BLOGG

31.januar 2013 DET SKAL IKKE VÆRE LETT, FØRSTE FELLESBILDE BLE 1+.....

 

 
 

2 VALPER,OG DE VILLE I HVERT FALL IKKE SE PÅ FOTOGRAFEN

SAMME RETNING KLARTE VI BEDRE HER,....

 

 

MEN DET VARTE IKKE LANGE STUNDEN

OG HVA SKAL VI SI TIL DETTE ?

...annet enn i dag ble det som det ble, noe lett spredning, noe stykkevis og delt og desverre uklart også, når jeg både skal holde de små på teppet og samtidig som jeg skal ta bilder. Det er  utrolig at bildene og teksten nedenfor bare er en måned gammel. 

Det er ikke godt å skille mellom mat og hvile hos valpene. Mamma Atie har rikelig med melk, og alle som en vet å forsyne seg både mye og ofte. Rett som det er sovner de med puppen i munn, tar seg en høneblund eller det som lengre er, før de går rett over i suging igjen. Innimellom er Atie der med vask, pusk og kosing med de små. Da kan det komme små "irriterte" lyder fra de små, for Atie går grundig til verks. 

I dag velger jeg å la dagens bilder spille hovedrollen, og akkurat like om hverandre, som dagen til valpene har vært med mat, kos og soving, er bildeserien også.

Morslykke
Pupping og soving
Soving og "snutekos"
I drømmeland
Atie legger seg bedre til rette
Alle tre ved melkebaren
På rekke og rad
Også en sovestilling

Og så avsluttet jeg med noen litt spesielle liggestillinger, som ikke synes å påvirke søvnen, for  her tok valpen seg en skikkelig "langsøvn" uten i det hele tatt å flytte på seg.

 

 

 

 

30.januar 2013 KURVEN FULL

MED SMÅ ATIE-DØTRE

I dag har det vært mye vær. Det har regnet og blåst i ett, så det som ikke stod fast eller i le, fikk seg en "flygetur" Skulle tro inspiasjonen og ideene tok samme veien, for i kveld er det tomt. Og det på en dag jeg burde være ovenpå. Hans Christian har fødselsdag. Feiringen er utsatt, for han har vært først på jobb og så på mørkekjøring. Hvem hadde trodd det for et år siden? Hans Christian har vært en fighter, og de som behandlet han og fortsatt følger han opp, har vært og er fantastiske. 

GRATULERER MED DAGEN HANS CHRISTIAN!

GRATULERER MED DAGEN HANS CHRISTIAN! (Fra bursdagsfeiringen i Praha 2010)

OGSÅ EN JANUARDAG I SALHUS

 

I dag får det nye bli litt historie-fakta om Salhus.
Salhus (gammelnorsk: Sálúhusn) betyr gjestgiversted. Det kan hende at navnet har sammenheng med de sálúhus som kong Øystein Magnusson lot bygge for de veifarende. Etter en tid ble navnet mindre brukt, og under Svartedauden ble stedet lagt øde og det gamle navnet glemt.
Da Salhus ble ødegård etter Svartedauden, tok nabogårdene seg tilrette i området. Først i 1530 ble Salhus dømt fri fra nabogårdene og har hatt sitt eget gårdsnummer etter den tid.
 

 

Ranten er et brattheng, som går nesten loddrett ned i sjøen. På toppen av dette bratthenget går veien til Salhus. Den ble åpnet i 1928, og før den tid stengte bratte fjellparti mot nabogrendene Tellevik og Mjølkeråen, og var båt eneste fremkomstmiddel til Salhus. Imidlertid hadde Salhus en fordel, en god havn for de sjøfarende og det på et sted hvor hele fem fjorder møtes. I Salhus fant de ly for sørvesten, som kan være stri på det siste strekket sør til Bergen.

Bildet av Atie og Aino på Ranten er tatt i januar for to år siden.  Da opplevde vi noe spesielt:

Vi brukte lang tid på Ranten. Mens jeg holdt på å binde Aino og Atie fast i gjerdet, slik at jeg kunne få ta noen bilder, dukket to hundevenner opp. Disse to damene syntes så fryktelig synd på "de to små søte valpene" som skulle bindes og forlates. Da misforståelsen ble oppklart, fikk Aino og Atie full oppmerksomhet og alt de kunne ønske av klapp og kos. Så fikk det heller bare bli bilder hvor dachsene mer eller mindre er på vei ut av fokus, på vei etter sine to nye hundevenne

 

29.januar 2013 KVELDSMAT

BEST Å SJEKKE OM VI FÅR SAMME MATEN

HOS SØSTEREN GÅR I HVERT FALL MATEN NED PÅ HØYKANT,....

SÅ DER FALT DEN VISST I SMAK

"TVILEREN" ER OGSÅ KOMMET I GANG

OG MENS DETTE HAR PÅGÅTT,....

 

 

HAR SISTE VALPEN SPIST JEVNT OG TRUTT,...

MEN SÅ MØTTE HUN BÅDE VEGGEN OG OLE LUKKØYE,....

I HVERT FALL PÅ ENE ØYET.

Det sier seg selv at vintervær med vekselvis regn, snø, kulde og vind begrenser hvor ofte og hvor lenge vi kan ha valpene ute. Derfor blir det så som så med "pottetreningen" for disse tre. Men så snart vær og temperatur tillater det, starter vi opp. Enn så lenge får det bli et gjensyn med Varri-guttene.

26.aug.2010 NYTT KAPITTEL I VARRI-GUTTENES LIV

 
 
 
 
 
 

VET DU HVA SIGRUN TENKER PÅ?

 
 
 
 
 
 

DACHS FOR POTTETRENING

 
 
 
 
 
 

1-2- 3, VI SPRER OSS

 
 
 
 
 
 

OPPDRAGET UTFØRT

 
 
 
 
 
 

OG DA VIL VI INN IGJEN

 
Nå var det ikke den store entusiasmen i dag, da valpene ble båret ut på det våte gresset, for å tisse. Men må man,så må man. Skal jeg vente på tørt gress, blir valpene sikkert både leveringsklare og vel så det, før vi hadde kommet i gang.
Nei, nå skal gode rutiner for valpene innarbeides. I første omgang tar jeg de ut etter hvert måltid. Deretter utvider jeg det til etter "lek og lur", og når været tillater uteaktiviteter, blir det plusset på etter hvert.
Nå sover Boe, Brigg og Brage søtt og godt. I morgen tidlig, etter frokost, er det på'an igjen.
 
 

 

28.januar 2013 TATT PÅ FERSKEN

Du verden så trøtte

Litt ufint av meg å ta disse bildene, for hvem er det som liker å bli tatt bilde av midt i et gjesp eller med "sovetryne" Får unskylde meg med at det ikke gjelder i hundeverdenen. 

Atie går nå mer til og fra valpegården, men er på allerten ved den minste lyd. Hun passer også på at de får jevnlig melk med både en og flere påtårer og påfølgende kos. Hun glemmer heller ikke jevnlige rundvasker, og da mener jeg virkelig rundvask fra topp til tå. Så blir den reine plassert bak en "teppemur", mens nestemann får samme behandling. Og slik fortsetter hun til hun har reingjort alle sammen.

Ingen lyst til å forlate sengen her

Men over til "trøtt-i-trynet-bildene" som er tatt før matingen nå i kveld. Alle valpene hadde krøpet under teppet. Det var lite som tilsa, at de var sultne og ventet på mat. Det ble både mer gjesping, strekk og tøy, før førstemann beveget seg ut av den gode varme sengen.

Vi lot mat være mat og utsatte måltidet. Og etter en stund med både nødvendige ærend og litt smålek i valpegården, smakte det med mat.

Etterpå la de så fint til sengs, men om de er tenkt å ta kvelden nå, vil bare tiden vise. Tross alt har de nettopp hatt en durabelig før-maten-lur.

 

Kveldsro
Det er utrolig hvor fort tiden går, og det merkes spesielt på den oppvoksende slekt. Det gjelder såvel for dyr, som for mennesker.
Årstidene deler opp året, og selv om vinteren, her vestpå, er ferdig i denne omgang, verken vet vi eller kan forvente, om den i det hele tatt kommer tilbake i år. Vi kan uansett se frem til en ny vår. Det er den fineste årstiden på Vestlandet. 
Enn så lenge får vi smøre oss med tålmodighet. 

 
 
 
 
 
 
 
Sov du vesle spire

Sov, du vesle spire ung, 
ennå er det vinter, 
ennå sover bjørk og lyng, 
roser, hyasinter.
Ennå er det langt til vår,
langt til rogn i blomstring står.
Sov, du vesle spire,
ennå er det vinter.

Himlens sol ser ned på deg,
solskinnskyss den sender.
Snart blir grønt langs sti og vei,
småblomst varmen kjenner.
Enn en liten solskinnsbønn:
Vesle spire, bli snart grønn!
Himlens sol ser ned på deg,
solskinnskyss den sender.

Zacharias Topeliu
 
 
 
 

27.januar 2013 TAKK SOM BYR!

Ikke akkurat på rød løper, men på mitt dachseskjerf

Når Ulf har en idé og jeg en annen om dagens fotografering av valpene, velger jeg hans, når jeg synes den er best. Dermed fikk også noen av dachsene mine i skapet komme seg ut en tur.

Her blir Praha-dachsen min "undersøkt"

Valpene er kjent og vant med husets dachser, men dette var noe nytt og måtte sømfares nærmere. Ja, ikke hele tiden da, for nå er de blitt så mobile, at det var mye gøyere å ta seg en avstikker ut på gulvet og gi blaffen i hele fotoseansen.

Skal vi stikke en tur ut på gulvet?

Men det tar vi ikke så tungt, og vi har alltid tid til både lek og kos. Og etterpå er det mat. Fortsatt er melkebaren favoritten, men de har også fått smaken på valpeforet. Det varierer hvem som spiser mest til måltidene, men det er ingen tvil om at alle tre spiser seg mette og gode.

OK, vi orker litt til fotografering.

BONUSSTOFF I DAG

 LINK TIL DACHSENE I SKAPET https://www.facebook.com/media/set/?set=oa.274628325926271&type=1

OG

 HISTORIEN OM DACHSEN TIL "BESVÆR"
 
 
 
 
 
 
 
 
Dachsefigurene er kommet i hus på forskjellig vis. Jeg er alltid på utgikk etter nye dachser, så de fleste har jeg kjøpt selv i inn,- og utland. Noen har jeg fått i gave, mens andre er besørget eller hintet om av andre med samme samledilla, som meg. 
Men så var det den "besværlige" dachsen da. Den er kjøpt for noen år siden, da datteren og familien bodde et år i Spania. Jeg var på besøk flere ganger, og det ble alltid litt for mye bagasje, da jeg skulle reise hjem. Men på det siste besøket burde jeg jo få med meg det meste hjem.
Dachsen i støpejern ble lagt i bunnen av håndvesken min. Utenom vanlig og "nødvendig" innhold i enhver dames veske, puttet jeg også ned speilreflekskameraet og toppet det hele med to seranoskinker á 6kg. Jeg hadde undersøkt at det var lovlig å ta med seg vacumpakket kjøtt, men følte meg likevel ikke helt trygg. 
Det var ikke helt enkelt å komme seg gjennom sikkerhetskontrollen med cabinkoffert og pc og samtidig late som jeg bar en lett "håndveske"
Ikke uventet ville de sjekke "håndvesken" etter at den hadde vært gjennomlyst, så jeg trakk automatisk opp seranoskinkene. Jeg var jo overbevist om at de var problemet. Nei, de ble lagt fint tilside, og jeg ble bedt om å tømme videre. Opp kom både kamera, lommebok, lesestoff, i-pod og alt det andre. Til slutt var det bare dachsen som lå igjen i vesken. Men den skal jeg si at de var interessert i, så den ble ikke bare undersøkt, men gjennomlyst på kryss og tvers. Først da ble sikkerhetsvaktene overbevist at jeg bare samlet dachsefigurer og ikke fylte de opp med ulovlig stoff. Deretter "gikk jeg fri" og kunne starte å samle sammen alt som skulle tilbake i vesken. Jeg var ganske svett, før jeg var ferdig med nedpakkingen og i tillegg fått på meg yttertøyet, støvlettene og det andre som må av i sikkerhetskontrollen.
Bare i en liten bisetning, så hadde i lang tid mye god mat av de to seranoskinkene.
 
 
 

26.januar 2013 VALPENE ER BLITT 4 UKER

5.januar 2013

MØRK TISPE 1

MØRK TISPE 1

LYS TISPE

LYS TISPE

MØRK TISPE 2

MØRK TISPE 2

I kveld skal dere slippe forstyrrende ord fra meg og bare kose dere med kveldens ferske bilder. Alle valpene er veiet, vært på "tur" på stuegulvet, "prøvd" utstillingsbordet og fått en lengre lekestund på leketeppet. Da smakte kveldsmaten, og så tok ikke lang stund, før Ole Lukkeøye dukket opp.

 

25.januar 2013 TRE UNGE DEBUTANTER

Må lov å være litt skeptisk til å forlate den varme og trygge hundevesken.

NYSGJERRIGHETEN TAR OVERHÅND

Dessuten hjalp det med noen oppmuntrende ord.

SKAL, SKAL IKKE ?

Tror det er best å snu, men da kan jeg jo gå glipp av noe.

NÅ HAR I HVERT FALL ALLE TRE SAMME RETNING

Hva er det dere hvisker og tisker om? Jeg er ikke feig og snur.

OG DA TOK DET IKKE LANG TID, FØR ALLE VAR HELT UTE PÅ PLENEN

Ikke lurt å legge seg ned på snøen.

Alt var nytt. De var ikke bare utenfor valpegården, for det har de vært før, men bare innendørs. Her var alt ukjent. Ikke bare underlaget, det var kaldt i tillegg. Og selv om vi hadde finsiktet inn tiden i forhold til været med både temperatur og vind, var dette noe helt annet enn en god og varm stue. Likevel ga nok det første møtet med "friluftslivet" både mange inntrykk og mersmak. Dessverre kan det gå litt tid til det. Værvarslingen melder mye vind og nedbør fremover. Derfor var det ekstra viktig å komme seg litt ut i dag.

Enig, varmen kaller.

Vel inne igjen gikk maten ned på høykant, og middagsluren etterpå ble veldig laaaaang. Da var batteriene skikkelig ladet for lek og morro. For tiden har de nok med å leke med hverandre, så lekene ligger foreløpig bare "på pynt"

 

 

 

HILSEN FRA KIKKI OG ONKEL ANTE

Heisann!

Bildene fra det siste valpekullet er bare helt herlige. 

Jeg synes de minner meg veldig om A-kullet - det må være disse lure blikk som de kaster på fotografen (ref. bildet "natta fra valpekassen").

Hvis du ser vedlagt bilde, så skjønner du vel hva jeg mener :)

Klem fra "puten" (Kikki) og "dynen" (Ante)

 

 

24.januar 2013 SKJØNNHETSSØVN,......

ET TEMA MED VARIASJONER,.....

HVOR HJERTEROM BÅDE GIR "HUSROM"......

OG NÆRHET

Wenche Foss uttalte en gang at:
Taster skaper avstand mellom mennesker. Småprat, varme og
nærhet er noen av de verdiene, som taster og plastkort ikke kan
formidle. Jeg kom på disse ordene, da jeg satt og betraktet valpene.
Det ble en "studie" av nærhet og kroppskontakt i de underligste
posisjoner. 
De som kjenner meg, vet at jeg alltid har vært så fasinert av hunder,
som ligger i en eneste stor haug, det være seg valper eller voksne
hunder. Deres ro og velvære smitter liksom over på meg. Ja, det vil si 
hvis ikke fanget mitt utgjør bunnen av haugen.Etter en stund nedlastet
med hunder og i samme stilling, føles behovet sterkt for å få beveget
på seg, men det blir som regel motarbeidet av de firbeinte, som "svarer"
med å gjøre seg tunge. Akkurat nå går det greit, for nå ligger bare Ares 
og Atie der.
Nesten alle hundene har tatt kvelden, bare mamma Atie og Ares "med senior-rettigheter"holder oss med selskap. Men først skal 
jeg få med meg EM i kunstløp. I kveld er det parløp, mens isdans er min favoritt. Det synes er 
er flott, og jeg glemmer aldri Torvill og Dean sin gulldans fra OL84.
De danset til Ravels Bolero. Dette stykket er et godt eksempel på et tema
med variasjoner.
Som bonus til dagens tema, legger jeg ut en link både til denne dansen
og stoff om Ravels musikkstykke Bolero
 
 TORVILL OG DEAN I OL 84
 
Ravels Bolero

 

NATTA FRA VALPEKASSEN

Fortalte Sigrun at alle valpene hadde tatt kvelden? Så feil kan hun altså ta. Synd at det ikke hjelper å sjarmere seg opp. Kalles visst innarbeidelse av gode rutiner. Det er nå lov å forsøke seg i hvert fall. 

 

23. januar 2013 VARRIER PÅ LANG, LANG REKKE

OG HER ER SISTE TILSKUDD: EIRA, ENYA OG ESTELLE LEAH

(nevnt i alfabetisk rekkefølge)

FØRST UT I VARRIREKKEN VAR AINO, ATIE, ANTE og AMI

Men hundeholdet vårt startet lenge før den tid. Ulf og jeg har hatt hund siden 60-tallet, han engelsk setter og jeg en Airedale terrier. Vår første felles hund var Chang, en storpuddel. Etter han kjøpte vi to dachser, først Ortna's Mina og vel et år senere CJ Baronessen Katharina von Bayeren. (Katha) Hun var en god hund og hadde egenskaper som vi ville føre videre.

Sommeren 2002 bestemte vi oss for å starte vårt eget oppdrett av strihåret dachshund og med Katha som stamtispe.Dachshund er en rase vi trives med og som vi  arbeider for å ivareta og utvikle. Dette ligger i bunnen for hele vårt hundehold.

I august 2002 ble vi godkjent som Kennel Captator, lat. "den som jakter, jeger". Vi ønsker ikke å bli en stor oppdretter, men ønsker kvalitet framfor kvantitet på våre hunder. Derfor satte oss noen klare mål for vårt oppdrett.
kecasveaVi tror at en hund som blir aktivisert, er en lykkelig hund. Alt fra bare å være en del av familien, som jakthund, eller bare som en god venn og turkamerat. Strihåret dachshund er en jakthundrase, og vi har lagt vekt på jakt som vår hovedaktivitet.  

 

Captators Astra er fra kennelens første kull. Etter henne er det mange championer både på jakt, utstilling og spor. I tillegg er hun bestemor til 2 Varri-kull og blitt oldemor for 3.gang med dagens valpekull.

Lysten min til å begynne med dverg,- og kanindachs ligger langt tilbake i tid og etter mange år i tenkeboksen, gikk jeg i gang. Det var lite forenlig med Captators navn og målsetting å starte avl med det navnet, så jeg søkte om eget kennelnavn, og i juni 2009 ble jeg godkjent som Kennel Varri. Varri er et samisk ord for fjell. Dette navnet er valgt på grunn av vårt forhold til Nord Norge, nord-norsk natur og samisk kultur. Kennel Varri konsentrerer seg om oppdrett av miniatyrer, strihåret dverg- og kanindachshunder, for selskap og utstilling. Bruksdelen ønsker vi også å ivareta, for en hund som blir aktivisert, er en lykkelig hund.

Captators Cerinne; Nord J(D)CH SU(D)CH Vidlmannens Trapper og Captators Astra, er kennelens stamtispe

Etter NKK sine vedtekter måtte jeg trekke meg fra kennel Captator, da kennel Varri ble godkjent. Men det er bare på papiret, for i praksis driver vi begge oppdrettene i lag.

 
CAPTATORS ASTRA
 
 
CAPTATORS VARRIS A-KULL: AINO, ATIE, ANTE OG AMI
 
CAPTATORS CERINNE
 
 

VARRI-GUTTENE BOE, BRIGG OG BRAGE FULGTE PÅ

OG DERETTER KOM CAISSA, CELESTE LUNA, CANTO OG CORRADO

OG NEST SIST INN, MEN SIST UT BLE DEICA

BLOTT TIL LYST: MED EGEN VRI I VALPEGÅRDEN

 En valp som vet å inrette seg og bruker ene søsteren som hodepute og den andre som dyne.

Dette var nytt Atie. Vant med at tispene lager "murer" og inndelinger i sengen, men ikke at de "stiller med skaut" Kan i hvert fall ikke være pga støy fra valpene, for det eneste som kommer fra de små, er vellyder når de patter og tung pusting, når de er i drømmeland.

 

 

22.januar 2013 MORGENSTEMNING I VALPEGÅRDEN

Valpene og Atie har en rolig morgenstund. Hun har både spist frokost og hatt seg en lufterunde. De små sover mette og gode og ser ingen grunn til å starte dagen enda. Resten av flokken er også ferdig med morgenstellet. Ingen vil være ute særlig lenge om morgenen, før solen kommer opp, særlig i dag på en av de kaldeste dagene vi har hatt så langt i vinter. Da er det bedre med en varm stue, et varmt badegulv eller til og med en hundeseng, selv om de sjelden er førstevalg her i huset.

Selv om det ser ut som Atie er i sin dypeste søvn, er hun hele tiden på allerten,.....

...og her synes hun tydeligvis at ene valpen har kommet seg altfor langt vekk. Det har nok sammenheng med dagens to valpesyke tisper. Bestemor Cerinne gikk rundt valpegården og klaget sin nød, mens Flickan sto stand by ved gjerdet. 

Og fra plassen sin og med de to andre valpene påkoblet melkebaren, hadde hun full oversikt over både valpen og de overivrige "reservemødrene" på utsiden.

Ikke lenge etter var alle tre samlet, og den avslappete morgenstemningen i valpegården var gjenopprettet.

EN ANNEN OG MEGET KJENT MORGENSTEMNING

 

Peer Gynt Op.23 No.13 - Morgenstemning (Morning-mood) - easy version - Piano Sheet Music

http://youtu.be/KfYw4EldCUE

 

21.januar 2013 EN PLASS I SOLEN

Og den fant Atie øverst på sofaryggen. Til ergrelse for oss, men til desto større glede for dachsene, er ryggstøet litt "slapt" akkurat der, så det blir en perfekt dump for dachsene. I tillegg har de utsikt til skoleplassen til de yngste elevene, og senere på dagen overtar SFO. Det har gjennom årenes løp blitt mange koselige møter over gjerdet mellom små Varrier og elevene, akkurat slik som med C-kullet:

 

 
Uansett blir det mange og hyppige muligheter til en lufterunde med valpene. Så sant det lar seg gjøre, (værforbehold) tar vi også ut valpene hver gang de har sovet eller lekt. 
 
 
 
 
 
 
I formiddag slang jeg meg med i leken, før jeg skulle dra for å klippe meg. Men denne runden var ikke bare for min del.På  Salhus skole, som er den nærmeste naboen vår, var det siste dag før juleferien.
 
 
 
 
 
 
Det betyr ubønnhørlig, at avskjedens time med valpene kommet. Når elevene er tilbake etter juleferien, er valpene forlengst flyttet til sine hjem. Derfor måtte elevene få gi valpene en siste kos og noen godord med på ferden. Men de ordene satt langt inne. Hadde ungene fått bestemt, var det ikke mange valper som hadde forlatt Salhus. Innerst inne forstår nok de også det, men jeg vet at hver gang det kommer valper her i huset, står det en hel gjeng med små hundevenner og gleder seg til å bli kjent med og få kose med de nye valpene.

 

Enda har ikke disse valpene vært ute. Så kaldt som det er nå, er de altfor små til å ta ut. De er blitt flinke til å stabbe rundt i valpegården, men vi venter enda litt med å ta de ut. Men så snart de er blitt litt eldre og temperaturen litt bedre for små valper, kommer vi til å ta de ut etter hvert måltid og deretter øke på utetiden, når tiden er inne for det.

Vi er inne i en spennende tid for valpene. Valpene utvikling går raskt, og de vokser fort. Men det gjør også klørne, så i dag ble det ny omgang med kloklipp.

Og kloklippingen gikk unna, for de var så flinke. Samarbeidsvillig er vel å ta litt for sterkt i, men så lenge de verken skriker eller yter motstand, må man si seg meget godt fornøyd.

 

OG ETTER KLOKIPP BÅDE FORAN....
OG BAK,.....

fikk de servert deilig mat, og nå gjør de stadig kraftigere innhugg i matfatet. Fra i morgen øker vi med et måltid. 

BONUSSTOFF FRA ARKIVET

 

 

26.nov.2010 JATAKK, BEGGE DELER......

 
 
 
 
 
 

NÅR BARNEHAGEUNGENE STÅR I KØ.....

 
 
 
 
 
 

FOR Å HILSE PÅ........

 
 
 
 
 
 

OG KOSE MED AINO OG ATIE.

 
 
 
 
 
 
 
 
Derfor tok turen vår ned i Viken ekstra lang tid i dag. Aino og Atie lot seg ikke be to ganger, da ungene i barnehagen sto klar til klapp og kos. Det er alltid like populært både hos ungene og hundene. I dag traff vi foresten på et uventet "problem." Da ungene stilte seg opp, hadde de bestemt seg for en rekkefølge som de skulle kose med hundene. Det hjalp lite at ungene var så velorganisert, når jeg var uvitende, og Aino og Atie verken visste eller forsto at det var et opplegg på gang. Dermed var "urettferdigheten" snart i full gang. Jeg prøvde etter fattig evne å "styre" hundene til nestemann i køen, men det var ikke enkelt. Det gjorde heller ikke saken enklere ved at de "velorganiserte" ungene glemte sitt eget opplegg. Der var tilrop og klapp fra alle kanter, og Aino og Atie hadde det helt topp. Likevel måtte vi bryte opp, hvis det skulle bli noe mer enn en ståtur. 
Det var fint nede ved sjøen i dag, men du verden så kaldt. Aino og Atie holdt nok varmen, for de hadde dekken på, og dessuten raste de av seg litt overskuddsenergi. Jeg måtte til slutt gi meg på å ta bilder, for fingrene var stivfrosne. Det ble også beina etter hvert, så jeg måtte til tining og oppvarming, da vi kom hjem. Denne prosedyren måtte foresten gjentas flere ganger, før jeg hadde fått luftet hele gjengen. 
 
 
 
 

20.januar 2013 PLAYSCHOOL

Men det viktigste mangler, nemlig "elevene" Jeg synes at det er best å vente å ta valpene ut av valpegården til de andre dachsene har tatt kvelden og bare Atie og valpene er tilbake i stuen, men det betyr, at hele greien må vente til valpene våkner.

Imens får vi kose oss med de tre hannene fra B-kullet.

 

 PLAYSCHOOL MED VARRIS BOE, BRIGG OG BRAGE,(som er 4uker gamle på bildene)

 
 
 
 
 
 

MED LEK OG MORRO....

 
 
 
 
 
 

OG LITT BRYTING PÅ SENGEKANTEN,.....

 
 
 
 
 
 

ER DET TID FOR BYSSAN LULL,......

 
 
 
 
 
 

MEN BARE BRIGG HAR SOVNET.

 

 

VALPENE ER VÅKNE OG KLAR TIL ET "FRIMINUTT" UTENFOR VALPEGÅRDEN

FORTSATT LITT SØVNIG, SÅ DET TAR LITT TID Å KOMME I GANG

FOR BÅDE DEN ENE OG ANDRE

UTEN MAT OG DRIKKE......

SE, DA BLE DET LIV I GJENGEN

 

CAÏSSA, CELESTE LUNA, CANTO OG CORRADO, DA DE VAR BLITT DREVNE PÅ PLAYSCHOOL.....

 
 
 
Den leken har jeg ikke sett før.
 
 

OG HER ER HELE VARRI-KVARTETTEN,....

 
 
 
Både gamle og nye leker, så ikke godt å velge.
 
 

SOM VET Å UTNYTTE FRIHETEN BÅDE I LEK.....

 
 
 
To som foretrekker å leke med hverandre.
 
 

OG TIL ET LITE "RØMNINGSFORSØK",...

 
 
 
Lurer på hvor disse tre har tenkt seg?
 
 
 
 
...men da tror jeg ikke de vet hva de begir seg ut på. Her har det ikke akkurat vært dagen til å forlate en varm og god valpekasse. Her har det bøttet ned i hele dag. De voksne hundene måtte tvinges ut på luftetur. De turene gikk i to tempoer, sakte hjemmefra med en rask retur. Jeg var skjortebløt etter første runden, men valgte å ta de neste rundene på direkten og tok heller all "opptørking" til slutt. 
Da bevilget jeg meg også en kaffepause med dagens aviser. De var nemlig så søkkvåte, da jeg hentet de i morges, at de måtte tørkes på varmekablene, før det i det hele tatt var mulig å bla i de. Og mer vind og nedbør er i vente.
 
 
 

19.januar 2013 ØVELSE GJØR MESTER,......

.....men foreløpig er vi på lærestadiet og fornøyd med det. Men jeg skal ikke underslå at jeg ble gledelig overrasket over hvor enkelt gikk fra gårsdagens håndmating med hjortekjøtt til dagens spise-velling-selv gikk. Jeg pleier alltid å begynne med felles matskål i håp om at de påvirker hverandre positivt til å spise. Senere veksler jeg mellom å felles og hver sin egen matskål, som er enkleste måten å finne ut hvor mye hver enkelt spiser. Men enda er det en stund, før vi kommer så langt.

Ting tar tid, men se hvor fine "bordmanerer" de hadde i dag. Selvfølgelig havnet det litt mat utenfor matskålen, men hva gjør vel det. Det grønne teppet fungerte godt både mot det glatte underlaget, og der havnet også en og annen matbit. 

Men mesteparten havnet i munn og mage på de små.

Noen tok bare små spisepauser, før de fortsatte spisingen.

Største mørke tispen

Mens andre gjorde som de gamle romerne og inntok måltidet liggene.

Det var en mett og god trio, som tok kvelden, mens mamma Atie hadde restefest, som ble temmelig mager etter valpenes innhugg.

 

 

18.januar 2013 EN SPENNENDE DAG FOR TREKLØVERET

I morges "doblet" vi valpegården, siden både viljen og evnen til å gå, nå er tilstede. Og da skal det i hvert fall ikke stå på plass. Vi byttet også valpeseng. Den er mye lettere å gå inn og ut av.I tillegg laget jeg et "skråbrett" av et pledd. 

Det tok ikke lange stunden, før første valpen var på gulvet og ble raskt etterfulgt av minste søsteren. Nå i starten har de også pledd på hele "uterommet" Det er godt med litt ekstra feste i starten. Jeg har også hengt opp nye pledd rundt valpegården. Disse får valpene med seg når de flytter, men først skal de få mye god mamma,- og valpelukt. 

Med "så mye mosjon" kan noen og enhver bli sulten, og det passet ekstra godt i dag. Valpene skulle få sitt første måltid, og det sto hjortekjøtt på menyen.

Den lyseste tispen

Den lyseste tispen var først ut, og da hun først fikk smaken av dette nye, gikk resten ned på høykant.

Minste mørke tispen

Minste mørke tispen var på hugget fra første stund, så her gikk maten raskest ned av alle sammen. 

Mamma Atie fulgte spent med, men sikkert mest fordi hun vet at det drypper litt på henne også. Ikke av valpenes mat, for deres porsjon med finhakket hjortekjøtt spiser de opp selv. Men   der er alltid en bit til Atie også, og den glir ned så fort, at gudene må vite, om hun rakk å kjenne smaken i det hele tatt.

Største mørke tispen

Største mørke tispen var sist til bords. Hun kjente nok godt smaken på kjøttet, for hun holdt det lenge i munnen, før hun svelgte unna. Og siste biten nøt hun ekstra lenge, så der skilte hun seg ut.

Minste mørke tispen

Alle tre fikk både kos og godsnakk, før de ble lagt tilbake i valpegården. Tungvint å bruke liten, stor, lys og mørk. Navnene er klare, men ikke hvem som skal hete hva. Har kjøpt inn valpehalsbånd i ulike farger, men enda er det for tidlig å ta de på. (synes nå jeg i hvert fall) Derfor blir det enda en stund med lys, mørk osv.

 

 

17.januar 2013 EN VAKKER BUKETT

MED VAKRE TULIPANER PÅ BORDET

OG TRE SMÅ "SKJØNNINGER" PÅ LEKETEPPET

Etter å ha ventet og ventet på gårsdagens potrettfotografering, valgte vi en annen vri i kveld , for at det i det hele tatt skulle bli noe på siden i kveld. Jeg dro til byen rett etter middag. Først skulle jeg besøke min mor, og så hadde jeg fått kveldstime til røntgen. 

Vel hjemme var det bare å kaste seg om og ordne bilder til hjemmesiden. Rett skal være rett. Ulf tok bilder, mens jeg holdt Atie, for at hun ikke skulle gå i veien. Sammen beundret vi de små, som både kom seg opp på beina og rundt på teppet. Ja, de kom seg til og med utenfor teppet. Så lenge jeg holdt Atie fikk de styre på selv og komme seg tilbake, enten alene eller med vår hjelp. Men da fotograferingen var over og Atie fikk komme ned til valpene, var hun snar å hjelpe de tilbake på teppet. 

At de var så ivrige å gå, medfører at i morgen utvider vi valpegården til dobbel størrelse. Men det skal skje mere nytt i morgen. Da får de sin første smakebit med fast føde, og tradisjonen tro, er dette opphakket hjortekjøtt. Vi har til gode at ikke dette glir ned, og dette blir behørig fotografert med hver enkel valp.

Vi gleder oss virkelig til valpetiden som ligger foran oss. Det er en spennendel og givende tid å følge valpenes utvikling.

Her følger en liten smakebit fra første "lekestund" utenfor valpegården.

 

 

 

 

16.januar 2013 HER HASTES DET IKKE

Både Atie og valpene har tatt seg en skikkelig "langsøvn", og jeg som hadde tenkt å prøve å ta portretter av de små. De skal få sove i fred. Bildene kan jeg ta senere i kveld. Imens tok jeg bilde av siste tilskudd til dachsesamlingen min. Der har jeg alt fra figurer, bruksting, smykker, klesplagg mm. Jeg samler på alt som har med dachs å gjøre og gleder meg over hver ny gjenstand som kommer i hus. Ekstra spennende har det vært å pakke opp "dachsegaver" fra familie og venner, og de har i høyeste grad vært med på å utvide samlingen min. Ellers har jeg alltid øynene åpne for nye "dachseting"

Legger ut en link til samlingen min for dere som er interessert.

https://www.facebook.com/media/set/?set=oa.274628325926271&type=1

 

Vintage sterling silver ørepynt m/bevegelige bein.

Da var Atie klar for å være sosial, men først en liten tur ut. Men i valpekassen er det bare skifte av sovestilling og fortsette skjønnhetssøvnen, så det kan visst enda drøye, før jeg får tatt de planlagte portrettene.

DET SOVES,...
STREKKES,...
OG STREKKES ENDA MER

 Dette får bli DEL 1 av dagens blogg.  Første runde med portretter ble så mislykket, at vi ville ta de på nytt. Men Atie kom oss i forkjøpet, og valpene takket ikke nei til en ny runde ved melkebaren. Etterpå tok de en kveldslur, så nå venter jeg igjen og håper å kunne komme med DEL 2 i skapelig tid.

 

 

15.januar 2013 KAFFEKOS

Fra venstre: Flickan, tante Aino, mamma Atie og fremst bestemor Cerinne. (Resten holdt min stol varm, mens jeg fotograferte)

Når er det ettermiddagskaffe? Dette spørsmålet fikk min svigerinne av yngste sønnen sin. Han var svært ung, så hun svarte som rimelig var, du drikker da ikke kaffe. Men han var rask å svare, at han likte det som ble servert til kaffen. Hans favoritt var lefser.

Jeg vet ikke hva som er dachsenes favoritt, men de har i hvert fall funnet ut at det kan dryppe noen godbiter på de også. Riktignok ikke ved bordet, men det smaker like godt for det. 

Og mens de voksne hundene, inklusiv Atie på mammapause, nøt hva kaffibordet hadde å by på, lå valpene mette og gode i valpekassen. 

De er så langt inni drømmeland, og de eneste "bevegelsene" dreier seg om optimale liggestillinger og i dag lå de "i dunge" Det synes jeg er så fasinerende og blir aldri lei av å se på de.

Nå har de bodd i valpegården i stuen siden før helgen, og det har gått strålende, selv om det var lenge før den tiden, vi pleier. Bare se på bloggen under. Da var C-ene like gamle, som E-ene er i dag. 

 

 

20.nov.2011 "FLYTTING" TAR PÅ

 
 
 
Atie har lagt seg godt til rette, og nå er alle, inkl. "rømlingen", påkoblet.
 
 
 
 
Nå har valpene og Atie flyttet inn i stuen. Valpegården har stått klar hele denne uken, så de har tjuvtrent litt på kveldstid. Men i dag var det flytting på alvor. Akkurat som med Varri-guttene, var det i grevens tid, for i morges kom en av valpene seg over til Atie sin seng. Den var ikke sein med å "koble seg på", og hang fortsatt på, da Atie flyttet seg over til de andre valpene.
I første pulje var det Cerinne og Aino som fikk være inne i stuen. Det gikk helt fint. Atie var litt på allerten, men det kom ikke en lyd.
Senere på formiddagen var det Astra, Flickan og Ares sin tur, og det gikk like bra. Både greit og ikke minst nødvendig å dele opp hundene, når jeg både har løpsk tispe og en mer enn villig Ares. Gleder meg til slutten av uken, når løpetiden er over.
 
 
 
 
 
 
 
Her slapper Atie  av i sengen sin, som ligger inntil valpesengen. Hun har også en i andre enden av valpegården, og så langt, er det enda ingen av valpene som har gått.
 
Hvem har bestemt at jeg må sove?
 
 
 
 
Men jeg regner med at det blir ikke så lenge til, for herfra går utviklingen deres så fort. Frem til nå har valpene stort sett spist og sovet, sovet og spist. Var så lei meg for at jeg var sengeliggende da øynene deres åpnet seg. Som trøst bar Ulf inn en av valpene til meg. 
Kanskje det er det Caïssa vil bøte på. Hun er lys våken.....
 
...mens resten av valpene har tatt kvelden etter en lang dag, full av nye inntrykk.
 
 

FÅR SE OM DET HJELPER MED EN LITEN VUGGESANG

 
Noen   sover inne

Noen sover inne,
og noen sover ute,
høna på en pinne,
og gutten på en pute,
fattigmann på låve,
og kongen i et slott.
Nå må alle sove, 
og sove riktig godt. 
 
 
 

14.januar 2013 DEICA ER BLITT 3MND OG EN STOR PIKE MED MANGE JERN I ILDEN

Tiden har gått så utrolig fort fra nyfødt i valpekassen med mamma Aino.....

Aino og Deica

....til hun måned gammel hadde lært seg kunsten å bedåre både Ulf og alle oss andre med sitt søte og behagelige vesen.

Ulf og Deica

Kontakten med sin nye familie var også på topp fra de hilste på henne første gang og ikke minst da de kunne hente henne hjem. 

Maria og Deica

Siden den gang har det skjedd mye i Deicas unge liv sammen med matmor Aina, matfar Geir, Martin, Deicas aller beste venn og "storesøster" Maria. Hun har tatt disse fine bildene av Deica. Tusen takk nok en gang Maria!

 

I fullt firsprang,.....

Deica har også begynt på valpekurs, og det er både nyttig , lærerikt og gøy for små valper. I tillegg er hun "skolejente" hver fredag. Da er hun med Maria, som er elev på dyrelinjen på Stend videregående skole. Der har de også egen kennel, så i tillegg til disse, er det ekstra fullt av firbeinte den dagen elevene har med egne hunder. Deica stortrives i hvert fall som "skoleelev""

så ørene flagrer.

Men Deica har stor tumleplass og også fint turterreng hjemme, og de siste dagers fine vintervær har gledet både to,-og firbeinte her vestpå. Det var på tide og meget etterlengtet.

Alt må undersøkes

Og hadde ikke jeg rotet og "mistet" noen fine bilder, hadde jeg kunne vist mormor Wigdis også, for der bor de aller beste hundevennene til Deica, dachsene Ludvik og Mocca, og Nala, som er en flott hygenhund.  Enn så lenge får dere lese om henne i den nyeste utgaven av Hundesport. 

Gratulerer så mye med alt hun har oppnådd dette året!

Takk for i dag Deica! Like koselig som alltid å få Følge med deg.

IKKE NEVNT, MEN IKKE GLEMT. ET VALPEBILDE MÅ MED

Livet er godt!

 

 

13.januar 2013 TILBAKE I SALHUS OG TILBAKE PÅ BLOGGEN,...

...men da hadde jeg for lengst innsett at jeg verken er ung eller sprek lengre. Minimalt med søvn natt til fredag, opp 04.30, for å reise til Oslo og i seng langt over midnatt var vel verdt alle opplevelsene dag 1 i Oslo. Først var jeg på galleriet til Eivind, sniktittet på den nye utstillingen og var og så på de nye lokalene, hvor arbeiderne var i full sving med renoveringen. Eivind viste rundt, og jeg gleder meg virkelig til lokalene blir ferdige og galleriet ytterlig utvidet.

Etter den offisielle åpningen av Nina Beier sin utstilling, var det middag for innbudte gjester. Med god mat, hyggelig selskap og stemningen på topp, ble det som tidligere nevnt, sent før oppbrudd.

Neste dag hadde jeg lunsjavtale med min kjære niese Anja. Det er alltid så koselig når vi treffes. 

Ulf hentet meg på Flesland i går kveld, og hjemme ventet en velkomst uten like av de firbeinte. Skulle tro at jeg hadde vært bortreist  lengre tid og ikke bare knapt to dager. Jeg prioriterte derfor å gi de den ønskete oppmerksomhet i stedet for bloggskriving. 

Og mens jeg hadde fin helg i Oslo, tok Ulf seg av hundene. Meningen var også, at han skulle ta bilder av valpene og legge ut, men hver gang han forsøkte seg, var de "påkoblet" melkebaren eller sov så godt, så da fikk være i fred. 

Bildene her på siden er "kveldsferske". Samtidig veiet vi alle tre, og de har fortsatt samme posive utvikling.

I løpet av dagen har jeg fått flere koselige mailer og bilder. Tusen takk til dere alle. Jeg sparer Deica til i morgen, og lar Caïssa få vise seg frem fra dagens tur og så fin i sin nyeste genser. Denne gangen har Ann Kristin forlenget "bolen", så da passer den enda bedre til en lang dachserygg.

 Caïssa er en sprek og alltid god , varm og "velkledd" Bare se da hun og matmor var på tur i september:

En positiv vri på "som hund og katt"

Jeg fikk et luksusproblem, med hilsenen fra Ann Kristin og Caïssa. Med så mange fine bilder, må jeg spare noen til "magre" dager. I tillegg velger jeg å snu på flisen og begynne med helgens tur.

 

I helgen har Caïssa debutert i den norske fjellheimen med å være på toppen av Besseggen. Vi fikk mange råd om at det var en tøff tur for en liten hund, men noen fordeler er det å være liten og rolig. Caïssa gikk ca. 2,5 timer så fikk hun på seg ullgenseren og ble plassert i sekken. Der satt hun rolig mens matmor bar henne videre og opp eggen. Etter ca 2,5 time i sekken var all stigningen unnagjort og Caïssa fikk komme ut av sekken igjen og gikk resten av turen selv. For oss med to bein tok turen 7 timer så Caïssa gikk ca. 4,5 timer og hun var like sprek når vi kom ned. Sov godt resten av dagen, men stilte gladelig opp på tur i nærområdet neste dag.

Som du ser av bildene har jeg strikket genser til henne og hun sjarmerte mange på veien over fjellet, hun ble tatt bilde av flere ganger og flere uttrykte at de ønsket seg en slik hund J  

 

 

 

 

Jeg fikk et luksusproblem, med hilsenen fra Ann Kristin og Caïssa. Med så mange fine bilder, må jeg spare noen til "magre" dager. I tillegg velger jeg å snu på flisen og begynne med helgens tur.

 

I helgen har Caïssa debutert i den norske fjellheimen med å være på toppen av Besseggen. Vi fikk mange råd om at det var en tøff tur for en liten hund, men noen fordeler er det å være liten og rolig. Caïssa gikk ca. 2,5 timer så fikk hun på seg ullgenseren og ble plassert i sekken. Der satt hun rolig mens matmor bar henne videre og opp eggen. Etter ca 2,5 time i sekken var all stigningen unnagjort og Caïssa fikk komme ut av sekken igjen og gikk resten av turen selv. For oss med to bein tok turen 7 timer så Caïssa gikk ca. 4,5 timer og hun var like sprek når vi kom ned. Sov godt resten av dagen, men stilte gladelig opp på tur i nærområdet neste dag.

Som du ser av bildene har jeg strikket genser til henne og hun sjarmerte mange på veien over fjellet, hun ble tatt bilde av flere ganger og flere uttrykte at de ønsket seg en slik hund J  

 

 

 

 

 

Og gratulerer til dere alle, som besteg toppen, enten helt på egenhånd eller med delvis privatskyss.

Men allerede før matmor fikk tak i oppskrift på hundegenser, visste hun råd. Bare se på hilsenen som jeg fikk

 

9.jan.2012 HJERTEKNUSER CAÏSSA

 
 
 
Et blikk til å smelte av.
 
 
 
 
Lille Caïssa står på ingen måte tilbake for sine voksne medsøsøstre og brødre. Hun har også et blikk, som kan smelte gråstein. Dermed har hun sjarmert familien sin i senk og blitt familiens "nye midtpunkt" Det passer den unge damen, som har full fart, så lenge hun er våken. 
Ja, ikke hele tiden da, for innimellom tar hun seg noen høneblunder, og da er plassen foran peisen yndlingsstedet hennes. Tror det er mange smådachsefrøkner som misunner henne den plassen.
Da Caïssa bodde hos oss, opplevde hun bare noen få dager med snø. Derfor er det kanskje ikke så rart, at hun er snar opp de tre trinnene, for å komme seg inn etter tissingen. Caïssa liker ikke å bli våt og kald på magen,......
 
I "spesialdesignet" hundedekken
 
 
 
 
...men matmor Ann Kristin visste råd og fikset det i en fei. Så nå er Caïssa både varm og tøff i sitt "spesialdesignete og klippete ullsokkedekken" Og om ikke Caïssa er like imponert over at både matmor og matfar Atle har kommet i gang med kloklippen også, så er i hvert fall jeg det. Her er det kos, oppdragelse og stell i skjønn forening, alt til Caïssas beste. Hun kunne ikke fått det bedre. 
 
Dette pleddet har mamma,- og søskenlukt
 
 
 
 
Tusen takk til deg Ann Kristin, som lar oss få ta del i livet til den lille hjerteknuseren "vår" Vi savner både henne og søskene hennes, men sånn er det å være oppdretter. Vi lever på minnene fra de føste ukene, gleder oss når de får gode hjem og er like lykkelig hver gang vi hører noe fra "valpene våre" 
Tusen takk til hver og en av dere!
 
 
 
 
 
 
 
 

 

 

10.januar 2013 OG SÅ BLE ALLE FORNØYD

Vi slapp å tenke mer på når vi skulle flytte Atie og valpene inn i stuen på dagtid også, for i dag tok valpemammaen saken "i egne labber" Først fikk hun oss til å åpne valpegården i stuen, så inspiserte hun både seng og tepper, inspiserte og hun viste så tydelig med hele seg at vi skulle hente valpene inn. Selv om vi i første omgang bare fulgte henne inn på valperommet, ga hun seg ikke. 

Og dermed bar Ulf inn valpene, mens jeg fulgte etter med Atie. Skal si at hun da var fornøyd. Og ikke bare hun. Valpene har funnet seg minst like godt til rette. De er også blitt beundret fra en nysgjerrige gjeng. Og bortsett fra et vaktsomt blikk og en forsiktig beskjed til en svært så ivrig Svea, må dagens flytting i høyeste grad karakteriseres som vellykket. 

Og Atie har heller ikke følt for mammapauser, så valpene har forsynt seg vel, ofte og mye fra melkebaren. Vi får ta Atie ut litt ekstra, når de andre dachsene har køyet. 

Og når både tår og utallige påtårer er fortært, er det ikke annet å forvente at noen og enhver kan bli litt utslått. 

I morgen tidlig drar jeg en tur til Oslo, hvor jeg skal besøke Eik og Eivind, som skal ha åpning av ny utstilling på Galleriet sitt. Blogger evt. litt, men de som vil ha valpestoff, må gå inn på, www.kennel-captator.com hvor Ulf tar seg av det til jeg er tilbake på lørdag kveld. 

 

9.januar 2013 TREG START

Lyse tispen har åpnet ene øyet

 

Noen dager er det vanskelig å komme i gang med bloggen. Det sies så greit, at livet består av flest hverdager. Men hos oss er ikke ukedagene og helgene så forskjellige. Hundene skal jo ha sine måltid, stell og lufting, uansett om det er helg eller hverdag. Dessuten er, i hvert fall våre, noen skikkelige vanedyr. Det skal ikke være mye "slinger i valsen", før panikken brer seg. Nei, de trives best med faste rutiner, og det er i grunnen også best for oss. 
Selv om alle spiser frokost og blir morgenluftet, har hundene forskjellig lyster og vaner etterpå. Noen forlenger nattesøvnen med en liten frokostblund. Andre er er selskapssyk og vil være sammen med oss. Flickan vil som regel ut i hundegåden og får selskap av en eller annen, for det er ikke alle som har så fast opplegg som Cerinne, som har sin faste morgensøvn. 

 

Selv små valper må av og til ty til et skikkelig gjesp. Nå tror jeg at det var helt tilfeldig og ingen mishagsytring mot fotografen.
Atie er en dyktig mor. Hun har rikelig med melk. Valpene er fornøyde, og det hersker full harmoni og ro i valpekassen.

 

Det blir også en del turer med hundene i løpet av dagen, selv om Ulf og jeg deler på den "jobben" I tillegg prøver begge to å ha ferske bilder på sidene våre hver eneste dag. Jeg pleier bare å ta en daglig fototur. Aino setter pris på at Atie nå kan ta litt mammafri og slå følge med oss.

 

 

 

8.januar EN TÅKEFYLT DAG

Skulle jeg i det hele tatt få noen brukbare bilder, var det bare å kaste seg rett fra middagsbordet og ut på tur. Det hadde ikke Aino og Atie noe imot. Det de ikke likte/hadde tid til, var å samarbeide med "fotografen" Til det hadde det altfor travelt med å snuse seg mellom fjæresteiner og rundt på stranden. Når vi hadde øyekontakt, ble jeg for sein med kameraet. Det er så upraktisk at jeg alltid blir så stivfrossen på fingrene, selv om jeg har det beste som kan skaffes av saueskinnsvotter. 

Ved en rein tilfeldighet oppdaget vi at Aino ikke bare var oppført som Deicas mor, men også blitt datter av seg selv. Etter en telefon til NKK, fikk jeg beskjed om å sende alle Deicas papirer i retur. Det er nå gjort, og så er det bare å vente på nye hvor Aino er mamma og Deica sin mors datter. Kennel Varri har 0% innavl i alle sine kull, så dette ble litt for drøyt.

HILSEN FRA VALPEKASSEN

 

 

Det var en deilig, deilig dag,  
men tenk nå er den over,  
og alle som er riktig snill`,  
de ligger nå og sover.  
Og alle stjerner blir så glad`,  
for alle stjerner liker  
en knopp i blund, et lam i ro  
og sovende småpiker!

Tekst:Nordahl Grieg Melodi: Thomas Beck

 

 

7.januar 2013 IKKE SIKKERT AT SELVGJORT ER VELGJORT

Da Aties forrige kull var like gamle, som disse valpene er nå, tok Ulf et bilde av Caïssa, Celeste Luna, Canto og Corrado. Dette er blant mine favorittbilder. I tillegg til at han har drevet lengre og betydelig mer med fotografering, hadde han leid inn studioutstyr. Anledningen til det, var noe helt annet enn valpefotografering, men greit å kunne benytte utstyret fullt ut. Så da er det lett å forstå, at jeg følte at jeg tok vann over hodet, da jeg gjorde klart til å kopiere C-kullets gruppebilde. Men først tok jeg noen "egne" bilder.

Etter noen forsøk, ble dette det nærmeste jeg kom til originalen. Om ikke bildet er like godt, så er valpene minst like fine, og det er jo det vesentligste. 

Tar også med det mye omtalte bildet og bloggen fra.......

 

14.nov.2011 LA MEG NOK EN GANG FÅ PRESENTERE-KVARTETTEN....

 
 
 
 
 
 

....SOM HAR FØLGENE "BESETNING":

 
 
 
VARRIS CANTO
 
 
 
 
 
 
VARRIS CORRADO
 
 
 
 
 
 
VARRIS CAÏSSA
 
 
 
 
 
 
VARRIS CELESTE
 
 
 
 
Navnene er valgt ut etter nøye overveielse. Vi prøver alltid å finne navn, som også fungerer som "kallenavn" Så blir det opp til valpekjøperne, om de vil bruke det eller velge et annet. 
Denne gangen har vi kalt opp to av valpene etter Captator-hunder. Den første som er blitt hedret på denne måten, er NSVCH Captators Corrado. Karsten, som eier hunden, syntes det var fint å kalle opp hundens hans. I tillegg til sporkvalitetene hans, berømmes han for sitt utmerkete gemytt.
NSJHCH Captators Celeste har også blitt æret med at vi fører navnet hennes videre. Dessverre ble hun uhelbredelig syk tidligere i år, men vi minnes hennes som en god hund, både hjemme og ikke minst i skogen. Hun hadde også førstepremie på drev og cert. i utstillingsringen.
De to siste har fått "nye navn" Her var det mye å velge i, bare forbokstaven c sto fast. Vi falt ned på Canto og Caïssa. Sistnevnte både klinger godt og har en interessant "bakgrunn" http://no.wikipedia.org/wiki/Caïssa
Sistemann i kvartetten måtte jo få et navn knyttet til musikk. Han fikk navnet Canto, etter Tromsøgruppen Bel Canto http://no.wikipedia.org/wiki/Bel_Canto_(band)
Da har vi både fått med oss litt fra Nord Norge, hvor Varri (samisk for fjell) kommer fra og ett enkelt og velklingende hundenavn.
Dermed er vi i havn med navnevalgene. Vi venter spent på at valpene også kan se hva de heter, og nå er det nok like om hjørnet, før førstemann åpner øynene sine.
 
 
 

 

 

6.januar 2013 KLOKLIPP

Da de voksne dachsene fikk dagens kloklipp, vanket det godbiter, da siste klo var ferdigklippet. Valpene fikk mye klapp og kos og godsnakk, før vi satte i gang. 

Førstemann ut var den største av de mørkeste tispene. Fritt tolket kan seansen tolkes som kjedelig, der hun gjesper seg gjennom klippingen. Men selve klippingen gikk fint, og hun ble plassert tilbake i valpebingen.

Minste mørkeste tispe (og minst av de tre) var kommet til at klørne på bakbeina skulle klippes, da dette bildet ble tatt. Vet ikke helt hvordan kropps-språket skal tolkes, men også her ble klippingen fullført uten "ulyder og protester"

Den lyseste tispen var sistemann ut, og det gikk like greit, som med søstrene. Atie holdt seg hele tiden i ro i valpekassen, men det var nok mest for at vi skulle glemme henne. Hun vet at det ikke hjelper å protestere på kloklipping, men det er langt ifra å ta en ekstrarunde sammen med valpene sine. Samtidig ble det en ekstra påtår melk for alle tre, og der ligger de fortsatt påkoblet.

Trettende dag jul (Hellige tre kongers dag)

 

 

Den 6. januar er det trettende dag jul. Dagen skal minne om mennene fra Østerland som kom til Betlehem. I bibelen kalles de kun for de «vise».

Gamle juledag 
Mange steder ble dagen kalt Gamle juledag og ble feiret som den virkelige juledagen. Man spiste julemat og hadde trearmede lysestaker på bordet (helligtrekongers lys). Man drakk også en skål for et godt år.

På kvelden måtte folk holde seg i hus – da begynte nemlig Åsgårsreia sitt tilbaketog. Det man drømte denne natten ville skje i virkeligheten.

Trettendedagen var også en viktig merkedag for været. Dersom det var fint og klart vær på trettendedagen ga det et godt og grøderikt år sa man. Været denne dagen ville vare i 13 dager. Nå begynte også den kaldeste delen av vinteren.

Dagen ble også av noen kalt Avfaredag. Det var fordi juleturingen nå var over og alle gjester skulle reise hjem. Noen brukte også tyvendejuledag til reisedag.

Primstavens tegn for denne dagen er en klokke, tre kors, tre kroner eller tre menn.

Foto: Nina-no / Wikimedia

 

 

5.januar 2013 1UKE GAMLE, OG RINGEN ER SLUTTET

Da jeg skulle ta dagens bilder av valpene, fant jeg frem stakken, som jeg i sin tid, brukte til mamma Atie og resten av A-kullet. Ulf tok seg av fotograferingen, mens jeg flyttet  på de små etter som en eller flere av valpene forsvant ut av fokus. Vi får si oss fornøyd med dagens resultat. Det er vi i høyeste grad med 1-ukes"helsesjekk" Alle som en har fordoblet fødselsvekten, ser sunne og friske ut. Alle har hatt en fin utvikling, og hele kullet ser ut til å utvikle seg til et godt og rasetypisk kull.

 

Og akkurat som i går, tilbringer valpene og Atie kvelden i stuen sammen med oss. Atie veksler mellom plikter og kos, vekselvis med valpene og oss.

 

 

4.desember 2013 VALPENE PÅ SIN FØRSTE "AFTENTUR"

Atie går jevnlig til og fra valpene, for å se at alle har det bra.

Nå er vel det lett å misforstå og i høyeste grad overdrevet. De siste kveldene har Atie fått være inne i stuen med oss. Da har de andre dachsene vært lagt for kvelden, slik at Atie kunne gå fritt mellom oss og valpekassen. Det blir lett litt mye frem og tilbake, så i dag bestemte vi oss for å sette opp valpegården i stuen og finne frem en annen valpeseng. Men først måtte den få litt reperasjon, så jeg la den i stolen min, mens jeg hentet sysaker. Da var Svea rask, og siden jeg ikke hadde hjerte til å "kaste henne ut", ble det en litt spesiell situasjon, jeg satt på kne og sydde, mens Svea lå oppi og sov.

Arbeidsfordeling
Så overtok valpene sengen.
Som vanlig hadde Atie delt døtrene inn i puljer.

AKKURAT SLIK SOM ASTRA, CERINNE OG NÅ ATIE

 
Vi forundret oss veldig, da Astra begynte med den veldig bevisste inndelingen i valpekassen. Da fleipet vi både med nye Berlinmurer og andre grensesetettende stengsler. Det virket som om de tyske genene slo ut med det velkjente; Ordnung muss sein" Og det tok ikke lang tid, før vi oppdaget systemet hennes. 
I begynnelsen fikk alle valpene pupp samtidig. Senere ble de delt opp i "bordsetninger"
Deretter var det om å gjøre å få valpene til å sove.
Men Astra selv var ikke helt ferdig Nå var det tid for den valpen, som enten trengte en påtår eller som hun ønsket ekstra hudkontakt med.
Disse rutinene har gått i arv, og Cerinne fulgte utmerket i Astra sine fotspor (burde vel heller skrevet potespor) med sine to kull.
ATIE gjør ingen skam på verken mamma Cerinne eller bestemor Astra. Hun gjør en utmerket jobb med de små, og bortsett fra runder i hagen og småturer i nærområdet, er hun stand by.
Da er det ekstra godt med litt selskap om kvelden. 

 

 

 

3.januar 2013 METT OG GOD.....

Her soves anføtes....

...og da er det dachs for hvile. Det er ikke noe å si på evnen til både å finne og ikke minst nyte de underligste sovestilinger. Og alltid like fornøyd. Det er en like stor glede hver dag å betrakte livet i valpegården og samspillet men mamma Atie. Hun har foresten strukket litt lengre på beina i dag og vært helt nede i Viken sammen med Atie. Det regner jeg med ga mersmak, og i tillegg så hun at valpene lå og sov like godt, som da hun forlot dem. 

PÅ rygg.....

VUGGEVISE

Selv om vi ikke er inni "riktig" årstid, velger jeg Vamps vuggevise, som følge til dagens bilder.

http://youtu.be/-PzbwwsfX4g

Helt i drømmeland....

Sov, du jentå mi, sov veslegutten.
Ta med dagen i drømmen nå.
Solå hilste god natt imot slutten,
la seg stilt ner i sjøen blå.
Pusekatten og vove-bisk
og fuglen så song borti kratt,
store kvalar og liten fisk
dei gjespe mot svarte natt.




 

På kryss og tvers....




Sov, prinsessa, og sov, litle prinsen,
sov, soleier og kløver-eng.
Bjørkeskogen har byssa inn sin
sommarbris på den grønne seng.
Bamse Brakar og Mikkel rev
og trollet i berget det blå
e blitt trøtte av lek og strev.
Hos Jon Blund sove di nå.


 

Lett henslengt....



Ja, sov alle med kinnet på putå.
Jordå sitte i stolen sin,
kikke ut av den mørka rutå,
stenge huset og dør og grind.
Krig og brannar og vonde menn
kan banka med stokk og hov.
Jordå jage di vekk igjen.
Så sov, små skattane, sov . . . .

 

Langt inni drømmeland.

 

 

2.januar 2013 DYKTIGE OG OMSORGSFULLE ATIE

Innimellom mating og stell av de små, er det ikke mange og i hvert fall ikke lange mammapauser for Atie. Men sånn vil hun ha det, og hun trives like godt i mammarollen som sist.

De små ligger så godt inntil henne og veksler mellom å suge eller bare å ligge og sove med patten i munnen.Da "borer" de seg så tett inntil melkebaren, at det er helt utrolig at de får puste.

Måltidene inntaes i de underligste positurer, uten at det ser ut å hindre verken inntaket eller nytelsen rundt måltidet.

Men etter mating og før neste soving hører det også med en skikkelig kroppsvask. Der er Atie både nøye og systematisk.

Deretter er valpene klar for en ny runde skjønnhetssøvn, uten et eneste annet "problem"....

..enn om de har funnet den ultimate sovestilling frem til neste runde ved melkebaren.

 

 

 

1.januar 2013 MED BLANKE ARK

Nyttårsaftenen forløp stille og rolig her. Ulf og jeg gikk puljevis lange ettermiddags/kveldsturer med dachsene. Regnet bøttet ned, men får så være, for så var alle skikkelig luftet, før fyrverkeriet satte inn. I tillegg ble det servert festmåltid til hundene. Her i huset er det kylling ved alle merkedager. Da bruker de ikke lang tid på å få i seg sin porsjon, og etterpå er optimismen like stor hver gang når de flytter blikket over på neste matskål. Men til ingen nytte, for uansett iherdig kryss-sjekking av hver eneste matskål, er alle like tomme og "blankpolerte"

Litt senere enn vanlig, men i god tid før fyrverkeriet satte inn for fullt, ville hundene legge seg. Bare Ares valgte å bli igjen i stuen, og Atie tok seg også noen små avstikkere inn til oss. Jeg hadde gjort klar ekstra gode tyggebein, som hundene skulle få og være opptatt med rundt midnatt. Men jeg er jo ikke så dum, at jeg har utdeling for dachser, som sov seg gjennom det hele. Bare Ares sendte noen små boff, der han lå i armkroken min og tittet mot lyset og lydene  fra fyrverkeriet gjennom stuevinduet.

Hos Atie og valpene var det også full ro. Det gikk sin vante gang i mat og soving.

Valpene lå vekselvis i klynge og spredt utover, alt ettersom Atie ordner til. Da flytter hun rundt på både tepper og valper, slik at hun får de inn i sitt eget "system", hvem som skal sove, vaskes eller få en ekstra påtår. Like imponerende hver gang, og jeg slutter aldri å forundre med over dette, som skjer og fungerer like godt, uansett hvem av tispene våre som har kull.

VÅRE TRE HÅPEFULLE E-ER, SOM KOMMER TIL Å FYLLE MANGE BLOGGER PÅ NYÅRET

Jeg ser frem til en fin valpetid sammen med de små og gleder meg til å dele små og store øyeblikk sammen med dere.

GODT NYTT ÅR!