BLOGG

 

EN KOSELIG PÅSKEGJENGANGER

Ami er fremme og klar til en ny og trivelig helg på hytten.

Ami stjeler fra reven

 
Helt fra Ami flyttet til Harstad 9.november, har han tilbragt så og si hver eneste helg på hytten. Buret sitt har han med. Ellers har han alt han trenger utenom, stående fast på hytten. Der er også matskåler og fortønne. Dermed skulle det være helt unødvendig å gå på leiting etter mat. Ami er helt uenig. Ikke byr ikke det på særlige problemer å finne mat heller. Det dreier seg heller om hvem som er lurest og raskest til beins, Ami eller Jan-Helge.
Nabokonen har nemlig den (u)vanen at hun legger ut mat til reven. Selvfølgelig tok det ikke lang tid, før Ami oppdaget at det var døgnåpen uteservering utenfor nabohuset. 
Da spørs det bare hvem som kommer først til "godsakene", en alltid sulten liten dachs eller beslagleggeren Jan-Helge.
 
Får finne noe annet å snuse etter, når Jan-Helge har konfiskert all revematen.
 

KLAGE TIL PÅSKEHAREN?

 
Snømengdene i Nord har ført til problemer for enkelte. Hyttenaboene til Ami har flyttet midlertdig. De er gamle og fikk problemer med all måkingen, men verst var det at vannet frøs.
Ami er god venn med det gamle paret og litt ekstra med kona i huset. Hun pleier å legge ut mat til reven, og der  pleier også Ami å forsyne seg. Denne foringsplassen er like populært hos han, som den er mislikt av Inger og Jan-Helge. 
Denne påsken ble det ingen utendørsbuffet på Ami. Derfor var gleden stor da han oppdaget Kvikk Lunsjen. Hadde påskeharen kommet han til unsetning? 
Stor var skuffelsen, da han oppdaget at det bare var et tomt papir. Han vurderte å klage til påskeharen på direkten pga manglende innhold i leveransen. 
Etter litt betenkning ombestemte han seg, for tenk om det var reven som ville ha tilbake noe for all maten, som Ami hadde tatt fra reven.
Det svaret er det ingen som får, ei heller Ami.
 

 

Det er greit nok "å lure bønder", men små søte dachser; fy søren.

Ingen rev i Salhus, men påskeharen var her i går kveld, så det var en meget fornøyd gjeng som krøp til køys med påskegodtet sitt. 

I morges våknet alle til vintertid. Det tar alltid litt tid å snu om når klokken stilles. Tror vi var de eneste, som var ute så tidlig. Ja, bortsett fra solen da. Den kom oss i forkjøpet og skinner like fint, som den har gjort i hele påsken. Cerinne er den store soltilbederen i flokken og har tilbragt timevis utendørs i solskinnet. Det eneste dumme er, at det har naboens katt også gjort. Han elsker også å ligge i solen, og helst i hagen vår. Det irriterer Cerinne, og det nyter visst katten. Han bryr seg lite og ingenting om hennes "tilrop" Det har blitt mange turer ut på meg, for å jage inntrengeren og roe ned den "forutlempete" Og når Cerinne i tillegg får selskap av Eira, får hun andre ting å være opptatt av og glemmer i hvert fall katten for en stakket stund.

Cerinne har fullt fokus på katten

 

 

 

 

 

OG VI KAN GLEDE OSS OVER HILSEN OG KOSELIGE BILDER AV PÅSKETURISTEN ESTELLE LEAH

SOM HAR UTFOLDET SEG I SNØEN I NORDMAKA......

VÆRT BÅDE I FROGNERPARKEN OG "VÆRT KULTURELL" PÅ OPERATAKET.....

KJØRT T-BANE OG HILST PÅ FLERE AV HOVEDSTADENS FIRBEINTE, STØRRELSE INTET HINDER

 

 

Men det spørs om ikke det aller kjekkeste var å treffe farmor. Hun har nok funnet veien til Leahs hjerte. For makan til så gode vafler som hun lager, skal man lete lenge etter. 

Hadde foresten tenkt å steike vafler selv i går og markere at E-ene ble 3 måneder. Men jeg utsatte det til i dag, og da ble dagens matbonus til hundene: Vafler til ettermiddagskaffen,.....

 

AINO

... i Ainos påskeegg er det godbiter til alle sammen, og i kveld får de også med seg hvert sitt tyggebein til sengs. 

 

 

 

ETTER MYE LEK UTE I SOLEN.......

 

KJENTES ØYNENE TUNGE OG TRØTTE.....

OG UANSETT HVOR MYE EIRA PRØVDE Å HOLDE SEG VÅKEN......

TOK SØVNEN OVERTAKET,......

 

 

OG EIRA FIKK SEG EN LITEN.........

Høneblund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
 
 

En høneblund, også kalt hønedupp og på engelsk powernap[1], er en kort periode med søvn. En høneblund varer i motsetning til hva som vanlig er ved normal nattesøvn ofte ikke lenger enn 20 til 30 minutter.

Et typisk sted for å utføre høneblund er ikke nødvendigvis en seng, det kan for eksempel gjennomføres i en sofa, en stol, på gulvet, med hodet på skrivepulten, eller andre egnede steder.

En høneblund i ny og ne er påstått å være godt for hjertet og hjernen.[2]

Biltilsynet har hatt en reklamekampanje (2007–08) om å sove en kort stund om man er trøtt, siden det antaes at mange trafikkulykker er resultatet av at trøtte sjåfører sovner mens de kjører.

MEN KOM STERKT TILBAKE FOR Å ØNSKE ALLE EN FORTSATT GOD PÅSKE!

 

 

28.mars 2013

AT AINO OG ASTRA.......

ER MORS SKYGGER.....

 

 
...passer godt til beskrivelsen. Astra er en av våre pensjonister og bestemor til Aino. Astra har hatt fire valpekull og var en særdeles dyktig mor, og hun preget valpene sine på den mest ønskelige måte. Hverken valpene eller vi kunne ønsket oss en bedre mor. 
Derfor virker det underlig at hun er husets store mammadalt og skygge. Ikke nok med det. Hun har et blikk som forteller omverdenen, at Sigrun med en "påklistret" dachs er helt normalt. 
Ofte mens jeg er opptatt med andre gjøremål, går hun enten " i beina mine" eller så legger hun seg i stolen min og venter.
Når sant skal sies, har hun gått i god skole hos sin mor, Katha. 
Dette er foresten ikke det eneste tispelinjen vår, har ført videre til den yngre garde. Hadde jeg ikke visst bedre, kunne jeg mistenkt at kenguru eller evt andre spretne dyrearter var innavlet. Maken til spenst skal man lete lenge etter. Det er ikke uten grunn til at vi har de høyeste hundegårdselementene, som finns i handelen.
Av de to søstrene, Aino og Atie, er det førstnevnte som er sine "førtisper" opp av dage. 
Visst kan det være både koselig og kjekt med selskap, men du verden så vanskelig det er å lese en avis eller drikke litt kaffe samtidig.

 

OG "MAMMADALTER"

Astra tar en liten høneblund, mens hun venter. Og siden Astra fremdeles er på Gressholmen, sier det seg selv, at dette er et arkivbilde.
Astra nyter  tilværelse  og har blomstret slik opp, at vi håper på fortsatt mange og gode dager for henne.
 

TRADISJONEN TRO

 
Foto: Kristin Warloe
 
 
Dette er ikke bare et arkivbilde. Det har blitt tradisjon at jeg hver påske legger ut dettte stemningfulle bildet, som Kristin har tatt av Captators Bijou.
Hadde håpet at Bijou skulle fått fine påskedager på yndlingsstedet sitt, men i år har påskeværet sviktet i nord. 
 

 

27.mars 2013 PÅSKEHILSEN

Jeg får si meg fornøyd med at jeg fikk til en påskehilsen med Eira. Planen var å ta et bilde av Eira, som sitter pent i kurven blant søte påskekyllinger. Den planen mislyktes og bildene også. Selvfølgelig var sløyfebåndet til kyllingene mer spennende, enn å se på fotografen. Da hun så på meg, klarte jeg å få uskarpe bilder. Og de på skarpe bildene, vekslet hun på de underligste positurer og helt ubrukelig på trykk.

Derfor fant jeg frem dette bildet, la på ramme og overrasket meg selv med at jeg fikk lagt på tekst.

Da trengte både Eira og jeg en pause, så vi tok en runde ned i Viken. Vi møtte to gutter med fiskestang. De var på vei derifra, så vi fikk hele området for oss selv. Jeg bare nøt finværet, mens Eira fikk løpe fritt rundt. 

Et uventet syn møtte meg, da vi kom hjem. Atie hadde inntatt påskekurven. Det var litt vanskelig å få øye på påskekyllingene, for hun hadde lagt seg på de. Men hun var så samarbeidsvillig og lot meg både dra de opp og plassere den ene oppå henne. Da var jeg snar frem med kameraet og fikk foreviget det hele, så jeg slapp å bruke......

 

DETTE AV EIRA, BRUKBART SKARPT, MEN HVOR ER KONTAKTEN MED FOTOGRAKEN?

ELLER DENNE USKARPE POSITUREN

Da er det godt å ha Atie, som "stiller opp" for jenten sin. 

(og helt uten å vite at hun reddet dagen min)

 

 

 

26.mars 2013 I SAMME SLENGEN

Her kommer mer om Cerinne. Det var aldri meningen å fortsette med en blogg med henne i dag og, men så spilte tilfeldighetene inn. 

I formiddag var hele gjengen, untatt Ares ute i hundegården. ( Har prøvd med Aino, men "faren" er enda Ikke over.) Jeg ikke føler meg 100% trygg på at hundegården er helt valpetrygg for så små som Eira. Derfor oppholder jeg meg alltid der sammen med henne.

Som vanlig var det full rulle med løping og leking, og Cerinne var intet untak, og Eira var som alltid med på notene og hadde det kjempegøy. Skulle tro at hun ble først trøtt, men det var Aino og Atie, som først trakk innendørs. For å være helt ærlig skulle jeg gjerne slått følge, men   de to gjenværende hadde ingen slike planer.

VIL DU LEKE MED MEG BESTEMOR?

CERINNE VAR STRAKS MED PÅ NOTENE

 

OG LEKEN KOM I GANG IGJEN

MED HOPP OG SPRETT, SÅ ØRENE FLAGRET

OG OVER PÅ RYGG DA EIRA BLE VEL OVERMODIG

Eira er det første barnebarnet hennes, som blir boende hos oss. Og selv om det er ingenting som tyder på at hun vil slutte å leke med Aino og Atie, var det minst like kjekt å få ha Eira helt for seg selv og løpe og leke med henne.

Jeg hadde vært så opptatt med å følge med og kose meg over disse to, at jeg rent glemte at jeg egentlig var både vel fornøyd og kald nok. 

Men det var tydeligvis ikke de to andre. Cerinne fikk plutselig "akutt hørselsvikt",

mens Eira la seg ned og lot som om hun var både døv og usynlig. Og da jeg prøvde å ta henne, var hun rask å stikke av. Hun var tydeligvis oppladet og klar for enda mer lek.

Jeg ville inn, så jeg brukte mitt skitne triks: Mamma har noe til alle sammen. Da "fikk" Cerinne hørselen tilbake, og siden det ikke er noe i veien med hørselen til de andre dachsene heller, sto det oppmarsjert et fin rekke av firbeinte, som ventet på sin godbit, da vi kom inn.

 

25.mars 2013 CAPTATORS CERINNE.....

Cerinne var både lettet og fornøyd, med vinterpelsen borte. Hun var særdeles tålmodig, da jeg nappet henne, og så får jeg ta finpussen etter hvert som ujevnhetene dukker opp.

Og snakk om å være heldig, for vi har fortsatt samme fine været med sol fra skyfri himmel.. 
Captators Cerinne er stammoren i Kennel Varri. Lik sin egen mor, har hun vært en omsorgsfull og meget god mor for valpene sine. Det som er så spesielt med Cerinne, er den gleden hun har, når hun får leke med valpene sine. Men det slutter ikke der. Nå nærmer Aino og Atie seg 4 år, men de stundene mor og døtre får arenaen for seg selv, er noe eget for alle parter. Da blir alle tre, som "barn igjen", leken går livlig, og slik kan de holde på i det uendelige. Nå er Eira også inkludert i det eksklusive selskap og får samme kjærlige omsorg av bestemor Cerinne.
Cerinne er mor til Varris A,- og B- kull, men er pensjonert nå.
Atie er mor til C,- og E-kullet, og neste gang det blir Varri-valper, er det Aino, som skal føre "arven videre med en virkelig spennende og ny kombinasjon. Fra før er Aino mor til D-kullet.
 

VARRIS STAMMOR..........

DAGENS "FOTOMODELL"......

OG EN GLAD OG SPREK "PENSJONIST"

 

 

 

 

24.mars 2013

UTENOM HAGEN VÅR, ER VIKEN DET BESTE OG TRYGGESTE STEDET FOR EIRA Å FÅ LØPE FRITT

Fri som.....

MEN DET KAN OGSÅ BY PÅ UTFORDRINGER,.....

Det var fryktelig bratt ned

....for hun nå tar hun stadig lengre avstikkere. Det er ikke problem å finne veien tilbake, men litt mer utfordrende, når hun velger en snarvei. Da gjelder det å ha hodet kaldt og tungen rett i munnen.

Må finne en løsning

Eira satte seg ende ned, tenkte og vurderte. Jeg sto helt i ro og lot hun få den tiden hun trengte. Løsningen hennes var smart. Hun gikk halvveis tilbake, og der var en ny snarvei. Den var akkurat passelig lang og bratt for små dachselabber. 

 

Og når man først har bevist, at man "er blitt stor og klarer sjøl" ble Ares sitt tau neste utfordring. For hva er vitsen med sit eget, når det finnes et, som er mye større. I tillegg er det kjære tauet til Ares rappet i et ubevoktet øyeblkk.

Bare låner det Ares

Utrolig hvor mye energi det finnes i en liten valpekropp. Og har de ikke vett til å ta pauser selv, må bare andre gripe inn. 

Er man heldig, tar de en lengre hvilestund, men het sikkert er de i hvert fall på lading til mer lek og morro.

Ha en fortsatt fin palmesøndag!

Eira på lading

Lykke er som en sommerfugl

 
Lykke er som en sommerfugl. 
Når den forfølges, 
er den like utenfor din rekkevidde, 
men hvis du sitter stille, 
kan den lande på deg. 
 
 
Nathaniel Hawthorne

 

23.mars 2013 BORTSETT FRA EN EKSTRA.......

BLE ÅRETS PÅSKESTART SVÆRT LIK FJORÅRETS

AINO OG ATIE STILTE I DE SAMME FINE PÅSGEGENSERNE

OG VÆRET VAR MINST LIKE FLOTT

OG OGSÅ I KVELD ER DET EARTH HOUR

Vi så ikke tjeld og slett ikke ærfugl, men det hadde jeg ikke ventet heller.

Det var ingen fare for regn, hverken i dag eller så langt som værmeldingen viser. 

Men sen middag blir det, akkurat som sist. Og så skal dachsene og jeg ha en trivelig kveld sammen, og den blir enda lengre fordi jeg hheller resirkulerer en blogg, enn å gjenta meg selv. 

 

31.mars 2012 PÅSKESTART.....

 
 
 
 
 
 

PÅ SPRADETUR MED VARRIENE

 
 
 
 
 
 

DA BÅDE AINO....

 
 
 
 
 
 

OG ATIE......

 
 
 
 
 
 
 
 
....innviet de nye påskegenserne sine på ordentlig. Og det var mens vi var ute og gikk, at jeg bestemte meg for å kalle det en spradetur.
Det var i hvert fall slik, da jeg var konfirmant, at vi fikk fri mandagen etter. Jeg er ikke sikker på om det fortsatt ble gitt fri hele dagen, men poenget var at vi gikk rundt og viste oss frem i de nye klærne og bruke noen av pengene vi hadde fått. Og i min tid var dette snakk om hundrelapper. Jeg prøvde å google litt om denne skikken, men det eneste jeg fant, var fortid, selv for meg. Likevel tar jeg litt med, ikke minst pga tegningene til Audun Hetland.
 

Noe som var obligatorisk i de dager var sprademandag, da skulle vi ta fri hele dagen. Vi spradet i våre kalosjer og frakk med hatt. Å — den hatten, den hadde klemme i pullen og holdt seg oppreist på våre pubertetsrode turer.

Det avfødte en ondskapsfull replikk fra en gjeng med gutter:

- Ta hatten av deg og kvil orene dine mann! — Vi gikk hjem og hang hatten i skapet!

Kampen_for_tilverelsen-Side0087

- Ta hatten av deg og kvil ørene dine, mann.


Tilrettelagt av: Knut Egil Kvarving
Kilde: Kampen for tilværelsen
Illustrasjoner av: Audun Hetland  http://no.wikipedia.org/wiki/Audun_Hetland
 
 
 
 
 
 
Utenom at jeg tok bilder, fikk ikke  de to små så mange å sprade for. Men hva gjør vel det? Vi hadde en fin tur, og enda bedre ble den da vi kom ned i Viken. Jeg hadde forventet å treffe på tjelden,http://no.wikipedia.org/wiki/Tjeld....
 
 
 
 
 
 
...men det var helt uventet å se en hel flokk med ærfugl.http:///www.npolar.no/no/arter/arfugl.htmlJeg knipset i vei, selv om jeg burde hatt et kraftigere objektiv på kameraet, men sånn er det bare. Det var i hvert fall en fin opplevelse, og da vi til og med kom oss hjem, før det begynte å regne, var i hvert jeg fornøyd.
Og etter en sen og god middag med påfølgende kaffe og kake, gjør vi oss nå klar til å tenne levende lys og slukke alt det elektriske for å ta del i årets earth hour.
 
 
 
 
 
 
 

22.mars 2013 HILSEN OG KOSELIGE BILDER FRA ENYA

På mandag er det hennes tur for veterinær besøk. Da er alle søstrene ferdig for denne gang. De følges ad på alle måter. Nå skiller det 200g mellom Eira og Enya og ytterlige 200g til Estelle Leah. Hun ble ferdig i dobbel forstand hos veterinæren. Tidligere i dag så jeg et bilde av henne, hvor hun tok seg en skikkelig lur. Ja, det gjør godt med pauser for de små. Enklest er det når de selv kjenner at de trengs, men like ofte trenger de hjelp, slik som Eira i ettermiddag. Først var det full rulle ute med både mamma Atie, tante Aino og bestemor Cerinne. Det varte både vel og lenge, men for at Ares også skulle få komme ut, måtte Aino inn. Atie og Eira fulgte med henne inn, og der fortsatte leken med uforandret itensitet, og Eira var med. Da grep jeg inn og lot henne få en pause, og var visst på tide, for hun sovnet som en stein.

Enya har "valgt seg ut" et lilla sjal.

Ja, de er noen geskjeftige små tisper, og alt er spennende. Ikke er det alltid like lett heller å forstå at det de jobber så intens med, verken er ønsket, lovlig og slett ikke hjelp. Men det betyr ikke at ikke all jobbingen kan ta så på, at man sovner midt oppi hele prosjektet og må overlate til andre å overta sorteringen av sjal.

Enya sover de uskyldiges søvn

 

21.mars 2013 HOS VETERINÆREN.......

HVOR EIRA BLE VAKSINERT

Men siden vi ikke hadde time før på ettermiddagen, fikk jeg både unna mye i huset og tatt meg av de andre hundene først. For Ares sin del skulle jeg ønske at Aino sin løpetid snart er over, for han rører knapt maten sin. Jeg vet så inderlig godt, at han er bare slik, men det gjør ikke saken bedre av den grunn.

Cerinne er mer enn villig å "hjelpe" han med spisingen, men det siste hun trenger, er ekstra porsjoner. Hun er vel den tispen vår, som lettest legger på seg. Vel er hun pensjonist, men det gir ingen grunn til overvekt.

 

Eira er mest opptatt med å komme seg inn til Erik sin valp på naborommet

 I dag møtte vi også Sofie, som har praksisuker hos vetrinæren. Hun er elev ved Stend videregående skolle på

VG2 Dyrehelse

For VG2 Landbruk og gartnernæring er det laget en Dyrehelselinje på Stend vidaregåande skule, med tilpasset lokal læreplan. Undervisningen tar sikte på å gi elevene kjennskap til gnagere, burfugl, hønsefugl, fisk og små husdyr holdt som kjæledyr og hobbydyr, og storfe, sau, geit og gris som nærings- og hobbydyr.

En tar sikte på at elevene skal få kjennskap til dyrenes atferd, og menneske - dyr relasjoner.

Siden Maria også er elev her, får Deica være med henne på skolen en dag i uken. Tenker Deica har savnet Maria, som har sine praksisuker i Oslo. Men etter påske er begge på plass igjen på skolen.

 Sofie fulgte nøye med mens Erik undersøkte Eira. 

Han både lyttet og undersøkte hele jenten,...

før tennene ble undersøkt.

Siste post på progammet, var vaksineringen. Det gikk smertefritt og uten så mye som et pip fra Eira. 

ESTELLE LEAH

I morgen er det Estelle Leah sin tur. Da skal hun til sin veterinær. Vi ønsker lykke til! Samtidig vil jeg takke for koselige bilder, alltid like velkomment. 

Enya skal til pers på mandag. Har også fått fine bilder av Tonje, sparer de en dag eller to. 

Lett å få vårfornemmelse, så fint som vi har det i Bergen nå. Estelle Leah nyter dagene fullt ut.

 

20.mars 2013 THOSE WERE THE DAYS.......

....men nå blir det smått med håndarbeid. Interessen er fortsatt på topp og enda kribler det i fingrene når jeg ser pene stoffer og nye garntyper. Jeg synes også det er spennende å prøve ut nye teknikker. 

Noe enklere enn det jeg sydde av gårsdagens dachsestoff, finnes ikke. Eira har fått ny pute i reisevesken sin. Den skal foresten i bruk allerde i morgen. Da skal Eira til veterinæren for å få sin 12 ukers vaksine. 

 

Aino og Eira "inspiserer" arbeidet mitt.

På Stoff og Stil hadde de sydd barnesengetøy av dachsestoffet. Det har jeg også gjort, men jeg har sydd til valper. Det blir Aino sitt neste kull, som får innvie det. Hun er på slutten av løpetiden sin nå. Neste gang skal hun parres. Jeg er spent og gleder meg veldig til denne kombinasjonen. 

 

IKKE BARE HUNDER

TOPP Å KUNNE KOMBINERE TO HOBBIER, HUNDER OG BUNAD

Bunader og stakker er en annen av mine store interesser. For meg har mye av gleden vært å brodere disse vakre plaggene, og selv om jeg har gitt bort flere, sitter jeg selv igjen med fire stykker. Nå setter slitasjegikt i hendene stopper for videre brodering, men nå har jeg stor glede over alle de fine bøkene som finnes om emnet. Jeg var så heldig å få kjøpt Norsk Bunadsleksikon til 1/2 pris av Mammutpris. Tilsammen er bindene på ca 1200 sider, og sammen med de andre bunadsbøkene mine, har jeg mer enn nok stoff å fordype meg i.
 
Varris A-kull: Aino, Atie, Ami og Ante er fotografert på en helgestakk.

 

DERFOR HAR HVERT VARRI-KULL BLITT FOTOGRAFERT PÅ "SIN STAKK"

 
Varris B-kull: Boe, Brigg og Brage er foografert på en damaskstakk.
Varris C-kull: Canto, Corrado, Caïssa og Celeste Luna
Varris D-kull: Deica
Varris E-kull: Eira, Enya og Estelle Leah

VARRIS F-KULL SKAL FÅ "SIN" SUNMØRSBUNAD

 

19.mars 2013 JA TAKK BEGGE DELER

Dachsene er og blir den store interessen min. I tillegg er jeg mer og mer blitt bitt av samlemanien, når det gjelder dachsefigurer og ellers alt som har med dachser å gjøre. Noe kjøper jeg, og noe får jeg i gave. Venner og bekjente er også flink å tipse meg når de kommer over noe. Det er også tilfelle med dagens kjøp, som Silje skal ha æren for at jeg fikk fatt i. 

Men først over til en glad, lykkelig og leken Eira. Dagens bilder er tatt i hagen i et aldeles nydelig, men kaldt vær. Regner ikke med at minusgradene plaget Eira, for hun stod knapt stille. 

 Og dagens høydepunkt var løping rundt hekk,....og med snarvei, der det mangler en busk.

 Da går det virkelig unna. Hun tar en snartur innom meg, før hun fortsetter på "løypen" sin.

Nå holder hun topp tempo, selv når det går oppover, og hele tiden med ørene flagrende.

Imens dette pågikk, var Atie og Aino inne etter sin tur. Nå som Aino er høyløpsk, går jeg uten kamera, slik at jeg har begge hendene ledig, hvis vi treffer friere på vår vei, spesielt de som er på fritur og "lufter seg selv"

 Cerinne og Ares nøt solen i hundegården, og selv Ares, som slitt med elskovslysten, fant roen. 

Og da alle hadde fått sitt av mat, mosjon og kos, tok jeg bussen opp til Stoff og Stil.

BONUSSTOFF FOR OSS DACHSEGALE

Der hadde Silje sett denne utstillingen, da hun var og handlet tidligere i uken.

I dag var jeg der, tok bilder av utstillingen......

...fikk kjøpt med meg av dachsestoffet.

Samtidig sørget jeg for, å få med meg den aktuelle katalogen,.....

....i tillegg til dachsetilbehøret, som jeg fant i hovedkatalogen.

 

18.mars 2013 "SOLTRALL" PÅ EN SOLSKINNSDAG

EN LITT BETUTTET AINO FOR AT ATIE HAR TATT DEN BESTE PLASSEN

SOLTRALL

Nå skinner sola i vinduskarmen
og katta maler som aldri før.
Den ligger langflat og kjenner varmen og er ei katte med godt humør.

Heisan og dudliatten tei for sola og deg og meg.

I karmen står det ei flittig Lise med raue blomster så slank og fin. Det er så moro å stå og vise
seg fram for sola i stasen sin.

Heisan og dudliatten tei for sola og deg og meg.

 

AINO

 

Han Filiokus i kalvebingen
han danser ringdans med stor kommers. Nå greier ́n takta i innersvingen
og setter halen sin rett til værs

Heisan og dudliatten tei for sola og deg og meg.

Ja sola skinner på hønsetrammen så snøen bråner ved hver en vegg. Og høna kjenner seg rau i kammen og går mot reiret og legger egg.

Heisan og dudliatten tei for sola og deg og meg.

Hu Kari traller og ler mot sola
da kommer noen i tunge sko.
Og opp går døra og inn han Ola så tar de springdansen begge to.

Heisan og dudliatten tei for sola og deg og meg. Heisan og dudliatten tei for sola og deg og meg. 

ARES HAR FUNNET SEG EN PLASS I S(T)OLEN

Nå vet jeg ikke hvor populær sangen min var for dachsene som lå strak ut i solen. For det første handler jo sangen om en katt, ikke det mest populære dyret blant dachsene. For det andre deler de nok samme oppfatning som barna da de var små og lei av mors tralling. Da kom det raskt: "og så sier vi takk til kandidat A"

Forut for "solingen" gikk det i full fart med Atie og Eira. Eira først og Atie etter. Førstnevnte trenger jo ikke større plassen for å stikke unna. For Atie gikk det greit så lenge Eira holdt seg til spisestuestolene, men da hun stakk under sofa og lenestoler, buttet det imot for Atie. 

Jeg prøvde å få tatt noen bilder av de to, men det ble ikke et eneste brukbart bilde. Da bestemte jeg meg for å ta en tur med Atie, mens de andre likevel hadde inntatt horisontalen og slappet av.

Eira var kjempefornøyd med å treffe hundekjære Isabelle, som lekte og koste så lenge med Eira, at hun holdt på å bli for sein på turn. 

Eira og jeg fortsatte ned mot sjøen, hvor vi fikk med oss en nydelig solnedgang. Det nok vel fort, da jeg bestemte meg for ettermiddagsturen. Jeg glemte hanskene mine.

TURENS ENESTE SNØKLATT

Og mens jeg var så iskald på fingrene, at jeg hadde problemer med å trykke av på kameraet, oppsøkte Eira den eneste snøklatten som var å se.

SE HVOR FINT JEG STÅR, HELT KLAR TIL Å FÅ PÅ BÅND

Ja, lysten er forskjellig. Og selv om kaffen jeg skjenket meg, før jeg så brått bestemte meg for en tur, for lengst var kald, fristet det bare å komme seg i hus. 

OGSÅ EN VINDUSKARM:MIMREBILDE FRA GRESSHOLMEN

 

17.mars 2013 EN GREI LØSNING FOR ALLE

Så lenge jeg har beveget meg rolig og ikke foretatt brå bevegelser, har jeg beholdt maten i dag. 

Dermed ble mange av dagens bilder litt spesielle, med alt fra bare en bakdel av Eira eller en "amputert utgave", slik som her. Hun var også den eneste, som fikk fotorunde. 

Hun kan knapt vente på å få båndet av, så hun kan få løpe fritt. Og jeg er overrasket hvor fort hun tar seg frem i ulendt terreng, og uredd til tusen. Det er nesten som hun vet, at jeg er redd når hun beveger seg "i høyden", for da har hun liksom et ekstra gir. Og ikke tør jeg løpe etter henne. Da er det bare å gjøre seg interessant og kalle inn med den "fineste-du-skal-ikke-i bånd-stemmen".....

....og få henne henne over på tryggere vei. 

Hjemmegjengen regnet nok med "vaktskifte" og tur, da Eira og jeg var tilbake. Men jeg hadde andre planer for å muntre opp hjemmedachsene.

Jeg tror de kunne ha solgt sjelen sin for vafler. Siden det er løpetid i huset, kunne bare de utvalgte være med på kjøkkenet. De andre led seg gjennom hele steikingen, og på sytingen å dømme, var de visst mer enn redd, for ikke å få sin del. 

Hjertene ble fordelt rettferdig etter rang, og alle fikk sin "riktige mengde" Men når det gjelder vafler, gjelder ikke magemål. Og selv Ares som knapt spiser, når det er løpetid i huset, lurer han likevel  på.....

 Er du sikker på at du ikke har flere vafler?

 

16.mars 2013 IKKE HELT SOM FORVENTET

Fikk ny medisin hos legen. Vanligvis går det greit å skifte medisin, men ikke denne gangen.

Er lettet over at jeg har kommet meg gjennom dagen. Hundene har måtte ta til takke med hundegården. 

Går tilbake til de kjente pilleme, for jeg tar ikke mer av denne nye medisinen, før jeg får snakket med legen over helgen. Hvis jeg kan bevege meg vekk fra "bøtten"i morgen, satser jeg på å både ta bilder og skrive blogg.

 

 

 

15.mars 2013 Å VÆRE UTE I GOD TID

Jeg liker å være ute i god tid og tar heller med litt ekstra venting, enn å halse inn i siste listen. men det var akkurat det som skjedde i dag. Hadde legitime i byen. Jeg noterte tidspunktet, da jeg fikk tildelt timen, så jeg brydde meg ikke om å åpne SMS-påminningen. Jeg hadde jo full kontroll, trodde i hvert fall jeg. 

Det siste jeg gjorde, før jeg gikk til bussen, var maling av Eira og lufting av alle hundene. Ikke uventet var jeg førstemann på buss-stoppet, og mens jeg ventet, sjekket jeg mobilen. Legitimen lyste mot meg, og jeg hadde ingen mulighet til å rekke frem i tide med buss Hele veien. Til alt hell kom det akkurat inn en drosje, da bussen ankom  terminalen. På vei inn til sentrum følte jeg at tiden fløy, mens trafikken beveget seg fredagstregt. 

jeg kom litt for seint til legen, men heldigvis hadde det gått tregt der også, så da det var min tur, var jeg på plass.

Hjemturen, med innlagt helgehandel, gikk smertefritt. Jeg lot varer være varer, da jeg kom hjem og tok dagens fotorunde med Eira på direkten.

 

FØRST VAR EIRA FLINK Å GÅ I BÅND, MEN FIKK LØPE FRITT, DA VI KOM NED I VIKEN

VI TOK STIEN OVER HAUGEN

EIRA KOM SEG LETT FREM

BÅDE I DET BRATTE TERRENGET

OG DER HUN KUNNE SETTE OPP FARTEN

OG ALLER GJEVEST VAR DET Å Å LØPE HELE VEIEN TILBAKE TIL "PÅKOBLINGSSTEDET"

RESTEN AV HJEMTUREN GIKK HUN PENT I BÅND, OG JEG ER VELDIG FORNØYD

 

 

14.mars 2013 PUST I BAKKEN

EIRA FANT VEIEN TIL BURET SITT

MENS ATIE LIKE GODT HVELVET NETTET MED NYVASKETE HUNDESENGTØY OG LA SEG MYKT OG GODT TIL RETTE

Men før det hadde alle hundene og jeg vært lenge ute. Ja, jeg har økt utetiden, sik at de skulle være ekstra trøtte, når vi kom inn og at jeg kunne forlate de noen timer uten å ha dårlig samvittighet. Eira sitt mellommåltid må jeg jo også få til å passe inn. I dag har jeg vært og handlet med Sofie. Utrolig kjekt at hun vil ha bestemor med for å handle kjole til skolens vårball. På tirsdag var jeg barnevakt på ettermiddagen, og i går besøkte jeg min mor. 

Hun bor fortsatt i det samme området som jeg har vokst opp i, så da jeg gikk for å ta bussen tilbake til Salhus, befant jeg meg virkelig i mitt barndoms rike. Byparken med Lille Lungegårdsvann var bare et steinkast unna. Fløyen, i bakgrunnen, ble benyttet flittig året rundt. Og det gjaldt ikke bare oss, som bodde i sentrum. Fjellet har vært og er fortsatt et meget populært utfartssted for alle byens og omegnens innbyggere. Det er enkelt å komme seg til toppen med Fløibanen. Den er sammen med gondolbanen til Ulrikken, også meget populærere turistatraksjoner. Til de andre fem fjellene, som omkranser byen, må man ta beina fatt.

 

 

Her er den gamle bloggen, nå også med link til "Stadsraaden"

 

                     http://www.lehmkuhl.no/           

          

            "Jeg hilser deg du stolte by blant fjelle"

                  http://youtu.be/ydn2OfbUmSg 

 
 
Fløyen til venstre med Ulriken i bakgrunnen.
 
 

Byen mellom de 7 fjell,.....

 
....og både byen og fjellene er blitt besunget i rikelig monn. Bergenserne er stolt over byen og byfjellene , som de benytter flittig til alle årstider. Det er ekstra enkelt å komme seg til topps på Fløyen og Ulriken. Til Fløyen går en av Bergens mest kjente atraksjoner, Fløybanen Det er en kabelbane, og til Ulrikens topp går det en gondolbane. www.ulriken643.no/

 
 
 
 
 
 
 
 

 

 

13.mars 2013 TRIMGRUPPEN

 

 
 
 
 
 
 
 FORTSATT LITT HVITT "DEKKE" I HUNDEGÅRDEN OG AINO SYNTES DET VAR DACHS FOR LITT ACTION
 
 
 
 HUN VALGTE UT SØSTEREN TIL LEK OG MORRO
 
 
 
 
 
 ETTER EN VENNSKAPELIG KAPPESTRID, BLE ATIE MED PÅ NOTENE
 
 
 
 
 DE STARTET MED EN LETT OPPVARMING
 
 
 
 
 
 
.....ØKTE FARTEN,....
 
 
 
 
 
 
...FLAGRENDE ØRER....
 
 
 
 
 .....DE UNDERLIGSTE HOPP OG SPRETT ELLER FULL STREKK I KROPPEN
 
 
 
 
 
 
 DET SIES AT ET ORD SIER MER ENN TUSEN ORD. SATSER PÅ DET OG FORTSETTER MED....
 
 

TRAFIKK-KORK

Som regel pleier Cerinne å kaste seg inn i leken med døtrene sine, men i dag valgte hun å bivåne dem fra utsiksplassen sin. Der nøt hun både ungdommelig utfoldelse og solen, som også har skint fra skyfri himmel i hele dag. Hun hadde i motsetning til døtrene, ingen hast med å komme seg inn. Men der hun satt, sperret hun inngangsluken for de andre. Aino og Atie sto tålmodig og ventet, men ingenting skjedde. Cerinne satt like støtt. Da tok Ares saken i "egne poter", stilte seg på siden av "stigen" og hoppet galant opp foran Cerinne. Men det hjalp jo lite for de to andre. Da brukte jeg de magiske ord: "mamma har noe til alle sammen" Da var Cerinne raskt på beina, for en godbit er det ingen som vil gå glipp av. Og dermed var også trafikk-kaoset i stigen løst. Det hører med til historien, at både Ares og Cerinne gikk ut igjen, så snart godbiten var fortært.

 

12.mars 2013 VAR SNØEN TILBAKE I SALHUS

TIL GLEDE FOR BÅDE GAMMEL OG UNG

EIRA "LA SIN ELSK PÅ" CERINNE

I STARTEN FOTFULGTE HUN BESTEMOREN SIN

MEN DET GIKK TYDELIGVIS IKKE I ØNSKET TEMPO

MEN HELE TIDEN I ØYEKROKEN TIL CERINNE

OG UNDER OVEROPPSYN AV MAMMA ATIE

At de andre hundene ikke er med, er bare en tilfeldighet. De var der hele gjengen. Og midt i det hele, meg med kameraet. 

Lett å anse Atie og Cerinne som hønemødre, men er nok ikke stort bedre selv. Nå er det lenge siden vi har hatt valp i huset, men hundegården var nå den samme. Nå har jeg fått det for meg at der kan være smutthull for lille Eira. Sikkert bare innbildning, men enn så lenge, foretrekker jeg å holde henne under oppsikt. Og i dag var det blott til lyst med rene påskestemningen utendørs.

Det manglet bare Quick Lunsj og appelsin, men det får bli en annen gang. Men det spørs om snøen holder så langt, for i løpet av dagen smeltet mesteparten bort. 

 

11.mars 2013 MED EIRA PÅ BYTUR

VENTER PÅ BUSSEN I SALHUS

Jeg beregnet ekstra god tid til bussen. Eira gikk i bånd hele veien og fikk tømt seg for alt, hunn ikke bør ha "innabords" på bussturen. Mesteparten av tiden lå hun fint i vesken sin, bare tittet opp på meg av og til. Først da vi nærmet oss sentrum, tok nysgjerrigheten overhånd og strakk seg slik at hun kunne titte ut av vinduet.

 

Vi passerte Bryggen http://no.wikipedia.org/wiki/Bryggen_i_Bergen for i dag hadde jeg tenkt at vi skulle begynne runden vår på Torgalmenningen http://no.wikipedia.org/wiki/Torgallmenningen_(Bergen), som ligger midt i sentrum.

STOR TUMLEPLASS FOR LITEN PIKE

Eira var kjempefornøyd med å bli sluppet ut av vesken, og bildet ovenfor "lyver" litt. Det var vel nesten den eneste tiden, hun gikk/sto alene. Noen av de første jeg møtte, mente at vi kom til å bruke veldig lang tid på å komme oss over plassen. Men hva gjorde vel det. Vi traff så mange hyggelige mennesker som hadde, hadde hatt, var vokst opp med, kjente noen som hadde og ikke minst alltid hadde ønsket seg hund. Noen hadde også dachser, og en spesiell hilsen går til eieren av Sofie av Rustbøle og til henne som kjente Charlotte, oppdretteren av vår kjære Katha, som foresten er tippoldemor til lille Eira.

KLAPP OG KOS I KØ

Det med mye hundesnakk med så mange hyggelige hundevenner, og for Eira vanket det mye klapp og kos. Innimellom snuste hun i vei, og siden Torgalmenningen er populært sted å lufte hunder, mangler det ikke på mange og spennende lukter.

ALLE GODE TING ER TRE + EN LITEN DACHS

Før vi satte kursen hjemover, traff vi disse koselige venninnene. En hilsen og tusen takk til dere og! Egentlig skulle jeg ha vært en tur innom apoteket også, men det var ingen adgang for hund. 

Vel hjemme igjen var det Ares, Cerinne, Aino og Atie sin tur for mosjon i solskinnet. Cerinne er vanedachs og ville ha sin vante ettermiddagslur. 

Jeg hadde hørt rykter fra nord om at der skulle det serveres vafler til dachsene. Og mens alle hundene her, enten var ute i hundegården eller sov sin dypeste søvn, gikk jeg i gang med vaffelrøre. Og gudene må vite hvilken alarm det utløste, for plutselig var hele gjengen rundt meg og klar for et herremåltid med vafler. Da var kun ingrediensene kommet frem. Tror dachsene har vaffelantenner.

MED VAFLER I BLIKKET

Men endelig ble det vaffelfest her i huset også, så nå har jeg kastet ballet over til Eivind i NY. Når jeg treffer Pie, skal jeg høre om Eivind ordnet med vafler til henne. Hvis ikke skal jeg ta (vaffel)saken i egne hender.

 

1O.MARS 2013 KOS FRA MORGEN TIL KVELD PÅ EN......

MORGENKAFFE MED ARES I ARMKROKEN

ATIE FØLGER PÅ

DACHSENE NØT FINVÆRET, FØR DEILIG MIDDAG, I DAG MED PINNEKJØTT TIL MEG OG EN GODBIT PÅ LUR TIL HUNDENE....

EN ABSOLUTT FAVORITT

GOD, METT OG TRØTT, MEN IKKE GOD PÅ MIDDAGSLUR.....

SÅ NYSGJERRIG PÅ KAMERAET, AT DET TAR LITT TID Å FALLE TIL RO

MEN DEN TAR EIRA OG ARES SEG AV

ARES FANT SEG EN PLASS I SOLEN

OG MENS DE TO SLAPPER AV, SLIPPER JEG UT AINO OG CERINNE

I dag måtte vi nemlig i gang med "soneinndeling" i heimen. Var sikker i min sak, da Ares overhodet ikke rørte frokosten sin. Men med bare en hanne i hus, og så gjenstår det bare å se hvor mange Aino "drar" med seg.

 Mens snøen laver ned i nord, er det ikke så mye som  et snøkorn å se her. Det har til og med vært to gressbranner rett over fjorden fra oss. Selv om det enda er en kald trekk i luften, varmer solen godt, og både hundene og jeg har hatt en fin dag. 

Men alt har sin ende, og .......

DA SOLEN KASTET SINE SISTE STRÅLER OVER SALHUSFJORDEN,....

VAR DET SENGETID FOR EN LITEN DACHSEPIKE

"TITT TEIEIN" FÅR VENTE TIL I MORGEN. NÅ ER DET SOVETID

 

9.mars 2013 DAGLIGDACHS FOR EIRA

Morgenen starter med en tissetur for Eira. Det er godt å komme seg ut etter en lang natt, men det går fint. Hun sover uavbrutt hele natten og venter pent til jeg henter henne. Og du verden hvor hvor mye enklere morgenrutinene blir, når været er så fint som nå. Etter denne første runden, vil både Eira og jeg raskt inn igjen. inne venter en sulten flokk. Maten går ned på høykant hos alle untatt Ares. Han har alltid tatt seg god tid med spisingen og ekstra lang tid når det er løpetid slik som nå.  I slike perioder er jeg bare glad så lenge han får i seg så mye, at han ikke går ned så altfor mye i vekt. Han slutter nemlig helt å spise når de er høyløpsk.

 Eira får løpe fritt i hagen og også komme på "besøk" i hundegården, men nå i begynnelsen er jeg ute sammen med henne for sikkerhets skyld. Eira synes det er stor stas å få være med i Viken. Da er hun virkelig i sitt ess. Og mens de andre går i bånd, løper hun fritt imellom og tar avstikkere til både kjente og nye områder.

 Så venter hjemturen, og da må også Eira gå i bånd. Hun blir stadig flinkere, og eneste gangene det virkelig floker seg, er når jeg skal frem med pose og plukke opp etter dachsene. Men når vi er kommet så langt, er det i grunnen passelig lang tur i bånd for Eira, så resten av hjemturen hennes, blir på armen min.

Vel hjemme er det godt med en liten hvil i en liten kropp full av inntrykk fra den store verden.

Men for å være på den sikre siden, skifter hun liggestilling. Det gjelder å ha full oversikt og ikke gå glipp av noe som helst med de andre, og i hvert fall ikke et eneste måltid. Her går alt ned på høykant. 

VINTERLIG HILSEN FRA GRESSHOLMEN......

SOM HAR FÅTT ET VINTRELIG "PÅFYLL"

 

8.mars 2013 GJØR JEG SOM CERINNE,.....

ARES,....

AINO, ATIE.........

OG EIRA,......

 

 

FINNER GODSTOLEN OG TAR RETT OG SLETT EN FRIKVELD.

GOD FREDAGSKVELD TIL ALLE!

 

 

7.mars 2013 PÅ RINGTRENING MED EIRA

EIRA FIKK SEG EN NY VENN

SOM SER FORVENTNINGSFULLT PÅ ALLE DACHSENE

DET ER GODT Å KOMME LITT I HØYDEN, FOR DA KAN HUN KANSKJE SE NOEN POTENSIELLE LEKEKAMERATER

ENN SÅ LENGE FÅR DET HOLDE MED EN PINNE

 

 

NYSGJERRIGHETEN TAR OVERHÅND

MEN SIGRUN SIER AT VI IKKE KAN FORSTYRRE DE SOM TRENER

OG HELLER HOLDE OSS I BAKGRUNNEN,.....

for egentlig er dette bare sosialtrening for Eira. Hun har kjørt to busser for å komme frem. Og selv om hun sitter fint og stille i vesken sin, flyter hun på sjarmen og tar velvillig imot all den oppmerksomhet, klapp og kos, som blir henne til del, av medpassasjerene. 

På ringtreningen veksler vi mellom å se på, treffe nye venner på to og fire, og hele tiden blir det mange nye inntrykk å fordøye. Og selv om det kan bli slitsomt for en liten pike, hadde hun ikke tid å sove på hjemturen. Da hadde hun også følge med en liten hundekavaler. Og enda så ung Eira er, gjorde han seg veldig til for henne. 

Kveldsmaten gikk ned på høykant hos både Eira og de andre dachsene. Og i går kveld gikk også luftingen av Eira enklere. Jeg har nemlig gått til innkjøp av en skikkelig kraftig led-lommelykt. Jeg savnet den Ulf tok med seg nordover, mens Eira utnyttet, at det var vanskelig å se henne og at jeg beint ut var redd for å trø på henne i mørket.

Nå venter en ny runde med kveldsstell. Tror ikke dachsene er innstilt på noen lang runde nå. Vi har hatt en nesten vårlig marsdag og mye utetid på alle hundene.Aino og Ares har tatt noen innepauser, Cerinne har valgt å utnytte hver eneste solstråle, mens Atie, som ikke går inn selv, har fått "lukehjelp" av undertegnete. 

Og slik har dagen gått på skinner helt til jeg måtte en tur til gullsmeden. Rett før jeg dro på ringtrening i går, røk et blodkar i fingeren. Kort fortalt var den så hoven i ettermiddag, at jeg bare måtte få ringen kuttet. Det var visst mer enn på tide og hadde sikkert gjort vondt verre om jeg hadde utsatt det lengre. 

 

6.mars 2013 TROIKA PÅ TUR

AINO OG ATIE I BÅND OG EIRA LØS

HUN VAR HØYT OG LAVT

INGENTING Å SI PÅ FARTEN HELLER

 

 

DET GIKK SÅ ØRENE FLAGRET

OG NÅR ATIE SYNTES EIRA HADDE FOR MYE SAND PÅ SNUTEN, VAR HUN RASKT UTE MED EN LITEN VASK PLUSS EN GOD KOS PÅ KJØPET

Vel hjemme smakte maten ekstra godt. Eira fikk en porsjon valpefor, mens Aino og Atie fikk hvert sitt tyggebein.

Vi har fått tilbake det fine vinterværet, og da bruker dachsene hundegården mer. De kan gå fritt ut og inn gjennom luken. Ja, hvis vi ser bort fra Atie, for hun går bare ut. Forstå det den som kan.

Gjengen på Gressholmen har det like greit. De kan gå inn og legge seg i hytten. Der kan de velge hvor de vil ligge mellom bur og sofa. Ser at flagget også er kommet opp nå. Likevel har Ulf kalt dette bildet "de fornærmete" Oppe i stuen er nemlig Astra og Svea. Fargo vil opp til sistnevnte, men må nok vente enda et par dager, før det er trygt å ha de to i lag. Og mens løpetiden er på hell i nord, er den på gang i Salhus. Men enn så lenge kan jeg ha Ares i lag med tispene, men er hele tiden på allerten.

I kveld er det ringtrening igjen. Derfor blir det tidlig bloggskriving i dag, slik at jeg kan  prioritere "hjemmehundene" etter treningen. Men jeg tar bilder og legger ut i morgen

RIKTIGNOK MANGLER MARKBLOMSTENE VINTERSTID, MEN ELLERS IKKE SÅ VERST FOR "DE FORNÆRMETE"

 

5.mars 2013 ALT KLER DEN SMUKKE

OG FOR AT DEN NYE MARIUSGENSEREN TIL LEAH VIRKELIG SKAL KOMME TIL SIN RETT, BRUKER HUN SOFAEN SOM CAT WALK

OG SNUR OG VENDER PÅ SEG, SÅ VI FÅR SE ANTREKKET FRA ALLE KANTER

AVSLUTNINGSVIS FIKK VIDA EN GOD KOS AV VÅR LILLE MODELL

Nå må du huske på Ole i morgen og gi han en skikkelig bursdagsklem. Gratulerer så mye med morgendagen fra oss i Salhus også. 

Sist, men ikke minst; tusen takk til matmor Solveig for alle de fine bildene.

Og mens jeg er i gang med å takke, får jeg ta med Ulf og. Godt med litt bildevariasjon på siden, og bortsett fra Eira, har jeg en lite fotogen gjeng med nednappete dachser her. Men du verden hvor godt det er å være kommet i mål.

 

HILSEN FRA GRESSHOLMEN

OG TUROMRÅDENE VÅRE

I VINTERDRAKT

 

4.mars 2013 DET GÅR I NAPPING

"Juksebilde": En "fornyet" utgave av Cerinne etter napping.

 

CERINNE BURDE, MEN KOM IKKE MED PÅ DAGENS BILDER

 
Første gjøremål etter frokost var nemlig napping av Cerinne. Hun er tålig samarbeidsvillig, så lenge nappingen pågår, men ungår meg i hvert fall resten av dagen. Vanligvis bryr hun seg heller ikke med å gå ut, når jeg kommer inn på badet, men på slike dager får jeg badet for meg selv. Regner med at vi snart er godvenner igjen, så får heller "bli ny"-bildet av Cerinne komme i andre rekke.

Og "underveis" må jeg ty til arkivet, siden jeg er alene for tiden. Og selv om bildene her er av Fargo, foregår alt fremdeles på samme måten.

Og armen min er operert 2 ganger, siden bildene er tatt. Var til 1/2års kontroll etter siste operasonen på Haukeland nå fredag. Kirurgen var fornøyd så langt, men også åpen for et tredje forsøk. Vet ikke om jeg er det.

JEG PRØVER Å VÆRE EFFEKTIV

 
 
 
Her er det ingen kjære mor.
 
 

FØRST EN GODBIT,....

 
 
 
I vaskeservanten finnes både godbiter og nødvendig utstyr.
 
 

I HÅP OM SAMARBEIDSVILJE;.....

 
 
 
Etter litt fornærmelse, glir godbiten ned.
 
 

ER I HVERT FALL JEG KLAR FOR NAPPING

 
 
 
Et godt tak, og så er vi i gang.
 
 
 
 
For de som lurer på omgivelsene, så er badet mitt faste "nappested." Der sitter jeg stødig, selv med urolige hunder. Dessuten har jeg den innstillingen at jeg bare bruker utstillingsbordet til lystbetonte ting. Har ingen bevis for at dette holder stikk, men jeg har gjort mitt valg. 
Nå gjenstår bare finpussen igjen på Fargo, men det får bli i morgen. Da står flere hunder for tur, og de som ikke blir tatt da, kommer til å bli Ulf sin jobb. Jeg skal nemlig møte onsdag morgen på Haukeland Sykehus, og hvis alt går etter planen, blir jeg operert i den ene albuen. Heldigvis gjelder dette venstre arm, men gipser de, blir jeg iallefall redusert når det gjelder napping. Derfor gjelder det å stå på nå, og så gjør det så godt når den jobben er unnagjort. 
 
 
 
 
 
 
 
 

 

3.mars 2013 DAGENS E-ER; EIK OG ENYA

Selv om sødagsmorgenen startet tidlig med mating og lufting av "hjemmedachsene", kom Eivind og Eik meg i forkjøpet. Mens jeg inntok min morgenkaffe og tok for meg dagens avis, var "guttene i Oslo" vel i gang med sin morgentur i finværet. Og siden Eivind ringte meg mens de var ute og gikk, ble liksom jeg og med på en liten bit av turen. 

EIK GIR LABB OG VENTER PÅ "NØDPROVIANT" ): BOLLE

Dette er en av deres faste ruter og med et meget viktig stopp underveis, kjøp av kaffe og bolle. Kaffen får Eivind ha for seg selv, mens bollene blir delt helt rettferdig. Dette er et definitivt høydepunkt på turen. Jeg regner med at disse to samkjørte kompisene også deler matfars syn: "Opparbeidete goder, gir man ikke frivillig fra seg"

 

Eivinds valg av sportskanal falt visst ikke helt i smak hos Eik i dag. Han skulle bare visst hvor mange ishockey-fans det er i dachsefamilien hans. Hos pappa Zesars familie i Østersund er de Modo-tilhengere på sin hals, og i Caïssa sin familie spiller ene sønnen både på det norske ungdomslandslaget, i tillegg til spill på et svenskt topplag. 

 

ISHOCKEY, ET LANGT GJESP FOR MANGE

I tilleg til at Tonje reddet meg med bilder fra søstrenes første gjenforening, sendte hun også med noen nye bilder av Enya. Ser ut til å være en geskjeftig liten dame, som raskt har funnet seg til rette hos sin nye familie.

GRENSER MÅ UTPRØVES OG HELST TØYES. OG ER DET ULOVLIG, FINNES DET ALLTID NOE ANNET Å DRA I.

I dag lar jeg  Enya ønske alle en fortsatt god kveld. Her har hun tatt en strengt tiltrengt lur sammen med "kosebamsen" sin. 

BONUSSTOFF OM BOKSTAVEN E

2.mars 2013 LØRDACHSKVELD

Og det eneste jeg har tenkt å gjøre resten av kvelden, blir å slappe av og kose meg sammen med dachsene. De har fått nye tyggebein, og bortsett fra Ares, tygges det for fullt. Han passer godt på sitt og benytter første sjanse han får, til å ta det med ut. At han aldri lærer. De andre følger interessert med hvor han graver det ned og kappes om å være førstemann til å grave det opp igjen.

Dagen i dag begynte vått og grått, men klarnet opp til en fin og solrik førvårsdag. (hvis det er noe som heter det) Det blir for upraktisk å busse til Musehagen i byen med hundene, så i år for jeg klare meg med blomstene i hagen. Foreløpig er det bare snøklokkene som står i blomst her, mens jeg regner med at blomstringen i Musehagen er kommet omtrent like langt som i fjor.

Det beste jeg kan by på i dag, er et arkivdykk fra:

 

1.mars 2012 PÅ JAKT ETTER VÅRTEGN

 
 
 
 
 
 
 
 
Skal vi vente på finværet, før vi tar en bytur, kan det ta sin tid. Derfor kledte vi oss etter været og tok med oss Aino og Atie og dro avsted. Vi hadde planer om å ta en tur i Muséhagen, men først stoppet vi og kjøpte en "vidundermatte." Den skulle, i henhold til bruksanvisningen, vaskes før bruk, men i morgen får matten møte den store utfordringen med 32 skitne poter. Utfallet av denne testen, avgjør om jeg kjøper inn flere eller fortsatt holder meg til dust-texmattene mine.
 
Blomstene jeg tok bilde av.
 
 
 
 
Selv om vi har hatt en mild vinter og lite snø, forventet jeg likevel ikke alt som allerede var i blomstring. Det var en gledelig overraskelse for oss, men upraktisk for fotograferingen. Ingen av oss hadde med objektiv for nærfotografering av blomster, men uansett billedkvalitet, bærer de bud om vår.
 
Ikke verst med et "teppe" av krokus 1.mars.
 
 
 
 
Vi fikk en fin runde rundt i Muséhagen, og da regnet lettet litt, ble det straks mye triveligere. Dette er en mye brukt park, men i dag hadde vi den nesten helt for oss selv. 
 
Så langt, men ikke lengre for Aino og Atie som ville inn i "Bananhuset" (veksthuset)
 
 
 
 
Og "Bananhuset" hadde i hvert fall Ulf og jeg helt for oss selv, for da gikk vi inn hver vår gang, mens den andre passet Varriene. De bildene får vente til i morgen.  I kveld legger jeg bare ut "utebildene", for etter denne turen, dro jeg bare hjem for å snu. 
Barnebarna og jeg dro på kino, for å se "Katten med støvler." Da hører også et besøk hos Mc Donald's med, og med alt popcornet som ble fortært under filmen, måtte det også "etterfylles" med mere brus. Heldigvis har de vinterferie, for sukkerinnholdet ble nok for høyt til at de var særlig trøtte ved vanlig sengetid. Har snakket med Silje etter at de kom hjem. De hadde i hvert fall kost seg, og det var meningen. Og Henrik var dypt konsentrert i den fjerde boken om "En pingles dagbok" Jeg visste at han ønsket seg den, så da var det kjekt å ha noen overraskelsespakker med på byturen.
 
 
 
 

BONUSSTOFF

 
 

1.mars 2013 MARS-VERKEN VINTER ELLER VÅR

Hundehårene taler sitt tydelige språk og viser at bloggskrivingen er et gruppearbeid. Her er Aino "på jobb"

Ares er klar til å gi meg og litt plass.

Atie velger å stå over "jobbingen i dag

MENS EIRA LURER PÅ HVOR LENGE HUN MÅ VENTE PÅ ET TRYGT STED

EN NYDELIG DAG, SOM GA MEG VÅRFORNEMMELSE, MEN OGSÅ LENGSEL MOT LYSERE OG VARMERE TIDER

 

 
 
 
BLOMSTER HVITE, GULE, BLÅ TITTER OPP AV UREN....
 
 
 
 
 
 
NIKKER NÅ SÅ BLIDT DE SMÅ, ETTER VINTERLUREN.
 
 
 
 
 
 
SKOG OG MARK I GRØNNE SKRUD, KLER SEG NÅ PÅ HERRENS BUD......
 
 
 
 
 
 
KNOPPER SMÅ DE SPRINGER UT. HER ER SOL OG GLEDE.
 
 
 

Mars – verken vinter eller vår (kilde:aktiv i Oslo)

Årets tredje måned er verken vinter eller vår men litt begge deler. Er vi heldige med været er det allikevel kanskje mest vår. Mars var tidligere, i den romerske kalenderen, årets første måned. Mars er oppkalt etter den viktigste av de romerske guden, krigsguden Mars. Mars ble tilbedt og feiret med store fester flere ganger i året i det gamle Romerriket.

Fakta om mars

I Norge ble mars i norrøn tid kalt for Tormåned, Tor er det norrøne svart på Mars. Tor var Valhalls store krigsgud. Perioden fra midten av mars til 13 april ble også kalt for Kvina.

Mars er den tredje måneden i den gregorianske kalenderen, og den har 31 dager. Måneden er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.

 

-

Lyse dager og lyse netter i mars

I Oslo blir dagen 2 timer og 48 minutter lengre i løpet av mars. 26 mars starter de lyse nettene i de nordlige delen av landet. Det betyr ikke at det er midnattssol ennå, men at nettene er lyse fordi solen ikke beveger seg mer enn 18 grader under horisonten og derfor fortsatt lyser opp himmelen. Lyset lokker ofte frem de første vårtegnene i Norge. Bjørka før museører, gåsunger titter frem og på solrike steder titter de første vårblomstene frem.

Viktige merkedager i mars

8. mars – den internasjonale kvinnedagen
Dagen ble første gang markert New York i 1908. Den gangen kjempet kvinnene for stemmerett. I 1910 ble dagen vedtatt som en internasjonal kvinnedag. I Norge startet markeringen av 8. mars tidlig og i 1915 blant annet var feiringen stor. Fremdeles går mange norske kvinner i tog og de fleste gratulerer hverandre med dagen.
Les mer om kvinnedagen 8. mars >>

12 mars Gregormesse
Dagen er til minne om pave Gregor den store

17.mars St. Patricks dag
Irlands nasjonalhelgen St. Patrick feires over store deler av verden den 17. mars. Dagen er selvsagt stor i Irland, men også i USA og Australia hvor det lever mange med irsk opprinnelse.
Les mer om St. Patricks Day >>

21. mars Vårjevndøgn
Vårjevndøgn er dag og natt like lange over hele verden. Da står solen rett over ekvator. Vårjevndøgn er en betydningsfull merkedag.
Les mer om vårjevndøgn >>

25.mars Vårfrumesse – Maria budskapsdag
25. mars har hatt mange navn blant annet Vårfrumesse, Marimesse, Vårmesse, Maria bebudelsesdag. Nå heter den og er lagt til nær-meste søndag. Dagen markerer engelens besøk hos Maria, ni måneder før Jesu fødsel 25. desember.

Natt til 25. mars (2012) – still klokken til sommertid
I Norge stilles klokkene en time frem den siste søndagen i mars. Nå er det sommertid frem til den siste søndagen i oktober.
Les mer om sommertid og vintertid >>

 

 

EN MINST LIKE FIN FREDAGSKVELD ØNSKES DERE ALLE FRA OSS I SALHUS