BLOGG

30.november 2012 MED EGEN "VARMESTUE"

Hadde jeg ventet med fotograferingen til i ettermiddag, hadde jeg fått med både tett snødrev og en skikkeig snødekket hage. Men jeg var så fornøyd med snøen som kom i morgentimene, at Deica fikk prøve seg i snøen i formiddag. Som vanlig tok jeg utgangspunkt i min skala for frysing, så vi hadde med ut egen "varmestue" med både skinnfell og fleecepledd. Bortsett fra at Deica måtte undersøke hva vi hadde med oss, sto den ubrukt hele tiden.

Det hvite som lå på bakken fattet straks og langvarig interesse, først der hun ble sluppet ut og senere rundt om i hele hagen.

Dette var visst så gøy, at hadde det ikke vært så nytt og spennde, hadde det bare blitt.....

bilder i fart, for nå er glansnummeret flagrende ører utvidet til løping med flagrende ører så snøsprøyten står. 

Innimellom var Deica bortom gjerdet til hundegården til en redusert flokk.Fargo og Svea har blitt med Ulf til Gressholmen og koser seg der. De andre koste seg over all snøen, og en del ble også med inn igjen og smeltet foran ovner og på varmekabler, alt etter hvor dachsene la seg på tinig og oppvarming. 

 

 

29.november 2012 JULEBYEN BERGEN

Arkivbilde av Julegaten som ble tent i ettermiddag.

Julestemningens voktere

Pepperkaker, lysfest og dansende nisser har vært synonymt med jul for bergensere i en årrekke. Dette er sakset fra dagens utgave av Bergens Tidende

 

Du tuller ikke med juletradisjonene i tradisjonenes by. Og et stort apparat sørger for at det blir "same procedure as every year" i sentrum. 

Jeg har allerede fått med litt av pepperkakebyen her på siden, Sundtnissene kommer her:

 SUNDTNISSENE 

 
 
 
 
 
 
 
 
I over femti år har dette nisseparet sett noenlunde lik ut. Siden de debuterte i 1955 eller 1956, har de vært plassert i ett av utstillingsvinduene til Varehuset Sundt. Der har de hatt sine daglige forestillinger i førjulstiden. 
Jeg vokste opp i nærheten av Sundt, og som så mange andre barn, har jeg blitt fulgt dit, for senere å følge brødrene mine, egne barn og nå også egne barnebarn.
Riktignok var nissene borte noen år, men tradisjoner brytes ikke så lett i Bergen, og i 1996 var det på'an igjen. 
Så gikk det noen år, før nye diskusjoner og innlegg for og imot nissene, dukket opp i avisene. Men folk ville ha nissene sine, og da ble det sånn. Imidlertid hadde tidens tann satt sine spor, og en dukkemaker ble innleid, for å fornye nissene. 
Pukkelryggen til nissefar ble fjernet, og paret fikk også et mer menneskelig uttrykk. Nissemor fikk erstattet alle rynker og porer i ansiktet med frisk farge i kinnene og en rikelig dose med brunkrem. Begge to fikk ordnet håret og fikk nye klær. Kritikerne mente at de gamle nissene var for skumle, og nå skulle dette elimineres.
Håper de har lyktes bedre med det, enn jeg opplevde første gang jeg hadde med Aino. Disse skapningene likte hun ikke. Da var alt mye bedre hos matmor, og det på tross av at jeg ikke har gjennomgått et eneste kosmetisk inngrep, for å dekke over tidens tann.
 
 
 
 
 
 Og så får det så langt bli et gjensyn med fjorårets lysfest. Jeg håper å dra inn på lørdag for å få med meg årets utgave, så får jeg se om det passer sånn.
 
Juletreet på Lille Lungegårdsvann er tent, og det hele avsluttes med et stort fyrverkeri.

 

 

28.november 2012 FORTSATT FINE NOVEMBERDAGER

November

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
 

November er årets ellevte måned og har 30 dager.

Av latinske novem som betyr ni; november var romernes niende måned. Gammelt norsk navn på november var 'Slaktemåned', eller Gormåned (gór betød innvoller etter slakt).

Kulderekord –41,8 grader, Karasjok. Varmerekord 18,5 grader, Sunndalsøra. Nedbørsrekord: 229,6 mm, Indre Matre Hordaland, den 26.11.1945 det var Norgesrekord for ett døgns nedbør

Black Friday er en årlig begivenhet i USA og Canada som finner sted dagen etter Thanksgiving, og tradisjonelt er begynnelsen på sesongen for julehandel. Fordi Thanksgiving alltid faller på den fjerde torsdagen i november i USA, forekommer dagen etter mellom 23. og 29. november.

 

Og når vi er så heldig å ha flere dager på rad med finvær, må det benyttes fullt ut. Siden temperaturen også har sunket i det siste, fikk Aino og Atie på de fine genserne sine. Jeg hadde lagt opp til å ta en annen runde i dag, men ga opp siste delen. Det var fremdeles så gjørmet og vått etter mye og langvarig regnvær. Dermed havnet vi på gamle stier, uten at det så ut å legge noen demper på Varriene.

Aino kastet seg som vanlig over blåskjellene, men nå er de heldigvis både tomme og ufarlige. Men hun må likevel sjekke selv også.

Atie fikk være med i stedet for Deica, som har trimmet jevnt og trutt i hagen i dag.

Og når farten økes, må man "legge seg" i svingen. Og uansett hvor mange runder hun tok, var det like gøy hver eneste gang og like mye flagrende ører som i går.

 

 

27.november 2012 JA TAKK BEGGE DELER

Og det ble det, for i dag klarte jeg å få tatt bilder av Deica, både oppstilt og ikke minst "i farta." Selvfølgelig kunne jeg ønsket noe bedre kvalitet på noen av bildene, men sånn ble det bare og får gjøre nytten. Uansett koste Deica seg, og det er jo det viktigste, og selv om hun ikke har søsken å leke med, synes ikke dette å legge noen demper på aktivitene hennes. Hun farer rundt i hagen, og hekken synes hun er spesielt spennende. Deica er rask med å komme seg igjennom, mens vi må skynde oss rundt, for å se hvor hun tar veien videre, men da har hun gjerne allerede snudd og kommet inn igjen i hagen. 

I dag avtalte jeg helsesjekk, vaksinering og id-merking for henne hos veterinæren. Samtidig skal Aino og Atie vaksineres. 

 

KLAR FERDIG GÅ

OG DEICA ER "I FARTA"

SÅ ØRENE FLAGRER

O MED LITT HOPP OG SPRETT

Ikke rart Deica nå er trøtt og sover søtt, men mens leken pågår vegrer hun seg til å gå inn. Og etter alt styggeværet som vi har hatt, er det fristende å tilbringe tid utendørs for både folk og fe.

God tirsdagskveld fra Salhus!

 

 

26.november 2012 DACHSESAMLINGEN MIN

En av figurene fra dachsesamlingen min, fikk komme med på gårsdagens side, og i dag kommer mer eller mindre resten. 

Som alt annet begynte også dette i det små, og den første figuren, var en julegave fra Simen, en liten gutt, som datteren vår Silje var passepike for i mange år. Det var omtrent samtidig, som vi fikk våre første dachser Mina og Katha. De første årene vi hadde disse to, var jeg ikke så ivrig med å samle dachsefigurer og andre dachserelaterte gjenstander. Men da det først tok av,  økte både interessen og samlingen min veldig. Jeg var alltid på utkikk etter nye tilskudd til samlingen min. I tillegg fikk jeg mange fine dachseting av familie og venner. Det var og er like gjevt og velkomment hvert eneste nytt tilskudd. 

Jeg pleier også å gi dachseting i gave til andre samlere. Derfor har jeg ikke med de aller nyeste  kjøpene mine. Noen er nemlig kjøpt i flere eksemplarer og ment til julegaver rundt omkring.

Men her er rikelig igjen å se på for dere som vil. Samtidig får Deica en fotograffri dag.

 

https://www.facebook.com/media/set/?set=oa.274628325926271&type=1

 

 

25.november 2012 "ENGLEDACHSER"

 

 

 
 
 
 
 
 
 
 
Jeg lar ikke en eneste sjanse gå fra meg, til å utvide dachsesamlingen min. I fjor, like før jul, ramlet jeg over denne "engledachsen" da jeg var ute i et helt annet ærend. De siste gavene skulle i hus. Jeg hadde planlagt hva jeg skulle kjøpe og hastet klissvåt fra butikk til butikk.
Det var på denne handlerunden, at jeg kom over min nye "dachs" Ja, jeg skriver det slik, for denne var nok langt unna rasestandarden, men med god velvilje og rikelig med fantasi, fant jeg ut at akkurat den manglet i dachsesamlingen min.
Dermed ble det "engledachsetreff" sammen med de fire valpene fra C-kullet, da jeg kom hjem.    Disse bildene ble tatt, da valpene var 6 uker gamle, akkurat slik som Deica er nå. Alle fire flyttet til sine nye hjem i romjulen, to østover, en til Rogaland, og den siste ble værende her i Hordaland. Det blir Deica også, men hun flytter om to uker, så da blir vi valpefri. Så spørs det bare hva nyttåret bringer etter Aties besøk hos Jens i Tromsø. I så måte blir det en kort tid uten småttinger i huset. Imens storkoser vi oss med Deica, mimrer om de som har flyttet og gleder oss til nye valper, som er ventet og så ønsket.
 
 
 
 
 

DELER CELESTE LUNA EN HEMMELIGHET?

 
 
 
 
 
 

CAïSSA GIR KOS TIL "NYVENNEN"

 
 
 
 
 
 

CORRADO OVERSER INNTRENGEREN

 
 
 
 
 
 

OG CANTO SYNES DET VAR EN TREG LEKEKAMERAT

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

 

 

24.november 2012 BARE HELT TOPPERS Å FÅ VÆRE UTE

MED MAMMA AINO SOM TILSYN OG ULF, SOM BÅDE PASSER PÅ OG TAR BILDER

Og siden han hadde med kameraet på flere av lufterundene, ble det både bilder til min side og sin egen på www.kennel-captator.com , så der er enda flere bilder av Deica. Og jeg overlater også ordet om dagens uteaktiviteter med Deica til han.

Men før jeg setter meg ned for å følge "Det store korslaget" på TV, en hilsen til alle hundevenner som skal til Dogs4All:

LYKKE TIL, med ønske at dere får en fin og trivelig dag, både i og utenfor ringen.

 

FØRJULSTRADISJON I BERGEN

Pepperkakebyen

Pepperkakebyen

Verdens Største Pepperkakeby ble åpnet for 22. gang i dag av pepperkakebyborgermester Trude Drevland.Takket være at barnehager, skoler, bedrifter og mange tusen privatpersoner har bidratt har Bergen hver jul siden 1991 hatt verdens største og flotteste pepperkakeby.Bergen har den store gleden av å få ønske alle hjertelig velkommen til Pepperkakebyen 2012 i DNB Banksalen midt i Bergen sentrum. Følg linken http://www.bt.no/tv/Ta-pepperkaketoget-2802234.html#.UK_liO_i8Ig.mailto en sniktitt.

 

 

23.november 2012 DEICA I VIKEN DEL TO

SELV OM AINO ER KLAR MED TUNGEN....

OG RASK I GANG MED VASK AV DEICA, DA HUN BLE FULL AV SAND,...

FIKK OGSÅ DEICA TA SEG NOEN "RUNDER" PÅ EGENHÅND

MED JEVNE MELLOMROM VAR HUN BORTOM VESKEN SIN.

DER FANT HUN PÅ EN NY LEK

HUN KLATRET OPP OG KLATRET NED...

OG SLIK HOLDT HUN PÅ LENGE:

Det tok ikke lange stunden, før det gikk like lett og rast begge veier. Hun behersker også "dørstokken" i valpegården sin, og friheten frister, men den får hun bare under fullt tilsyn. Da koser hun seg sammen med de andre dachsene, og i dag var Svea spesielt populær, og mamma Aino har ingen innvendinger og tar gjerne imot litt avlastning. Men vasken tar hun seg av selv, og du verden som Deica blir vasket. Dessverre ble jeg for sein med kameraet, da ettermiddagens store "all-over-vask" fant sted. Da lå Deica på ryggen med beina i været, og etter godlyd og uttrykket hennes, var det den reneste velvære. 

Fredachshilsen til dere alle fra Sigrun og dachsene.

 

 

22.november 2012 "LANGTUR" TIL VIKEN FOR LITEN PIKE

FØRSTE ETAPPE GIKK MED HUNDEVESKE; GODT OG VARMT PÅ SKINNFELLEN

DEICA VAR RASK MED Å KOMME SEG UT PÅ EGENHÅND

OG BEGI SEG UT PÅ HELT UKJENT GRUNN

DET MÅTTE LUKTES PÅ TANG OG TARE

OG SELV OM HUN TOK SMÅ AVSTIKKERE BORT TIL VESKEN, VILLE HUN IKKE OPPI

AINO KOM OGSÅ MED SMÅ INNSPILL

OG BÅDE PASSET PÅ OG VILLE HA HENNE MED PÅ LEK

FØR VI FORLOT VIKEN, VAR DEICA BLITT RIKTIG SÅ "VÅGAL"....

...og radiusen hennes ble stadig større, ettersom hun beveget seg stadig lengre unna Aino og meg. Men jeg ville ikke overdrive denne første turen vår ned i Viken. Derfor ble Deica lagt tilbake i vesken, mens Aino og jeg tok beina fatt.  

Deica var nok både full av nye inntrykk og litt trøtt også, da vi kom hjem. Hun sovnet i hvert fall momentant. 

NY RUNDE

...for "hjertet må ikke blø" og jeg syntes det ble litt upraktisk med begge Varriene, Deica i veske pluss kameraet. Og snakk om å være heldig, for da Aino, Atie og jeg tok turen ned igjen til Viken, var det både opplett, litt blå himmel og med litt velvilje, i hvert fall en aning av solen.

Og selv om bildet bare viser to dachser på hodet og med rumpen i været, måtte jeg bare ta med solglimtet.

I tillegg oppdaget jeg en "feil", da jeg skulle lage til dagens bilder. Jeg hadde forbyttet halsbåndene deres. Alle bilder med synlig halsbånd ble makulert, så da ungår vi alle misforståelser. Da ga valget seg, og Atie fikk være "fotomodell" alene.

 

 

21.november 2012 HELT DAGLIGDACHS

DEICA KOSER SEG I SENGEN SIN, SOM HUN HAR ARVET FRA C-ENE

OG DEN ER SÅ MYK OG GOD,

UANSETT HVILKEN VEI OG LIGGESTILLING HUN VELGER

MEN DET GØYESTE ER AT HUN NÅ KOMMER SEG UT AV VALPEGÅRDEN PÅ EGENHÅND

HELT UT MÅ HUN HA HJELP, ......

men klarer nederste trinnet på trappen, både ned og opp igjen. Da jeg var ute med henne og skulle ta dagens bilder, ble det mye rhododendron og lite Deica. Det var visst så kjempespennende å gå og snuse under greinene. I tillegg raslet det så rart i de tørre bladene, og da måtte de også undersøkes. Artig å stå og se på, men ingen brukbare bilder. 

Derfor takket jeg med glede ja til bildene, som Ulf tok av Deica senere på dagen. De tørre og knitrende bladene var fortsatt like spennende, men nå holdt hun seg i hvert fall innenfor kameraets rekkevidde.

 

 

20. November 2012 GÅR VEL I GRUNNEN UT PÅ DET SAMME...

...enten jeg velger overskriften: "Fort og gæli" eller "Et bilde sier mer enn tusen ord" Om ikke akkurat tusen ord, så hadde det gjort seg med både ord og ideer. Fotoobjektet er greit: Deica er både fotogen og samarbeidsvillig. Hun er jo etter hvert blitt så vant til at det skal tas bilder.  Og vi gjør de samme ting og aktiviter med henne, som når vi har "vanlige" valpekull. Men der gir flere motiv og hendelser seg selv. Nå tar vi for eksempel Deica ut regelmessig, slik at hun får tisse. Det går veldig så bra, og så sant det er en aldeles liten pause i "evighetsregnet" som vi har for tiden, får hun være litt ekstra ute  hagen. Enda er alt er så nytt og spennende for henne, at hun koser seg bare med å få være ute. Og hun kjenner jo heller ikke til å ha jevnaldrende lekekamerater heller. Kanskje er dette større savn for oss, enn henne.

Bildene både på min side og www.kennel-captator.com viser i hvert fall en glad og fornøyd liten tispe, så det får vi slå oss til ro med. Og vil vi ha mere action, får vi heller gå i mimreboksen og ta en titt på Varri-guttene.

 

VET DU HVA SIGRUN TENKER PÅ?

 
 
 
 
 
 

DACHS FOR POTTETRENING

 
 
 
 
 
 

1-2- 3, VI SPRER OSS

 
 
 
 
 
 

OPPDRAGET UTFØRT

 
 
 
 
 
 

OG DA VIL VI INN IGJEN

 
Nå var det ikke den store entusiasmen i dag, da valpene ble båret ut på det våte gresset, for å tisse. Men må man,så må man. Skal jeg vente på tørt gress, blir valpene sikkert både leveringsklare og vel så det, før vi hadde kommet i gang.
Nei, nå skal gode rutiner for valpene innarbeides. I første omgang tar jeg de ut etter hvert måltid. Deretter utvider jeg det til etter "lek og lur", og når været tillater uteaktiviteter, blir det plusset på etter hvert.

 

 

19.november 2012 SØTE DEICA

ER FLOKKENS NATURLIGE MIDTPUNKT....

...og jeg mistenker henne for å nyte situasjonen fullt ut, der hun gjør seg til, tar etter og vandrer rundt med de store. Vi får kompensere så godt vi kan, at hun ikke har søsken å leke med og bryne seg på. Nå blir det ikke rare "bryningen" med de andre dachsene, for de er så forsiktige med henne. Men det tar mamma Aino igjen, så den delen er godt ivaretatt. 

Dessuten er Aino flink å leke med henn, det hadde vi regnet med, for slik var Cerinne også. Og rett som det er, kaster hun seg inn i leken med Aino og Atie. Ekstra gøy har de det, når de får hele hundegården for seg selv. Da går det unna, for ikke å snakke om når vi har snø og de kan rase rundt, så snøføyken står. JANUAR 2011 (se blogg 7.jan.)

For at det ikke skal bli for mye "frigang" om gangen for Deica, får hun små time-out på fanget mitt. Men da tar det ikke lange stunden, før minst et par andre slår følge. Her har Deica havnet i skvisen mellom Aino og tante Atie. 

Men jeg tror heller det var nysgjerrighet, enn trengsel på fanget mitt, som fikk Deica ut på "nytt eventyr" Denne gangen var det Ulf sine crocs, som var så spennende.

De ble virkelig undersøkt. Hva hun luktet, verken vil eller kan jeg utdype, .....

..men det kan ikke ha vært så altfor gale, for til slutt forsvant hun nesten inn i skoen. 

I dag har også Ulf stoff og bilder av Deica på sin blogg www.kennel-captator.com Etter å ha sett på Deica og crocsen, klarte ikke å motstå fristelsen med å ta med en gammel barnesang. Velger å illustrere sangen med et mer passende bilde til vår værsituasjon, i hvert fall føles det slik. Bare stormkastene mangler.

 

Du og jeg og vi to
seilte i en tresko.
Treskoen hvelva
du og jeg i elva.
Da vi kom til Engeland
møtte vi en spillemann.
Spillemannen spilte
til fele sprakk!
Og vi dansa, svinsa og svansa
låten den gjorde oss begge så glad.
Hjem vi reiste, seilet vi heiste
turen i tresko´n var flott, hurra!

 

 

18.november 2012 OG STOR PIKE PÅ 5 UKER

Deica synes det er kjekt å sitte på fanget, men du verden hvor mye spennende som foregår nede på gulvet.

Og det er nok ikke for å ligge mykere på gulvet, at Deica drar med seg teppet. Det ligger allerede et ubrukt leketeppe på gulvet. Her gjelder det bare å prøve ut alt som virker spennende, og noen ganger er vi så heldig at det er ufarlig og, akkurat slik som med fleecepleddet.

Deica er veldig så fornøyd med seg selv, der hun tar seg frem fra det ene rommet til det andre. Innimellom legger hun til små hopp og sprett. I dag var hun også flink og tisset ute. Vi kommer til å fortsette å ta henne ut til "dotrening", men må ta hensyn til vær og vind. Og det er i hvert fall ikke på vår side for tiden.

Etter en lekeøkt med de andre dachsene, gjør det godt med en liten høneblund. Ikke verst å være 5 uker og ha vært med og lekt ball med de store. 

 

BONUSSTOFF FRA OG MED 4 UKER GAMMEL-FØDSEL

11.november 2012 DEICA OG BESTEMOR CERINNE

Cerinne "går" forsiktig frem.

Aino har hele tiden nøye på, at hun hele tiden har full kontroll på Deica, og hun er mest bekvem med at hun er trygt i valpegården. Selv når vi har tatt opp Deica, har Aino "hjulpet" til og dyttet med snuten sin, slik at vi skulle legge henne tilbake. Det preget henne lenge, at hun mistet ene valpen, så vi lot ting gå i hennes tempo.

 

Cerinne er først litt preget av stundens alvor,...

I dag var Aino tydeligvis klar til at Deica skulle få hilse skikkelig på den ene og andre av dachsene. Hittil har det mest foregått gjennom gjerdet i valpegården, men nå hadde både Ulf og Deica på fanget sammen med en eller flere andre dachser. Jeg prøvde forgjeves å ta bllder med iPaden, da de satt på fanget mitt.

Deica og bestemor Cerinne

Det var bare å vente til Deica skiftet fang, og jeg fikk funnet frem et skikkelig kamera og blitz. Bestemor Cerinne ble dagens heldigste. Hun nøt stunden sammen med Deica, og jeg var overgitt over hvor lang tid Aino lot henne få ha Deica helt for seg selv.

Aino vil ha Deica tilbake i valpegården.

Og da Aino syntes, at nok fikk være nok, hoppet hun bare opp til de to og puffet Deica ivrig med snuten sin. Det var ikke til å misforstå, så Deica ble flyttet tilbake til valpegården igjen.

Aino og Deica, som er 4 uker i dag.

Aino var ikke sein med å komme etter, og så var begge to fornøyd. Og mens Deica er i det lekne hjørnet, ser Aino veldig så alvorlig ut. Men det er bare jeg som takker henne og foteller hvor glad alle var for å hilse på jenten hennes. 

 

 

 

3 UKER GAMMEL

4.november 2012 FORT GJORT MED HJORT PÅ MENYEN

 

 

 
 
 
 
 
 
 
 
Selv om tilberedningen av Deicas måltid begrenset seg til ekstrem finhakking av hjortefiléen, falt maten i smak. 
På forhånd hadde jeg vurdert frem og tilbake, men endte opp med å servere maten på spisebordet. Da hadde jeg alt lett for hånden, og samtidig holdt jeg unna Aino, som selvfølgelig kunne tenke seg enda mere kjøtt, enn den ene godbiten, hun allerede hadde spist. 
 
Fast føde for første gang.

 

TRADISJONEN TRO....

 
hos både Captator-, og Varri-valpene, ble det servert hjortefilét. Det gjør vi alltid når valpene inntar sitt første måltid med fast føde. Vi har enda tilgode at dette ikke er en fulltreffer.
Sånn var det i dag og. Så snart Deica fikk teften av kjøttet, "koblet" innstinktet seg inn. Hun visste hva det gikk i og begynte umiddelbart å slikke i seg kjøttet, som Ulf hadde finhakket på forhånd.

 
 
Hjortefilet er godt.
Vi synes at det er litt ekstra stas med dette første måltidet og koser oss like mye hver gang. Nå ligger Deica mett og god i sengen sin. Kanskje drømmer hun om mer hjortekjøtt, men i morgen venter startervelling. Så får vi se om matlysten er like stor da.
 
Deica 3 uker gammel

Men før Deica "dro" til drømmeland, fikk vi tatt et nytt portrett av jenten vår, som er tre uker i dag.

 

 

28.oktober 2012 DEICA TO UKER GAMMEL OG MYE NYTT FOR HENNE

Også en sovestilling

For det første har Aino og Deica flyttet inn i stuen, og valpegården, som ble kjøpt til B-ene er tatt i bruk igjen. Da den kom i hus, tok det ikke lang tid, før jeg kjøpte en til og sammenkoblet de to. Foreløpig trengs ikke mer enn den ene, men jeg har muligheten til å firedoble arealet. Derfor bestilte jeg også to ekstra bunnplater, for å få bunn i hele valpegården, når jeg bruker alle elementene.

Kloklipp må til.

Så har Deica åpnet øynene. Det er like spennende hver gang fra man ser en liten glipe og til de åpner seg helt. Deica syntes sikkert ikke at klosaksen var det mest kjekke hun så i dag, men klørne ble klippet uten en lyd. 

Deica i dyp søvn

Det er min feil at jeg måtte kombinere kloklipping og nydelige blå øyne på samme bildet. Men de bildene jeg hadde tenkt å bruke, ble så uskarpe. I tillegg la fotomodellen seg til å sove. Men det kommer flere sjanser.

Og selv om denne C-gjengen, på disse bildene, er en uke eldre enn Deica er nå, får de bli en "erstatning" av fine blå valpeøyne.

 

21.nov.2011 ALLE GODE TING ER IKKE: EN,.....

 
 
 
 
 
 

TO,....

 
 
 
 
 
 

TRE,....

 
 
 
 
 
 

MEN FIRE.....

 
 
 
 
 
 

SMÅTTINGER,.....

 
 
 
 
 
 
 
 
...som vokser, trives og stadig opplever nye sider ved livet i deres lille verden. Foreløpig begrenser det deg til Atie og valpegården, men nå kommer flere seg rundt. Det er artig å se på, og selv om de gjerne blir litt baktunge, går det likevel ikke lang stund, før de de kommer seg tilbake i sengen sin. Så får heller den litt mer grasiøse stilen komme etter hvert. 

 

 

I UKE GAMMEL

21.oktober 2012 DEICA "SIN STAKK"

Sofie har fått byttet ut dåpskjolen og debuterer i sin første stakk.

Egentlig hadde jeg tenkt å la Deica debutere på sin første stakk i dag. Men etter å ha "brukt opp" mine tre på A,B og C-kullet, må jeg låne tlbake av de stakkene jeg har laget og gitt bort. Men så langt kom jeg ikke denne uken, så dette får være en foreløpig løsning. 

I tillegg fant jeg frem en kvittrøye, strikket i tynt ubleket ullgarn og med tvebandstrikking nederst på bol og ermer. Den bruker jeg under stakken på kalde dager, akkurat slik den ble brukt på de gamle norske folkedraktene. 

Aino hjelper til før fotograferingen.

Solveig Hisdal kombinerte tradisjon og nytenkning med  sin vinnerjakke til en designkonkuranse for for flere år siden. Tror det er minst 20 år siden jeg strikket vinnerjakken, som kombinerer gamle mønstre og har strikket bringeklut med påbroderte sølvperler.

Varris Deica, 1 uke i dag.

Tenkte denne jakken var et godt alternativ til stakken

LINKER: Solveig Hisdal - Wikipedia

 

Det tar tid å strikke "tvebandstrikk", som er en gammel strikketeknikk brukt enkelte steder i Norge og Sverige. På Wikipedia fant jeg litt mer informasjon om teknikken. Klikk her:Tvebandstrikk.

BAKGRUNN FOR VARRIVALPER FOTOGRAFRT PÅ STAKKER

 

9.nov.2011 IFØLGE TRADISJONEN,....

 
 
 
 
 
 
 
 
...blir alle Varri-kull fotografert på en av mine stakker. 
Det hele begynte, da jeg fikk en overraskende oppringing av Ulf. Jeg var nemlig i Budapest, da A-kullet ble født, så Ulf sto både for fødselen og den første uken alene. Nå var det ikke selve oppringingen, som overrasket meg, men det påfølgende spørsmålet: "Hvor finner jeg stakkene dine og smykkeskrinet med alt tilbehøret"?
Husker ikke om han fortalte hva han skulle med det, men ideen hans, som nå har blitt tradisjon, var god den.
 
Her er bloggen hans fra den gang:
 

25. juni 2009 Valpene i vakre omgivelser

 
I dag debuterer valpene på egenhånd på foto. 
Kennel Captator har med jakthorn og gevær på det første bildet av valpene alene. 
Sigrun hadde derfor også et ønske om at det skulle være noe som var knyttet til henne. 
Jeg tenkte på hennes store interesse for håndarbeid og bunader og folkedrakter. 
Det tenkte jeg kunne være en passende bagrunn for valpene. 
Jeg var og letet i hennes store samling, og valgte en folkedrakt fra Hallingdal som jeg synes, hun er ekstra fin i.
Jeg satte opp bakgrunnen med alt utstyret som hører med. 
Jeg synes at resultatet ble brukbart med hensyn til at det er fire valper med på bildet. 
De ville ikke det samme som jeg ,det er helt sikkert. Det kommer nok flere bilder, 
og det kommer nok noen som blir bedre også. 
 
 
Bildet fra bloggen "forsvant" da vi la bloggen inn månedsvis, men her er den.
 
 
 
 
Vi har ikke lagt oss på noen bestemt alder for fotograferingen, og dessuten hadde Varri-guttene blitt nesten 3 uker og både fått øyne og navn, da vi kom tilbake fra Gressholmen, hvor de ble født. Og der har jeg ingen stakker.
Så slik var det, da Varri-guttene skulle til pers:
 

24.aug.2010 "OPPSTILLING" TIL FOTOGRAFERING AV B-KULLET....

 
 
 
Varris B-kull født 1.aug.2010.
 
 

SKAL IKKE VÆRE LETT,...

 
men til slutt ble  det da noen brukbare bilder med alle tre i "samme retning" De er blitt så mobile nå, at det var rene risikosporten med oppstillingen på spisebordet. Men så er det dette med tradisjonene da, og ingenting blir så fort tradisjon som i Bergen. Derfor skulle jeg følge opp fotograferingen av A-kullet. Da tok Ulf bilder av kullet mens valpene var nyfødte og jeg var i Budapest. Han plasserte de oppå den ene Hallingstakken min.
Dette er blitt utsatt med disse valpene, fordi alle stakkene mine henger i Salhus. I dag skulle jeg til pers. Det hjalp lite å tenke på at dettee skulle jeg gjort tidligere, da valpene krøp  i alle retninger og "rotet" i rekvisittene. Her var det bare å senke på kravene til bildekvaliteten og heller satse på å få med alle tre. 
Da vi var ferdig, hadde valpene mosjonert så mye, at de tok en velfortjent lur. Jeg tok et stort glass iskaldt vann.
 
Fra venstre: Boe, Brage og Brigg.
 
 
 
 
 
 
I dag er C-kullet en uke, og det er bare godt å si, både om dem og Atie, som steller og stuller om valpene sine. Hun er både dyktig, kjærlig og tålmodigmed de små, som gode og mette, ligger på rekke og rad. 
 
Livet er godt for de små, og i dag meldte enda en onkel seg med lykkeønskninger.
 
 
 

 

 

DEICA BLE FØDT

14.oktober 2012 EN GLADTRIST DAG

Aino og Varris Deica

Det ble en lang natt for Aino og oss, og mellom kl 04,35 og 04,50 i natt kom det to
tispevalper til verden. Den største valpen kom først, og Aino hadde en lang og hard jobb med å få henne ut. Deretter gikk det både raskt og lett å få ut den neste. Og selv om veterinæren var usikker på om det var 2 eller tre valper, ble det til at vi trodde og satset på tre, men det ble med de to tispene.

Vi velger å ta den ene valpen med til veterinæren i morgen, for å høre om hun er levedyktig og vil få et godt liv. Trist, men sånn er det bare, og valpens ve og vel går foran alt. 

 

 

 

 

17.november 2012 ULF ER EFFEKTIV

LEKER MED DEICA, SAMTIDIG SOM HAR TAR DAGENS BILDER AV HENNE

Så selv om Deica er enevalp, skorter det ikke på aktivisering. Hun er både ute sammen med de andre hundene og sammen med oss. I tillegg liker hun å ta runder rundt i begge stuene, helt på egenhånd. Da er vi ekstra oppmerksomme, for det er utrolig hvor spennende alt det ulovlige og farlige er. Nei, de nye tennene må brukes på andre ting enn farlige elektriske ledninger. Heldigvis er vannskålen til de vosksne hundene også spennende og helt ufarlig. 

 

MENS JEG ER I MIMREHJØRNET OG DUKKER

Jukser først litt med "feil" dato pga ryggproblemer 17/11-2011. 

20.nov.2011 "FLYTTING" TAR PÅ

 
 
 
Atie har lagt seg godt til rette, og nå er alle, inkl. "rømlingen", påkoblet.
 
 
 
 
Nå har valpene og Atie flyttet inn i stuen. Valpegården har stått klar hele denne uken, så de har tjuvtrent litt på kveldstid. Men i dag var det flytting på alvor. Akkurat som med Varri-guttene, var det i grevens tid, for i morges kom en av valpene seg over til Atie sin seng. Den var ikke sein med å "koble seg på", og hang fortsatt på, da Atie flyttet seg over til de andre valpene.
I første pulje var det Cerinne og Aino som fikk være inne i stuen. Det gikk helt fint. Atie var litt på allerten, men det kom ikke en lyd.
Senere på formiddagen var det Astra, Flickan og Ares sin tur, og det gikk like bra. Både greit og ikke minst nødvendig å dele opp hundene, når jeg både har løpsk tispe og en mer enn villig Ares. Gleder meg til slutten av uken, når løpetiden er over.
 
 
 
 
 
 
 
Her slapper Atie  av i sengen sin, som ligger inntil valpesengen. Hun har også en i andre enden av valpegården, og så langt, er det enda ingen av valpene som har gått.
 
Hvem har bestemt at jeg må sove?
 
 
 
 
Men jeg regner med at det blir ikke så lenge til, for herfra går utviklingen deres så fort. Frem til nå har valpene stort sett spist og sovet, sovet og spist. Var så lei meg for at jeg var sengeliggende da øynene deres åpnet seg. Som trøst bar Ulf inn en av valpene til meg. 
Kanskje det er det Caïssa vil bøte på. Hun er lys våken.....
 
...mens resten av valpene har tatt kvelden etter en lang dag, full av nye inntrykk.
 
 

FÅR SE OM DET HJELPER MED EN LITEN VUGGESANG

 
Noen   sover inne

Noen sover inne,
og noen sover ute,
høna på en pinne,
og gutten på en pute,
fattigmann på låve,
og kongen i et slott.
Nå må alle sove, 
og sove riktig godt. 

 

DYPERE

 

 

17.NOV.2010 INGENTING Å SI PÅ IVEREN...

 
 
 
Her ventes det utålmodig på at jeg skal bli klar, men først må jeg hente glemte hansker.
 
 

NÅR AINO OG ATIE SKAL UT PÅ TUR

 
 
 
Aino og Atie "snuser seg" avsted.
 
 
 
 
Det er alltid om å gjøre for hundene å komme med i første lufterunde, og Aino og Atie er intet untak. Stemning og iver var i hvert fall på topp, da vi skulle ut på dagens ettermiddagstur. Vi kom nå oss vel avgårde, og på veien ut ble hver eneste bit av veien nøye undersøkt for menneskespor og kattepoter. Ingenting er som å "lukte seg" ut gjennom porten og videre nedover mot sjøen. I dag ble det ikke så mye tid til sånt, for Aino og Atie fikk viktigere fore. Salhus skole arrangerte nemlig julemarked i dag, og det var så fullt med folk at de hadde parkert hele veien fra skolen og helt ned til parkeringen i badeviken. Dette passet de to unge frøknene godt. Her formelig vasset de i villige "klappere," og Aino og Atie nøt både all oppmerksomheten og kosen.
Det burde være to fornøyde jenter som kom hjem, men likevel prøvde de å lure seg med neste pulje med Cerinne og Fargo. Da burde jeg hatt med fotoapparatet, for nå ble det "vassing" og "bading" i oppsamlet løv fra de store hestekastanjene nede med kirken. Men i dag hadde jeg fridd til Ulf om å være fotograf. Kaldt vær og mine fingre er nemlig en svært dårlig kombinasjon, så hvis noen har et godt råd mot "likfingre", tar jeg imot med takk. 
 
2 på vei inn, mens 8 inne venter på tur.
 
 
 
 
 
 

OG DYPERE NED I ARKIVET

 

På vei til shopping 17.nov. 2009

 
Det var rart i morges. Måtte ta meg i at Minas plass var tom og at det eneste som er igjen etter henne, er mange gode minner. 
Tusen takk for alle trøstende henvendelser på mail og telefon.
                                    *************
Heldigvis krever de andre hundene sitt, og i dag var ikke noe untak. Hele gjengen ble matet og fikk sin første lufting. Vanligvis pleier jeg å ta de inn når skolen har storfriminutt. I dag brukte vi denne "pausen" til noen ærend. Aino trengte nytt bur, og for oss er det, kun Vari-Kennel bur som gjelder. Vi har kun beholdt noen få andre bur, som et slags kriselager, men når vi skal få bruk for de, vet jeg sant å si ikke. Alle hundene har hver sitt Vari-bur. De virker uslitelige. Det ekstra store buret,som vi hadde etter Wiick, har Queen til Hans Christian overtatt.
 
 

Dilemma?

 
Midttun Zoo, avd. Åsane var et spennende sted for en liten dachs. Aino var fokusert på alle de fremmede luktene, og det er nok også mer spennende enn et nytt bur.
Likevel ble det både bur til henne og mat til småfuglene. Og med en 10 kilos-sekk med Solsikkefrø og store meiseballer, forventer vi storinnrykk av fugler i hagen vår, også denne vinteren.

 

 

 
 
 

16.november 2012 FINT INNEVÆR

OG MENS DEICA SYNTES DET VAR MEST SPENNENDE Å RUSLE RUNDT PÅ GULVET,....

FORETRAKK CERINNE, AINO OG ATIE HA FANGKOS

Ute bøttet det ned.....

Velkommen i Bergen: regnbyen! - Regnværssang

Detter er en regnværssang.
Derfor må den være lang,
sånn at vi kan sitter her
til det blir litt bedre vær.
Inne er det varmt og godt,
ute er det surt og vått.
Kangskje regnet drar forbi
hvis vi alle stemmer i:
Regn, regn, gå din vei!
Sol, sol, kom til meg!
Se, her sitter jeg
og synger mens det regner.

Lillebjørn Nilsen

 

 

DAGENS: VI NEKTER Å GÅ UT BLIKK!!!

ELLER AINOS: JEG HOLDER HELLER DEG MED SELSKAP MINE

Hvor mye regner det egentlig i Bergen?

Det kommer an på hvor i regnbyen du måler. Variasjonen er enorm!

 


Det offisielle tallet fra Meteorologisk institutt forteller at det normalt faller 2250 mm nedbør over bergenserne årlig. To meter og tjuefem centimeter! Temperaturnormalen viser plussgrader hver eneste måned, også om vinteren. Så det aller meste faller som regn.

Den udiskutable regnbyen

Til sammenligning får Oslo skarve 763 mm, Kristiansand 1380 mm,Stavanger 1250 mm, Trondheim 895, og Tromsø 1031. Bare småtterier i forhold altså, det er Bergen som er regnbyen!

Noen påstår at det alltid regner i Bergen. Det stemmer bare nesten. Det dypper litt i 242 av årets 365 dager, men høsten og vinteren er våtest, med mellom 15 og 21 nedbørdager per måned fra september til mars.

Vi du ha sol i Bergen er det sikrest å besøke byen i mai!Roar Hansen fotograferer regnvannet som kommer opp av kumlokkene på Laksevåg i et skikkelig regnvær i oktober 2007.Roar Hansen fotograferer regnvannet som kommer opp av kumlokkene på Laksevåg i et skikkelig regnvær i oktober 2007. Foto: Marit Hommedal / Scanpix

Hvorfor er det så vått?

Det aller meste av nedbøren kommer med lavtrykkene som feier inn fra Nordsjøen. Åtti prosent av regnet kommer med vind mellom sør og vest, og «sønnavind og vatten» er to sider av samme sak i Bergen.

- Når den fuktige luften treffer land løftes den opp av fjellene, forteller Storm-meteorolog Roar Hansen. Da kjøles luften ned, og klarer ikke å holde på fuktigheten lenger. Det dannes dråper, som plasker ned på brosteinen.

Bergenserne har nesten like mange ord for nedbør som eskimoene har for snø. Sjekk listen til høyre!

Enorm variasjon

Men Bergen er stor. Kommunen strekker seg fra salt sjø i vest, til det nesten tusen meter høye Gullfjellet i øst.Branns Eirik Bakke spiller noe som kan minne om vannpolo mot Suduvas Tomas Miklinevicius på Stadion i 2007. Branns Eirik Bakke spiller noe som kan minne om vannpolo mot Suduvas Tomas Miklinevicius på Stadion i 2007. Foto: Marit Hommedal / Scanpix

- Det er terrenget som avgjør hvor det regner mest, sier Hansen, og variasjonen innen kommunen er enorm.

De våteste bergenserne må tåle nesten to meter mer regn enn de tørreste!

De smarte sørger for å bo slik at det ikke er høye fjell øst for dem. Bor du på Kokstad ikke langt unna Flesland noen kilometer sør for byen, regner det 1900 mm.

Bor du i fasjonable Fjellveieninnunder Fløyen regner det 2350 mm. Forskjellen er altså like stor som halve årsnedbøren i Trondheim!

Laksevåg på vestsiden av Byfjorden nøyer seg med 2200 mm, mensMunkebotten på østsiden får 200 mm mer!

Tre og en halv meter

Jo lenger øst du kommer, jo mer regner det. Aller mest nedbør får de som bor inn mot Gullfjellet . I enden av Haugsdalen plasker det ned 3100 mm, mens Brekkedalen får søkkvåte 3600 mm!

- Faktisk enda mer, sier Hansen, som har undersøkt nedbøren i Bergen i detalj de siste årene. Normalen for Brekkedalen nærmer seg 3700 mm!

Kanskje det er derfor det ikke en gang bor bergensere akkurat der?

Alle nedbørdata: Storm Weather Center

 

15.november 2012 VEL HJEMME

Og mens vi har kommet oss vel hjem og i hus, har Deica fått en liten forsmak på "utelivet" Det var nok både spennde og uvant på samme tid. For første gang gikk hun på et helt anneledes underlag, og i tillegg var det vått. Ikke rart at Deica var litt skeptisk i starten.

Heldigvis er Aino aldri langt unna. Hun er meget bestemt på hvor og hvor langt unna Deica får bevege seg. Nå var ikke det noe problem i dag, for hun holdt seg like i nærheten av både Aino og Ulf, som var ute sammen med de på det som må kalles en prøverunde. Men fra nå av blir det daglige lufte,- og tisserunder i hagen. Og kanskje får Deica også snart oppleve snø, akkurat slik som C-ene fikk da de var på hennes alder.

 

 

5.des.2011 ÅRETS FØRSTE SNØ

 
 
 
 
 
 
 
 
Men for valpene ble det deres aller første møte med snø overhodet. Jeg synes ikke vi kan regne med rimet, som lå på bakken forleden dag. De kjente nok at det også var kaldt, men de har jo ingenting å sammenligne med. Det har høstværet på våre kanter satt en effektiv stopper for. Derfor prøver jeg å benytte sjansen til å ta ut valpene, så snart vi får et lite "smutthull" med vær, som passer for våre små.
Dagens "smutthull" var ikke bare praktisk de små, for jeg slutter visst aldri å glede meg over årets første snø. 
Både Ulf og jeg utstyrte oss med kameraer, og valpene ble plassert inn i trilleburet.
Så var alle klar for valpenes første møte med snø.
 
 
 
 
 
 
Valpene var nok litt skeptisk i starten, for her ble det mye nytt på en gang. Vi lot valpene bruke den tiden de trengte. Dessuten hadde jeg åpnet buret i begge ender og rullet opp "gardinen", så bortsett fra sauefellen, var ikke buret det samme lune redet, som før.
Dessuten tok vel også nysgjerrigheten deres etter hvert overhånd.
 
 
 
 
 
 
Canto var førstemann ut, men det er bare tilfeldigheter som gjør at han ble dagen fotomodell
 
 
 
 
 
 
Ulf hadde sterkere zoom-objektiv på kameraet enn meg, og i tillegg har jeg vært litt for rask på avtrekkeren, slik at jeg fikk flere uskarpe bilder. 
 
 
 
 
 
 
Her er hele kvartetten på vei inn igjen, etter sitt første møte med snøen. 
 

 

 

14.november 2012 SISTE DAG I LONDON

MED BESØK TIL BUCKINGHAM PALACE

PLUTSELIG DUKKET DEN ENE VOGNEN FLOTTERE ENN DEN ANDRE OPP

PRINS PHILIP HADDE FØDSELSDAG

OG BLE FEIRET MED EN HESTEPARADE OG HØYLYDTE HURRAROP

VI VAR IKKE INVITERT TIL VIDERE FEIRING, SÅ VI DRO VIDERE TIL HISTORISK MUSEUM

OG BLANT ANNET DINOSAURENES VERDEN

LITT DACHSEHANDLING BLE DET OGSÅ TID TIL

MIDDAGEN TOK VI UTE, MENS DESSERTEN TOK VI MED TIL HOTELLET

OG DE DEILIGE KAKENE SMAKTE NYDELIG

SAMMEN MED KAFFE I NYE DACHSEKRUS.

13.november 2012 EN OPPLEVELSESRIK DAG

JUKSET LITT OG TATT BILDET FRA LONDON EYE

DER VI STARTET NED BIG BEN OG PARLAMENTET

FORTSATTE TIL LONDON EYE

SEA LIFE VAR NESTE STOPP

DER TILBRAGTE VI FLERE TIMER

SHOPPING HØRER OGSÅ MED TIL EN LONDONTUR

2 DACHSER OG EN DACHSEPYSJ

OG TUREN TILBAKE TIL HOTELLET TOK VI FRA 2.ETG. I EN RØD LONDONBUSS

12. november 2012 EN LITEN HILSEN FRA LONDON

HVOR TO FORNØYDE GUTTER

HAR HATT EN TOPP DAG HOS HAMLEYS

MED LEGOAVDELINGEN SOM HØYDEPUNKTET

MEN DET HAR VÆRT EN LANG DAG FOR OSS ALLE, VI TAR EN TIDLIG KVELD OG ØNSKER GOD NATT FRA LONDON:

11.november 2012 DEICA OG BESTEMOR CERINNE

Cerinne "går" forsiktig frem.

Aino har hele tiden nøye på, at hun hele tiden har full kontroll på Deica, og hun er mest bekvem med at hun er trygt i valpegården. Selv når vi har tatt opp Deica, har Aino "hjulpet" til og dyttet med snuten sin, slik at vi skulle legge henne tilbake. Det preget henne lenge, at hun mistet ene valpen, så vi lot ting gå i hennes tempo.

 

Cerinne er først litt preget av stundens alvor,...

I dag var Aino tydeligvis klar til at Deica skulle få hilse skikkelig på den ene og andre av dachsene. Hittil har det mest foregått gjennom gjerdet i valpegården, men nå hadde både Ulf og Deica på fanget sammen med en eller flere andre dachser. Jeg prøvde forgjeves å ta bllder med iPaden, da de satt på fanget mitt.

Deica og bestemor Cerinne

Det var bare å vente til Deica skiftet fang, og jeg fikk funnet frem et skikkelig kamera og blitz. Bestemor Cerinne ble dagens heldigste. Hun nøt stunden sammen med Deica, og jeg var overgitt over hvor lang tid Aino lot henne få ha Deica helt for seg selv.

Aino vil ha Deica tilbake i valpegården.

Og da Aino syntes, at nok fikk være nok, hoppet hun bare opp til de to og puffet Deica ivrig med snuten sin. Det var ikke til å misforstå, så Deica ble flyttet tilbake til valpegården igjen.

Aino og Deica, som er 4 uker i dag.

Aino var ikke sein med å komme etter, og så var begge to fornøyd. Og mens Deica er i det lekne hjørnet, ser Aino veldig så alvorlig ut. Men det er bare jeg som takker henne og foteller hvor glad alle var for å hilse på jenten hennes. 

 

10.november 2012 IKKE AKKURAT SOM PLANLAGT

Eneste brukbare bilde fra dagens fotorunde

Ingenting er som en felles middagslur,synes Aino og Atie
 
 
 
Noen ganger går alt på skinner, mens andre ganger er alt tungt og trått. I dag er en av de dagene. Både energien og en hver antydning til overskudd, er som forsvunnet, og jeg har ikke funnet noen av delene, uansett hvor mye jeg prøvd. Og selv om turen med Aino og Atie var vellykket, kan jeg ikke si det samme om dagens bilder. Årsaken ligger nok i at dachsene var utstyrt med refleksdekken, og bildene ble den reneste fiasko, enten uskarpe, grovkornet eller begge deler. Ingenting å dele med andre, så de ble slettet. Nei, jeg får øve meg på å finne riktig innstilling å apparatet.
Har ikke merket mye til dette "problemet" hos hundene. Her er det full rulle hele dagen. Innimellom tar de sine velfortjente pauser.
I deres verden er det heller ikke noe som heter daglige gjøremål. Nei, de får maten servert til faste tider. Bur og tepper, og for ikke snakke om all gulvvasken, blir tatt av andre. Jeg glemmer ikke hun, som i sitt neste liv ville være katt i et fint hus. Tror ikke hun hadde blitt skuffet om hun hadde valgt å være hund heller.
Jeg skal i hvert fall sette meg i godstolen med et passende antall hunder på fanget. Det er vel den beste måten å tilbringe tiden på, mens jeg venter på at overskuddet mitt skal komme tilbake.
God lørdagskveld alle sammen. 
 

 

 

9.november 2012 "PÅ LEKEPLASSEN"

OG MAMMA AINO FØLGER MED "DEBUTANTEN"

SOM FÅR SEG EN EKSTRAVASK

DET ER JO OM Å GJØRE Å TA SEG GODT UT,

ENDELIG BLE DET LEKETID,....

OG DE ARVETE LEKENE VEKKER INTERESSE

OG BLIR BÅDE TATT I ØYESYN OG LUKTET PÅ. MEN SIDEN DE IKKE SMAKTE GODT, BLE DET MED SLIKKING.

I PÅVENTE AV Å FÅ KOMME TILBAKE TIL VALPEGÅRDEN

LA DEICA SEG ENDE NED. GØY, MEN SLITSOMT "PÅ LEKEPLASSEN"

SIST VI HADDE "LEKEPLASS" I STUEN

29.nov.2011 KLAR FOR PLAYSCHOOL.....

 
 
 
Den leken har jeg ikke sett før.
 
 

MED HELE VARRI-KVARTETTEN,....

 
 
 
Både gamle og nye leker, så ikke godt å velge.
 
 

SOM VET Å UTNYTTE FRIHETEN BÅDE I LEK.....

 
 
 
To som foretrekker å leke med hverandre.
 
 

OG TIL ET LITE "RØMNINGSFORSØK",...

 
 
 
Lurer på hvor disse tre har tenkt seg?
 
 
 
 
...men da tror jeg ikke de vet hva de begir seg ut på. Her har det ikke akkurat vært dagen til å forlate en varm og god valpekasse. Her har det bøttet ned i hele dag. De voksne hundene måtte tvinges ut på luftetur. De turene gikk i to tempoer, sakte hjemmefra med en rask retur. Jeg var skjortebløt etter første runden, men valgte å ta de neste rundene på direkten og tok heller all "opptørking" til slutt. 
Da bevilget jeg meg også en kaffepause med dagens aviser. De var nemlig så søkkvåte, da jeg hentet de i morges, at de måtte tørkes på varmekablene, før det i det hele tatt var mulig å bla i de. Og mer vind og nedbør er i vente.
 
 
 

OG GANGEN FØR DET

 

28.aug.2010 ETTER PLAYSCHOOL.....

 
 
 
 
 
 

MED LEK OG MORRO....

 
 
 
 
 
 

OG LITT BRYTING PÅ SENGEKANTEN,.....

 
 
 
 
 
 

ER DET TID FOR BYSSAN LULL,......

 
 
 
 
 

8.november 2012 RUSLETUR I SALHUS

Og på vei oppover Salhussvingene måtte jeg bare få med meg regnbuen over Nordhordlandsbroen - Wikipedia, den frie encyklopædi, før det blir litt historikk over hjemplassen vår.

Salhus (gammelnorsk: Sálúhusn) betyr gjestgiversted. Det kan hende at navnet har sammenheng med de sálúhus som kong Øystein Magnusson lot bygge for de veifarende. Etter en tid ble navnet mindre brukt, og under Svartedauden ble stedet lagt øde og det gamle navnet glemt.
Da Salhus ble ødegård etter Svartedauden, tok nabogårdene seg tilrette i området. Først i 1530 ble Salhus dømt fri fra nabogårdene og har hatt sitt eget gårdsnummer etter den tid.
 
 

 

 

Som vanlig hadde jeg med Aino og Atie, og siden det er en stund siden vi har tatt denne rundturen, var det ekstra spennende å snuse seg gjennom både gamle og nye lukter.
Vi fortsatte forbi fotbalbanen, populært kalt "Idaren", krysset hovedveien og fortsatte mot Ranten.
Ranten er et brattheng, som går nesten loddrett ned i sjøen. På toppen av dette bratthenget går veien til Salhus. Den ble åpnet i 1928, og før den tid stengte bratte fjellparti mot nabogrendene Tellevik og Mjølkeråen, og var båt eneste fremkomstmiddel til Salhus. Imidlertid hadde Salhus en fordel, en god havn for de sjøfarende og det på et sted hvor hele fem fjorder møtes. I Salhus fant de ly for sørvesten, som kan være stri på det siste strekket sør til Bergen.
 

Og hvis jeg ikke hadde beskjært dette bildet, ville dere sett, at jeg tredde båndene deres inn i gjerdet, slik at jeg holdt enden i ene hånden og fotoapparatet med den andre. Dermed ble det både gruppebilde og et av hver.

Jeg synes i hvert fall selv at det var lurt, mens jeg bommet på hvor raskt det mørknet og burde hatt refleks på både hundene og meg selv. 

VARRIS AINO

VARRIS ATIE

FAGER KVELDSSOL

Fager kveldssol smiler
over heimen ned,
jord og himmel kviler
stilt i heilag fred.

 

Til min fordel, så lyger bildet litt. Det er tatt i motlys, så  det var ikke så mørkt i virkeligheten. 

Dette bildet får bli en foreløpig God Kveldhilsen fra Salhus. 

Deica sover så godt nå, men skal sørge for et fersk bilde når hun våkner............ Og her er Deica, om ikke akkurat motvillig, så fotsatt litt trøtt. 

7.november 2012 BURET INNE

Frokost på sengen

Tenkte jeg skulle være litt effektiv, så jeg tok like godt med meg maten til Deica inn i valpegården. Selv om vi ikke unslapp sultne og misunnelige blikk fra de andre dachsene, fikk hun både spise i fred og i eget tempo. Aino fulgte ekstra nøye med, siden hun får spise opp restene, men denne gangen måtte hun vente litt ekstra. Jeg hadde nemlig bestemt meg for å bytte ut den store valpesengen med en mer passende i størrelse. Da fikk jeg også frigjort mer gulvplass inni valpegården. Senere skal jeg utvide den også, men foreløpig har Deica mer enn nok tumleplass.

Aino venter på restematen.

Og med reint på sengen og to gode og mette mager, var det dachs for en liten formiddagslur. For første gang har i et kull med bare en valp, så det kan ikke bli noen haug med valper i sin søteste søvn og i de merkligste positurer. Men mamma Aino er ikke noe dårlig alternativ. Hun er så flink og kjærlig med henne og synes å nyte mammatilværelsen til fulle.

Samtidig er hennes vaktsomme blikk ikke langt unna, som da Svea var bortom og snuste på "gamlesengen" Det godtok ikke Aino og ga så klar beskjed at Svea fant det best å trekke seg unna sengen. Da var Aino fornøyd og la seg til å sove igjen.

Tar med en blogg fra forrige kull, da det  var hauger med valper i all slags stillinger.

 

 

BONUSSTOFF ER ET DYKK I ARKIVET FRA.....

 

28.nov.2011 SKJØNNHETSSØVN,....

 
 
 
 
 
 

ET TEMA MED VARIASJONER,......

 
 
 
 
 
 

HVOR HJERTEROM, BÅDE GIR "HUSROM"....

 
 
 
 
 
 

OG NÆRHET

 
 
 
 
 
 
 
 
 
Wenche Foss uttalte en gang at:
Taster skaper avstand mellom mennesker. Småprat, varme og
nærhet er noen av de verdiene, som taster og plastkort ikke kan
formidle. Jeg kom på disse ordene, da jeg satt og betraktet valpene.
Det ble en "studie" av nærhet og kroppskontakt i de underligste
posisjoner. 
De som kjenner meg, vet at jeg alltid har vært så fasinert av hunder,
som ligger i en eneste stor haug, det være seg valper eller voksne
hunder. Deres ro og velvære smitter liksom over på meg. Ja, det vil si 
hvis ikke fanget mitt utgjør bunnen av haugen.Etter en stund nedlastet
med hunder og i samme stilling, føles behovet sterkt for å få beveget
på seg, men det blir som regel motarbeidet av de firbeinte, som "svarer"
med å gjøre seg tunge. Akkurat nå går det greit, for nå ligger bare Ares 
og Atie der.
Alle de andre har tatt kvelden, og det skal jeg også snart. Men først skal 
jeg få med meg et opptak fra helgens isdanskonkuranse. Det synes er 
er flott, og jeg glemmer aldri Torvill og Dean sin gulldans fra OL84.
De danset til Ravels Bolero. Dette stykket er et godt eksempel på et tema
med variasjoner.
Som bonus til dagens tema, legger jeg ut en link både til denne dansen
og stoff om Ravels musikkstykke Bolero
 
 TORVILL OG DEAN I OL 84
 
Ravels Bolero
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

6.november 2012 DEICA,.....

Ut på tur til matservering i stuen (med teppe på det glatte gulvet)

TAR SEG FREM PÅ EGENHÅND,.....

Nesten fremme

TIL MATFATET

Disse  første ukene har Deica fått alt fra trenger fra moren, men nå skal hun gradvis lære seg å spise annen mat. Vi begynner sjelden å gi valpene mat før de er 3 uker, først en gang om dagen, og så øker vi etter hvert. Det første måltidet valpene våre får, er alltid rått kjøtt. Vi bruker filét av hjort. Kjøttet må være av god kvalitet og ikke tilsatt salt eller annet krydder. Vi former det til ertestore biter og varmer det i hendene før valpene får smake. Noen synes den nye maten er fantastisk, mens andre spytter den foraktfullt ut. Dette måltidet fikk Deica i forgårs. I går fikk hun spise i fred ved matfatet. I dag var det på nytt velling av oppbløtt valpefór, som sto på menyen, men nå ble hele seansen foreviget. Og etter noen passende munnfuller, fikk Aino spise opp resten. Da benyttet Deica sjansen til å få seg drikke til måltidet. 
 
Det smakte godt.

Ikke rart at mor og datter har tatt seg en kombinert høneblund og kosestund. 

 
 

5.november 2012 KLEDD OG SKODD FOR VÆR OG FØRE.....

.....la Aino, Atie og jeg i vei. Dachsene hadde på de fine genserne sine, og jeg hadde også varme klær og ikke minst egnet fottøy. Det er nemlig ikke lett å se den tynne ishinnen, som ligger som et usynlig dekke overalt. Og jeg hadde ingen intensjoner om å være Bambi on the ice - YouTube Det gjør andre så mye bedre.

Aino er tålmodig fotomodell mens jeg har problemer med avvtrekkeren pga stivfrosne fingre.

Da er der verre med fingrene mine. Jeg bruker de tykkeste saueskinnvottene som fins, men må bare innse, at de vottene som skal "holde liv" og helst også varme i fingrene mine, finnes ikke. Men jeg gjør så godt jeg kan, og så får det heller bli noen "stivfrosne bilder" innimellom.

 

 

 

Jeg er lei av å skrive om problemene med hjemmesiden, som i perioder lever sitt eget liv. Det er helt utenfor min kontroll. Før jeg starter skrivingen, retter jeg opp, det jeg kan. Jeg har også laget meg backupsider, hvor jeg daglig kopierer inn bloggene mine. Tilslutt erstatter de orginalsiden, for da klarer ikke leverandøren å rote til mer. 

Hadde jeg hatt bedre datakunskap og ikke minst tid og mot, hadde jeg startet med ny hjemmeside. Akkurat nå er det ikke noe realistisk alternativ.

 

Og jammen fikk jeg ikke også med Atie i profil.

BONUSBILDER SOM BLE TIL OVERS I GÅR

I dag har Deica spist velling, og hun var riktig så flink.

 
 

4.november 2012 FORT GJORT MED HJORT PÅ MENYEN

 
 
 
 
 
 
 
 
Selv om tilberedningen av Deicas måltid begrenset seg til ekstrem finhakking av hjortefiléen, falt maten i smak. 
På forhånd hadde jeg vurdert frem og tilbake, men endte opp med å servere maten på spisebordet. Da hadde jeg alt lett for hånden, og samtidig holdt jeg unna Aino, som selvfølgelig kunne tenke seg enda mere kjøtt, enn den ene godbiten, hun allerede hadde spist. 
 
Fast føde for første gang.

 

TRADISJONEN TRO....

 
hos både Captator-, og Varri-valpene, ble det servert hjortefilét. Det gjør vi alltid når valpene inntar sitt første måltid med fast føde. Vi har enda tilgode at dette ikke er en fulltreffer.
Sånn var det i dag og. Så snart Deica fikk teften av kjøttet, "koblet" innstinktet seg inn. Hun visste hva det gikk i og begynte umiddelbart å slikke i seg kjøttet, som Ulf hadde finhakket på forhånd.

 
 
Hjortefilet er godt.
Vi synes at det er litt ekstra stas med dette første måltidet og koser oss like mye hver gang. Nå ligger Deica mett og god i sengen sin. Kanskje drømmer hun om mer hjortekjøtt, men i morgen venter startervelling. Så får vi se om matlysten er like stor da.
 
Deica 3 uker gammel

Men før Deica "dro" til drømmeland, fikk vi tatt et nytt portrett av jenten vår, som er tre uker i dag.

 
 

3. november 2012 NESTEN HELE KVARTETTEN

Felix, Celeste Luna og Indra

OG FØRST UT ER CELESTE LUNA

For ikke å forfordele noen, blir dagens blogg "kronologisk rekkefølge". Og jeg begynner med å takke Indra, som var både min og mammaen sin gode hjelper. Imponert over at du både husker å ta bilder og sende mail til meg på Luna sin bursdag, når mamma er på Kinatur. Tusen takk Indra! 

Utpakket og klar til bruk, bare fotografen har fått sitt.

Luna ble gjort ekstra stas på med gave, som falt i smak ......

 

Gaven testes ut.

tatt i bruk og lekt med både vel og lenge. 

HILSEN FRA CAÏSSA

Går det an å ha det bedre?

Hva er vel bedre enn en kosestund med Kristine, når man har vært midtpunkt hele dagen og blitt både traktert med bursdagsmåltid og pyntet til fotografering.

Bursdagsfeiring tar på.

Slikt tar på, og da hjelper det med en skikkelig strekk. God natt, og vel blåst til den andre bursdagsjenten "min"

DOBBEL GRATULASJON TIL CORRADO

..med overstått og dagens flotte resultat.

Jaroslav og Corrado kom overraskende innom i dag etter å ha gått fersksporprøve med Corrado. Han har tidligere bevist at han kan sine saker på blodspor og ikke minst på vellykket ettersøk på skadeskutt vilt. Nå er Corrado også offentlig godkjent ettersøkshund. Gratulerer så mye til dere begge! 

 

 
 

2.november 2012 DACHS FOR "FELLESTURER" IGJEN

Det er ingen overdrivelse å si at stemningen sto i taket og iveren etter å komme seg avgårde i høygir, da Aino og Atie forsto at de skulle på tur sammen igjen. For å slippe en meget rask retur, når Aino bare måtte hjem til Deica, har jeg stort sett luftet henne alene. Og med Atie har vi hatt løpetiden å ta hensyn til. Ja, det har foresten vært full logistikk med lufting med tre løpske tisper og den fjerde i emningen.

Turen ned til sjøen tok lang tid sett med mine øyne og "full pakke" sett fra dachsene sin side. De var ikke kommet mer enn ut fra hageporten, da vi tok første stopp for klapp, kos og mange spørsmål om "den lille valpen" til Aino. Og så må jeg høre om deres dyr, alt fra hamster, fugler og katter til veldig store hunder. For selv om disse yngste elevene vet at Aino og Atie er voksne og ikke blir større, synes de at det er greit å få det bekreftet enda en gang.

Barnehagen ble neste stopp, før vi endelig kom oss ned i Viken. I dag hadde vi hele området for oss selv, og ikke ble vi stoppet av storfloen heller. På det høyeste flommet sjøen over gangveien, men vi gikk bare utenom de verste dammene. 

Det blåste friskt, men vinden gjorde bare godt, rene balsam for kropp og sjel. Og selv om Aino fant fullstendig roen, var hun rask med å komme seg inn i valpegården til Deica, som forsynte seg vel og lenge, før dette ble ettermiddagens soveposisjon.

1. november 2012 HJEMME IGJEN

Og selv om jeg bare har vært borte et par dager, var det "forandringer" i valpekassen. Nå har Deica løftet seg opp på beina, og selv om det enda både er litt ustøtt og vaggene, kommer hun seg rundt. Dette har hun draget på, så nå kommer utviklingen hennes til å gå med stormskritt. Neste milepæl blir at hun skal begynne med fast føde. Det skjer i helgen, og finopphakket hjortefilét slår aldri feil.

Aino er en dyktig og kjærlig mamma, som sørger for at datteren har det godt på alle måter. Hun er aldri langt unna og reagerer momentant på enhver lyd fra Deica. Da er hun straks på pletten.

Aino koser seg skikkelig sammen med datteren sin, og etter uttrykkene deres å dømme, er dette gjensidig. 

BONUSBILDER FRA HJEMTUREN, SOM STARTET PÅ TROMSØ LUFTHAVN

DACHS FOR VENTING OG KOS

I LUFTEN PÅ VEI TIL BERGEN VIA GARDEMOEN