BLOGG

31.desember 2012 NYTTÅRSAFTEN

MED ATIE, DEN NYBAKTE MOR,......

OG EN HÅNDFULL SØTE SMÅ....

 

 
VIL VI ØNSKE FAMILIE, VENNER, VALPEKJØPERE, SAMARBEIDSPARTNERE
 
OG ALLE BESØKENDE PÅ SIDEN ET....
 
 

 

 

 

30.desember 2012 ANDRE DAG I VALPENES LIV

Det er ikke godt å skille mellom mat og hvile hos valpene. Mamma Atie har rikelig med melk, og alle som en vet å forsyne seg både mye og ofte. Rett som det er sovner de med puppen i munn, tar seg en høneblund eller det som lengre er, før de går rett over i suging igjen. Innimellom er Atie der med vask, pusk og kosing med de små. Da kan det komme små "irriterte" lyder fra de små, for Atie går grundig til verks. 

I dag velger jeg å la dagens bilder spille hovedrollen, og akkurat like om hverandre, som dagen til valpene har vært med mat, kos og soving, er bildeserien også.

Morslykke
Pupping og soving
Soving og "snutekos"
I drømmeland
Atie legger seg bedre til rette
Alle tre ved melkebaren
På rekke og rad
Også en sovestilling

Og så avsluttet jeg med noen litt spesielle liggestillinger, som ikke synes å påvirke søvnen, for  her tok valpen seg en skikkelig "langsøvn" uten i det hele tatt å flytte på seg.

 

 

29.desember 2012 VALPER del 2.

Snart kan vi se tilbake på den første dagen i valpenes liv, og den har forløpt like fint og knirkefritt, som nattens fødsel. Atie kan sakene sine og skikkelig nyter å være sammen med sine små. De eneste lydene som høres fra valpekassen, er lettere misnøye hvis en av de små  ikke rekker fram til mammas pupp så fort som ønsket. Da er Atie raskt ute med et lite puff i riktig retning. Og etter måltidet blir de vasket og pusset på etter alle kunstens regler.

Det gir også rom for litt "spredning" av de små, og i et slikt øyeblikk fikk Ulf tatt et "helfigurbilde" av ene tispen. Ikke lenge etter fikk den lille selskap av neste nyvaskete søster. Da gjensto bare en siste rundvask, før alle tre var samlet igjen rundt melkebaren. Atie er fornøyd, valpene er fornøyd, og vi er fornøyd. Hva mer kan man da ønske seg på valpenes første dag? 

 

BONUSSTOFF: C-KULLET (VALPER DEL 1 følger etterpå)

Ved frokostbordet snakket Ulf og jeg om at i dag var det akkurat et år siden jeg dro med Celeste Luna og Caïssa til de nye eierne. Senere på dagen minnet Lunas eier, Elin, meg på det samme. Derfor tar jeg med litt arkivstoff om disse to. Selve reisen og møtet med de nye familiene er på bloggen fra 30/12- 2011

28.des.2011 RINGEN ER SLUTTET,.....

 
 
 
 
 
 
 
 
.....og nå er både vår og Atie sin tid med valpene over. Atie har vært en kjærlig og dyktig mor. Bestemor Cerinne har fulgt interessert med på barnebarnas utvikling, mens oldemor Astra har hatt full oversikt, akkurat slik som hun imponerte oss med sine egne kull.
Tilbakemeldingene om Corrado og Canto er bare opløftende og positive. Valpene har funnet seg vel til rette både med sine nye familier og i sine nye hjem. 
 
Caïssa og Celeste
 
 
 
 
Nå er også tispene reiseklare. Alle forberedelser er unnagjort, og sakene deres er ferdigpakket. NSB har fått ryddet vekk problemene på skinnegangen, så i morgen tidlig tar Caïss, Celeste og jeg plass på morgenekspressen til Oslo. Jeg vet at der venter to spente familier på oss. De siste dagene har nok gått spesielt sakte for barna, men nå er alt i boks og valpene bare timer unna.
Ulf og jeg skal nyte siste kvelden med de her hos oss. Det blir så tomt hver gang valpene flytter og valpegården skal pakkes vekk. Men vi ønsker jo gode familier for valpene våre. Vi sittter igjen med gode minner fra den første valpetiden og setter like stor pris på det hver gang vi får "følge" med i livene deres, enten det er på tlf.,mail, bilde eller at vi treffes.
 
Lykke til alle C-ene våre!
Klapp og kos fra Sigrun og Ulf
 
 
 

29.desember 2012 VALPER 1

Atie fødte i natt 3 velskapte, fine og mørke tisper. Alt vel med alle fire. Atie er i full gang med morsrollen, valpene veksler mellom patting og soving. Og i valpekassen er det ro og harmoni. 

 

 

28.desember 2012 ROMJULSHILSENER

CAÏSSA "GJØR KUNSTER"

FRA CAÏSSA:

Hei
 
Her kommer en liten romjulshilsen fra Caïssa.
 
 
Legger ved noen bilder, et par fra før jul hvor hun viser sine kunstner når det ligger en godbit på bordkanten og et hvor hun er fint stilt opp.
Legger også ved et par bilder fra julaften hvor hun får servert kalkun i matskålen med nissen som bivåner og et hvor hun koser seg med julepresangen sin.
 
Nå i romjulen har jeg prøvd skiene i det flotte vinterværet og Caïssa løper fint sammen med meg. Vi har ikke tatt de lengste turene enda, men det er ut som om hun koser seg når hun løper i full fart ned bakkene.
 
Ha en fortsatt fin romjul og de beste ønsker fra oss for det nye året.
 
Hilsen Ann Kristin 
 
 

KALKUN ER FESTMÅLTID

CAÏSSA NYTER JULEGAVEN

FRA ANTE:

"FOTOMODELLEN" ANTE

Hei, og vel overstått jul!
 
Håper maten var god og pakkene fine! Her ble julen feiret med god mat (pinnekjøtt), snille barn og flotte gaver. Jeg var veldig heldig synes jeg, og fikk noe som jeg hadde ønsket meg lenge: et skikkelig kamera.
 
Og nå når roen har senket seg kan jeg kose meg og eksperimentere med min nye leke, med Ante som et mer eller mindre villig "offer" for å teste ut innstillingene som "portret" og "sport". Dette resulterte i endel morsomme bilder av type "skyggespøkelse" som jeg ikke skal sende med, men også endel artige bilder som jeg er mer fornøyd med. 
 
Ønsker dere en riktig fin romjulstid!
Klem fra Ante og de 2-beinte.

EN SLITEN/LEI MODELL?

 

JEG ØNSKER ALLE EN FORTSATT FIN ROMJUL.

 
                                       
 
                                       HISTORIEN BAK ROMJULSVISA
 
Ein skulle vøri 4 år i romjul'n og kjint ei jinte som var nesten 5,.....

 

 

 

27.desember 2012 MENS VI VENTER PÅ VALPER...

...får jeg begynne med dagens post. Det tok tid før jeg bestilte det, og enda lengre ventetid før jeg fikk det. Nå er det lagt trygt tilbake i konvolutten, i påvente av at jeg skal kjøpe ramme. Selv om det enda ikke er forskjell på gårs,- og dagens temperatur på Atie, holder vi henne under oppsyn døgnet rundt. Hun var så "lur" sist gang. Helt uten forvarsel gikk hun fra frokost og morgenrunde til at fødselen var i full gang, da Ulf og jeg satte oss til frokostbordet. 

TØRRTRENING


                 

 
 
 
 
 
Det sies at det er bare bra med en dårlig generalprøve, for da blir fortsettelsen så mye bedre. Håper det også gjelder fotograferingen min. Her hadde jeg rundvasket hele soverommet og gjort alt klar til den kommende fødselen. Seng, tepper og dyner ble båret ned fra loftet, og Atie ble hentet for å prøveligge det hele. 
Jeg husket at Cerinne ikke var umiddelbart begeistret for sengen, men interessen hennes steg, da jeg kastet litt godbiter oppi, rett før fotograferingen. I dag skulle jeg gjenta det trikset, men hva oppnådde jeg? En rekke uskarpe bilder av Atie som graver etter leverbiter. 
Ja, ja, det blir vel både tid og kommer sjanser, når fødselen virkelig setter inn for alvor.
 
 
 
 

JULEHILSEN 2012 FRA KENNEL VARRI

FRA LILLE DEICA

OG FRA ULF OG MEG

 

 

 

23.desember 2012     4. SØNDAG I ADVENT

 
 
 
 
 
 
 
 
Tenn lys!
Nå stråler alle
de fire lys for ham
som elsker alt som lever,
hver løve og hvert lam.
Tenn lys for himmelkongen
som gjeterflokken så!
Nå møtes jord og himmel
i barnet, lagt på strå!
 
 
 

I STEDET FOR DAGENS JULEDACHS

Årets julesjokoladekake trukket med fondant. Alt er gjort av Sofie, barnebarnet vårt. Hun liker å bake og utvider stadig med nye og vanskeligere utgaver. Du er kjempeflink Sofie!

 

22.DESEMBER 2012 HER VAR DET VAR DET SVÆRT KALDT I VIKEN

 
 
 
 
 
 

AINO SØKTE LY MELLOM NOEN STORE STEINER

 
 
 
 
 
 

OG MENINGEN VAR DELT OM DE BARE SKULLE GÅ HJEM IGJEN ELLER BLI

 
Jeg må innrømme at jeg "stemte" for rask retur. På slike kalde dager er det ikke trivelig verken for folk eller fe å oppholde seg ute lenge om gangen. Selv om jeg var godt kledd og hadde votter med saueskinnsfor, gikk det ikke lange stunden, før jeg hadde "mistet kontakten" med beina mine, og fingrene var helt livløse. Derfor løste jeg dilemmaet for Aino og Atie og bestemte at vi skulle hjem.
Jeg så frem til pause med avis og varm drikke, men det måtte jeg se langt etter i dag. Kaffekruset kom jeg innimellom  frem til, men å lese avisen var helt nytteløst. Tror jeg satte personlig rekord i dag, men dessverre ingen bilder til å bekrefte dette. Jeg hadde nemlig kaffepause med seks dachser på fanget, og eneste grunnen til at de to siste ikke var der og, var nok regelrett plassmangel. Jeg kan ikke si det var direkte behagelig, men hvem orker å kaste ned dachser med blikket: "Har vi det ikke koselig"?
 
 
 
 
 

DAGENS JULEDACHS

 

 

21.desember 2012 RESIRKULERT FRA FJORÅRET....

....for i kveld bevilget jeg meg en dusj, god mat og en frikveld

21.des. DEN HØYE GØYE,.....

 
 
 
 
 
 
 
 
...det er i hvert fall valpenes oppfatning av Ulf. Nå løper de bort til porten i valpegården, så snart han nærmer seg, for nå har valpene virkelig fått smaken på å være ute. Allerede etter frokosten er det både tisserunde og avishenting, i tillegg til lek i hagen, og det er ekstra spennende med "gjemsel" under rhododendronbuskene. 
 
 
 
 
 
 
Jeg prøver å få med meg litt av "livet i hagen", men samtidig er det praktisk å få ryddet og vasket i valpegården, mens valpene er ute. Denne arbeidsdelingen vår fungerer godt for oss, og jeg liker å kunne ta valpene inn igjen til en rengjort valpegård med både nyvaskete pledd og leker som har ligget på tørk natten over.
 
 
 
 
 
 
Uansett blir det mange og hyppige muligheter til en lufterunde med valpene. Så sant det lar seg gjøre, (værforbehold) tar vi også ut valpene hver gang de har sovet eller lekt. 
 
 
 
 
 
 
I formiddag slang jeg meg med i leken, før jeg skulle dra for å klippe meg. Men denne runden var ikke bare for min del.På  Salhus skole, som er den nærmeste naboen vår, var det siste dag før juleferien.
 
 
 
 
 
 
Det betyr ubønnhørlig, at avskjedens time med valpene kommet. Når elevene er tilbake etter juleferien, er valpene forlengst flyttet til sine hjem. Derfor måtte elevene få gi valpene en siste kos og noen godord med på ferden. Men de ordene satt langt inne. Hadde ungene fått bestemt, var det ikke mange valper som hadde forlatt Salhus. Innerst inne forstår nok de også det, men jeg vet at hver gang det kommer valper her i huset, står det en hel gjeng med små hundevenner og gleder seg til å bli kjent med og få kose med de nye valpene.

 

DAGENS JULEDACHS

 

 

20.desember 2012 BALSAM FOR KROPP OG SJEL

Det gjør godt med en pause i innspurten, så etter "å få kledd på", satt på halsbåndene og fått med oss kamera og skiteposer, var vi klar for en runde . Egentlig hadde jeg bare tenkt å gå oppover og rundt idrettsbanen, men valgte også å ta en tur nedom sjøen, da jeg så den fine solnedgangen. Det var ikke Aino og Atie imot, men på tross av den nydelige solnedgangen, angret jeg nesten selv. Jeg vet ikke hvor mange store hunder som hadde vært der før oss, men eierne har enten glemt poser eller bare latt være å bruke de. Jeg har i hvert fall aldri sett så mye skit som i dag. Det er så sløvt og dårlig gjort, og det finnes ingen unskylndning for sånt griseri.

All snøen er vekke, men vi har kuldegrader igjen, så det var faktisk et tynt islag i badeviken og frosne bekkefar. Det siste fanget Aties interesse, men jeg tok nå mest med bildet, for å vise hvor dryg hun er blitt. Heldigvis har jeg sydd borrelås på dekkenet, så det er lett å regulere.

Før vi forlot Viken klarte jeg å få tatt et bilde av søstrene sammen. 

Dette var synet var vel verdt turen, og på veien hjem bestemte jeg meg for at i dag måtte denne sangen med på bloggen

LONG DECEMBER NIGHTS.

http://youtu.be/IMuCYqlcu54  

DAGENS JULEDACHS

 

 

19.desember 2012 RUNDEN RUNDT

Drektige Atie mangler verken omsorg, nærhet eller nærkontakt med de andre dachsene, og i dag tok også Fargo sin del av "jobben". De lå så fint sammen foran ovnen. Uvisst av hvilken grunn lå den nye sengen til Atie bare til pynt ved siden av de, men det så ikke ut som om noen av de led pga hardt underlag. Det blir spennende å se hvilken dachs som følger opp runden i morgen. Jeg er heldigvis på slutten av min, og derfor kommer det bare en miniutgave her i dag. Etter å ha pusset og vasket alt sølvtøy, må det tørkes, og det venter så snart jeg har lagt ut.....

DAGENS JULEDACHS

 

 

18.desember 2012 HELT UTEN JULESTRESS

Etter frokost og morgenlufting valgte Svea å holde Atie med selskap og la seg godt til rette og inntil "valpemagen" hennes. Begge to falt rakt i søvn, og hvis Atie drømte om valpene sine som kommer rundt om årsskiftet, drømmer kanskje Svea om at hun kanskje får være reservemamma for det samme kullet. For er det valper i huset, er Svea den første som melder seg til å hjelpe til med de små.

 

Tenk hvor bekymringsløst det er å være hund. Noen ganger har jeg de mistenkt for å tro at det er deres hus, og med oss som praktiske støttespillere. Alt blir jo lagt til rette for hundene. Maten kommer "automatisk" i matskålen til faste tider, og vask av bur og tepper behøver de heller ikke bekymre seg for. Dessuten får de lufting og turer i rikelig mon, og strengt tatt har de vel et behagelig liv på alle måter. 
Kanskje det derfor bare er i rein solidaritet med oss som jobber og kaver med siste innspurten, at de deltar i en utvalgt del, nemlig middagslur. Aino og Atie var raskt på plass, da Ulf la seg på sofaen. Går nemlig Ulf inn på soverommet, "faller" disse to utenfor. Dit vil Ulf bare ha med seg "de rutinerte" dvs. storsoverne. Der er Ares i særklasse. Han sover tungt, lenge og vegrer seg lenge med å stå opp. Tenker han var oppgitt i dag over de to, som snek i køen og tronet høyt på strå og med et vaktsomt blikk på "undersåttene" sine. 

 

DAGENS JULEDACHS

 

 

17.desember 2012 DEICA PÅ BESØK HOS MORMOR OG MORFAR

Mormor Wigdis og Deica

Da var Maria ivrig med fotoapparatet. Stor takk til henne for alle de fine bildene. Og takket være disse, ble det blogg, for i dag skar det seg virkelig for meg. Ulf og jeg fikk mye unna, da vi kjørte rundt i Åsane, men så hadde ingen av apotekene en av både Ulfs og mine medisiner. For å slippe å vente på at disse ble bestilt inn, tok jeg bussen inn til byen, hvor de hadde begge deler på lager. Samtidig skulle jeg hente et sett med valpehalsbånd og sende noe på posten. Der klarte jeg å legge igjen nettet mitt med medisinene og oppdaget det ikke før jeg var nesten hjemme. Det var bare å vende nesen mot byen igjen og satse på at nettet virkelig var gjenglemt på posten. Jeg snek meg forbi køen og bort til luken, da jeg så mitt orange nett. Lettet, men trøtt tok jeg på nytt veien hjemover igjen. 

Gjett om jeg ble ekstra glad, da jeg oppdaget mailen fra Maria. Du reddet dagen min! 

 

LUDVIG OG DEICA ER NYSGJERRIGE PÅ HVERANDRE, MEN MÅ VENTE LITT MENS "BESØKET" SPISER

SÅ ORDNER MORMOR OPP

OG BEGGE NYTER DACHSEKOSEN

LITT LEK, MEN ENDA IKKE NOK ETTER LUDVIGS ØNSKE

DET HJELPER MED LITT EKSTRA KLAPP AV MATMOR BÅDE TIL LUDVIG OG IKKE MINST MOCCA, SOM HAR VENTET TÅLMODIG.

MENS LUDVIG ER ELLEVILL, MEN SÅ FORSIKTIG MED NYKOMLINGEN, ER NALA MER TILBAKEHOLDEN. OG FOR DEICA ER DET FØRSTE GANG HUN HILSER PÅ 2x VERDENSVINNER OG ÅRETS MESTVINNENDE NORSKE RASE

IKKE RART DEICA HAR OPPLEVD OG MØTT DENNE FØRJULSHELGEN MED HELE FAMILIEN HOS MORMOR OG MORFAR

DAGENS JULEDACHS

 

 

 

 

16.desember 2012 EN SPENNENDE TID

 
 
 
 
 
 
 
 
Det er ikke bare Atie og vi, som går spennende tid i møte. Alle er så oppmerksom mot Atie, og av erfaring vet vi at det er en sprekkeferdig gjeng av nysgjerrige dachser, når de små endelig ser dagens lys. Da er de stadig bortom døren inn til valperommet. Første "møtet" blir en titt inn i rommet, og deretter må de vente helt til de kommer inn i stuen. Da vet vi i hvert fall en som er glad. Svea har ikke hatt kull enda, men har benyttet sjansen som reserve/avlastningsmor, mer enn en gang. 
Derfor tar jeg med noen tdligere blogger, som viser Svea "in action." 
 
 
 
 
 
 
 

HJELPSOMME OG DYKTIGE SVEA

 

24.sept.2010 SVEA PRØVER SEG I MORSROLLEN

 
 
 
 
 
 

DET MANGLER IKKE PÅ VILLIGE HJELPERE

 

Svea er en av tispene våre som enda ikke har hatt kull. I tillegg var hun svært tidlig "verpesyk", og den lysten har bare økt med tiden. Tidligere i ettermiddag benyttet hun sjansen til å hoppe inn til valpene og vikariere i mammarollen. Det syntes valpene var stor stas, men samtidig hadde de stor respekt for henne. En etter en la de seg på rygg, og Svea var fornøyd. Hun inntok like godt sengen deres. Derfra passet hun på og styrte "flokken sin." Cerinne tok det hele med stoisk ro. Hun hadde ingenting å si  hverken på vikaren eller innsatsen hennes.
Husmorferie er tydeligvis like populært hos fir-, som to-beinte mødre.

 

19/10-2009 Der det er hjerterom.....

 
...er det husrom, må bli dagens overskrift. Mens Ami og Aino i går overlot både seng og valpegård til Svea, valgte de de deling og dermed også selskap i formiddag.
Begge valpene hadde vært ute og lekt. Da de kom inn igjen, la de seg i sengen sin. Det var jeg glad for, slik at jeg kunne få unna litt husarbeid uten å holde øye med de samtidig.
Plutselig hopper Svea over gjerdet og inn til Aino og Ami og legger seg sammen med valpene.  
 
 

Med en valp på hver side.

 
Der legger de seg til alle tre, og Svea har en valp på hver side.
 
 
 
 
 
 
 
 

TILBAKE TIL NÅTIDEN

Atie vet å nyte ventetiden, og selv om temperaturen har steget til vel 7 plussgrader, er det alltid komfortabelt å krype godt under et fleecepledd. 

Og mens Ulf og jeg nøt deilig pinnekjøtt til middag, slo resten av dachsene følge med Atie og tok seg en liten førmiddagslur. Ares valgte som vanlig min stol.

Aino "holdt" Ulf sin stol varm, og ellers fylte dachsene flere møbler enn hundesenger. Selv den nyinnkjøpte sengen til Atie sto tom. De har nå valgt det selv, og vi skal alltid knipe oss en liten plass ved siden av en eller flere dachser.

 

 

15.desember 2012 TIDLIG KRØKES,.......

...SOM GOD "SKOLEJENTE" SKAL BLI.

Deica er så heldig at Maria, datter i familien, er elev ved Stend videregående skole. Her er mange utdanningsmuligheter innen naturbruk, smådyr og både hest og hund. Det passer Maria godt, for hund driver med kaniner i tillegg til hund. Hver fredag får de ta med egne hunder på skolen, og dette var Deica sin debut. 

Siden jeg ikke vet så mye om opplegget utenom at skolen driver sin egen kennel, linker jeg heller videre.  http://stj.hfk.no/templates/SchoolSubsite.aspx?id=35138

Der fikk Deica blant annet møte denne "store" cocker spanielen. Javisst er den stor for henne, ,når det største hun hittil har møtt, er dachshund standard størrelse.

Men Deica er ikke så lett å vippe av pinnen. Hun gikk bort hilste og ble tatt imot på aller beste måte. Ingen sak å være liten dachsevalp med sånne greie hunder.

HILSEN FRA ( OG TIL) CELESTE LUNA

I full vinterpels (sitat matmor)

Luna har hatt litt vondt i magen, men nå håper vi at det er over og at du er frisk og rask igjen.

Tusen takk for hilsen og bilde!

DAGENS JULEDACHS

 

 

14.desember 2012 NESTEN I MÅL

NISSEMOR ØNSKER VELKOMMEN......

.....SAMMEN MED NISSEFAR

( hvis vi ser bort fra at begge er tatt inn, for ikke å knuses i de sterke vindkastene)

JULEPYNTEN ER KOMMET PÅ SIN FASTE PLASS,....

OG DISSE HÅNDLAGETE NISSENE ER BLANT FAVORITTENE MINE

( Kjøpt på husflidsmesse for mange år siden. Nydelig arbeid, Til og med vottene er håndsydd og med brodert pynt)

Da var som sagt det meste på plass, men da var det tid for hunder igjen og helt nytteløst å ta bilder, for mørkt å gå ut uten refleks, og jeg tar bare fiaskorefleksbilder. Så eneste dachseinnslag i dag blir....

DAGENS JULEDACHS

 

 

13.desember 2012 LUCIADAGEN

Bildet er først og fremst ment som en hilsen til mine svenske hundevenner, som helt sikkert har markert dagen på tradisjolnelt vis.

 

"Historien forteller at Lucia ble født i Siracusa som datter av rike foreldre. Faren var av romersk bakgrunn, men han døde da Lucia var ung, slik at det var moren som tok seg av hennes oppdragelse. Moren skal ha hett Eutychia, noe som tyder på en gresk avstamning. Lucia hadde allerede som barn avlagt evig kyskhetsløfte og aktet å gi alt sitt jordiske gods til omsorgen for de fattige, men hun fortalte ingen om denne beslutningen, ikke engang moren. Da hun vokste opp til en vakker ung pike, lovet moren henne bort til en adelig hedensk yngling. Lucia lyktes i å utsette forlovelsesfeiringen, mens hun ba innstendig til Gud om at han måtte redde henne fra dette ekteskapet.
Moren ble svært syk etter i flere år å ha lidd av blødninger som ingen lege kunne kurere. Da overtalte Lucia henne til å foreta en valfart til det populære pilegrimsmålet Catánia, mindre enn åtte mil fra Siracusa. Der var graven til den hellige jomfru og martyr Agathe, som var blitt drept 52 år tidligere i forfølgelsene under keiser Decius (249-51). Mor og datter reiste til Catánia. I bønn viste Agathe seg for Lucia og sa: «Min søster, hvorfor ber du til meg om noe du like godt selv kan gi din mor? Din tro har helbredet henne!»
Som takk for dette miraklet ga moren Lucia lov til å leve ugift og å gi medgiften til de fattige. Men den kommende brudgommen, krenket og med såret stolthet, anga henne som kristen til keiser Diokletians stattholder på Sicilia, Paschasius. Dette skjedde i året 303, som var det blodigste året under keiserens kristenforfølgelse. Lucia ble fengslet og torturert, men hun var standhaftig og klaget ikke. Da ble hun dømt «ad lupanare», til å sendes til bordellet som straff. Der skulle hennes kyskhet gå tapt, og Den Hellige Ånd, som hun hadde fortalt dommeren at opplyste henne, vike fra henne.
Hun skulle fraktes på en oksekjerre til spott og spe gjennom byen, men tusen mann og flere okser klarte ikke å rikke jomfruen. Den rasende stattholderen fikk da samlet ved rundt hennes føtter og prøvde å brenne henne, men igjen ble hun berget av Gud. Deretter helte han kokende olje over henne, men hun fortsatte å være uskadd. Da ble stattholderen svært redd, og hun ble dømt til døden ved sverdet, og bødlene kjørte et sverd i halsen på henne. Men Lucia levde så lenge at en prest rakk å komme og gi henne sakramentet. Da først døde hun. Men før hun døde, forutsa hun den straff som skulle møte Paschasius, at kristenforfølgelsen snart ville ta slutt, at keiser Diokletian ikke ville regjere lenger og at han medregent i vest, Maximian Herkules (286-305), ville dø. (Kilde: http://www.katolsk.no/ )
 

Santa Lucia

 

 

 

Svart senker natten seg,

i stall og stue

Solen har gått sin vei,

skyggene truer

Inn i vårt mørke hus,

stiger med tente lys

Santa Lucia,

Santa Lucia

 

Natten er mørk og stum,

med ett det suser

I alle tyste rom,

som vinger bruser

Se, på vår terskel står,

hvitkledd med lys i hår

Santa Lucia,

Santa Lucia

 

Mørket skal flykte snart,

fra fjordens daler

Slik hun et underfullt,

ord til oss taler

Dagen skal atter ny,

stige av røde sky

Santa Lucia,

Santa Lucia


DAGENS JULEDACHS

 

 

 

12.desember 2012 SØSTRE OG BESTEVENNER

 

 
 
 
 
 
 
 
 
Vi forsøker med jevne mellomrom å "dele" de to søstrene. Det er aldri noe problem. De går mer enn gjerne med hvem som helst av de andre dachsene, og de koser seg også. Likevel er det noe eget med alt de får gjøre og oppleve i lag. Det er ikke mulig  å ikke bli berørt og varm om hjertet. De sjarmerer alle de møter, så får vi heller overse at de også bruker denne sjarmen til å "snike i turkøen." 
 
Ares, Aino og Cerinne
Hundene har det sutaløst. I tillegg til turer i skog, mark og til sjøen har vi en hundegård som er så stor, at de får rast av seg overskuddsenergien. Det benytter hundene seg også daglig av, og de blir visst aldri lei heller.
Innimellom tar de seg en tur innom. Noen velger varmekablene på badet, andre finner seg en plass på hunderom eller kjøkken. Det er nå helst de hundene som ikke har sikret seg Ulf eller mitt fang. I disse dager er det en ekstra utfordring for Salhusgjengen. De er 6 stykker om ett fang, mens Fargo og Svea er sammen med Ulf på Gressholmen.Der satser de på at "der det er hjerterom, er det husrom". Dermed blir vi sittende med hunder, som har plassert seg, fra skuldre og helt ned til skosålene. Det blir fort både varmt og upraktisk, men det er nok det siste hundene tenker på. For dem er dette koselig og toppen av lykke. 

 

En ekstra trimrunde for Aino og Atie etter at "de gamle" har rømt inn i varmen.

DAGES JULEDACHS

I DAG ER ULF PÅ LUTEFISKMIDDAG HOS JAN-HELGE OG INGER , OG DA PASSER DET MED DET ÅRVISSE GJENSYNET MED AMI OG "LUTEFISKTESTEN.

 
 
 
 
 
 
 
 
Min svigerinne Inger har alltid vært glad i lutefisk. Det er mere enn vi kan si om broren min, Jan-Helge. Når sant skal sies, var det ingen av oss søsken som smakte lutefisk før vi var voksne. Det var både en fraværende og ukjent matrett i hele vår oppvekst. Derfor var det nok med at det enten var i ren solidaritet eller kombinert med det gode tilbehøret, at Jan-Helge har inntatt denne retten.
I utgangspunktet skulle også dette måltidet "foregå" på denne måten, men noen ganger skjer det uventete.
Med så mange kokebøker som de har i huset, finner de ut at måltidet skal tilberedes på ekspertvis. De velger å følge oppskriften i Eyvind Hellstrøms bok: " Lutefisk, pinnekjøtt og andre bagateller." Der leser de følgende: (Se siste avsnitt! )
 
 
 
 

EN HUND ETTER LUTEFISK

 
Jan-Helge var raskt ute med å si, at her måtte det gjemmes lutefisk til Ami. Nå var det ikke overhengende fare, for at det ikke skulle bli rester. Far i huset har jo stort sett holdt seg til tilbehøret. 
Etter at måltidet var over, skulle det store eksperimentet gjennomføres.
Ami fikk en matskål med tørrfor i den ene delen og lutefisk i den andre. Hundematen tapte med glans, dvs, den gikk ned , etter at lutefisken var oppspist.
Men den egentlige vinneren ble Inger. Hun fikk seg en lutefisk-alliert hos Ami, og Jan-Helge er visst nok også kommet over prøvesmake-stadiet.
 
Her var det ikke mye valgets kval.
 
 
 

 

12. desember er julestjernens dag

12. desember er julestjernens dag 

I dag feires julestjernen. Det finnes dager for det meste, og i dag er det julestjernen som feires.

 

 

11.desember 2012  BARNDOMSMINNE FRA FØRJULSTIDEN

 

Et av mine kjæreste førjulsminner er adventsstunden på barneskolen. Vi gikk jo også på skolen om lørdagen. Første time om lørdagen var klassens adventsstund. Da tente frøken Ramsli adventstaken, slukket taklyset og fant frem boken om...
 
 
 
 
 
 
Dette gjentok seg hvert eneste år, og fra oss elevene var aldri snakk om at denne høytidsstunden skulle forandres. Riktignok ymtet frøken Ramsli en gang frempå, om vi ikke var blitt for store for boken. Det fikk hun ikke medhold i, så det ble 7 år med adventstunder, som satte varige spor og ga gode minner hos flere enn meg.
Jeg utdannet meg også til lærer, og da ble det min tur til å lage adventsstund for elevene mine. Det gikk noen år, før de fikk høre historien om Imal, Levi og Lea. Boken var nemlig helt umulig å få tak i, helt til den plutselig dukket opp på et boksalg. Da var jeg ikke sen med å "gjeninnføre" min barndoms adventsstund for mine elever. 
Da jeg gikk over fra undervisning til å være sosialrådgiver på skolen, overlot jeg den velbrukte boken til datteren vår Silje. 
 
 
 
 
Midt i Bergen ligger Nygård skole, som foresten ble fredet i 1993. Husene til høyre er erstattet av Grieghallen.
 
 

For de spesielt interesserte

 

KLASSE 1a 1957

Klasseforstander Ruth Ramsli.

1. rekke fra venstre :Eli Thorn, Sissel Wejset Larsen, Marit Larsen,
Vigdis Mathisen, Inger Risting, Vibeke Sævold, Bente Erland, Erna
Solstrand.

2 rekke fra venstre : Tore Tøssebro, Terje Johnsen, Berit Zeil, Vigdis
Mauland, Sigrun Kjærland, Ivar Hansen, Henry Wathle, Terje Børmo.

3. rekke fra venstre: Ketil Egge, Gunnar Vange, Geir Berg, Bernt Jensen,
Petter Fredriksen, Helge Revheim, Odd Egil Nordanger, Knut Larsen

Håper jeg har husket alle navn og at de er riktig skrevet. Dette er
navnene fra 1957.

DAGENS JULEDACHS

 

 

10.desember 2012 EKSTRASERVICE

Atie prøveligger den nye sengen

Det mangler ikke på hundesenger her i huset. Likevel har jeg vært og kjøpt enda en ny i dag. Da Deica flyttet, pakket jeg vekk alt valpeutstyret, deriblant tre hundesenger. Intensjonen var å ta bort mest mulig "med valpelukt." Først og fremst var det av hensyn til Aino. Men da den ene av de to tispene med innbildt svangerskap, tok med seg en "dokjernerull-valp" i sin seng, ble jeg enda mer sikker i min sak. Atie måtte få en ny seng, helt fri for valpelukt, mens de to "verpesyke" tispene er blitt satt på diett og mer mosjon. Så håper jeg at det bare blir med dette.

Men det ble Astra som innviet den nye sengen. Atie syntes tydeligvis at hun hadde det så bra der hun lå på badegulvet sammen med Aino og Cerinne. Og mens Cerinne blir bestemor igjen, kan Astra se frem mot nye "oldebarn" i Varris E-kull. 

Captators Eik, Eld, Eir, Elfe and Estelle

Det fikk meg til å finne frem et bilde av Astra sitt E-kull, en flott og dyktig gjeng både i skogen, på prøver og i utstillingsringen. Det samme gjelder avkommet deres, og akkurat nå har Estelle valper. En stor hilsen til alle sammen, både de som bor her i Norge og de to i Sverige.

Og mens dachsene først holdt på med å låne hverandres liggeplass, valgte Ares min stol. Der liker han seg best og helst at vi deler den og at han får sitte i armkroken. Da koser Ares seg. (og jeg også)

DAGENS JULEDACHS

 

 

9.desember 2012

 

2.SØNDAG I ADVENT

 
 
 
 
 
 
 
 
                                                  Tenn lys!
To lys skal skinne
for kjærlighet og tro,
for dem som viser omsorg
og alltid bygger bro.
Må fanger få sin frihet
og flyktninger et hjem.
Tenn lys for dem som gråter
og dem som trøster dem.

 

Nå var det egentlig Aino og Atie og turen vår, jeg skulle skrive om i dag. Ingenting å si på været da vi la ut på runden vår, men desto mer om føret. Snøværet i går kveld gikk over til regnvær i natt. Det var fortsatt plussgrader i formiddag, men de sank nok raskt til blått, for dette var skikkelig holkeføre. På tross av egnet fottøy, hadde jeg mer enn nok med å holde meg på beina, hundene i bånd og fotoapparatet ble hengende trygt og godt festet på kryss over brystet. 
Derfor blir det mer "veggpryd" i dag, men ikke hvilken som helst pynt. I 1976 skiftet jeg skole, for å få arbeidsplassen nærmere der vi bodde. Jeg startet med en 1.klasse på Mjølkeråen skole. Siste skoledag før jul, dette året, kom Kjersti i klassen med en gave til meg. Da jeg kom hjem og pakket opp, var det to fantastiske trolldeignisser. Jeg hengte de opp umiddelbart. 
Da julen var over, turde jeg ikke å legge de vekk på loftet sammen med resten av julepynten. Jeg var redd for fukt og la de innimellom duker i veggseksjonen, og det har blitt fast plass siden.
I fjor var jeg ferdigpyntet i huset, men følte at noe manglet, uten at jeg kom på hva det var. Husker ikke hvor lang tid det gikk, men jeg husker godt at det var en lettet mamma som ringte Silje. Nisseparet fra skuffen var kommet på sin faste plass.

 

 

 

ATIE NÆRMER SEG 6 UKER DREKTIG, OG BÅDE VEKT OG OMFANG ØKER

Formen er på topp, og det er matlysten også. Hun er like optimistisk hver gang det serveres mat og håper at de andre dachsene vil dele med henne. Dessverre for Atie er det helt hypotetisk. I dag er det 40.dag fra første parring, og det blir spennende om hun går tiden ut eller valpene kommer før tiden, slik som sist.

DAGENS JULEDACHS

 

 

8.desember 2012 OG DET ER BLITT LØRDAGSKVELD

Ville ikke "ta helg med et skittent hus. Derfor har dagen gått med til rengjøring. Nå skulle alt være på stell, inklusiv hundenes bur. I denne kuldeperioden har alle hundene ekstra pledd inni burene sine. Jeg vet ikke om det ver nødvendig, for de har det godt og varmt på rommet sitt. Selv er jeg en riktig frysepinn og tar også utgangspunkt i dette når jeg "kler på" andre. 

Heldigvis bruker jeg ikke mitt utgangspunkt når det gjelder mat. Til dachsene hoppes det verken over måltid eller "pines" på porsjonene. Det gjelder ikke bare hundene, men også alle småfuglene i hagen vår. De har fått frøblanding, hirsekolber og frukt. Men tror du at jeg fikk tatt bilder av de i dag. Nei, det ble så mislykket, at jeg tyr til "heimelaga" dompaper, som er med på å skape stemning i stuen i disse førjulsdager.

 

HILSEN FRA ANTE

Hei,

Vi har fått oppleve at det å ha en dachs i hus fører til mye latter og underholdning. Ante er en smart gutt som lærer raskt og han har de morsomste og rareste "uvaner". Gir vi for eksempel Ante et griseøre, mener han det er best at den får "modne" litt. Og til det trengs det et perfekt gjemmested. Helst bak sofaputene eller et annet sted som kan graves i. Han bruker god tid på å finne rett sted, graver og dytter over tepper og puter med nesen sin, og til slutt er "skatten" begravet. Det har skjedd flere ganger at disse skattene blir gjenfunnet under vasking eller kaffebesøk. Jeg sender med et bilde fra Ante under kveldens gjemmeøkt. 

Må også igjen takke deg for at du leverte gårsdagens rømling trygt tilbake til oss. Og vi som trodde lille luringer lå trygt oppe hos Bjørn Einar og sov!

God helg!
Klem fra Ante og de 2-beinte :)

DAGENS JULEDACHS

 

7.desember 2012 DA VAR DAGEN HER

Deica har flyttet, og jeg ønsker hele familien lykke til med det nye familiemedlemmet.

                                                      

Å si farvel 
Er ikke en smerte 
Med mindre du aldri kommer 
Å si hei igjen 

Jon Bratton 2004

 

                                                

 

 

ET LITE TILBAKEBLIKK FRA DEICA SIN TID I SALHUS.

DAGENS JULEDACHS

 

 

6.desember 2012 RINGEN ER SLUTTET

TIDEN HAR FLØYET,......

DEICA HAR SISTE KVELD MED GJENGEN

Jeg tenkte at da måtte jeg benytte sjansen å ta julebilde av henne. To nisser ble hentet ned fra loftet og ellers lagt til rette for "det blinkskuddet" Det ble en hel seriefiasko. Deica ville ikke posere pent, og jeg var livende redd at hun skulle falle ned fra stolen. Og alle mine gode ideer falt feil ut. 

LETT Å SE AT DETTE ER KJEDELIG
MEN KOS MED MAMMA AINO ER GODT
MATSKÅLEN VIRKET MOT SIN HENSIKT, FOR DA "FORVANT" DEICA
ETTERPÅ TOK HUN LIKE GODT EN LITEN HØNEBLUND

 For å vise hva vi prøvde på, tar jeg med fjorårets nissefotografering.

9.des.2011 FIKK C-VALPENE  HILSE PÅ JULENISSEN

 
 
 
 
 
 
 
 
Først ut var Canto og Corrado, og de gikk staks i gang med å "undersøke" denne fremmede og underlige skapningen. Det var bra, for da fikk jeg tatt bilder, i stedet for å bekymre meg for at de kom for langt ut på kanten. 
Uansett er jeg aldri lengre enn en armslengde unna, for jammen er det blitt raske på labben i det siste. Og står porten til hundegården åpen og uten "platen" i åpningen, tar de rakeste veien mot friheten. Selv de mest pedagogiske valpeleker, kan ikke konkurere med det de måtte finne på stuegulvet. Ares har et rikelig utvalg av leketau. Han er blitt så leken på sine gamle dager. 
Hver gang vi kommer inn i rommet, må han være "stor gutt med tau" Da virkelig sprader han rundt, mens han vrikker på bakparten. Og han er like kry hver gang. Det sier seg selv at hans leketau blir både for store og tunge for valpene, men det er jo lov å prøve seg, og i så måte er valpene intet untak.
 
 
 
 
 
 
Celeste og Caïssa fikk mamma Atie med seg da de skulle hilse på nissen. Det møtet ble relativt kort. I motsetning til Atie hadde nissen ingenting å by på. Jeg fikk knipset et brukbart bilde, før begge jentene ga blaffen i hele nissen og heller nøt melk og kos hos Atie.
Jeg var i grunnen overrasket at Atie hoppet opp i stolen og ville hilse på nissen. Det er bare å se hva jeg skrev om fjorårets nissemøte. Det var skummelt det, så det var sikkert lurt å velge en annen "utgave" i år.
 
 
 
 
 
 

DAGENS JULEDACH(SER)

 

 

5.desember 2012 FØRST LITT OM DEICA

Deica er ikke vanskelig å be, når det er "utetid" Og selv om det er både surt, kaldt og frossent underlag, synes ikke dette å være noe hinder for aktivitet. Med jevne mellomrom er hun borte til hundegårdsgjerdet. Der stikker hun snuten sin inn i nettingen, og da er alltid en eller annen av dachsene borte og gir henne en snutekos.

Så tar hun seg nok en runde eller to, helt til jeg setter en stopper for det hele. Og selv om hun ikke kjenner det selv da, liker hun å ha det varmt på dachsevis. I dag var hun reneste prinsessen på erten. Først hadde hun den myke hundesengen sin, dobbel dyne og et stort og godt fleecepledd. Alt dette hadde jeg lagt på plass. Resten ordnet Deica selv. Hun dro ned leketeppet og Aino sitt teppe, som hang på valpegården. Midt inni denne "kleshaugen" la Deica seg til å sove, og siden ikke så mye som en liten labb vistes, så jeg ingen vits i å ta noe bilde.

Fra en kald og fin vinterettermiddag i Viken

LIKE GREITT FOR ALLE Å KJØRE EN REPRISE...

....og bare la nissen bli værende på loftet.

 DA NISSEN KOM NED FRA LOFTET,...

 
 
 
Nærkontakten med nissen skyldes kun at det er strødd tørrfor på gulvet.
 
 

MEN HAN VAR LIKE SKUMMEL SOM I FJOR.

 
 
 
En meget skeptisk og motvillig Aino i fjor.
 
 
 
 
I ettermiddag var jeg oppe på loftet og hentet ned vår "syngende og dansende" noisse. Jeg husker ikke når dette eksemplaret kom i hus. Ett er iallefall sikkert; hundene har vekselvis vært nysgjerrig og skeptisk til nissen. 
Når noen lager en lyd eller hundene setter i et bjeff, begynner nissen å spille og danse. Da er kaoset totalt hos de firbeinte, og jo mer lyd de lager, dess ivrigere blir nissen. 
Heldigvis har nissen en av-, og påknapp. Hundene forstår ingenting, når det ikke kommer lyd av nissen, men de blir ikke modigere av den grunn. Bortsett fra noen skarpe bjeff fra Ares og gjentatt dytting fra Cerinne, ville ingen bort til nissen. Da var jeg litt sleip og strødde litt tørrfor på gulvet, der nissen sto. Bildet røper noen av de som lot seg friste. Det gjorde hverken Aino eller Atie. De trakk seg tilbake fra "udyret" og var kjempeglad for at nissens retur tilbake til loftet, ble like rask som i fjor.
 
Aino og Atie var lettet da nissen "flyttet" opp igjen på loftet.
 
 
 

DAGENS JULEDACHS

 

 

4.desember 2012 HOS VETERINÆREN

MED DEICA
AINO
OG ATIE

Kl 10.00 var vi klar på Frekhaug Dyreklinikk http://www.frekhaugdyreklinikk.no/med Deica. For henne sto full helsesjekk, vaksinering og ID-merking på programmet. 

Og da det var over, og hun også hadde fått både klapp og kos av veterinær Erik, fikk Deica sin helseattest uten anmerking og vaksinasjonskort. Id-merkingen ble registrert direkte på nett hos NKK. 

Det følger alltid litt spenning med valpenes første veterinærbesøk og skikkelig godt når det er overstått med et ønsket og forventet utfall. 

Aino og Atie fikk begge sin årlige helsesjekk, før de ble vaksinert. Og mens Aino forhåpentligvis ikke trenger noe veterinærbesøk før neste år, kommer nok Atie til å følge med når hennes valper skal sjekkes hos Erik. Og hvis alt går som forventet, blir det valper ved årsskiftet med veterinærbesøk ved 7 ukers-alder. 

FORTSATT KALDT, OG DA ER DET GODT Å HOLDE VARMEN MED....

 

....TRIMGRUPPEN

 
 
 
 
 
 
 
 
Med hvitt "dekke" i hundegården, var det tydelig at Aino synteds det var dachs for litt action.
 
 
 
 
 
 
og valgte seg ut søsteren Atie til lek og morro.
 
 
 
 
 
 
Etter en vennskapelig kappestrid, ble Atie med på notene.
 
 
 
 
 
 
De startet med en lett oppvarming,...
 
 
 
 
 
 
.....økte farten,....
 
 
 
 
 
 
...det flagrende ører....
 
 
 
 
 
 
...de underligste hopp og sprett eller full strekk i kroppen.
 
 
 
 
 
 

ETTERPÅ KRYPE INN I ET DEILIG OG VARMT PLEDD.

Aino titter rem fra pleddet sitt

 

 

DAGENS JULEDACHS

 

 

3.desember 2012 OG KVELDSROEN HAR SENKET SEG

ETTER EN KALD, MEN FIN VINTERDAG

DEICA, VÅR LILLE SNØPRINSESSE

SOM BLE AVSLUTTET MED ET HYGGELIG MØTE MELLOM DEICA OG MARIA

Mens resten av familien var og besøkte Deica i går, var Maria i Sandnes og konkurerte med noen av kaninene sine. Det gikk kjempeflott, så gratulerer så mye. 

I dag var det Maria sin tur, og det er vel ingen overdrivelse å si at det var kjærlighet ved første blikk og ønske om at Deicas siste uke hos oss, skal gå ekstra fort. Det kan jeg ikke gjøre så mye med, men resten er i rute. I morgen skal hun til veterinæren for helsesjekk, vaksinasjon og id-merking.

Her hjemme blir det en siste runde med kloklipp og ormekur. Aino får "ligge inn" teppet Deica skal ha med seg, og mappen med papirer og attester skal også gjøres ferdig. 

 

Og heldigvis kan jeg si akkurat som Maria, da hun gikk: På snarlig gjensyn! Deica flytter nemlig ikke så langt. Det skal bli kjekt å følge henne, og jeg ønsker hele familien lykke til med det nye familiemedlemmet.

Og tusen takk for det fine skiltet. Det er kommet på veggen.

DAGENS JULEDACHS

 

 

2. desember 2012 FØRSTE SØNDAG I ADVENT

 

 
 
 
 
 
 
 
 
Tenn lys!
Et lys skal brenne
for denne lille jord,
den blanke himmelstjerne
der vi og alle bor.
Må alle dele håpet
så gode ting kan skje.
Må jord og himmel møtes.
Et lys er tent for det.

 

JULEGATEÅPNING I SALHUS,...

 
 
 
 
 
 

MEN FØRST LITT LEK OG MORRO I HUNDEGÅRDEN, EN SKIKKELIG KALD FORNØYELSE

 

 
Deica skulle så gjerne vært inne hos de store.

 

KALDT VAR DET OGSÅ FOR MUSIKANTENE,...

 
som spilte under julegateåpningen i Salhus. Mens gårsdagens Lysfest i Bergen sentrum kan skryte av 26000 til stede og i tillegg huser verdens største Pepperkakeby, er alt smått i Salhus. For det første hadde vi et innbyggerantall på 824 i jan. 2012. Vi har verken gater eller butikker, men likevel vi en bygd full av ildsjeler. Derfor har også vi  vår egen julegate med høytidelig åpning og besøk av Miladalsnissen. Han og hjelperne starter turen ned fra Salhusfjellet, og barn og voksne følger spent med, ettersom lyset fra faklene deres, beveger seg nedover fjellsiden.
 
Imens korter skolemusikken ventetiden med julemusikk.
 
 

Miladalsnissen og hjelperne på vei nedover fjellsiden,

 
 
 
ikke aller beste kvalitet på bildet, men gir et visst inntrykk. Svært populært innslag iallefall.
 
 

JULEGAVEFORSLAG:

 
Til din fiende,tilgivelse.
Til din motstander,toleranse.
Til en venn,hjertet ditt.
Til en kunde, service.
Til alle, nestekjærlighet.
Til barn,et godt eksempel.
Til deg selv,respekt.
 
av Arnold Oren
 
Ha en fin adventstid.
 
 

DAGENS JULEDACHS

 

 

1.desember 2012 DEN STORE LYSFESTEN

Da allede bussen opp til terminalen var full, neste buss så overfylt, at den kjørte forbi flere busstopp, burde jeg innsett at dette bare var en beskjeden forsmak av returen. Men en fantastisk lysfest kompenserer i aller høyeste grad for dette.

Sjelden er så mange bergensere samlet på et sted! Tusenvis hadde koblet av i julestria for å delta på Lysfesten.

Hele Festplassen og det ledige området rundt Smålungeren var fylt opp av folk, de fleste med fakler. Ifølge de som har greie på slikt, skal 26000 ha vært tilstede på lysfesten

Julesangen ljomet over hele sentrum da folk sang våre kjæreste julesanger anført av det flotte felleskoret til byens tre Soul Children-kor. Og så kom kjendisene.

Først ute var de eminente musikerne i Voksne Herrers orkester, for anledningen med den gamle soulvokalisten Erik Røe fra Baba Nation.

Kanskje var det mange som gledet seg til Herborg Kråkevik som er ute med sin første juleplate nå, og som også skal sette opp showet «Kjære landsmenn» på DNS.

Askøys stjernetrompetist Hans Marius Andersen frydet tilhørerne. Det gjorde jammen også Bergen Brandkorps, som har spilt på alle de 23 tidligere lysfester, som er arrangert av Bergens Tidende.

Hele festen ble avsluttet av et enormt fyrverkeri, som sikkert hele byen kunne se og ha glede av.

MØRKET HAR SENKET SEG

PLUTSELIG BRAKER FYRVERKERIET LØS

OG LYSER OPP NATTEHIMMELEN

ALDRI HAR JEG SETT ET LIKE FLOTT

OG LANGVARIG SKUE PÅ VÅRE KANTER.

TUSEN TAKK FOR EN FANTASTISK LYSFEST!

DAGENS JULEDACHS