BLOGG

Der hadde vi bestemt oss for å feire, og siden vi har Sofie på besøk, kombinerte det like godt med familiebesøk. Samtidig hadde vi Silje, datteren vår, i tankene på bursdagen hennes.

Egentlig har vi drevet kennel i 12 år. Ulf og jeg startet da opp med kennel Captator. Syntes ikke det navnet passet for miniatyrer. Derfor startet jeg opp kennel Varri med Captators Cerinne som stamtispe.

Dessverre måtte mesteparten av forberedelsene til feiringen overlates til Ulf, og det var flere enn Aino som lurte på hva som var skjedd med matmor,

Men det ble en fin feiring, og Sofie imponerte gjestene med sine bakeferdigheter. Besten lærte villig vekk fra seg, så repetoaret hennes ble utvidet med både Tarte Tartin.

…men så kom Ulf med helt morgenfriske bilder, og da ble det jo altfor galt å ikke bruke de. De to første Varrier er Eira og Frid

og deretter tante og mamma Aino blid og våken , men ennå med morgensveis

Aino skulle uansett være med i dag, men med gamle bilder, da hun var et år og jeg også tilsvarende yngre.

Men det hjelper ikke stort å henge seg opp i været.

Og for å sitere han Sverre, så

"Det kunn' ha vom Verre vær i Verret enn det herre

Verre vær i Verret enn det herre"

Det var trasig kaldt og vått da vi startet morgenrundene, så det har blitt mest inneaktiviteter i dag, de flest til nytte og av nødvendighet, men også tid blott til lyst og avslapning,…...

litt vanskelig å finne en ledig stol, hvis man ikke er dachs da.

Hun var på utstilling i Tromsø og stilte som valp 6-9mnd. Der ble hun BIR og best av alt med en kritikk så flott, at jeg burde lagt den ut her. Den var skrevet med "så lett penn" at det var håpøløst å sende en leselig kopi over til meg. Men gledet meg virkelig, da jeg fikk den opplest.

Frid var ikke like begeistret , da hun skulle possere med rosettene sine. I følge Ulf var dette bildet rene slumpetreffet,….

og inne viste hun sin misnøye med fotograferingen med å snu seg vekk fra både premier og fotograf.

Men Frid var ikke alene på utstillingen. Daisy stilte i brukshundklassen og igjen kunne vi glede oss over kritikken. Den var meget god, men venter enda på detaljene fra Ulf. Hun fikk exellent og ble 2.beste tispe.

Og siden jeg hadde tenkt å ta en rolig kveld etter kveldsstellet på hjemmehundene, lar jeg Daisy avslutte med å ønske alle en riktig god lørdachskveld.

Dagen har gått med til innkjøp av sommerblomster, planting og hagearbeid. Dette er noen av blomstene som skal blomstre og glede oss utover sommeren.

Altanen brukes flittig både av hundene og oss. Er været bra, inntar vi måltidene våre her så ofte vi kan

Og senere i sommer, når kveldsmørket kommer her nord også, er det riktig så stemningsfullt  på kveldstid også.

Det hjelper ikke å se etter Ulf. Han, Daisy og Frid har dradd til Tromsø,

så i kveld tar bare Ares, Astra og jeg kveldskosen. De andre dachsene har gått og lagt seg. De hadde det så travelt med å komme seg til sengs, at de verken så eller brydde seg om, at sommerblomstene er kommet på plass på både hytten deres og hundegården. Ikke tror jeg de hadde brydd seg, om de hadde hatt god heller. Men jeg synes at det er trivelig å pynte litt med sommerblomster for de også, og da blir det bare slik.

Nova på rymmen

Atie er inne i sin 5.uke som drektig. Og gjett om hun nyter tilstanden sin fullt ut. Har aldri opplevd å reise hjem fra kjærlighetsbesøket med en tispe, som har "oppført seg drektig" fra første stund. For å få gjennomført Aties ønsker om fred, ro og "ruging" har vi satt opp igjen en valpegård midt i stuen. Der har hun buret sitt, seng og fullt av fleecepledd. Minst to blir brukt som mur i buråpningen, når hun hviler. Hun gir beskjed når hun vil ut til de andre og like sikre signaler, når hun vil inn igjen. Hun synes spesielt at Frid, til tider, kan bli litt nærgående og plagsom, og denne løsningen fungerer til alles tilfredshet.

Utenom fellesturene for Varriene, får Atie en daglig lufterunde helt på egenhånd. For at det ikke skal bli noen misforsåelse, så overholder vi båndtvangen fullt ut, men vet å benytte oss av alt fra gjerdestolper, trestubber og brøytestikker til feste for kobbelet.

I ettermiddag tok vi en runde i motsatt retning av holmene.

Ikke så langt unna oss ligger Oksebåsen.

Ved et av nøstene er det også en Nordlandsbåt. Jeg tror ikke den har vært på sjøen de siste årene, henger vel mest til pynt. Uansett er det godt at disse båtene blir tatt vare på.

På hjemturen viste Atie virkelig sine royale tendenser og oppførte seg som prinsesse vil ikke. Det kommer ikke frem på bildet, men grøftekanten er skikkelig dyp. På grunn av all vegetasjonen er det umulig å se hva folk har kastet fra seg på vei til stranden. Det var nok både det ene og andre av godsaker, for Atie var bare interessert å gå der. Det var totalt uaktuelt, for jeg vil ha full kontroll på hva hun spiser. Heldigvis gikk surheten hennes fort over, og vi rakk akkurat tilbake, før regnet satte inn.

I dag får det bli en tidlig lørdachsblogg. For det første fikk jeg to koselige hilsener i går, en fra Ante, ført i penn av matmor Kikki. Den andre var fra Nova og lillematte Anna. Der ble jeg både glad og flau. Vet ikke hva jeg tenkte på, da jeg bare la ut gratulasjonen på Svenske Flaggans Dag, bare på FB. Det var slett ikke slik jeg hadde planlagt, og dagens hilsen på etterskudd blir bare for å døyve min dårlige samvittighet.

Etter et forfriskende bad i Viken, trenger Ante en liten vask inne. Han pleier å ta med en hel sandkasse hjem i pelsen, og det er godt å få skylt ut. Han kjenner godt rutinen: vi har ikke før kommet inn døren, så løper han til badet og vil bli løftet opp i badekaret. Der venter lunkent vann og badeballen som han elsker å leke med.

Tusen takk Kikki! Blitt mange koselige bilder fra deg i årenes løp. Ekstra koselig nå, som vi har flyttet fra Salhus.

Nova feiret sin første najonaldag, og på tross av fullt opp, tok hun seg en pause og posserte så fint. Herlige bilder Anna, og tusen takk.

Men feiring tar på, også for små dachsepiker. Hva hun drømmer om, der hun ligger, er det bare Nova, som vet. Klem, klapp og kos til deg og alle "våre firbeinte.

Avslutningsvis gjenstår bare....

Idag bevilger jeg meg en frikveld. Vi er invitert til gode naboer, og bortsett fra et avbrekk for å mate, lufte og legge dachsene, kommer vi bare til å nyte restene av nok en fin sommerdag, naturen rundt oss og god mat og drikke.

God fredachskveld til hver og en av dere…...

fra oss to,- og firbeinte i nord.

Det skulle ikke mange turer til Fårö, før, Nova var like rutinert som de andre firbeinte i djursalongen. Til å begynne med hadde hun knapt tid til å sove, redd for at hun skulle gå glipp av noe. Det er et tilbakelagt stadie, men ikke å spise medbrakt niste sammen med Karin og Lars. For å sitere eldste sønnen vår, da vi trodde han var blitt for gammel til lørdagsgodt: "Opparbeidete goder sier man ikke frivillig fra seg"

Vel fremme på hytten fikk Nova også selskap av Semla, onkels 14mnd gamle drever. Den er så snill og tålmodig med Nova.

Dagens overskrift er ikke tatt utav løse luften. Bare se her:Häromdagen inträffade en incident då jag plötsligt upptäckte på morgonen att bakstycket till mitt örhänge (vitguld) var borta. Jag misstänkte att Nova kunde ha svalt den eftersom hon gärna kramas och pussas på morgonen. Mycket riktigt så stämde misstanken för 14 timmar senare kom den ut den "naturliga vägen". Hon verkade inte ha tagit skada av guld i magen.

Så bra at alt endte godt. Dagens fadese her er helt udramatisk. Ulf har dradd til byen, har med kameraet sitt, men ikke lastet ned de jeg skulle bruke i dag. Derfor begynte jeg å finne frem bilder av de nyeste dachsefigurene mine. Da kommer Nova-news fra Karin, som sendt fra oven. Tusen, tusen takk!

Heldigvis lå Ulf, Ares og Astra et hestehode foran meg og min første dachsepulje på dagens morgenrunde.

Rett over veien stod ne,lig en elgokseog betraktet oss. Jeg var nok mindre bekvem enn han, men trosset eget ubehag og passerte "som ingenting" ( sterkt overdevet) Da vi kom på retur, hadde elgoksen flyttet seg enda nærmere.

Plutselig skvatt han bare til og trakk seg tilbake.

Det gjorde vi og. Det ble en rask hjemtur, og resten av dachsene ble luftet på terrasse og i hundegårder. 

Vi så ikke mer til elgoksen, verken på senere dachseturer eller da vi hadde utstillingstrening på parkeringsplassen.

Både Daisy og Frid hadde hver sin økt med Ulf

Og siden bildene taler best for seg selv, …..