Litt ufint av meg å ta disse bildene, for hvem er det som liker å bli tatt bilde av midt i et gjesp eller med "sovetryne" Får unskylde meg med at det ikke gjelder i hundeverdenen. 

Atie går nå mer til og fra valpegården, men er på allerten ved den minste lyd. Hun passer også på at de får jevnlig melk med både en og flere påtårer og påfølgende kos. Hun glemmer heller ikke jevnlige rundvasker, og da mener jeg virkelig rundvask fra topp til tå. Så blir den reine plassert bak en "teppemur", mens nestemann får samme behandling. Og slik fortsetter hun til hun har reingjort alle sammen.

Men over til "trøtt-i-trynet-bildene" som er tatt før matingen nå i kveld. Alle valpene hadde krøpet under teppet. Det var lite som tilsa, at de var sultne og ventet på mat. Det ble både mer gjesping, strekk og tøy, før førstemann beveget seg ut av den gode varme sengen.

Vi lot mat være mat og utsatte måltidet. Og etter en stund med både nødvendige ærend og litt smålek i valpegården, smakte det med mat.

Etterpå la de så fint til sengs, men om de er tenkt å ta kvelden nå, vil bare tiden vise. Tross alt har de nettopp hatt en durabelig før-maten-lur.

Når Ulf har en idé og jeg en annen om dagens fotografering av valpene, velger jeg hans, når jeg synes den er best. Dermed fikk også noen av dachsene mine i skapet komme seg ut en tur.

Valpene er kjent og vant med husets dachser, men dette var noe nytt og måtte sømfares nærmere. Ja, ikke hele tiden da, for nå er de blitt så mobile, at det var mye gøyere å ta seg en avstikker ut på gulvet og gi blaffen i hele fotoseansen.

Men det tar vi ikke så tungt, og vi har alltid tid til både lek og kos. Og etterpå er det mat. Fortsatt er melkebaren favoritten, men de har også fått smaken på valpeforet. Det varierer hvem som spiser mest til måltidene, men det er ingen tvil om at alle tre spiser seg mette og gode.

 LINK TIL DACHSENE I SKAPET https://www.facebook.com/media/set/?set=oa.274628325926271&type=1

OG

Alt var nytt. De var ikke bare utenfor valpegården, for det har de vært før, men bare innendørs. Her var alt ukjent. Ikke bare underlaget, det var kaldt i tillegg. Og selv om vi hadde finsiktet inn tiden i forhold til været med både temperatur og vind, var dette noe helt annet enn en god og varm stue. Likevel ga nok det første møtet med "friluftslivet" både mange inntrykk og mersmak. Dessverre kan det gå litt tid til det. Værvarslingen melder mye vind og nedbør fremover. Derfor var det ekstra viktig å komme seg litt ut i dag.

Vel inne igjen gikk maten ned på høykant, og middagsluren etterpå ble veldig laaaaang. Da var batteriene skikkelig ladet for lek og morro. For tiden har de nok med å leke med hverandre, så lekene ligger foreløpig bare "på pynt"

Heisann!

Bildene fra det siste valpekullet er bare helt herlige. 

Jeg synes de minner meg veldig om A-kullet - det må være disse lure blikk som de kaster på fotografen (ref. bildet "natta fra valpekassen").

Hvis du ser vedlagt bilde, så skjønner du vel hva jeg mener :)

Klem fra "puten" (Kikki) og "dynen" (Ante)

(nevnt i alfabetisk rekkefølge)

Valpene og Atie har en rolig morgenstund. Hun har både spist frokost og hatt seg en lufterunde. De små sover mette og gode og ser ingen grunn til å starte dagen enda. Resten av flokken er også ferdig med morgenstellet. Ingen vil være ute særlig lenge om morgenen, før solen kommer opp, særlig i dag på en av de kaldeste dagene vi har hatt så langt i vinter. Da er det bedre med en varm stue, et varmt badegulv eller til og med en hundeseng, selv om de sjelden er førstevalg her i huset.

Selv om det ser ut som Atie er i sin dypeste søvn, er hun hele tiden på allerten,.....

...og her synes hun tydeligvis at ene valpen har kommet seg altfor langt vekk. Det har nok sammenheng med dagens to valpesyke tisper. Bestemor Cerinne gikk rundt valpegården og klaget sin nød, mens Flickan sto stand by ved gjerdet. 

Og fra plassen sin og med de to andre valpene påkoblet melkebaren, hadde hun full oversikt over både valpen og de overivrige "reservemødrene" på utsiden.

Ikke lenge etter var alle tre samlet, og den avslappete morgenstemningen i valpegården var gjenopprettet.

Peer Gynt Op.23 No.13 - Morgenstemning (Morning-mood) - easy version - Piano Sheet Music

http://youtu.be/KfYw4EldCUE

http://no.wikipedia.org/wiki/Edvard_Grieg

http://www.kunstmuseene.no/default.asp?enhet=troldhaugen&sp=1

Og den fant Atie øverst på sofaryggen. Til ergrelse for oss, men til desto større glede for dachsene, er ryggstøet litt "slapt" akkurat der, så det blir en perfekt dump for dachsene. I tillegg har de utsikt til skoleplassen til de yngste elevene, og senere på dagen overtar SFO. Det har gjennom årenes løp blitt mange koselige møter over gjerdet mellom små Varrier og elevene, akkurat slik som med C-kullet:

Enda har ikke disse valpene vært ute. Så kaldt som det er nå, er de altfor små til å ta ut. De er blitt flinke til å stabbe rundt i valpegården, men vi venter enda litt med å ta de ut. Men så snart de er blitt litt eldre og temperaturen litt bedre for små valper, kommer vi til å ta de ut etter hvert måltid og deretter øke på utetiden, når tiden er inne for det.

Vi er inne i en spennende tid for valpene. Valpene utvikling går raskt, og de vokser fort. Men det gjør også klørne, så i dag ble det ny omgang med kloklipp.

Og kloklippingen gikk unna, for de var så flinke. Samarbeidsvillig er vel å ta litt for sterkt i, men så lenge de verken skriker eller yter motstand, må man si seg meget godt fornøyd.

fikk de servert deilig mat, og nå gjør de stadig kraftigere innhugg i matfatet. Fra i morgen øker vi med et måltid. 

Men det viktigste mangler, nemlig "elevene" Jeg synes at det er best å vente å ta valpene ut av valpegården til de andre dachsene har tatt kvelden og bare Atie og valpene er tilbake i stuen, men det betyr, at hele greien må vente til valpene våkner.

Imens får vi kose oss med de tre hannene fra B-kullet.

 PLAYSCHOOL MED VARRIS BOE, BRIGG OG BRAGE,(som er 4uker gamle på bildene)

.....men foreløpig er vi på lærestadiet og fornøyd med det. Men jeg skal ikke underslå at jeg ble gledelig overrasket over hvor enkelt gikk fra gårsdagens håndmating med hjortekjøtt til dagens spise-velling-selv gikk. Jeg pleier alltid å begynne med felles matskål i håp om at de påvirker hverandre positivt til å spise. Senere veksler jeg mellom å felles og hver sin egen matskål, som er enkleste måten å finne ut hvor mye hver enkelt spiser. Men enda er det en stund, før vi kommer så langt.

Ting tar tid, men se hvor fine "bordmanerer" de hadde i dag. Selvfølgelig havnet det litt mat utenfor matskålen, men hva gjør vel det. Det grønne teppet fungerte godt både mot det glatte underlaget, og der havnet også en og annen matbit. 

Men mesteparten havnet i munn og mage på de små.

Noen tok bare små spisepauser, før de fortsatte spisingen.

Mens andre gjorde som de gamle romerne og inntok måltidet liggene.

Det var en mett og god trio, som tok kvelden, mens mamma Atie hadde restefest, som ble temmelig mager etter valpenes innhugg.

I morges "doblet" vi valpegården, siden både viljen og evnen til å gå, nå er tilstede. Og da skal det i hvert fall ikke stå på plass. Vi byttet også valpeseng. Den er mye lettere å gå inn og ut av.I tillegg laget jeg et "skråbrett" av et pledd. 

Det tok ikke lange stunden, før første valpen var på gulvet og ble raskt etterfulgt av minste søsteren. Nå i starten har de også pledd på hele "uterommet" Det er godt med litt ekstra feste i starten. Jeg har også hengt opp nye pledd rundt valpegården. Disse får valpene med seg når de flytter, men først skal de få mye god mamma,- og valpelukt. 

Med "så mye mosjon" kan noen og enhver bli sulten, og det passet ekstra godt i dag. Valpene skulle få sitt første måltid, og det sto hjortekjøtt på menyen.

Den lyseste tispen var først ut, og da hun først fikk smaken av dette nye, gikk resten ned på høykant.

Minste mørke tispen var på hugget fra første stund, så her gikk maten raskest ned av alle sammen. 

Mamma Atie fulgte spent med, men sikkert mest fordi hun vet at det drypper litt på henne også. Ikke av valpenes mat, for deres porsjon med finhakket hjortekjøtt spiser de opp selv. Men   der er alltid en bit til Atie også, og den glir ned så fort, at gudene må vite, om hun rakk å kjenne smaken i det hele tatt.

Største mørke tispen var sist til bords. Hun kjente nok godt smaken på kjøttet, for hun holdt det lenge i munnen, før hun svelgte unna. Og siste biten nøt hun ekstra lenge, så der skilte hun seg ut.

Alle tre fikk både kos og godsnakk, før de ble lagt tilbake i valpegården. Tungvint å bruke liten, stor, lys og mørk. Navnene er klare, men ikke hvem som skal hete hva. Har kjøpt inn valpehalsbånd i ulike farger, men enda er det for tidlig å ta de på. (synes nå jeg i hvert fall) Derfor blir det enda en stund med lys, mørk osv.

Etter å ha ventet og ventet på gårsdagens potrettfotografering, valgte vi en annen vri i kveld , for at det i det hele tatt skulle bli noe på siden i kveld. Jeg dro til byen rett etter middag. Først skulle jeg besøke min mor, og så hadde jeg fått kveldstime til røntgen. 

Vel hjemme var det bare å kaste seg om og ordne bilder til hjemmesiden. Rett skal være rett. Ulf tok bilder, mens jeg holdt Atie, for at hun ikke skulle gå i veien. Sammen beundret vi de små, som både kom seg opp på beina og rundt på teppet. Ja, de kom seg til og med utenfor teppet. Så lenge jeg holdt Atie fikk de styre på selv og komme seg tilbake, enten alene eller med vår hjelp. Men da fotograferingen var over og Atie fikk komme ned til valpene, var hun snar å hjelpe de tilbake på teppet. 

At de var så ivrige å gå, medfører at i morgen utvider vi valpegården til dobbel størrelse. Men det skal skje mere nytt i morgen. Da får de sin første smakebit med fast føde, og tradisjonen tro, er dette opphakket hjortekjøtt. Vi har til gode at ikke dette glir ned, og dette blir behørig fotografert med hver enkel valp.

Vi gleder oss virkelig til valpetiden som ligger foran oss. Det er en spennendel og givende tid å følge valpenes utvikling.

Her følger en liten smakebit fra første "lekestund" utenfor valpegården.

Både Atie og valpene har tatt seg en skikkelig "langsøvn", og jeg som hadde tenkt å prøve å ta portretter av de små. De skal få sove i fred. Bildene kan jeg ta senere i kveld. Imens tok jeg bilde av siste tilskudd til dachsesamlingen min. Der har jeg alt fra figurer, bruksting, smykker, klesplagg mm. Jeg samler på alt som har med dachs å gjøre og gleder meg over hver ny gjenstand som kommer i hus. Ekstra spennende har det vært å pakke opp "dachsegaver" fra familie og venner, og de har i høyeste grad vært med på å utvide samlingen min. Ellers har jeg alltid øynene åpne for nye "dachseting"

Legger ut en link til samlingen min for dere som er interessert.

https://www.facebook.com/media/set/?set=oa.274628325926271&type=1

Da var Atie klar for å være sosial, men først en liten tur ut. Men i valpekassen er det bare skifte av sovestilling og fortsette skjønnhetssøvnen, så det kan visst enda drøye, før jeg får tatt de planlagte portrettene.

 Dette får bli DEL 1 av dagens blogg.  Første runde med portretter ble så mislykket, at vi ville ta de på nytt. Men Atie kom oss i forkjøpet, og valpene takket ikke nei til en ny runde ved melkebaren. Etterpå tok de en kveldslur, så nå venter jeg igjen og håper å kunne komme med DEL 2 i skapelig tid.

Når er det ettermiddagskaffe? Dette spørsmålet fikk min svigerinne av yngste sønnen sin. Han var svært ung, så hun svarte som rimelig var, du drikker da ikke kaffe. Men han var rask å svare, at han likte det som ble servert til kaffen. Hans favoritt var lefser.

Jeg vet ikke hva som er dachsenes favoritt, men de har i hvert fall funnet ut at det kan dryppe noen godbiter på de også. Riktignok ikke ved bordet, men det smaker like godt for det. 

Og mens de voksne hundene, inklusiv Atie på mammapause, nøt hva kaffibordet hadde å by på, lå valpene mette og gode i valpekassen. 

De er så langt inni drømmeland, og de eneste "bevegelsene" dreier seg om optimale liggestillinger og i dag lå de "i dunge" Det synes jeg er så fasinerende og blir aldri lei av å se på de.

Nå har de bodd i valpegården i stuen siden før helgen, og det har gått strålende, selv om det var lenge før den tiden, vi pleier. Bare se på bloggen under. Da var C-ene like gamle, som E-ene er i dag. 

Tiden har gått så utrolig fort fra nyfødt i valpekassen med mamma Aino.....

....til hun måned gammel hadde lært seg kunsten å bedåre både Ulf og alle oss andre med sitt søte og behagelige vesen.

Kontakten med sin nye familie var også på topp fra de hilste på henne første gang og ikke minst da de kunne hente henne hjem. 

Siden den gang har det skjedd mye i Deicas unge liv sammen med matmor Aina, matfar Geir, Martin, Deicas aller beste venn og "storesøster" Maria. Hun har tatt disse fine bildene av Deica. Tusen takk nok en gang Maria!

Deica har også begynt på valpekurs, og det er både nyttig , lærerikt og gøy for små valper. I tillegg er hun "skolejente" hver fredag. Da er hun med Maria, som er elev på dyrelinjen på Stend videregående skole. Der har de også egen kennel, så i tillegg til disse, er det ekstra fullt av firbeinte den dagen elevene har med egne hunder. Deica stortrives i hvert fall som "skoleelev""

Men Deica har stor tumleplass og også fint turterreng hjemme, og de siste dagers fine vintervær har gledet både to,-og firbeinte her vestpå. Det var på tide og meget etterlengtet.

Og hadde ikke jeg rotet og "mistet" noen fine bilder, hadde jeg kunne vist mormor Wigdis også, for der bor de aller beste hundevennene til Deica, dachsene Ludvik og Mocca, og Nala, som er en flott hygenhund.  Enn så lenge får dere lese om henne i den nyeste utgaven av Hundesport. 

Gratulerer så mye med alt hun har oppnådd dette året!

...men da hadde jeg for lengst innsett at jeg verken er ung eller sprek lengre. Minimalt med søvn natt til fredag, opp 04.30, for å reise til Oslo og i seng langt over midnatt var vel verdt alle opplevelsene dag 1 i Oslo. Først var jeg på galleriet til Eivind, sniktittet på den nye utstillingen og var og så på de nye lokalene, hvor arbeiderne var i full sving med renoveringen. Eivind viste rundt, og jeg gleder meg virkelig til lokalene blir ferdige og galleriet ytterlig utvidet.

Etter den offisielle åpningen av Nina Beier sin utstilling, var det middag for innbudte gjester. Med god mat, hyggelig selskap og stemningen på topp, ble det som tidligere nevnt, sent før oppbrudd.

Neste dag hadde jeg lunsjavtale med min kjære niese Anja. Det er alltid så koselig når vi treffes. 

Ulf hentet meg på Flesland i går kveld, og hjemme ventet en velkomst uten like av de firbeinte. Skulle tro at jeg hadde vært bortreist  lengre tid og ikke bare knapt to dager. Jeg prioriterte derfor å gi de den ønskete oppmerksomhet i stedet for bloggskriving. 

Og mens jeg hadde fin helg i Oslo, tok Ulf seg av hundene. Meningen var også, at han skulle ta bilder av valpene og legge ut, men hver gang han forsøkte seg, var de "påkoblet" melkebaren eller sov så godt, så da fikk være i fred. 

Bildene her på siden er "kveldsferske". Samtidig veiet vi alle tre, og de har fortsatt samme posive utvikling.

I løpet av dagen har jeg fått flere koselige mailer og bilder. Tusen takk til dere alle. Jeg sparer Deica til i morgen, og lar Caïssa få vise seg frem fra dagens tur og så fin i sin nyeste genser. Denne gangen har Ann Kristin forlenget "bolen", så da passer den enda bedre til en lang dachserygg.

 Caïssa er en sprek og alltid god , varm og "velkledd" Bare se da hun og matmor var på tur i september:

Vi slapp å tenke mer på når vi skulle flytte Atie og valpene inn i stuen på dagtid også, for i dag tok valpemammaen saken "i egne labber" Først fikk hun oss til å åpne valpegården i stuen, så inspiserte hun både seng og tepper, inspiserte og hun viste så tydelig med hele seg at vi skulle hente valpene inn. Selv om vi i første omgang bare fulgte henne inn på valperommet, ga hun seg ikke. 

Og dermed bar Ulf inn valpene, mens jeg fulgte etter med Atie. Skal si at hun da var fornøyd. Og ikke bare hun. Valpene har funnet seg minst like godt til rette. De er også blitt beundret fra en nysgjerrige gjeng. Og bortsett fra et vaktsomt blikk og en forsiktig beskjed til en svært så ivrig Svea, må dagens flytting i høyeste grad karakteriseres som vellykket. 

Og Atie har heller ikke følt for mammapauser, så valpene har forsynt seg vel, ofte og mye fra melkebaren. Vi får ta Atie ut litt ekstra, når de andre dachsene har køyet. 

Og når både tår og utallige påtårer er fortært, er det ikke annet å forvente at noen og enhver kan bli litt utslått. 

I morgen tidlig drar jeg en tur til Oslo, hvor jeg skal besøke Eik og Eivind, som skal ha åpning av ny utstilling på Galleriet sitt. Blogger evt. litt, men de som vil ha valpestoff, må gå inn på, www.kennel-captator.com hvor Ulf tar seg av det til jeg er tilbake på lørdag kveld. 

Skulle jeg i det hele tatt få noen brukbare bilder, var det bare å kaste seg rett fra middagsbordet og ut på tur. Det hadde ikke Aino og Atie noe imot. Det de ikke likte/hadde tid til, var å samarbeide med "fotografen" Til det hadde det altfor travelt med å snuse seg mellom fjæresteiner og rundt på stranden. Når vi hadde øyekontakt, ble jeg for sein med kameraet. Det er så upraktisk at jeg alltid blir så stivfrossen på fingrene, selv om jeg har det beste som kan skaffes av saueskinnsvotter. 

Ved en rein tilfeldighet oppdaget vi at Aino ikke bare var oppført som Deicas mor, men også blitt datter av seg selv. Etter en telefon til NKK, fikk jeg beskjed om å sende alle Deicas papirer i retur. Det er nå gjort, og så er det bare å vente på nye hvor Aino er mamma og Deica sin mors datter. Kennel Varri har 0% innavl i alle sine kull, så dette ble litt for drøyt.

Det var en deilig, deilig dag,  
men tenk nå er den over,  
og alle som er riktig snill`,  
de ligger nå og sover.  
Og alle stjerner blir så glad`,  
for alle stjerner liker  
en knopp i blund, et lam i ro  
og sovende småpiker!

Tekst:Nordahl Grieg Melodi: Thomas Beck

Da Aties forrige kull var like gamle, som disse valpene er nå, tok Ulf et bilde av Caïssa, Celeste Luna, Canto og Corrado. Dette er blant mine favorittbilder. I tillegg til at han har drevet lengre og betydelig mer med fotografering, hadde han leid inn studioutstyr. Anledningen til det, var noe helt annet enn valpefotografering, men greit å kunne benytte utstyret fullt ut. Så da er det lett å forstå, at jeg følte at jeg tok vann over hodet, da jeg gjorde klart til å kopiere C-kullets gruppebilde. Men først tok jeg noen "egne" bilder.

Etter noen forsøk, ble dette det nærmeste jeg kom til originalen. Om ikke bildet er like godt, så er valpene minst like fine, og det er jo det vesentligste. 

Tar også med det mye omtalte bildet og bloggen fra.......

Da de voksne dachsene fikk dagens kloklipp, vanket det godbiter, da siste klo var ferdigklippet. Valpene fikk mye klapp og kos og godsnakk, før vi satte i gang. 

Førstemann ut var den største av de mørkeste tispene. Fritt tolket kan seansen tolkes som kjedelig, der hun gjesper seg gjennom klippingen. Men selve klippingen gikk fint, og hun ble plassert tilbake i valpebingen.

Minste mørkeste tispe (og minst av de tre) var kommet til at klørne på bakbeina skulle klippes, da dette bildet ble tatt. Vet ikke helt hvordan kropps-språket skal tolkes, men også her ble klippingen fullført uten "ulyder og protester"

Den lyseste tispen var sistemann ut, og det gikk like greit, som med søstrene. Atie holdt seg hele tiden i ro i valpekassen, men det var nok mest for at vi skulle glemme henne. Hun vet at det ikke hjelper å protestere på kloklipping, men det er langt ifra å ta en ekstrarunde sammen med valpene sine. Samtidig ble det en ekstra påtår melk for alle tre, og der ligger de fortsatt påkoblet.

Den 6. januar er det trettende dag jul. Dagen skal minne om mennene fra Østerland som kom til Betlehem. I bibelen kalles de kun for de «vise».

Gamle juledag 
Mange steder ble dagen kalt Gamle juledag og ble feiret som den virkelige juledagen. Man spiste julemat og hadde trearmede lysestaker på bordet (helligtrekongers lys). Man drakk også en skål for et godt år.

På kvelden måtte folk holde seg i hus – da begynte nemlig Åsgårsreia sitt tilbaketog. Det man drømte denne natten ville skje i virkeligheten.

Trettendedagen var også en viktig merkedag for været. Dersom det var fint og klart vær på trettendedagen ga det et godt og grøderikt år sa man. Været denne dagen ville vare i 13 dager. Nå begynte også den kaldeste delen av vinteren.

Dagen ble også av noen kalt Avfaredag. Det var fordi juleturingen nå var over og alle gjester skulle reise hjem. Noen brukte også tyvendejuledag til reisedag.

Primstavens tegn for denne dagen er en klokke, tre kors, tre kroner eller tre menn.

Foto: Nina-no / Wikimedia

Da jeg skulle ta dagens bilder av valpene, fant jeg frem stakken, som jeg i sin tid, brukte til mamma Atie og resten av A-kullet. Ulf tok seg av fotograferingen, mens jeg flyttet  på de små etter som en eller flere av valpene forsvant ut av fokus. Vi får si oss fornøyd med dagens resultat. Det er vi i høyeste grad med 1-ukes"helsesjekk" Alle som en har fordoblet fødselsvekten, ser sunne og friske ut. Alle har hatt en fin utvikling, og hele kullet ser ut til å utvikle seg til et godt og rasetypisk kull.

Nå er vel det lett å misforstå og i høyeste grad overdrevet. De siste kveldene har Atie fått være inne i stuen med oss. Da har de andre dachsene vært lagt for kvelden, slik at Atie kunne gå fritt mellom oss og valpekassen. Det blir lett litt mye frem og tilbake, så i dag bestemte vi oss for å sette opp valpegården i stuen og finne frem en annen valpeseng. Men først måtte den få litt reperasjon, så jeg la den i stolen min, mens jeg hentet sysaker. Da var Svea rask, og siden jeg ikke hadde hjerte til å "kaste henne ut", ble det en litt spesiell situasjon, jeg satt på kne og sydde, mens Svea lå oppi og sov.

...og da er det dachs for hvile. Det er ikke noe å si på evnen til både å finne og ikke minst nyte de underligste sovestilinger. Og alltid like fornøyd. Det er en like stor glede hver dag å betrakte livet i valpegården og samspillet men mamma Atie. Hun har foresten strukket litt lengre på beina i dag og vært helt nede i Viken sammen med Atie. Det regner jeg med ga mersmak, og i tillegg så hun at valpene lå og sov like godt, som da hun forlot dem. 

Selv om vi ikke er inni "riktig" årstid, velger jeg Vamps vuggevise, som følge til dagens bilder.

http://youtu.be/-PzbwwsfX4g

Innimellom mating og stell av de små, er det ikke mange og i hvert fall ikke lange mammapauser for Atie. Men sånn vil hun ha det, og hun trives like godt i mammarollen som sist.

De små ligger så godt inntil henne og veksler mellom å suge eller bare å ligge og sove med patten i munnen.Da "borer" de seg så tett inntil melkebaren, at det er helt utrolig at de får puste.

Måltidene inntaes i de underligste positurer, uten at det ser ut å hindre verken inntaket eller nytelsen rundt måltidet.

Men etter mating og før neste soving hører det også med en skikkelig kroppsvask. Der er Atie både nøye og systematisk.

Deretter er valpene klar for en ny runde skjønnhetssøvn, uten et eneste annet "problem"....

..enn om de har funnet den ultimate sovestilling frem til neste runde ved melkebaren.