BLOGG

Virker så langt frem i tid, når man krysser av dagens dato i kalenderen. Men når jeg ser tilbake i tid, virker alt så nærmt i tid.

 

21.mai 2013 HELT DAGLIGDACHS

NAM, NAM BLÅSKJELL

Selv om været var både grått og vått, var det to entusiastiske dachser som ble med meg på dagens fotorunde. Med fire løpske tisper i huset, er Aino og Eira de eneste jeg tar med til Viken på dagtid. Sjansen til å treffe på hanner er altfor stor, og ikke er jeg trygg på at de luftes av mindreårige heller. Da kan det bli vanskelig å håndtere en elskovssyk hanne, selv om jeg bare tar mine tisper under armen og går.

Men som sagt, Eira og tante Aino fikk en fin tur, og selvfølgelig benyttet Aino sjansen til å innføre niesen sin i å finne/spise blåskjell. Og vi som ikke gikk helt ned i fjæren for å ungå akkurat det. 

EIRA

På vei nedover til Viken kunne jeg glede meg over og nyte de første blomstene til de japanske kirsebærtrærne. Årets blomstring er flere uker forsinket, men desto mere velkommen og spesielt på en regnværsdag.

Nå er det flere grunner til at jeg måtte ty til enda et arkivdykk. 

Først og fremt ville jeg ungå all den tiden og alle problemene jeg hadde med å få lagt ut gårsdagens blogg. Pleier å være en eller annen oppgradering på serveren, når dette skjer.

Og verre skulle det bli. Ipaden legger alle mailene jeg skriver i utboks, og der blir de liggende, mens pc-en har tatt kvelden og gått i svart, så det er mer enn den, som må på service.

Heldigvis går vi både lysere og lystigere tider i møte og kan forhåpentligvis se frem til et nytt valpekull i sommer.

 

 

Finværet i nord varte så lenge utpå dagen, at både de store og små dachsene fikk seg noen fine timer ute . Småttingene er ofte med oss på terrassen . Det har liksom blitt vår hage på Gressholmen. Så lenge vi hadde stor hage å holde i Salhus, valgte vi en enkel løsning i nord, og så har vi bare fortsatt på samme måten. 

Håper at det ikke går altfor lang tid til vi kan gå i gang med å plante sommerblomster, uten å være redd for nattefrost. 

Nå ser det heller trist og nakent der ute, men det ser overhodet ikke ut til å plage de små firbeinte. De vet å aktivisere både seg seg selv og hverandre, både på godt og vondt.

Frid gjør gale ting

Mor Aino er bekymret

Daisy på vei for å beroligere og trøste Aino

Frid, hva er inni denne?

Salhus og "gamlehuset sett fra sjøsiden, viser ikke mye av hagen vår,.....

 

 

...så her er et lite arkivdykk

 

 
 

I dag kom nemlig sommeren til Gressholmen, i hvert fall for en dag. Så gjenstår det å se hvor lenge vi får beholde sol og varme.

Selv om Frid og Eira var mest opptatt med å leke i agility-tunnelen , var de riktig så samarbeidsvillig, da Ulf tok bilder av de, slik at jeg fikk litt ferske dachsebilder på bloggen.

Eira var nok litt ivrig med å komme i gang med leken igjen, mens Aino og Daisy var skeptisk til hele tunnelen. Atie er fortsatt først og fremst "bare vordende" og nyter det fullt ut.

Derimot var det ikke mye å utsette verken på innsats og utholdighet til Eira og Frid

De vekslet mellom å ligge først og jage,...

og utrolig , men sant, har de hatt det altfor morro og helt glemt å utvide med selvtygde åpninger i sideveggen.

 

Denne minnenålen som ble laget til Grunnlovens 100 års jubileum, fikk jeg av min oldemor. Jeg ga den videre til Silje, da hun var komfirmant. Siden har hun og båret den på bunaden sin. I går brukte Silje den for siste gang, for til høsten er Sofie komfirmant og overtar tipptippoldemoren sin nål. At det skjer i samme år, som Grunnloven fyller 200 år, synes jeg er ekstra stas.

Helgestakken min har vært flittig i bruk av både meg og til fotografering av Varri-kull, først A-kullet og senere til et av Atie sine kull. Nå skal også denne gå videre i slekten. Hadde jeg visst at Madeleine, min svenske svigerdatter, ønsket norsk bunad, hadde hun fått en av mine for lenge siden. Men nå har hun fått velge og best av alt, gleder seg til å ta den i bruk.

Uansett var det uaktuelt å bruke en av de norske bunadene til Atie sitt førstkommende kull. Vet at det er altfor tidlig å vite noe bestemt, men blir ikke dette valper, så vet ikke jeg. Først det særdeles vellykkete møtet med Zack, og vi hadde knapt forlatt Malmø, før Atie gikk over i "jeg-venter- valper-modus" og slik har det fortsatt. Bare tiden vil vise hvordan dette ender.

Nova er fra Ainos siste kull, og blant alle de koselige 17.maihilsningene fra "våre" svenske dachser, kom også denne fra Nova. Hun feiret dagen på Fårø med norsk festmat, og hadde også sitt eget tog på stranden der.

 
 
 

Det er et av favorittstedene hennes, når hun er på Fårø. 

Men 17.mai-feiring tar på, selv for små svenske dachsevenner, så da er det godt å komme hjem og ta seg en liten dachseblund. 

Tusen takk til dere alle for koselige hilsener og bilder!

Skal skrive og takke hver enkel av dere. Enn så lenge, tusen takk!

 

BÅDE I GAMMEL UTGAVE FRA 1961

FRA FJORÅRETS FEIRING MED NORSKE STUDENTER I BUDAPEST

 

 
 
 
 

OG MED BILDER FRA NORD NORGE.....

 

Utsikt mot Grytøya (ved Harstad)
 
 

OG ORD FRA VÅR NORSKE SANGSKATT

 
FAGERT ER LANDET   (Anders Hovden)
 
Fagert er landet du oss gav, Herre vår Gud og vår Fader. Fagert det stig av blåe hav. Solli ho sprett og ho glader. Signar vårt land i nord og sud, soleis di åsyn lyser Gud, yver vårt Noreg i nåde.
 
Tidi ho renn som elv mot os. Fort skifter sumar til vetter. Fader ver alltid Noregs los, radt til dei seinaste ætter. Herre vår Gud, vår Noregs Gud, varda vårt land frå fjell til flud. Lær oss å gå dine vegar.
 
Signa då Gud vårt folk og land. Signa vårt strev og vår møda. Signa kvar ærlig arbeidshand, signa vår aker med grøde. Gud utan deg den vesle urt, veiknar og visnar, bleiknar burt. Ver du oss ljoset og livet.
 
Mot Senja
 

 

 

…… og det gå unna, når Stella snart 5 år, insisterer på å ta seg av serviettbrettingen helt på egenhånd. Nå står bordet klappet og klart til i morgen.

Alle bunadene, inkl. min damaskstakk fra Hallingdal, er dampet og med nystrøket skjorte.

Sølvet har fått en siste omgang med pussekluten.

Jeg er en flittig bruker av både bunad og stakker, men deler de også gjerne med dachsene. Dette er Varris C-kull

BONUSSTOFF MED TILKNYTNING TIL DAGENS BLOGG

 

Bildene av Aino......."

...og Eira har jeg fått tilsendt av Ulf,.....

Selv har jeg tatt en tur til Bergen for noen dager, Godt å få med seg litt vestlandsk vår. Her er skogen for lengst grønn, og både rhododendron og de japanske kirsebærtærnerærne står i full blomst.

Kameraet ligger enda godt nedpakket, så i dag får det bli gjensyn fra.......

25.mai 2013 MED EIRA TIL BYEN FOR SOSIALTRENING

VED OLE BULLSTATUEN

OG VI TOK BUSSEN INN, OG DA MÅ VI OGSÅ BYTTE BUSS UNDERVEIS.

FØRST GIKK VI GATELANGS, OG EIRA HILSTE FLITTIG TIL ALLE KANTER, INGEN NEVNT, INGEN GLEMT, MEN BÅDE KOSELIG OG NYTTIG FOR EIRA.

INNIMELLOM TOK VI AVSTIKKERE INNOM FLERE PARKER.

VI HADDE AVTALT Å MØTE ULF, SOM VAR MED PÅ DEN NASJONALE FOTOVANDRINGEN,..

SÅ ERFOR ER DET BILDER AV OSS BEGGE,.....

  

 

OG HER ER VI I TEATERPARKEN,....

 

.....VED DEN NASJONALE SCENE

 Eira var trøtt, men fornøyd og full av inntrykk, da Ulf valgte å bære henne siste stykket til bilen. I morgen venter "nye eventyr" sammen med søstrene sine Enya og Estelle Leah, og kanskje kommer kusine Deica også. 

For at jeg skal komme i mål med de fem første albumene jeg har laget til hundevenner, som stilte i Budapest, får de som vil, kose seg med litt kultur i disse Festspilltider.

Den Nationale Scene

 

Standard_den_nationale_scene__e2_80_93_2_1

Den Nationale Scene

 

©Lars Mæhlum - begrenset lisens

 

 

Standard_den_nationale_scene__e2_80_93_1_1

Fasade mot sørvest.

 

©Lars Mæhlum - begrenset lisens

 

 

 

Den Nationale Scene, teater i Bergen, åpnet i 1850 under navnet Det Norske Theater på initiativ av Ole Bull. Henrik Ibsen var instruktør og konsulent 1851–57, Bjørnstjerne Bjørnson teatersjef 1857–59. Blant skuespillerne i den første perioden var Johannes Brun og Lucie Wolf. Den Nationale Scene ble det første helt norske teater; dets innsats var både kunstnerisk og nasjonal, og bidro til å gjøre norsk til det selvfølgelige scenespråk i Norge. I 1863 måtte teatret gå inn av økonomiske grunner, men åpnet igjen i 1876 under sitt nåværende navn.

Blant hovedkreftene på slutten av 1800-tallet var Fredrik Garmann og Bernt Johannessen. Bergensk ble i denne tiden det ledende scenespråket, og i årene frem til 1900 fikk de fleste norske skuespillere (bl.a. Johanne Dybwad) sin debut ved Den Nationale Scene. Til teatrets faste ensemble hørte Magda Blanc, Torborg Schønberg, William Ivarson, Lorentz Thyholdt og Karl Bergmann. Blant periodens teatersjefer kan nevnes Gunnar Heiberg, Johan Irgens Hansen og Gustav Thomassen.

1909 fikk teatret sin nåværende bygning, tegnet av Einar Oscar Schou. Salen, foajeen og vestibylen ble ødelagt under den annen verdenskrig, og bare midlertidig gjenoppbygd. Først i 2001 ble bygningen ført tilnærmet tilbake til sin opprinnelige form. Bygningen ble fredet 1993.

Ludvig Bergh var sjef 1909–24; senere ble særlig Hans Jacob Nilsens sjefstid (1934–39) en rik, stimulerende tid. I mellomkrigstiden var bl.a. Tore Segelcke, Odd Frogg og Ella Hval i perioder fast ansatt ved Den Nationale Scene. Blant skuespillerne i etterkrigstiden kan nevnes Kolbjørn Buøen, Norma Balean, Rolf Berntzen, Hans Stormoen, Lothar Lindtner og Kjell Stormoen. Senere er talentfulle yngre generasjoner kommet til. Et forum for eksperimentelt teater har man fått i Lille Scene på loftet. Av utenlandske instruktørers oppsetninger ved teatret huskes kanskje særlig Charles Marowitz' Hedda Gabler (1978). I tillegg til å spille så vel ny som klassisk norsk og utenlandsk dramatikk, har Den Nationale Scene også holdt på et særpreget bergensk repertoar, først og fremst representert ved Hans Wiers-Jenssens komedie Jan Herwitz, som med stor suksess har vært spilt gjentatte ganger siden urpremieren 1913, senest 1988.

I Tom Remlovs ti års lange sjefstid (1986–1995) satset teatret mye på nyskrevet norsk dramatikk, både taledramatikk og musikkteater. Teatret har også satset på vellykkede maratonoppsetninger av klassikere som Aiskylos' Orestien, Amalie Skrams Hellemyrsfolket og My Fair Lady. Skuespiller Bjarte Hjelmeland var teatersjef fra 2008 til 2011. Fra 2012 er Agnete Haaland teatersjef.

Siden 1993 har Den Nationale Scene hatt status som nasjonalt teater. Teatret er 100 % statlig finansiert.

 

 

I dag kom det ny hilsen fra Nova, og denne gangen var det lillematte Anna, som overrasket og gledet med fine nye bilder. De er tatt på gårsdagens kveldstur.

 

 

Går det an å ha et bedre dachseliv? Nova har så mange som er glad i henne. Selv om både Anna og lillehusse for lengst er voksne og for lengst flyttet hjemmefra, er de og Annas mann, en viktig del av Novas liv. Ekstra koselig er det, når de kan være sammen i helger og ferier.


Hälsningar från Nova och mig när vi var på kvällspromenad igår. Fin kväll med sol och många djur ute på ängen intill. Vi såg både rådjur, kaniner och så träffade Nova en kompis också. Så söta när de lekte tillsammans. 

Takker for den koselige hilsenen med et bilde fra det første møte med Nova. Ingen tvil om at det ble gjensidig kjærlighet fra første blikk.

 
 

......mellom Anna og Nova.

Sent i går kveld kom Atie og jeg tilbake til Gressholmen etter en meget vellykket Sverigetur. Tusen takk til Eva og Lars for gjestfrihet og all hjelp og støtte! Nå går vi en spennende tid i møte og håper at vi kan ønske et nytt kull velkommen til verden i midten av juli.

 

 

Nova har også vært til pers i helgen. Søndag bar det i vei til trimming for første gang Igår var vi hos Hanna och trimmade Nova. Det gick bra trots att Nova sjöng arior ur "Fångarna kör" för att markera att hon inte gillade att vara still så länge.

Hanna tog gott om tid på sig så Nova hann med både korv paus och hälsa på hennes tre stiliga tax hannar. Efter besöket som tog allt som allt 3 timmar inklusive pauser var vi alla trötta. Nova visade upp hela sitt känsloregister från att halvsova till att morra och nafsa. Tur att Hanna var så lugn och jobbade metodiskt med pauser.

 
 

Nova har blivit en liten tax flicka istället för valp och hon är så fin. Vi är nöjda med besöket och för alla råd och tips vi fick med oss.

Sender en hilsen og takk til Hanna, som gjorde Nova så fin, til prinsene for trøst og støtte og ikke minst Karin som deler så mye fra Novas dagligdachse liv.
 
Selv om jeg er veldig glad i Nova, så foretrekker jeg heller en annen versjon av slavekoret enn hennes. Dette var et av min fars favorittstykker, så i tillegg til at jeg og liker det veldig godt, minner det meg også om min far, som gikk så altfor tidlig bort.
 

Og med så mye love som det har vært her disse tre dagene

krysser jeg fingre for at Atie og Zack blir foreldre i midten av juli

Atie er en kjærlig og flink mor for valpene sine,.....

Og Zack en kjærlig og stolt far, her sammen med datteren Sunny

I går var det problemer med å få sendt mailer, og det er det fortsatt. I tillegg er nettet så svakt og ustabilt nå, at jeg velger å avslutte nå, i håp om å få lagt ut noe i hvert fall.

 

 

Flyturer gikk fint, tollkontrollen på Kastrup av Atie likeså, og vi kunne nesten gå direkte over på toget til Malmø. Der ble jeg hentet av Lars. Vel fremme ble vi møtt av Eva og Zack. Og siden både han og Atie var interessert i mer enn bare å hilse på, ble det parring på direkten. Etter 45 minutter kunne jeg få ta inn bagasjen og de to turtelduene fikk seg en velfortjent pause. Utrolig lettelse at det er full klaff med en gang.

Etter en lang og koselig kveld med god mat og drikke, var det godt å krype til sengs på gjesterommet som Eva hadde gjort så fint i stand til oss begge. Ja, der var til og med en leke i sengen til Atie. Kjente godt at det hadde vært en lang dag , og vi sovnet visst umiddelbart begge to.

På formiddagen dro Eva og jeg avgårde. Hun skulle legge et treningsspor for en meget ung nybegynner.

Vakrere treningsområde skal man lete lenge etter.

På formiddagen dro Eva og jeg avgårde. Hun skulle legge et treningspor for en meget ung nybegynner.

Har slik sansen for at de her drar klauven gjennom hele sporet ,....

Før den blir knytt fast ved sporslutt.

Ludde er en flink, lovende og spornøye liten kar.

Vel tilbake ble veimøte av et innbydende lunsjbord, som Lars hadde ordnet mens vi var på blodsportrening.

På dagens agende; sist men ikke minst

Og for dere som venter mailsvar, så legger svarene mine seg bare i utboks, og der blir de liggende. Tar det igjen når jeg er hjemme igjen.

Da var alt klappet og klart foran morgendagens tur med Atie, og det skal bli godt å sette seg ned og bare slappe av. 

I dag har det nemlig gått slag i slag. Atie har fått ormebehandling hos veterinæren, og samtidig hadde vi noen som skulle vaksineres. 

Det hadde hopet seg opp med ærend både i butikker, på posten og ikke minst få gjort ny avtale om bunadsprøving. Ikke bare bare å få alt til å stemme, når komfirmanten (høsten 2+14) bor sørpå og opprnnelig avtale må utgå, da Bunadstua i Harstad mest sansynlig må legge ned i sommer, hvis ikke noen overtar for eier, som må gi seg av helsemessige årsaker.

Men aldri så galt,........for nå får vi besøk av barnebarnet en ekstra gang i sommer. 

I morges fikk jeg også sms om at hundehusene, jeg hadde bestilt, var ankommet Harstad. Vi var jo spent om de innfridde forventningene. Det ene fikk vi også montert, og så er det bare å håpe og tro at brukerne også er fornøyd.

Vi plasserer et i hvert av hundgårdene. Akkurat nå er det ikke noe problem å la døren til dachsehytten stå åpen, men vintertids kan vi ikke "fyre" for åpne dører. Og blir sommeren slik vi håper, gir disse hyttene også skygge på varme dager.

Det ble også tid til å gå treningssporet, som Ulf hadde lagt til Frid. Men før vi kom så langt, var det en St. Bernhardshund, som "gikk" sporet. Det ble en ny lærdom, men var ingen fordel for vår nybegynner.

 

Har Ulf sterkt mistenkt for å være overlykkelig for morgenfriske dachser. Da har han både unskyldning og selskap for å stå opp i otta. Jeg drøyer det litt lengre og bevilger meg også en kopp kaffe, men senest 7.30 beygynner morgenrundene. 

 

De siste to dagene har vi hatt sol og bare marker, og du verden hvor godt det har vært. Fremdeles luner dunjakken godt, og det er også praktisk bare å trakke ned i støvlettene, men du verden så mye bedre det er nå. 

.Den siste tiden har jeg tatt med alle de små, dvs: Aino, Atie, Eira, Daisy og Frid på første runden, fire i ene hånden og Frid alene i den andre. Så har jeg tatt henne opp og båret henne, når jeg  syntes det ble for langt eller for fort for henne.

I dag ble det en ny vri, alle i en hånd og fotoapparatet i andre. Dachsene var vel fornøyd, mens jeg med større eller helst mindre hell skulle fotografere samtidig, som vi gikk.

For hver gang hundene oppdaget noe spennende og forflyttet seg, enten innbyrdes eller sammen med de andre, økte "flettene" på kobbelene. Her ble det visst hele registeret av både kjente og ukjente fletter. 

Det var da jeg fant ut at jeg skulle stille de opp til gruppebildet. Fant en passende staur og tredde alle båndene fast der.

Hva spennde dachsene luktet der, har jeg ingen aning om, men noe oppstilt gruppebilde kunne jeg bare glemme. Og var båndene sammenflettet tidligere, så var det nå blitt reneste tante floke.

Det var bare å gå i gang å greie ut etter beste evne, og da Eira og Daisy var kommet løs fra floken, tok jeg like godt Frid under armen og satte kursen hjemover. Og mens dachsene inntok hvilestilling, gikk jeg trøstig i gang med å flette opp igjen båndene. 

 

 

Nå var ikke storfangsten målet med dagens tur. Der har vi gardert oss. Røkelaksen, som jeg skal ha med til Sverige, er innkjøpt, den er vakumert og ligger klar i kjøleskapet.

 Ulf skulle bare på en tur og tok med seg Eira og Daisy, mens Frid ble igjen sammen med resten av dachsene. Det ble litt for langt å gå for henne, spesielt når hun skal holde følge med de to andre.

Det er spennende med nye steder og ikke minst nye lukter, og spennende lukter var det i rikelig mon av nede ved nøstene i Brokvik.

Ja, Daisy måtte regelrett ta nærsnusing av hele området. Og det gjennomførte hun så grundig,....

...at Eira i rein kjedsommelighet, fant ut at hun like godt kunne nyte utsikten, mens hun ventet på Daisy.

Disse to er verdens beste venner, og Frid med på lasset, er heller ingen hindring. Derfor lyger dette bildet litt, for de peier å være veldig så samkjørte og enige. Her er det bare forskjellige ting, som har fattet interessen deres.

Jeg er nå veldig glad i dette bildet, for i dag har til og med ikke bare sett, men opplevd våren. For første gang på den tid jeg kan huske, våknet vi opp til sol og helt fritt for nysnø på bakken. 

Og tro det eller ei, for da vi bare flyttet bordet i solveggen, ble det grillmat til middag. At desserten og kaffen ble inntatt innendørs, hadde ingenting med været å gjøre. Heller å gjøre at jeg trenggte en liten pause etter en nydelig middag.

 

Da var Nova tilbake fra nok en nok fin helg på Fårö. 

Og nå begynner Nova virkelig å bli reisevant og har for lengst tatt etter de andre i djurkahytten. Først gjelder det å få det store overblikket. Vanligvis skjer det ikke noe spennende der,......

...og da gjør Nova, som de andre og legger seg ned og sover. Matmor og matfar er så at både den lange fergeturen og resten av reisen går fint.

I hvert fall er det en fulladet Nova som ankommer huset på Fårö og klar til tur i skog , mark og ikke minst til sjøen. 

Og vel hjemme er det en fornøyd liten pike, som kan skue over sitt rike. Du er en skikkelig heldigdachs Nova. Jeg er så glad og takknemlig på dine vegne. 

Dessuten; tusen takk til Karin for dagens Nova News- 

Har litt dårlig samvittighet for at jeg enda ikke har svart på mailen, som fulgte bildene, men det skal jeg gjøre umiddelbart etter at jeg er ferdig her.

Men litt har man da fått unna i dag og. Frid har blitt sommernappet,og  Atie har også fått pelsstell, så hun er fin til turen og møtet med Zack. Jeg har også jobbet videre med å få alt fra  siste flyttelasset på riktig plass. Og så har jeg vært på nett og kjøpt 2 hundehus, en til hver hundegård. Selv om vi som regel lar døren til dachsehytten stå åpen, tror jeg disse hundehusene kommer til å falle i smak og hos dachsene. Gleder meg i hvert fall til de kommer og får tatt de i bruk.

 

 

   I disse badegale tider lar jeg Mina og Katha pryde forsiden. De var våre to første dachser, elsket, savnet, men også minnes med glede over alle gode stunder.

Disse to var ikke særlig badeglade, men der var noen ganske få untak. Mina likte å bade, når hun fikk svømme med Hans Christian, og Katha kunne strekke seg til fotebad.  

Derfor passer det så godt å starte på samme ståsted, som jeg har, hvis noen i det hele tatt kunne finne på å utfordre meg til å være med på FB-farsotten om å kaste meg ut i bølgen blå og samtidig dokumentere det hele. Det kommer aldri til å skje. 

Slik galskap er det Ares som står for her i huset. Han bader året rundt og må snarere holdes igjen enn å oppmuntres.

Skulle nesten tro at badelysten ville avta med årene, men det har vi ikke sett mye av. 

Og badegleden stopper ikke her, så i denne hilsenen  fra Kikki, kunne Ante sitt navn vært byttet ut med Ares, og innholdet hadde blitt like riktig. Det eneste som setter stopper for den gutten og bading, er mangel på vann, men over til Ante;

Hei!
Selv om solen gir oss en smaksprøve av vår, hadde nok ikke jeg vært så modig, som Ante er på dagens bilde.
Han elsker å bade i Viken og elsker å hente pinner, som jeg kaster uti.
Når han har fått de trygt "i havn", er det gøyeste å prøve å grave de ned.
Ja, for et hundeliv! Det er deilig å være dachs i dag :-)
Solrik hilsen fra Ante og Kikki

Varris Caïssa er ikke like lysten å kaste seg ut i vannet. Hun ble visst litt overrasket, da hun så matfar kaste seg uti. Hun velger en forsiktigere tilnærming til vannet, og samtidig får hun jo også vist frem det fine nye halsbåndet med dachser på.

Det gjorde Daisy, Frid og jeg også i dag, og ingen av dagens badende på stranden, klarte å friste oss. Vi tok vår planlagte runde i skogen.

Og det eneste vi gjorde på stranden, var å ta et bilde av Frid. 

 

 

IIKE MINST FOR FRID…..

   

​​ 

 

…..OG DAISY, SOM FIKK LØPE FRITT OG NYTE FRIHETEN MIDT I BÅNDTVANGEN. INNGJERDINGER ER EN FIN TING.

DE TO VISSTE Å UTNYTTE BÅDE TERRENGET OG HVERT ENESTE ØYEBLIKK UTEN BÅND. FRID VAR I VÆRT FALL SÅ TRØTT OG FORNØYD DA ULF KOM TILBAKE MED DE TO SMÅ, AT HUN TOK SEG EN SKIKKELIG LUR ETTER FORMIDDAGSMATEN.

ELLERS GÅR GLEDE OG KJÆRLIGHET HÅND I HÅND HER FOR TIDEN.

Det er bare Atie som skal parres. Det gjenstår bare et besøk hos veterinæren på torsdag, så er alt ordnet og klart til avreise morgenen etter. Dette blir Aties tredje kull. Der har alt gått på skinner gjennom hele drektighetsperioden. I hennes første kull ble det født 2 hanner og 2 tisper, Varris Canto, Corrado, Caïssa og Celeste Luna. Neste kull ble trillingene Varris Eir, Enya og Estelle Luna. Og begge kullene fikk all den omsorg, stell og kjærlighet, vi kunne ønske, fra mor Atie. 

Som bildet viser, påtok hun seg frivillig vikariat i morsrollen meget tidlig. Valpen er Captators Ilja, en standard dachs. Hun og søsteren var Ilja var de eneste to i kullet, og det vises godt. Det var Celeste sine to velfødde tispevalper. Atie er knapt året her, så hun fikk god tid å trene seg, før hun fikk eget avkom.

 

 ....og ikke bare det. En sann lettelse for hver bod og utrom som er ryddet og  gammelt " får sikkert bruk for det en gang"  enten er kjørt på gjenvinningsstasjonen eller på Fretex. Da får det heller være at kameraet har ligget ubrukt i hele dag. Derfor velger jeg en oppfølger fra gårsdagen markering av at Frid og Nova har blitt 4mnd. 
Det er nesten på dagen et år mellom disse to og Eira.
 
 På bloggen fra 2.mai 2013, I HAGEN, har hun akkurat fylt 4mnd.
EIRA I FULL FART

Noen ganger er det godt å gå tur uten å ha med fotoapparatet. Vanen tro ble Eira tatt ut, etter at hun hadde spist mellommåltidet sitt. Jeg var så heldig at Ulf kom ut like etter, klar til å ta  bilder. Det passet meg utmerket, for da hadde jeg dagens bilder i boks.

NOE SOM MÅ UNDERSØKES NÆRMERE

Eira elsker å få løpe fritt rundt i hagen, nå er det ikke en krinkel eller krok, som hun ikke har utforsket. Det er spesielt spennende å ha elevene som publikum. De tre laveste trinnene pluss  SFO har skoleplassen sin "vegg i vegg" foran huset vårt. Eira var ikke gammel, før hun visste å innynde seg for elevene, som på sin side, oppmunterer henne til både kos og ablegøyer. Hundegården vår ligger høyere er enn "storskoleplassen", så det umuliggjør denne nærkontakten. Og det er like godt, for vi er ikke alltid like fornøyd med holdningene og oppførselen noen av elevene har overfor hundene. Derfor holder vi de stort sett inne i friminuttene.

EIRA HAR FÅTT ØYEKONTAKT MED ULF......

I dag måtte Eira nøye seg med lek og kos med meg. Elevene hadde time, og selve hagen hagen er ikke dachsesikker, så skal hun leke med de andre, må det skje på rømningssikre områder.

....SOM TAR BILDER OG AV OSS.

At Eira som holdt varmen mens hun løp frem og tilbake, ikke hadde samme lyst og behov for å komme inn i varmen igjen, er lett å forstå. Jeg var tynnkledd, og som store deler av landet, er vi fortsatt langt unna den store vårvarmen. Men den kommer, den kommer. Det er i hvert fall lov å håpe.

 

   

​​ 

 

MEN I DAG FÅR VÆR VÆRE VÆR OG HELLER KONSENTRERE OSS OM...

ETTER TIDENES ( i hvert fall, som vi har opplevd) LENGSTE DREKTIGHET, BLE DET FØDT TO TISPER PÅ ÅRETS FØRSTE DAG

EN UKE GAMMEL GJORDE VI ÆRE PÅ PAPPA JENS OG HANS ANER, DA VI FOTOGRAFERTE DE PÅ EN DIRDL-DRAKT

EN MÅNED GAMLE, OG DE TO SØSTRENE STORTRIVES MED HVERANDRE OG IKKE MINST SEG SELV. TO BEVISSTE SMÅFRØKNER SOM DE HAR BLITT

8 UKER BETYR ADSKILLELSE, OG DETTE ER FRA SISTE TUR I SKOGEN, FØR JEG DRO MED NOVA TIL SVERIGE

DET GLEDET Å SE HVOR GODT DE TOK SEG FREM I TERRENGET. DE KVIET SEG HELLER IKKE FOR Å TA SMÅ AVSTIKKERE PÅ EGENHÅND

AINO HAR VÆRT EN FLINK OG KJÆRLIG MOR HELE TIDEN. HER ER AINO BARE NOEN MND. GAMMEL OG PÅ TUR I SALHUS. MÅTTE BARE TA MED ET MIMREBILDE AV HENNE

OG NÅR JEG FØRST ER I MIMREHJØRNET, SÅ BLIR DET ET AV 20 ÅR GAMLE MEG OGSÅ

LÆRERSTABEN HARØY SKULE 1968870 Ingvar Sandøy mangler, for han tok bildet.

Høsten før hadde jeg sagt fra meg plassen min på lærerskolen. Min mors onkel som var skoleinspektør på  Harøya  Møre og Romsdal) var så i mangel på lærere, at jeg lot meg overtale til ett års vikariat. Det ble et fint og minnerkt år på mange måter, ikke minst alle de kjekke elevene. Jeg var klassestyrer for en 2.klasse. I tillegg hadde jeg timer i både 7.klasse og framhaldsskolen. 

Episoden som jeg deler i dag, er fra en musikktime. Elevene kom  med sangønsker, og det var da en av guttene ville synge tantesangen. Han kom ikke på hva sangen egentlig het, og jeg klarte veken å forstå eller gjette hvilken sang han mente. 

Hvordan vi kom frem til sangen, husker jeg ikke, men syntes den kunne passe fint på denne første maidagen.

Så her er den:

Din tanke er fri Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Din tanke er fri er et musikkalbum med Alf Cranner, utgitt i 1985. Det er også tittelen på Cranners visegjendiktning av den tyske folkesangen «Die Gedanken sind frei» som er kjent på trykk fra tidlig på 1800-tallet.