men klarer nederste trinnet på trappen, både ned og opp igjen. Da jeg var ute med henne og skulle ta dagens bilder, ble det mye rhododendron og lite Deica. Det var visst så kjempespennende å gå og snuse under greinene. I tillegg raslet det så rart i de tørre bladene, og da måtte de også undersøkes. Artig å stå og se på, men ingen brukbare bilder. 

Derfor takket jeg med glede ja til bildene, som Ulf tok av Deica senere på dagen. De tørre og knitrende bladene var fortsatt like spennende, men nå holdt hun seg i hvert fall innenfor kameraets rekkevidde.

...enten jeg velger overskriften: "Fort og gæli" eller "Et bilde sier mer enn tusen ord" Om ikke akkurat tusen ord, så hadde det gjort seg med både ord og ideer. Fotoobjektet er greit: Deica er både fotogen og samarbeidsvillig. Hun er jo etter hvert blitt så vant til at det skal tas bilder.  Og vi gjør de samme ting og aktiviter med henne, som når vi har "vanlige" valpekull. Men der gir flere motiv og hendelser seg selv. Nå tar vi for eksempel Deica ut regelmessig, slik at hun får tisse. Det går veldig så bra, og så sant det er en aldeles liten pause i "evighetsregnet" som vi har for tiden, får hun være litt ekstra ute  hagen. Enda er alt er så nytt og spennende for henne, at hun koser seg bare med å få være ute. Og hun kjenner jo heller ikke til å ha jevnaldrende lekekamerater heller. Kanskje er dette større savn for oss, enn henne.

Bildene både på min side og www.kennel-captator.com viser i hvert fall en glad og fornøyd liten tispe, så det får vi slå oss til ro med. Og vil vi ha mere action, får vi heller gå i mimreboksen og ta en titt på Varri-guttene.

...og jeg mistenker henne for å nyte situasjonen fullt ut, der hun gjør seg til, tar etter og vandrer rundt med de store. Vi får kompensere så godt vi kan, at hun ikke har søsken å leke med og bryne seg på. Nå blir det ikke rare "bryningen" med de andre dachsene, for de er så forsiktige med henne. Men det tar mamma Aino igjen, så den delen er godt ivaretatt. 

Dessuten er Aino flink å leke med henn, det hadde vi regnet med, for slik var Cerinne også. Og rett som det er, kaster hun seg inn i leken med Aino og Atie. Ekstra gøy har de det, når de får hele hundegården for seg selv. Da går det unna, for ikke å snakke om når vi har snø og de kan rase rundt, så snøføyken står. JANUAR 2011 (se blogg 7.jan.)

For at det ikke skal bli for mye "frigang" om gangen for Deica, får hun små time-out på fanget mitt. Men da tar det ikke lange stunden, før minst et par andre slår følge. Her har Deica havnet i skvisen mellom Aino og tante Atie. 

Men jeg tror heller det var nysgjerrighet, enn trengsel på fanget mitt, som fikk Deica ut på "nytt eventyr" Denne gangen var det Ulf sine crocs, som var så spennende.

De ble virkelig undersøkt. Hva hun luktet, verken vil eller kan jeg utdype, .....

..men det kan ikke ha vært så altfor gale, for til slutt forsvant hun nesten inn i skoen. 

I dag har også Ulf stoff og bilder av Deica på sin blogg www.kennel-captator.com Etter å ha sett på Deica og crocsen, klarte ikke å motstå fristelsen med å ta med en gammel barnesang. Velger å illustrere sangen med et mer passende bilde til vår værsituasjon, i hvert fall føles det slik. Bare stormkastene mangler.

Du og jeg og vi to
seilte i en tresko.
Treskoen hvelva
du og jeg i elva.
Da vi kom til Engeland
møtte vi en spillemann.
Spillemannen spilte
til fele sprakk!
Og vi dansa, svinsa og svansa
låten den gjorde oss begge så glad.
Hjem vi reiste, seilet vi heiste
turen i tresko´n var flott, hurra!

Deica synes det er kjekt å sitte på fanget, men du verden hvor mye spennende som foregår nede på gulvet.

Og det er nok ikke for å ligge mykere på gulvet, at Deica drar med seg teppet. Det ligger allerede et ubrukt leketeppe på gulvet. Her gjelder det bare å prøve ut alt som virker spennende, og noen ganger er vi så heldig at det er ufarlig og, akkurat slik som med fleecepleddet.

Deica er veldig så fornøyd med seg selv, der hun tar seg frem fra det ene rommet til det andre. Innimellom legger hun til små hopp og sprett. I dag var hun også flink og tisset ute. Vi kommer til å fortsette å ta henne ut til "dotrening", men må ta hensyn til vær og vind. Og det er i hvert fall ikke på vår side for tiden.

Etter en lekeøkt med de andre dachsene, gjør det godt med en liten høneblund. Ikke verst å være 5 uker og ha vært med og lekt ball med de store. 

Så selv om Deica er enevalp, skorter det ikke på aktivisering. Hun er både ute sammen med de andre hundene og sammen med oss. I tillegg liker hun å ta runder rundt i begge stuene, helt på egenhånd. Da er vi ekstra oppmerksomme, for det er utrolig hvor spennende alt det ulovlige og farlige er. Nei, de nye tennene må brukes på andre ting enn farlige elektriske ledninger. Heldigvis er vannskålen til de vosksne hundene også spennende og helt ufarlig. 

Jukser først litt med "feil" dato pga ryggproblemer 17/11-2011. 

På vei til shopping 17.nov. 2009

Dilemma?

SAMMEN MED KAFFE I NYE DACHSEKRUS.

Aino har hele tiden nøye på, at hun hele tiden har full kontroll på Deica, og hun er mest bekvem med at hun er trygt i valpegården. Selv når vi har tatt opp Deica, har Aino "hjulpet" til og dyttet med snuten sin, slik at vi skulle legge henne tilbake. Det preget henne lenge, at hun mistet ene valpen, så vi lot ting gå i hennes tempo.

I dag var Aino tydeligvis klar til at Deica skulle få hilse skikkelig på den ene og andre av dachsene. Hittil har det mest foregått gjennom gjerdet i valpegården, men nå hadde både Ulf og Deica på fanget sammen med en eller flere andre dachser. Jeg prøvde forgjeves å ta bllder med iPaden, da de satt på fanget mitt.

Det var bare å vente til Deica skiftet fang, og jeg fikk funnet frem et skikkelig kamera og blitz. Bestemor Cerinne ble dagens heldigste. Hun nøt stunden sammen med Deica, og jeg var overgitt over hvor lang tid Aino lot henne få ha Deica helt for seg selv.

Og da Aino syntes, at nok fikk være nok, hoppet hun bare opp til de to og puffet Deica ivrig med snuten sin. Det var ikke til å misforstå, så Deica ble flyttet tilbake til valpegården igjen.

Aino var ikke sein med å komme etter, og så var begge to fornøyd. Og mens Deica er i det lekne hjørnet, ser Aino veldig så alvorlig ut. Men det er bare jeg som takker henne og foteller hvor glad alle var for å hilse på jenten hennes. 

Og på vei oppover Salhussvingene måtte jeg bare få med meg regnbuen over Nordhordlandsbroen - Wikipedia, den frie encyklopædi, før det blir litt historikk over hjemplassen vår.

Og hvis jeg ikke hadde beskjært dette bildet, ville dere sett, at jeg tredde båndene deres inn i gjerdet, slik at jeg holdt enden i ene hånden og fotoapparatet med den andre. Dermed ble det både gruppebilde og et av hver.

Jeg synes i hvert fall selv at det var lurt, mens jeg bommet på hvor raskt det mørknet og burde hatt refleks på både hundene og meg selv. 

Fager kveldssol smiler
over heimen ned,
jord og himmel kviler
stilt i heilag fred.

Til min fordel, så lyger bildet litt. Det er tatt i motlys, så  det var ikke så mørkt i virkeligheten. 

Dette bildet får bli en foreløpig God Kveldhilsen fra Salhus. 

Deica sover så godt nå, men skal sørge for et fersk bilde når hun våkner............ Og her er Deica, om ikke akkurat motvillig, så fotsatt litt trøtt. 

Tenkte jeg skulle være litt effektiv, så jeg tok like godt med meg maten til Deica inn i valpegården. Selv om vi ikke unslapp sultne og misunnelige blikk fra de andre dachsene, fikk hun både spise i fred og i eget tempo. Aino fulgte ekstra nøye med, siden hun får spise opp restene, men denne gangen måtte hun vente litt ekstra. Jeg hadde nemlig bestemt meg for å bytte ut den store valpesengen med en mer passende i størrelse. Da fikk jeg også frigjort mer gulvplass inni valpegården. Senere skal jeg utvide den også, men foreløpig har Deica mer enn nok tumleplass.

Og med reint på sengen og to gode og mette mager, var det dachs for en liten formiddagslur. For første gang har i et kull med bare en valp, så det kan ikke bli noen haug med valper i sin søteste søvn og i de merkligste positurer. Men mamma Aino er ikke noe dårlig alternativ. Hun er så flink og kjærlig med henne og synes å nyte mammatilværelsen til fulle.

Samtidig er hennes vaktsomme blikk ikke langt unna, som da Svea var bortom og snuste på "gamlesengen" Det godtok ikke Aino og ga så klar beskjed at Svea fant det best å trekke seg unna sengen. Da var Aino fornøyd og la seg til å sove igjen.

Tar med en blogg fra forrige kull, da det  var hauger med valper i all slags stillinger.

Ikke rart at mor og datter har tatt seg en kombinert høneblund og kosestund. 

.....la Aino, Atie og jeg i vei. Dachsene hadde på de fine genserne sine, og jeg hadde også varme klær og ikke minst egnet fottøy. Det er nemlig ikke lett å se den tynne ishinnen, som ligger som et usynlig dekke overalt. Og jeg hadde ingen intensjoner om å være Bambi on the ice - YouTube Det gjør andre så mye bedre.

Da er der verre med fingrene mine. Jeg bruker de tykkeste saueskinnvottene som fins, men må bare innse, at de vottene som skal "holde liv" og helst også varme i fingrene mine, finnes ikke. Men jeg gjør så godt jeg kan, og så får det heller bli noen "stivfrosne bilder" innimellom.

Jeg er lei av å skrive om problemene med hjemmesiden, som i perioder lever sitt eget liv. Det er helt utenfor min kontroll. Før jeg starter skrivingen, retter jeg opp, det jeg kan. Jeg har også laget meg backupsider, hvor jeg daglig kopierer inn bloggene mine. Tilslutt erstatter de orginalsiden, for da klarer ikke leverandøren å rote til mer. 

Hadde jeg hatt bedre datakunskap og ikke minst tid og mot, hadde jeg startet med ny hjemmeside. Akkurat nå er det ikke noe realistisk alternativ.

I dag har Deica spist velling, og hun var riktig så flink.

Men før Deica "dro" til drømmeland, fikk vi tatt et nytt portrett av jenten vår, som er tre uker i dag.

For ikke å forfordele noen, blir dagens blogg "kronologisk rekkefølge". Og jeg begynner med å takke Indra, som var både min og mammaen sin gode hjelper. Imponert over at du både husker å ta bilder og sende mail til meg på Luna sin bursdag, når mamma er på Kinatur. Tusen takk Indra! 

Luna ble gjort ekstra stas på med gave, som falt i smak ......

tatt i bruk og lekt med både vel og lenge. 

Hva er vel bedre enn en kosestund med Kristine, når man har vært midtpunkt hele dagen og blitt både traktert med bursdagsmåltid og pyntet til fotografering.

Slikt tar på, og da hjelper det med en skikkelig strekk. God natt, og vel blåst til den andre bursdagsjenten "min"

Jaroslav og Corrado kom overraskende innom i dag etter å ha gått fersksporprøve med Corrado. Han har tidligere bevist at han kan sine saker på blodspor og ikke minst på vellykket ettersøk på skadeskutt vilt. Nå er Corrado også offentlig godkjent ettersøkshund. Gratulerer så mye til dere begge!