BLOGG

Der hadde vi bestemt oss for å feire, og siden vi har Sofie på besøk, kombinerte det like godt med familiebesøk. Samtidig hadde vi Silje, datteren vår, i tankene på bursdagen hennes.

Egentlig har vi drevet kennel i 12 år. Ulf og jeg startet da opp med kennel Captator. Syntes ikke det navnet passet for miniatyrer. Derfor startet jeg opp kennel Varri med Captators Cerinne som stamtispe.

Dessverre måtte mesteparten av forberedelsene til feiringen overlates til Ulf, og det var flere enn Aino som lurte på hva som var skjedd med matmor,

Men det ble en fin feiring, og Sofie imponerte gjestene med sine bakeferdigheter. Besten lærte villig vekk fra seg, så repetoaret hennes ble utvidet med både Tarte Tartin.

Det er mange teorier om tilblivelsen av denne klassikeren. Men én ting er sikkert, oppskriften er om lag 130 år gammel og oppkalt etter søstrene Tatin som sammen drev Hôtel Tatin i Lamotte-Beuvron, noen mil sør for Paris.

 

 

Vi får trøste oss sommerblomster, når både sol og varme er fraværende. Heldigvis ser det ikke ut at blomstene har tatt skade av sludd,- og haglbygene vi hadde for noen dager siden.

Men det er så visst ingen inspeksjon, heller en "beskjæring" som Frid foretar her. Derfor ble denne krukken flyttet litt opp i høyden, ikke populært hos den lille frøkna, men desto større sjanse for at den plantene både overlever, vokser og om litt står i full blomstring.

Sent i går kveld hentet vi Sofie, vårt eldste barnebarn på flyplassen. Hun skal få tilpasset den nye bunaden sin, så i dag har Sofie og jeg vært på Bunadstua både i morges og i ettermiddag. Innimellem koste vi oss med litt handling, og så var vi ute og spiste.

Ulf var både dagens sjåfør og hundepasser. Etter Sofies ønske lagde Ulf bestens lakseburgere til kvelds. De smakte fortreffelig, og selv om vi forsynte oss godt, sa vi heller ikke nei takk til dagens andre dessert.

Sist, men ikke minst:

 

Hälsningar från Nova Schakt & Gräv

 Idag hade vi hjälp av två tjejer att fixa i trädgården och plantera buskar. Nova övervakade det hela från sin hage och tyckte det var spännande med vattenslangen och säckarna med jord. Ikväll var dock Nova inte lika nöjd med resultatet då vi upptäckte att hon höll på att gräva upp en nyplanterad buske i sin hage. 

 Jag lockade med hundgodis men hon var misstänksam och ville inte komma in. Hon förstod nog att det väntade dusch av nos, mage och tassar som var fulla av jord. Efter rengörning och torkning ligger hon nu i soffan och tittar på fotboll på TV med husse. Frågan är hur vi ska hålla henne borta från busken i fortsättningen....

 

 

…men så kom Ulf med helt morgenfriske bilder, og da ble det jo altfor galt å ikke bruke de. De to første Varrier er Eira og Frid

og deretter tante og mamma Aino blid og våken , men ennå med morgensveis

Aino skulle uansett være med i dag, men med gamle bilder, da hun var et år og jeg også tilsvarende yngre.

Aino, veldig sprek, og jeg prøver etter beste evne
 
 
En motvillig Atie; slutt på leken.
 
 
Kosestund med Aino.
 
LEK OG MORRO I HAGEN FOR AINO...
 
Aino prøver å lokke meg til mere løping.
 
 OG ATIE
Deretter var det en like opplagt Atie sin tur.
 
                                         ******************
 
Aino og Atie fyller 5 år i neste uke, og vi gleder oss til feiring både av søstrene og kennel Varri, som jubilerer samtidig.
 

Men det hjelper ikke stort å henge seg opp i været.

Og for å sitere han Sverre, så

"Det kunn' ha vom Verre vær i Verret enn det herre

Verre vær i Verret enn det herre"

Halvdan Sivertsen – Sverre nord i verret

Han Sverre nord i Verret
Bodde på det minste skjerret
Med en båt og en bibel og ei kjerring av de tverre
Han va 'ke av de derre
Som beklaga sæ han Sverre
Nei, det e'ke berre berre
Men det kunn' ha Vorre Verre
Verre verre, sa han Sverre

Det kunn' ha vom Verre vær i Verret enn det herre
Verre vær i Verret enn det herre
Det kunn' ha vom Verre
Verre Verre vær i verret enn det herre

Han Sverre nord i Verret rodde fiske hele året
En vinterdag så stod han der med vann helt opp tell håret
Førr båten b'ynt å lekke
Snart va hele båten vekke
Og det va 'ke berre berre
Men det kunn' ha vom Verre
Verre verre, sa han Sverre

Det kunn'ha vorre Verre ...

Så lå han der å kava og va klar tell å gå i grava
Men omsider ble han berga av en båt på vei mot sør
Så ble han intervjua: Va du redd og mesta trua?
Nei, men æ kan ikke husk at æ nå 'n gang
ha vorr' i så dårlig humør
Det va'ke berre berre
Det kunn' knaft ha vom Verre
Verre verre, sa han Sverre

Jo, det kunn' ha vom Verre ...

 

Det var trasig kaldt og vått da vi startet morgenrundene, så det har blitt mest inneaktiviteter i dag, de flest til nytte og av nødvendighet, men også tid blott til lyst og avslapning,…...

Eira i front og fokus.

litt vanskelig å finne en ledig stol, hvis man ikke er dachs da.

Her er det Frid som Ulf har fokusert på.

I dag er det ca en mnd. til Atie skal nedkomme. Alt utvikler seg forskriftsmessig, og vi er spent og gleder oss virkelig til nedkomsten. Jeg har skrevet jevnt og trutt om tispene, når de går drektig, så i dag hadde jeg tenkt å fokusere på noen av pappaene, Zack til kommende kull og Jens, pappaen til både Eira og Frid. Og for å gjøre litt ekstra stas på de stolte og fine hannene, har jeg valgt selveste farsdagen. Jeg vet at den norske farsdagen ble lagt til november da mai allerede var "fylt opp" med dager å feire. Nå feires nok ikke dachsefedre verken på norsk eller amerikansk vis, men en gang må jo være den første, så her er de:

Farsdagen er nyere enn morsdag, men på den samme måten som morsdag er den en amerikansk oppfinnelse.

Farsdagens opprinnelse
Det var en god datter ved navn Sonora Louise Dodd fra Spokane i Washington som fikk ideen til farsdag. En morsdag i 1909 satt hun og hørte prestens morsdagspreken og begynte å tenke på sin far. Faren til Sonara het William Smart og var veteran fra den amerikanske borgerkrigen. Etter at han og kona hadde fått seks barn døde kona og William ble alenefar. Alene oppfostret han alle de seks barna på gården i Washington.

Sonora ville gjerne hedre alle fedre og all faderlighet og hun la den første farsdagen til 19. juni fordi hennes far var født i juni. Mange sluttet seg til feiringen av farsdagen, men det tok ganske lang tid før feiringen ble offisiell. Det skjedde ikke før i 1966 da tredje søndag i juli ble gjort til offisiell farsdag i USA.

 

Eira tar det hele med stoisk ro og tlbringer helst denne hustrige søndagen, enten sammen med Astra…..

eller Aino. Eira har en pause når det gjelder utstilling…..

 

akkurat slik som Daisy og skal få nå. I dag ble det very good på utstillingen. Dommeren mente at Daisy enda trenger tid, og det skal hun få.

 

Hun var på utstilling i Tromsø og stilte som valp 6-9mnd. Der ble hun BIR og best av alt med en kritikk så flott, at jeg burde lagt den ut her. Den var skrevet med "så lett penn" at det var håpøløst å sende en leselig kopi over til meg. Men gledet meg virkelig, da jeg fikk den opplest.

Frid var ikke like begeistret , da hun skulle possere med rosettene sine. I følge Ulf var dette bildet rene slumpetreffet,….

og inne viste hun sin misnøye med fotograferingen med å snu seg vekk fra både premier og fotograf.

Men Frid var ikke alene på utstillingen. Daisy stilte i brukshundklassen og igjen kunne vi glede oss over kritikken. Den var meget god, men venter enda på detaljene fra Ulf. Hun fikk exellent og ble 2.beste tispe.

Og siden jeg hadde tenkt å ta en rolig kveld etter kveldsstellet på hjemmehundene, lar jeg Daisy avslutte med å ønske alle en riktig god lørdachskveld.

 

 

Altanen brukes flittig både av hundene og oss. Er været bra, inntar vi måltidene våre her så ofte vi kan

Og senere i sommer, når kveldsmørket kommer her nord også, er det riktig så stemningsfullt  på kveldstid også.

Det hjelper ikke å se etter Ulf. Han, Daisy og Frid har dradd til Tromsø,

så i kveld tar bare Ares, Astra og jeg kveldskosen. De andre dachsene har gått og lagt seg. De hadde det så travelt med å komme seg til sengs, at de verken så eller brydde seg om, at sommerblomstene er kommet på plass på både hytten deres og hundegården. Ikke tror jeg de hadde brydd seg, om de hadde hatt god heller. Men jeg synes at det er trivelig å pynte litt med sommerblomster for de også, og da blir det bare slik.

 

 

Atie vokser, trives og har det fint på alle måter. Bortsett fra at hun liker å trekke seg litt mer unna de andre dachsene, enn vanlig, så er alt dagligdachs.

Tittet på litt på gamle bilder, og selv om de ikke var tatt på akkurat samme tid, som Atie er nå, så gir det i hvert fall en litenpekepinn. Og i hvert fall ingen tvil om at det er ting på gang.

Godt å slippe alt stresset vi hadde sist gang med Aino, da vi først fikk vite at hun var tom, deretter at det bare var en, og så ble det født to fine tisper, Feliz Nova og Frid.

                                               ************************

Nå nærmer også bursdagen til Atie, Aino, Ami og Ante. De og kennel Varri fyller begge 5 år.Har holdt på med dachs lengre enn det, men fra samme tid måtte jeg også gå ut av kennel Captator. Slik er reglene i NKK. Men jeg brukte Captators Cerinne som stamtispe, og 23. juni 2009 så mitt første Varri-kull dagens lys. Det ble to tisper og to hanner.

Captators Cerinne og Aino, Atie, Ami og Ante.

Slekt skal følge slekters gang,….

Atie er nr 2 fra høyre.

Cerinne er også mamma til B-kullet, 3 hanner: Brigg , Boe og Brage.

og 2.november 2011 ble Atie også stolt mamma til 4 små…..

Caïssa, Celeste Luna, Canto og Corrado.

Atie neste kull ble født 29. desember 2012, og denne gangen ble det 3 tisper…..

Aino er mamma til Deica eneste i D-kullet.

Eir, Enya og Estelle Luna

 Aino er mamma til F-kullet, Feliz Nova og Frid.

Hva det blir denne gangen, er enda Atie sin hemmelighet. Og hvis ikke noe uforutsett inntreffer, kommer vi ikke til å ta verken ultralyd eller røntgen. Atie har også alltid hatt lette og ukompliserte fødsler. Fort har de også godt, men samme så ekspressfart som C-kullet, håper jeg ikke at det blir.

 

 

I dag tok morgenrunden ekstra lang tid, enda vi gikk den vanlige ruten. Vi bruker alltid ekstra tid borte hos reven. Dachsene har full kontroll på hvor den krysser veien og drar inn i skogen. Der går ikke vi, bare inntil, slik at de får snuse på gjerdet. 

Men i natt må det ha vært flere enn reven, som har vært på utflukt, for det ble en veldig sporing på det ene området etter det andre. Vi tok oss så lang tid, med tanke på neste pulje, som ventet på sin morgentur. 

Hadde ikke med kamera, siden jeg hadde fått så fine bilder av Nova. 

Kos dere med bildene og koselig hilsen fra Karin.

Nova på rymmen

Här njuter vi av högsommarvärme. Nova tycker det är för varmt och försöker hitta en skuggig och sval plats. Igår morse hittade hon paddan igen under en buske i hagen. Nova var förstås intresserad men hade förmodligen lärt sig en läxa och rörde inte paddan den här gången. Jag lyckades flytta paddan utanför staketet och tänkte att allt var frid och fröjd. Jag pysslade inomhus och dörren står öppen till hagen så att Nova kan gå ut och in som det passar henne. Plötsligt skäller hon utomhus och jag går ut för att kolla vad som står på. Nova står då på grannens tomt och undrar nog hur hon ska komma in i hagen igen eller så vill hon tala om att hon har koll på paddans nya läge. Efter en liten stund fick jag tag på henne och sedan släppte jag henne inte ur sikte förrän Lars kom hem och förstärkte staketet. Vi förstår fortfarande inte hur hon lyckades ta sig ut ur hagen.

Igår hade jag gamla arbetskamrater på besök och de hade med sig en pipleksak som Nova just nu är mycket förtjust i. Nova var på strålande humör och charmade alla förstås.
 

 Da jeg leste om Nova på rymmen, kom jeg på en gang onkel Ante også var ute og luftet seg på egenhånd.

 

15.juni 2010 IKKE LETT........

 
 
 
 
 
 

Å FÅ ØYEKONTAKT......

 
 
 
 
 
 

MED RØMLINGEN ANTE.

 
 
 
 
 
 

En tur på egenhånd.

 

I går kveld fikk vi uventet besøk på døren. Gjennom vinduet der jeg satt, så en ungdom som kom bærende med en dachs. I farten oppdaget jeg ikke at det var Ante han kom bærende på. Det så jeg straks jeg gikk ut, og Ante sprudlet formelig over av gjensynsglede. Derfor var det heller ikke rart at den unge gutten lurte på om jeg savnet denne hunden.
Jeg gjorde ikke det, for alle husets firbeinte hadde forlengst unnagjort både kveldsmat og lufting og, nå hadde de tatt kvelden og sov i burene sine.
Jeg takket for at han hadde kommet med hunden og lovte å følge Ante hjem. Før "redningsmannen" og jeg skiltes, fikk jeg vite at Ante bare hadde kommet rett inn i stuen deres. Han var nok alene om å mene at åpne dører, betyr fritt leide.
Åpne dører var visst også årsaken til gårsdagens frigang for Ante. Det verste var at ingen av de som var hjemme, var klar over at Ante hadde stukket av.
Heldigvis endte det godt for rømlingen, som sikkert ikke får like lett tilgang til "friheten" i fremtiden.

 

Atie er inne i sin 5.uke som drektig. Og gjett om hun nyter tilstanden sin fullt ut. Har aldri opplevd å reise hjem fra kjærlighetsbesøket med en tispe, som har "oppført seg drektig" fra første stund. For å få gjennomført Aties ønsker om fred, ro og "ruging" har vi satt opp igjen en valpegård midt i stuen. Der har hun buret sitt, seng og fullt av fleecepledd. Minst to blir brukt som mur i buråpningen, når hun hviler. Hun gir beskjed når hun vil ut til de andre og like sikre signaler, når hun vil inn igjen. Hun synes spesielt at Frid, til tider, kan bli litt nærgående og plagsom, og denne løsningen fungerer til alles tilfredshet.

Utenom fellesturene for Varriene, får Atie en daglig lufterunde helt på egenhånd. For at det ikke skal bli noen misforsåelse, så overholder vi båndtvangen fullt ut, men vet å benytte oss av alt fra gjerdestolper, trestubber og brøytestikker til feste for kobbelet.

I ettermiddag tok vi en runde i motsatt retning av holmene.

Ikke så langt unna oss ligger Oksebåsen.

Ved et av nøstene er det også en Nordlandsbåt. Jeg tror ikke den har vært på sjøen de siste årene, henger vel mest til pynt. Uansett er det godt at disse båtene blir tatt vare på.

På hjemturen viste Atie virkelig sine royale tendenser og oppførte seg som prinsesse vil ikke. Det kommer ikke frem på bildet, men grøftekanten er skikkelig dyp. På grunn av all vegetasjonen er det umulig å se hva folk har kastet fra seg på vei til stranden. Det var nok både det ene og andre av godsaker, for Atie var bare interessert å gå der. Det var totalt uaktuelt, for jeg vil ha full kontroll på hva hun spiser. Heldigvis gikk surheten hennes fort over, og vi rakk akkurat tilbake, før regnet satte inn.

 

 

 GRÅTT, VÅTT, NATUR OG KULTUR 

 
 
 
 
 

 Regn

En er en, og to er to-

vi hopper i vann,

vi triller i sand.

Zikk, zakk,

vi drypper på tak,

tikk, takk,

det regner i dag.

Regn, regn, regn, regn

øsende regn

pøsende regn,

regn, regn, regn, regn

deilig og vått

deilig og rått.

En er en og to er to-

vi hopper i vann,

vi triller i sand.Zikk, zakk,

vi drypper på tak,

tikk, takk,

det regner i dag.

 

                      Sigbjørn Obstfelder

 
 
 
 
 
 
 
 
Utstyrt  med sommerblomster, dro vi for å stelle på de siste gravene i formiddag. Disse ligger på Sandstrand og Rensa, som er på andre siden av Tjeldsundet.

 

 
 
 
En spesialdesignet "rastebenk" for Kystkulturveien.
 
 

KYSTKULTURVEIEN

 
Da vi dro over Tjeldsundbroen og til fastlandet, kjørte vi på del av Kystkulturveien. Veien starter i sør fra E10 ved Tjeldsund bru og ender med tilknytning til E6 innerst i Gratangsfjorden i Gratangen kommune. Det er en naturskjønn strekning. 
Vi stoppet flere steder underveis, både for praktiske gjøremål, som stell av graver, for å ta bilder eller ganske enkelt, bare nyte natur og utsikt.
Følger dere linken og blar i brosjyren, gir den et godt innblikk i tekst og bilder av denne flotte veistrekningen.
http://www.kystkulturveien.no/default.asp?side_ID=15975
 
Mot Tennvik
 
 

SKULPTURLANDSKAP NORDLAND.....

 
Skulpturen vi besøkte i dag, er en av de 33 utendørs-kunstverkene som hører med til Skulpturlandskap Nordland. Kunstnere fra 15 land er representert i dette prosjektet som ble etablert i 1992-98. 
I dag var det litt sleipt å komme seg helt ned til skulpturen. Det var så vått og glatt på bergene, at jeg heller tok bilder på litt avstand. Moccasiner med lærsåle var til mer plage enn nytte nedover bakken.
 
Skulpturen er vakkert plassert i flomålet i Brattebergene.
 
 

NÆRBILDE AV SKULPTUREN....

 
 
 
....som er skåret ut i jern, har en diameter på 5,5m og veier 25tonn.
 

Dagens bilder er fra fredag, da jeg hadde ærend på posten. Visste at det kom til å ta tid. Derfor ble Frid med inn til byen og fikk en runde rundt i sentrum med Ulf. Frid både fikk og nøt all oppmerksomheten hun fikk. Først ruslet de ned til havnen.

På kaien.

Å gå langs kaiene er ikke bare spennende for små dachser. Her er et yrende liv med hurtigbåter, godstrafikk, Hurtigigruten. Fra fiskebåtene drives det også salg av fisk og reker. I sommersesongen gjør også mange cruisebåter stopp i Harstad.

Frid både fikk og nøt all oppmerksomheten hun fikk. Det ble ekstra spennende med alle de nye luktene i parken, sikkert et yndet luftested for hunder, som bor i sentrum.

I Generalhagen

Generalhagen  

Det er ikke så enkelt å avtale tid å møtested, når bare en av oss har med moblilen.

Harstad sentrum er ikke særlig stor, så jeg kjøpte meg en is og fant meg en benk midt på torget. Da hadde jeg full oversikt til alle kanter. Det gikk ikke lang tid, før jeg fikk øye på Ulf og Frid. Det gikk fort og greit, men satser likevel på hver sin mobil neste gang.

 

 

I dag får det bli en tidlig lørdachsblogg. For det første fikk jeg to koselige hilsener i går, en fra Ante, ført i penn av matmor Kikki. Den andre var fra Nova og lillematte Anna. Der ble jeg både glad og flau. Vet ikke hva jeg tenkte på, da jeg bare la ut gratulasjonen på Svenske Flaggans Dag, bare på FB. Det var slett ikke slik jeg hadde planlagt, og dagens hilsen på etterskudd blir bare for å døyve min dårlige samvittighet.

Etter et forfriskende bad i Viken, trenger Ante en liten vask inne. Han pleier å ta med en hel sandkasse hjem i pelsen, og det er godt å få skylt ut. Han kjenner godt rutinen: vi har ikke før kommet inn døren, så løper han til badet og vil bli løftet opp i badekaret. Der venter lunkent vann og badeballen som han elsker å leke med.

Tusen takk Kikki! Blitt mange koselige bilder fra deg i årenes løp. Ekstra koselig nå, som vi har flyttet fra Salhus.

Nova feiret sin første najonaldag, og på tross av fullt opp, tok hun seg en pause og posserte så fint. Herlige bilder Anna, og tusen takk.

Men feiring tar på, også for små dachsepiker. Hva hun drømmer om, der hun ligger, er det bare Nova, som vet. Klem, klapp og kos til deg og alle "våre firbeinte.

Avslutningsvis gjenstår bare....

 

 

Idag bevilger jeg meg en frikveld. Vi er invitert til gode naboer, og bortsett fra et avbrekk for å mate, lufte og legge dachsene, kommer vi bare til å nyte restene av nok en fin sommerdag, naturen rundt oss og god mat og drikke.

God fredachskveld til hver og en av dere…...

fra oss to,- og firbeinte i nord.

 

 

…..og nok en formiddagstur utover holmene, og i dag var det Atie, den kommende mor, som var med på fororunden.

Vi valgte en annen rute, enn gårsdagen. Atie været visst både det ene og det andre og gikk stadig med snuten høyt hevet.

Det samme skjedde da vi kom ut av skogen også.

Uheldigvis var alltid den spennende lukten foran oss, så Atie ville videre her og. Det som bildet ikke viser, er en stupbratt sti ned til stranden. Mitt fottøy var aldeles uegnet til slik nedstigning. Derfor valgte jeg å snu. Atie var uenig i det valget, men må man, så må man.

Og belønningen i form av klapp og kos var ikke langt unna. Vi møtte nemlig på de spreke badejentene fra i går. Det var kjempekoselig. Flotte ungdommer. Sender en hilsen til alle tre, og lykke til med siste eksamen.

 

….og så langt den varmeste sommerdagen i år

…men langt fra første dag med badende på strendene her. I dag prøvde til og med noen å friste Frid og meg uti med at " det er ikke så kaldt"

Vi lot oss på ingen måte verken friste eller overbevise, takket høflig takk, men nei takk, og så Frid og jeg trasket bare videre.

Og hva gjorde vi? Ingenting utenom å nyte vær, vind og naturen rundt oss, både mot Tjeldsundet…...

og nordover mot Vågsfjorden og Astafjorden.

Det ble med denne ene turen uover holmene i dag. Dachsene har ligget strak ut, og lysten på formiddagstur var liten. Og de som ville ta en runde, gikk vi heller en annen vei med. I det hele tatt en dag hvor både de firbeinte og vi har valgt å ta en…..

Lazy hazy crazy day of summer
 

 

Det skulle ikke mange turer til Fårö, før, Nova var like rutinert som de andre firbeinte i djursalongen. Til å begynne med hadde hun knapt tid til å sove, redd for at hun skulle gå glipp av noe. Det er et tilbakelagt stadie, men ikke å spise medbrakt niste sammen med Karin og Lars. For å sitere eldste sønnen vår, da vi trodde han var blitt for gammel til lørdagsgodt: "Opparbeidete goder sier man ikke frivillig fra seg"

Vel fremme på hytten fikk Nova også selskap av Semla, onkels 14mnd gamle drever. Den er så snill og tålmodig med Nova.

Semla og Nova

Dagens overskrift er ikke tatt utav løse luften. Bare se her:Häromdagen inträffade en incident då jag plötsligt upptäckte på morgonen att bakstycket till mitt örhänge (vitguld) var borta. Jag misstänkte att Nova kunde ha svalt den eftersom hon gärna kramas och pussas på morgonen. Mycket riktigt så stämde misstanken för 14 timmar senare kom den ut den "naturliga vägen". Hon verkade inte ha tagit skada av guld i magen.

B&G Royal Copenhagen

Så bra at alt endte godt. Dagens fadese her er helt udramatisk. Ulf har dradd til byen, har med kameraet sitt, men ikke lastet ned de jeg skulle bruke i dag. Derfor begynte jeg å finne frem bilder av de nyeste dachsefigurene mine. Da kommer Nova-news fra Karin, som sendt fra oven. Tusen, tusen takk!

Heldigvis lå Ulf, Ares og Astra et hestehode foran meg og min første dachsepulje på dagens morgenrunde.

Rett over veien stod ne,lig en elgokseog betraktet oss. Jeg var nok mindre bekvem enn han, men trosset eget ubehag og passerte "som ingenting" ( sterkt overdevet) Da vi kom på retur, hadde elgoksen flyttet seg enda nærmere.

Plutselig skvatt han bare til og trakk seg tilbake.

Til alt hell hadde jeg ikke med meg alle disse i dag.

Det gjorde vi og. Det ble en rask hjemtur, og resten av dachsene ble luftet på terrasse og i hundegårder. 

Vet om en liten jente som blir glad, når denne kommer i posten.

Vi så ikke mer til elgoksen, verken på senere dachseturer eller da vi hadde utstillingstrening på parkeringsplassen.

Både Daisy og Frid hadde hver sin økt med Ulf

Og siden bildene taler best for seg selv, …..

 

 

Dagen kunne ikke ha begynt bedre, da det det "tikket" inn en mail med hilsen og mange fine bilder fra matmor Tonje. Enya er en av de tre tispene fra Aties forrige kull. Her er hun sammen med Kasper…..

…og Sanna. Det er barna i Enya sin familie. Vet ikke hvem den andre jenten er, men som Tonje skriver:" Hun nyter solen i Bergen og pendler mellom Tertnes og Bergen Vest nett som det er...Alle i familien vil ha en dose Enya... ; ) "

Enya drar ikke bare på liggebesøk til mormor. Eierne av søstrene har så god kontakt, at begge to har tlbragt ferieuke hos hverandre.

Det har vært like vellykket hver gang, og søstrene storkoser seg. Ja, da deler de alt. Ja, til og med matfars fang er ikke noe untak. Og når ferieuken er over, går det alltid litt t Hun nyter solen i Bergen og pendler mellom Tertnes og Bergen Vest nett som det er...Alle i familien vil ha en dose Enya... ; ) Gleder oss til å følge det nye valpekullet til Atie!

Avslutter med disse vakre blomstene, også de fra Tonje. Nå er det vel heller du Tonje og alle de andre trofaste valpekjøperne, som skulle fått blomster av meg. Tusen takk for alle koselige hilsener og bilder.

Ellers har det vært en dag på det jevne her. Turer og trening hører også med til det dagligdachse. Men det som var dagens høydepunkt, var nok ettermiddagskaffen med vafler. Bare synd at dachsene da ikke eier magemål. Men mengden regulerer vi og blitt rene eksperter til å overse bedende dachseøyne som ber så pent om mer.