BLOGG

Jeg gikk på gymnaset, og mens flere av mine jevnaldrende dro på språkskole til England, valgte jeg å ta sommerjobb i Bognor Regis. Der jobbet jeg på Belle Vue Hotel, et koselig sted med veldig kjekke kolleger. En av disse var Doris, og da jeg ble invitert hjem til henne, var jeg ikke sen med å takke ja, for jeg visste at familien hadde både fugler og hunder. Jeg falt pladask for Peggy, Airedale terrieren deres,....

Men da Doris viste meg overraskelsen hun hadde til meg, var jeg helt solgt.

Kan vel trygt si at der og da begynte "hundegalskapen" min og grunnlaget for både hundehold og oppdrett ble lagt.

Full av ungdommelig pågangsmot og stahet klarte jeg å med meg Patzy, ene valpen til Norge. Det var litt av et byråkrati å få klar alle papirer, både for å få henne ut av England og nesten like mye for å få henne med meg inn i Norge. Men vil man sterkt nok, så ordner det meste seg.

Patzy fikk et langt og godt liv og var en utrolig hund. Hadde trengt lang tid for å fortelle om henne, men det får evt. Bli en annen gang. Har vært en lang dag, og nå sitter jeg hos datteren og hennes familie. Blir her en uke sammen barnebarna og skal blant annet feire den ene sin bursdag. Satser på valpeblogg i morgen. Den blir et samarbeidsprosjekt med Ulf, som holder hjemmefronten.

Tolv dager gamle, og bortsett fra tispen, har alle valpene åpnet øynene. Noen mer, enn andre, men vi har nå allerede sett de mest bedårende blikk på de tre. Regner med at det er like før straks med tispen og. Gleder meg da til å få vise frem hele kvartetten samlet. Blir liksom straks personlige individer straks vi får møte blikket deres.

Nå har det seg slik, at den ene som stod på valpelisten, måtte av trekke seg grunnet nylig inntrufne familiære årsaker. Dette fikk jeg vite sent i går kveld. Derfor har vi en ledig hanne til salgs og på samme betingelser som opprinnelig avtalt, personlig og fritt levert Gardermoen eller Bergen, hvis de er ønskelig. Andre steder kan selvfølgelig også avtales.

Også i dag fikk valpene en liten "luftetur" i sengen sin ut på altanen. Der lå de godt skjermet mot solen. Atie koste seg med medbrakt godtbit, mens de små nøt både melk, mat, stell og kos fra henne.

Vi er velsignet med dyktige mødre,som sørger for valpenes ve og vel og samtidig ro og harmoni i valpekassen.

Selv ikke da Ulf tok opp valpene en etter en for kloklipp, forstyrret dette.

Men vi ville ikke overdrive heller, så da ble valpene flyttet innendørs igjen. Atie fikk muligheten til å gå fritt imellom, men det gikk ikke lange stunden, før hun trakk seg tilbake med sine små.

De andre dachsene og oss selv har hatt nok en fin og varm sommerdag. Nå gjenstår bare kveldsstellet og en siste runde, før vi kan ta litt voksentid og si til de firbeinte…..

 

BONUSSTOFF MED TILKNYTNING TIL DAGENS BLOGG

Varris Aino

Allerede tidlig i morges gjorde jeg klar forsiden til dagens blogg, men det var ikke denne. Egentlig hadde Ulf planer om å slå i formiddag, men jeg ba så pent for prestekragene, som blomstre der, at de får stå i fred.

I stedet for slåing, ble det en bonustur med de tre Eira, Daisy og Frid, de tre yngste tispene bortover de store markene rett bortenfor oss.

Bøndene her slår bare en gang om sommeren, så de ødelegger ikke for noen 2.slått. Allerede før de kom hjem igjen, hadde jeg skiftet forsidebildet. Fikk helt "Men går jag ôver ângarna" på hjernen, og ikke ville den slippe taket heller.

Varris Svea

Eira fikk visst også noe, om ikke på hjernen, så i hvert fall spennende lukter i snuten. Det gir ikke akkurat de mest spennende bildene, så Ulf lot det bli med dette ene.

Varris Frid

Frid derimot stilte seg fint opp, sikkert for å vise det nye halsbåndet, som Ulf kjøpte utstillingshelgen i Svolvær. Tror begge er like fornøyd med gullhalsbåndet. 

Daisy vom Schwarzenberg og Varris Frid

Men det er jo ikke meningen å bare stå på stas, når man er på tur, og Frid vet så utmerket, at bare skal til et lite puff, så er Daisy med på notene.

Frid og Daisy

Nå er det ikke rom for altfor mange sprang, når Ulf har tre dachser i bånd i ene hånden og kameraet i andre. Forsidebildet av Aino er nemlig fra arkivet mitt og tatt utenom båndtvangtiden.

Men det som de ikke fikk løpe fritt på turen, tok de igjen i rikelig monn, da de kom hjem.

Utenom de tre yngste, slengte både Aino og Fargo seg med. Og ingenting er så gøy som når Fargo, alle de små sin store helt, er med på leken.

Daisy

Uansett hvor mye jeg prøvde, klarte jeg ikke å få med Göran Fristorps versjon av "Men går jag över ängarna" Jeg kjøpte til og med på Itunes, men ikke det heller hjalp.

Derfor får det bli denne versjonen for dere som vil høre på dagens meget omtalte sang.

 

…for i dag er det tispen sin tur å få være i fokus. Og som eneste jente, er det ingen andre å dele oppmerksomheten med.

Men det gjelder bare her på dagens blogg, for ellers er det "en for alle, alle for en". Og nå er også alle forhåndsregistrert i NKK. De har fått sitt eget registreringsnr. og alle nødvendige papirer, som skal med til veterinæren, når den tid kommer. Føles så godt når dette er unnagjort og ikke minst ha det svart på hvitt, at dette er nok et kull med 0% innavlsgrad.

Mens jeg satt og skrev nå, gikk jeg bort til valpekassen og tok et fellesbilde av kvartetten. De sov så søtt og godt, så egentlig er denne vuggevisen helt unødvendig. Men tar den likevel med, akkurat slik som jeg gjorde til forrige Varri-kvartett.

Noen sover inne, og noen sover ute,

høna på en pinne, og gutten på en pute,

fattigmann på låve, og kongen i et slott.

Nå må alle sove, og sove riktig godt.

 

Synes vi måtte gjøre litt ekstra stas på G-guttene, for de er de første Varri-guttene siden Corrado og Canto ble født 2.nov. 2011. Dette var også en kvartett og Aties første kull.

Varris Canto og Corrado

Ble litt sein oppdatering på siden i kveld, men det var for å få med helt ferske bilder. Men valpene hadde god tid og spiste både vel og lenge. Som bildet viser, var de trøtte og, så første hanne kvitterte med et skikkelig gjesp.

Hanne nr.1

Neste hanne er den lyseste i flokken, men slett ikke større enn brødrene. Der gjør forsidebildet han litt urett.

Hanne nr. 2

Sist, men ikke minst har vi denne karen. 

Vi må heller ikke glemme, Zack Hycon, pappaen til dette kullet. Det er første han er brukt i Norge, og valpene får 0% innavlsgrad.

Hanne nr.3

Har ikke glemt eneste tispe i kullet, men hun får fri i dag. Senere blir det hennes tur å skinne, og da blir det ingen andre å dele rampelyset med.

 

Skickar hälsning från oss på Fårö. Nova trivs med tillvaron och leker med drevern Semla och foxterriern Ebba på släktgården på Fårö.

Det förekommer mycket kaniner (som kallas för rabbis på gotländska) och då börjar Nova att lukta och springer omkring och letar. Vi grillar lammkött från djur som har vuxit upp i hagarna intill oss. Nova gillar lammkött och kollar om det finns något kvar på grillverktygen.

 

 

När det blir varmt är det skönt med ett dopp i havet. Det finns mycket spännande saker på stranden som ska undersökas. På morgnarna har vi stranden för oss själva och Nova kan springa fritt. Vi tränar på kommandon "hit" och "stanna" och det går ganska bra om det belönas med en godsak.

 

 

Innimellom alt det gøye som skjer,gjør det godt med en liten dachsestrekk. Tusen takk og en sommerhilsen til Karin og Lars, som lar oss alle få ta del i Novas sitt liv. Vet at det gleder mange i tllegg til oss.

Bonusstoff om Fårö

…og tradisjonen tro, har valpene blitt fotografert på en nasjonaldrakt. Jeg beynte med egne stakker og bunader. Da Aino fikkkullet med Feliz Nova og Frid, valgte jeg å gjøre stas på pappa Jens sine aner og fotograferte de på en dirdl-drakt, som jeg har.

Jeg burde ha en polsk folkedrakt for å gjøre stas på Zack. Det har jeg ikke, men lar en dukke gjøre nytten. Og det er ingen dårlig erstatning, for drakten hun har på seg er autentisk, håndbrodert og med skiikelig vevd forkle.

 

 

I tillegg til å være en fin og glad dachs med et utmerket gemytt, har Zack også en meget lang liste med meritter og titler

 

                                                                   

                                                 

 

 

 

 

                                             MULTICHAMPION ZACK HYCON

                                    

           BUNDESSIEGER 2010 

           BUNDESSIEGER 2011 

           BUNDESSIEGER 2012

                                                 

          C.I.E. C.I.B SE U(V)CH DECH-VDH DECH-DTK DKUCH POLISH CHAMPION  RUSSIAN CHAMPION

                                                                

          RKF CHAMPION POLISH JUNIORCHAMPION WUT CHAMPION

                       

          JUNIOR CLUB WINNER 2009 RUSSIAN CLUBWINNER 2010

          BERLIN WINNER 2010   ROSTOCK WINNER  2011

          SEVCH- - -SWEDISH BLOODTRACKING CHAMPION

 

Atie er dyktig, kjærlig og tålmodigheten selv med de små og unner seg bare få og korte lufteturer. og valpene vokser og trives. Alle fire har doblet fødselsvekten sin, og råder fullstendig fred og ro i valpekassen.

Må ikke oppi det hele glemme at Atie også er NUCH. Bildet er fra den siste blodsporprøven hennes, som utløste championatet hennes.

 

Dagens blogg er helt og holdent mormor Irene og Solveig sitt verk.

Luna heter egentlig Celeste Luna og Leah er stambokført med Estelle Leah. De er begge Atie sine døtre, men fra forskjellige kull og med forskjellige fedre. Dermed er de halvsøstre både til hverandre og til de 6 dager gamle valpene, Atie har nå.

Hilsen fra mormor Irene:

Luna koser seg i solen, en liten stund! Så blir det skyggen igjen! koser oss i finværet. Det blir mange bad på alle tre i løpet av dagen! Tjernet holder + 24:-).

Når det ikke er fullt så varmt og helst også noen skyer på himmelen, blir det gjerne oså en fjelltur. Her er Luna kommet til topps på ca. 1200m. Mormor tok mange fine bilder av fjelldachsen Luna. Disse bildene har vi tilgode til de kommer seg på nett.

 

HHilsen fra Solveig:

Sender noen bilder av Leah som er på 4 ukers seilferie på sørlandet

 

 

Leah tar alt vakthold ombord seriøst, og vandrer rundt på dekk og passer på.

Når det er mye sjø er det godt å ligge på dørken med Vida.

 

 

Av og til tar hun helt fri og sover middag med pappa.

Det er så mange nye spennende steder og venner overalt.

Hun har også på restaurant og bestilt fra hundemenyen

Da gjenstår det bare å takke mormor Irene, morfar og Luna for deres koselige hilsen. Det samme til deg Solveig og hele mannskapet, inkl. prinsessekaptein Leah. Fortsatt god ferie til alle dere andre også fra to,-og firbeinte her i solskinnet i nord.

 

For å kompensere for gårsdagens mindre vellykkete bilder, fikk jeg Ulf til å ta seg av dagens fotografering. Her er hele kvartetten samlet, og fra venstre ser vi:

Hanne nr.2

hanne nr.3

tispen

hanne nr.1

Etter fellesbildet ble alle fotografert hver for seg.

From left: male2, male3, female and male1

HANNE mr.3

Male 3

HANNE nr.1

Male 1

TISPEN

Female

 

 

HANNE nr.2

Male 2

Da fotoseansen var overstått, fikk de små enda noen minutter ute i solen sammen med mamma Atie. Alle var godt skjermet mot solen. Helt tydelig at luftestunden gjorde godt. Iallefall tok både Atie og valpene en god og lang lur etterpå. De eneste lydene vi hørte fra valpekassen, var godlyder fra de små og Atie som sov godt og tungt, men ikke tyngre enn at hun hele tiden var på allerten for hver minste bevegelse og lyd fra de små.

 

I dag er det fristende å bruke frasen, "at intet nytter godt nytt" for valpenes liv går på skinner. De spiser og sover og sover og spiser. Det går ikke lange stunden mellom hver gang hun gir valpene en kos.

Det er til gjensidig nytelse for Atie og valpene, og jeg blir ofte stående altfor lenge bare å se på. Det er mer enn vanskelig for å rive meg løs.

Alt i alt en ny fin dag i valpenes liv. Hittil er fikøveret stort sett bare fotografert sammen. Får se om det ikke kan bli noen portetter av hver og en i morgen.

 

 

En av nabohyttene til Ami eies av en familie, som bor sørpå, men de kommer nordover på sommerferie.

Liv-Marit, snart 5 år ble bestevenn med Ami sommeren 2010. Hytten der hun ferierer sammen med familien sin ligger like ved, og derfor kunne de to bestevennene treffes nesten så ofte de ville. Det var bare de voksne som av og til ødela med måltider og leggetid, men til denne sommeren er begge to et år eldre. Det håper de gir utslag, i hvert fall ang.leggetiden. En sommerferie er så kort, og det gjelder å nytte tiden, i hvert fall for to venner, som bor på hver sin kant av landet.

Sommeren 2014 med koselige og late sommerdager.

 

 

Vennskapet mellom Ami og Liv-Marit er fremdeles like sterk og inderlig. Ami har en veldig stor venneflokk. Utenom familien sin, venner og naboer, er han en av gruppen "Folk", med(lem) i sangkor, turkamerat i Ingers barnehage og i lang tid besøksvenn på sykehjemmet.

Nå må jeg passe på å ikke skuffe Jan-Helge, far selv. Ami er aldri langt unna der han er, og det gjelder så vel oppå orgel, som inntil kontrabass og helst mellom Jan-Helge og gitaren. Ja, Ami strekker seg langt for å være nærmt far. Om enn litt motvillig fra Ami sin side, tok de også en svømmetur sammen.

Og hvis Ami noen gang skulle få et kjedelig øyeblikk, får han gjøre som broder Ante, legge seg foran speilet og holde selskap med seg selv.

Kan ikke avslutte dagens skriving, uten å ta med litt valpestoff, så her er litt fra Aties kveldsvask av de små.

Ingen slipper unnna, og Atie går grundig til verks med hver enkelt.

Og når en er ferdig, går hun straks over til neste. Jeg stod og så på til hun var ferdig, før jeg trakk meg tilbake, Veiingen av valpene gjorde vi unna tidligere på dagen. Alle har lagt godt på seg, og det er ikke rart, for Atie har rikelig med melk, og alle er like flinke å ta til seg.

 

Vet ikke om det ble noen varmerekord i dag, men 27.4 grader da vi sto opp i morges og over 32 grader senere på dagen, er ikke hverdagskost på disse kanter.

Selv Daisy,som er født i Ungarn og tilbragte fjorårets varme og lange sommer, som de har på de kanter, syntes at det ble vel varmt i dag. I likhet med de innfødte dachsene, trakk hun jevnlig innendørs og la seg på den kjøligste plassen, hun kunne finne.

Even Daisy, born and spent whole last and long summer in Hungary, is hot to day.

Atie og valpene hadde ingen problemer med dagens varme. Det er både svalt og luftig inne på soverommet vårt.

Atie and her puppies

Det eneste som plager meg, er at hun rydder vekk alle badelakene fra sengen deres. Denne kjøpte vi fordi den forrige hadde løs madrass, og da brukye Atie den til dyne for valpene og puttet de pent under, en etter en. Ett var at det ble varmt for de små, men mest redd for at de ikke fikk puste.

Ser ikke ut som om denne lille karen verken har problem med liggeunderlaget eller en eneste annen bekymring heller. Så da får jeg også slå meg til ro. Atie har full kontroll med valpene sine, og bortsett fra godlyder, hersker det fullstendig ro og harmoni der,

One of the males

 

 

Første natt for Atie og valpene forløp like greit, som det pleier, når Atie har kull. De sov, og vi sov. Det eneste vi hørte innimellom, var de små som pattet i vei. Fant de ikke patten med en gang eller noen av søskene hindret korteste vei til maten, kunne vi høre små "knirk". Men så snart de var påkoblet, var alt såre vel.

Valpene ligger stort sett påkoblet uavbrutt, og godt er det, for Atie har rikelig med melk. I tillegg er valpene flinke å forsyne seg, så de får en god start. Så langt har det ikke vært behov å legge noen av de til pattene. Det ordner de selv, best for alle parter og bekymringsløst og enkelt for oss.

I skrivende stund har vi ikke veid de igjen, men det er ingen tvil at de har lagt på seg.

Atie er dyktig, kjærlig og tålmodigheten selv med de små.

Bortsett fra små tissepause og en liten tur oppover veien, ligger hun stand by. Ene gangen Ulf tok henne ut, fikk jeg tatt noen bilder bare av valpene.  

I dag blir det bare et fellesbilde med tispen i midten, omringet av de tre brødrene sine. Alle 4 er viltfargete.

Når resten av dachseflokken har tatt kvelden, åpner vi opp mellom stuen og spverommet vårt for Atie. Det gjorde vi i går kveld også. Og selv om Atie satte pris på både litt selskap og kos, var hun hele tiden på alerten og straks tilbake til valpekassen ved den minste lyd.

 

…..resultatet av en vellykket tur til kennel Engstorp, hvor…..

Men de små hadde hast, så kl 01.55 kom første valp til verden. Dette var en tispe på 201g. Kl. 02,18 ble den første hannen født. Han veide 224g. 11minutter senere ble broren på 228g født. Sistemann var også en hanne. Kullets sistemann var også en hanne, og han ble også med sine 197g, kullets minstemann. Alle er viltfargete.

En rask og problemfri fødsel, og Atie er som vanlig en flink og kjærlig mor.

4puppies, one female and 3 males, born between 01,55 and 02.52. The weight was 201g for the little girl and 197, 224 and 228 for her brothers. Atie is as always, a good and loving mother.

I løpet av dagen har det strømmet på med hilsener og gratulasjoner. Det setter vi umåtelig stor pris på. Tusen takk til hver og en!

Ja, selv ferierende firbeinte har sendt sine lykkeønkninger. Fra Celeste Luna, som nyter sommerdager på fjellet, fra Estelle Leah som seiler på bøljan blå og sist, men ikke minst fra Nova fra hennes ferieparadis på Fårö.

Hun har foresten akkurat oppdaget blåbærskogens gleder og er blitt en ivrig plukker. Og bærene havner alle som en i Novas lille dachsemage. Vov, vov, tusen takk til dere, og klapp , klem og kos til dere fra "gamlematmor"

 

Nok en ekstrem varm dag, ikke minst for Atie som nærmer seg seg sterkt tiden for valpefødsel. Ikke så lett å se omfanget hennes her på bildet. Men tro meg, hun er både stor og nedseget.

Dagen har vært rolig og lat for både oss og dachsene. Heldigvis har vi nok av skyggefulle steder, men få går likevel så langt som Eira, og det lengste hun strakk seg, var å dele plassen med Frid.

Her er fremdeles mange og tjue grader. Sommerkvelden er lys og lang, natten likeså. Og selv om jeg foretrekker Kirsti Sparboe sin versjon, valgte jeg utgaven med flotte bilder av Nordlandsnetter 

 

 
A very hot summer day

Vet ikke om det var dagens høyeste temperatur, men avlest på en av dagens få innestunder. I skrivende stund (kl. 19.10) er det 27.8 ute. Skal ikke klage på varmen, men nå var det godt å komme i hus.

Eira's favorite place to day

I likhet med oss har dachsene hatt en lat og avslappende dag. Alle skyggefulle plasser er blitt utnyttet fullt ut. Plassen under utepeisen ble et yndet sted.

Daisy

Daisy fikk god skygge for solen under den største parasollen vår,…..

Eira again

og Eira var så fornøyd med sin plass, at hun var snar å komme seg tilbake dit, når hun hadde mistanke om at noen andre hadde planer om å overta den.

Frid and Daisy playing with the logs

Frid og Daisy var litt her og litt der. Innimellom var de veldig opptatt med å passe på vedkubbene sine. Det kunne de godt ha spart seg for. Det er ikke så mange andre enn de to som bryr seg om vedhaugen, men de to vil tydeligvis være på den sikre siden.

Fargo, one of our standard dachshunds

Fargo )en av standardene våre) slappet også av mellom "slagene" Det tar på både med den intense varmen og ikke minst med å være småtispenes store helt. De står formelig i kø for å oppnå hans fulle oppmerksomhet, og det er ikke måte på hva de finner på for å oppnå det.

Will there be puppies next week?

Atie er den som har vært minst ute i dag. Med den store og tunge kroppen sin trives hun best innendørs. Men hun er på sine daglige runder og imponerer oss stadig hvor sprek hun fortsatt er. At turene trekker ut i tid, har helt andre årsaker. I dag har det sikkert vært over 1000 besøkende på Gressholmen. Mange har også hund med seg på strandturen, og selv om Atie ikke klarer å lukte opp hver og en, er det utrolig hvor mange hun får med seg på rundene sine.

 

Summerday by the fjord

Størstedelen av året har vi holmene mer eller mindre for oss selv. Derfor deler vi så gjerne og ovelater holmer, skjær og alle badevikene til solhungrige besøkende, mens dachsene holder seg mest i hundegårdene og vi på altanen med de minste.

I dag hadde de også selskap av sin store helt Fargo.Både han og Ares nyter all oppmerksomheten de får av småtispene. Her har det vekslet mellom lek og strak ut på et skyggefullt sted. De to hundegårdene har hver sitt hundehus .

Vi har måtte slutte å holde døren til dachsehytten åpen. Ett var det at skjæren forsynte seg av hundematen, men i tillegg la hun igjen visittkort. Det liker vi ikke, så da var det bare å holde den døren og lukket akkurat som ytterdøren vår. For skjæren avlegger gjerne et besøk inn i gangen og, på leit etter mat.

Usually we have the small islands and beach for ourselves. Happy to share on a nice and warm summer day.

Kjente etter hvert at det ble nok sol og trakk innendørs. Nå har jeg VM på TV i bakgrunnen, og de små ligger strødd rundt, mens Aino har funnet armkroken til Ulf.

Daisy agree too. Have played with Eira, Frid and their big hero, Fargo, all day long.

Atie ligger og hviler inne i valpegården. Hun er stor og rund, men det ser ikke ut å plage henne. Akkurat nå har hun ordnet til et pledd, men hun har seng og bur i tillegg, så valget er fritt.

Aino walking in the forest with Ayie and Ulf.

Tidligere i dag koste hun seg på tur med Ulf og Aino,...

Yet another week waiting for puppies

og er man dachs må man både lukte og undersøke både vel og lenge. Høydrektig, ingen hindring.

Big and heavy, but still having a nice walk.

Ønsker alle en fin helg fra alle oss på Gressholmen!

Fox or something else? Not me to tell.
 

 

Happy 4th of July to all my USA- friends 

Når jeg ser et år tilbake i tid, blir jeg både overrasket og skremt over hvor fort tiden har gått. I den sammenhengen fremstår ventetiden til Aties valper som kort. Likevel vel føles det ikke slik, for man er jo så spent. Atie selv tar det med knusende ro, det vil si at hun verken har plager, syter eller klager. Hun beveger seg også lett og raskt, så det er heller ikke noe å utsette på formen hennes.

5.juli 2013 SISTE INNSPURT MED GARDINER

Noen gjøremål ble av naturlig årsak, satt på vent, men nå ville jeg bli ferdig. I morgen kommer Ulf, og han har med ny sofa. Jeg vil ha opp de nye stuegardinene, før jeg får de siste møblene inn i stuen, så da var det bare å sette i gang.

I utgangspunktet var dette ferdige høyder, men jeg kuttet og delte opp høyder, for å få de slik jeg ville. 

Symaskinen, som jeg har her, er ikke akkurat flittig i bruk, så den var treg å komme i gang, støyet fælt, og sømmen var heller ikke noe å skryte av. Derfor gikk jeg raskt over til håndsøm, da jeg skulle fore gardinene til dachsehytten. 

 

Som vanlig når jeg holder på med noe, fikk jeg "god dachsehjelp" Jeg var redd de skulle stikke seg på nålene, så jeg var glad da Aino og Eira trakk seg unna. 

Men det var helt andre grunner, enn nåler, som fikk Aino på andre tanker. Hun var på fluejakt.  Den sitter foresten på det nærmeste armlenet, og jammen fanget hun den ikke.

 Eira fulgte storøyd med, og  hennes nesegruse beundring av tante Aino ble ikke mindre etter dette.

Så det ble Ares som sto for kontrollen av den nye gardinen i dachsehytten. Får vente til Ulf kommer med å få den opp. Har vært nok uhell i det siste.

 

Varris G-kull blir også Aties sitt 3.kull. Vi får kose oss med bilder av disse 4 i ventetiden.

De fire er Varris Caïssa, Celeste Luna, Canto og Corrado,….

….et fint firkløver. Spennende hva det blir denne gangen.

I anledning USA sin nasjonaldag og min forkjærlighet for korpsmusikk og at det fremdeles rykker i marsjfoten min, tar jeg også med i dag:

 

….og nå en fin stund rundt utepeisen.

Dagen har vært fin, varm og avlappende.

Eira nyter tilværelsen

Mesteparten av tiden er tilbragt utendørs. Dachsene har fordelt seg på to hundegårder, på altanen ho oss og i pensjonistringen. Den har ikke vært i bruk siden Mina og Katha sin tid, men i dag tok Cerinne den i bruk og med samme utstyr som forgjengerne sine: åpent bur , hundeseng, rikelig med pledd og solparasoll.

Når hun i tillegg hadde rikelig med kaldt vann og både den ene og andre godbiten, er det lett å skjønne at hun gjerne hadde overnattet der også, men det var aldri aktuelt.

Atie var den som vekslet mellom ute og inne i dag. Så lenge som hun har likt å kunne trekke seg litt tilbake, er det ikke rart at hun velger det nå som nedkomsten nærmer seg. Innimellom tar hun seg en stund ute med oss andre. Greit både med litt selskap og sørge for at hun også får sin del av klapp og kos. Fra nå av ligger hun også inne hos oss. Best slik, for Atie har for vane å komme både tidlig og raskt med valpekullene sine.

Selfie Ulf og Frid

Når sommerdagen ligg utover landet

 

 

,,,og da er jeg på samme tidsregning som resten av verden og ikke som i går, da jeg var kommet  med syvmils fart inn i neste tusenår.

Det var en skikkelig skrivefeil, men da den endelig  gikk opp for meg, var det så sent på kveld, at jeg bare lot det stå til.

Skulle foresten ønske at ikke alle dagligdagse ting tok så lang tid. Må beregne ekstra tid til alt, og før jeg for eksempel har fått kledd meg om morgenen, er jeg like svett, som før jeg gikk i dusjen. Gleder meg virkelig til jeg kan bruke begge armene igjen.

Men over til det andre, jeg virkelig gleder meg til, Aties nye valpekull.

Spennende hvor mange, som fyller kurven denne gangen,…..

som senere skal stå på rad og rekke foran hver sin matskål.

På nytt blir det liv og leven i valpegården og 8 fine uker med de små ……..

før avskjedens dag kommer, og valpene drar hver til sitt. Da har hver og en fått sin flotte nye familie. Heldigvis kan vi som oftest si på gjensyn både til valpene og ders nye eiere.

Andre ganger blir også valper igjen hos oss, slik som Eira, fra Aties forrige kull. I dag var foresten hun og Frid på Harstad Dyreklinikk. Der ble begge rabiesvaksinert. Ingen konkrete planer om utenlandstur nå, men godt at passene er i orden for alle dachsene.

 

Jeg skal være den første til å inrømme at jeg er snar å kjøpe til dachsene. Utstyret deres skal være både praktisk, pent, helst litt spesielt og gjerne stå i stil. Derfor har det også blitt mange og tunge kofferter på turene mine, for eksempel matskåler fra Praha og hundevesker av alle slag fra både Spania, Ungarn og Tyskland. Ulf har kommentert flittig, men har jeg bare overhørt

Men hva skjer i Svolvær. Frid var ikke på gullgraving. Det kan man lett tro av dette  bildet.

Nei Ulf som er såååå glad i å handle, gikk og kjøpte nytt halsbånd til Frid. Det forrige var nesten nytt, men ikke nok gull for gullungen til matfar, så da så. I motsetning til meg, slapp han en hver form fra negative bemerkninger fra meg, men det kan trygt fasyslåes at jeg ble overrasket.

I dag har det blitt lite både graving og gullgraving på Frid. Da var det viktigere å beslaglegge de beste plassene utendørs.

Daisy var litt mer beskjeden,….

men det tok ikke lange stunden før hun også foretrakk myke puter.

Da var de to bestevennene vel fornøyde, passende svalt under parasollen og med selskap av både oss og de andre smådachsene.