BLOGG

Greit nok å planlegge en nydelig kveldstur nå som midnattsolen er her, men det betyr ikke nødvendigvis, at været spiller på lag.

Derfor tok vi like godt turen utover på de ytterste holmene på tidlig kveldstid

Atie nøt å få være "enedachs" og kunne velge avstikkerne helt på egenhånd.

Hun for høyt og lavt med meg på velvillig slep. Hadde nok vært lurere å gå med langline, men sånn er det å være etterpåklok.

Vi avsluttet runden vår nede i fjæren. Da var vi begge kveldsultne og skyndte oss hjem.

BONUSSTOFF, beregnet spesielt interesserte. Skulle så gjerne vært i Bergen i dag, men denne mimringen hjalp på.

15.mai 2010 BUEKORPSENES DAG

 
Hvert 4. år kåres verdens beste buekorpstrommis og verdens beste fanebærer. Det skjer på Buekorpsenes Dag.
 
Fra Torgalmenningen med alle korps og gamlekarer samlet.
 
 

Historien om buekorps i kortversjon.

 

HISTORIEN: Buekorpstradisjonen er over 150 år gammel. Forbildet for buekorpsene var den tids heimevern: Borgervæpningen.

BARE BERGEN? Buekorpsmuseet har en liste over tidligere og eksisterende
 buekorps i Bergen og andre kystbyer. Nå fins det 14 stykker, og alle hører hjemme i Bergen.

BATALJON/BUEKORPS: Det viktigste skillet går mellom korps som bærer trerifler 
og de som bruker bue. Det er blitt "utvannet" , så regel holder ikke lenger.

PELOTONG OG KOMPANI: Buekorps er delt inn kompanier og pelotonger. To pelotonger utgjør et kompani.
            
TITLER: sjef eller sjef, 1. og 2.løytnant, 1. og 2.kompanisjef, troppsjef og halvtroppsjef, fanebærer, tambumajor, oppslager og hellebardsjef.                      
                          

 
Staute karer som ikke har glemt gamle kunster
 
 
 
 
GAMLEKARER: De som er få små til å gå i buekorps, dilter etter og kalles rævediltere. De som er for gamle, får gå foran og kalles gamlekarer. De får lov å vise seg frem når korpset marsjerer på stiftelsesdagen og Buekorpsenes Dag.

JENTER OG GUTTER: På tross av sterk motstand, finnes det i daget rent jentekorps og et blandingskorps.

LØRDAG/SØNDAG: Skillet gikk mellom gutter som måtte jobbe for å hjelpe familien og gutter som hadde lørdagsfri.
 
Fellesparade for fanene. Heiki Holmås har tidligere vunnet tittelen verdens beste fanebærer og still going strong.
 
 
 
 
FANER: Buekorps marsjerer ikke, de eksiserer og da i forsvar for fanen. Hvert korps har minst en fane som voktes av en egen fanegarde. Fanen er korpset viktigste symbol. På "store" dager blir alle korpsets faner tatt i bruk og vist frem.



I dag stilte 682 soldater på linje sammen med vel 1200 gamlekarer. Imponerende både syn og ikke minst lyd fra de utallige trommene.

Buekorpsenes dag

 
 

Bare vi starter tidlig nok om morgenen, så har vi hele parkeringsplassen for oss selv til utstillingstrening. I dag skulle både Daisy og Frid til pers. Og siden Ulf vanligvis drar alene på utstilling, mens jeg er hjemme med resten av flokken, er det også han som tar mesteparten av treningen, mens jeg står for fotografering og logistikk. Det vil stort sett si at tar imot den som er ferdig og klar med nestemann. For å slippe uventete og forstyrrende rykk under fotograferingen, fester jeg ganske enkelt kobbelet rundt ene ankelen min. Veldig praktisk, men det blir litt spesiell gange, når jeg flytter meg rundt. Men hva gjør man ikke for å få tatt bilder fra flere vinkler.

Early morning training for Daisy before the parking-area is filled up with cars.

Daisy avsluttet økten sin på bordet

Daisy at the end of her training

Så var det Frid sin tur. Hun hadde ventet utålmodig, men det tror jeg mest kom av godbitene som følger med treningene. Nå syntes hun tydeligvis at Daisy hadde fått sin del. Og tenk om hun spiste opp alt.

Frid was next. Doing well.

Men Frid gjorde seg slett ikke bort, så hun fortjente hver eneste godbit hun fikk. Alle var fornøyd rmed dagens økt, men det var bare Frid som avsluttet med noen små gledeshopp.

And so happy at the end.

 

Men i dag gjaldt det nok heller de andre besøkende på badestranden vår, enn Daisy og Frid. Der var skepsisen til vannet betydelig større enn nysgjerrigheten deres. Og med så mange små og store som ville hilse på, så var deres valg enkelt. Da ble det sand og mye sand, men mesteparten av den kom i pelsen, fordi Daisy og Frid  rullet seg rundt og på rygg, for å få mest mulig klapp og kos på hele kroppen.

Heldigvis fikk de ristet av seg mesteparten av sanden, før vi fortsatte runden vår. Nå valgte jeg en runde , som vi vanligvis har for oss selv, og i hvert fallnesten alene, selv på slike store utfartsdager, som i dag.

Naturen rundt oss er vakker og langt mer enkel å få brukbare bilder av,.......

...enn to små tisper, som bare må hoppe, sprette og leke litt, når jeg prøver å ta et pent oppstilt bilde.

Dette var det beste vi klarte i dag,.......

...før vi avrundet både tur og fotografering.

og ikke tror jeg det går bedre, enten det brukes kaffegrut. Likevel tar jeg sjansen på å fortelle at nå ser i hvert fall vi at Atie er drektig og allerede fått en liten voksende mage.

Enda blir det en lang og spennende ventetid, før vi får vite hva denne kulen inneholder.

Enn så lenge er Frid yngstemann i huset, vet det, nytter seg av det og nyter det fullt ut.

Og hvem sier vel nei, når et slikt lite sjarmtroll byr opp til lek og morro.

Fordi Harstad Hundeklubb også hadde utstillingstrening på programmet i går, fikk Frid og Daisy være med. Først var de med Ulf på blodsporkurs og deretter på utstillingstreningen.

Innimellom var det dachs for lek og morro oppe ved klubbhytten, hvor der også er en bane for agilitytrening. I kveld er alle hjemme hos meg, så det blir noen ekstra runder med dachsene på meg, men da er også alle dagens gjøremål i boks. Det føles godtå kunne starte morgendagen med blanke ark.

GOD KVELD TIL DERE OG!

……var tittelen på den siste Nova-hilsenen. Valget av date var ikke vanskelig. Det ble selvfølgelig matfar Lars. Jeg tror ikke jeg overdriver, når jeg påstår at Nova har det som en prinsesse, mange som er glad i henne og beriker dagene hennes på alle måter.

Ikke ulikt mange av sine norske slektninger, liker Nova å bade. Hun er nysgjerrig på hva som befinner seg nede på bunnen, men vegrer seg for å stikke hodet helt til bunns. Det er kanskje like bra. Ares har gitt meg mange støkk, når han kaster seg uti sjøen. Han tar ikke hensyn verken til temperatur i vannet, dypde eller avstand til land, der han svømmer avgårde. Så langt har min redsel vært ubegrunnet, men etter hvert håper jeg at vår badeglade pensjonist holder seg unna de verste badestuntene sine.

Nok en gang, tusen takk for koselige bilder Karin. Så koselig å få følge med Nova. Det gjelder selvfølgelig alle de små Varriene. Tusen takk til hver og en.

BONUSSTOFF MED TILKNYTNING TIL DAGENS BLOGG, RIKTIG NOSTALGISK I DAG.

Refr.:Jeg sykler med deg på livets landevei og lykkelig er jeg  
    
når du vil bli med meg. En herlig morsjon d’er sikkert sunt for oss, vi triller og triller til det går rundt for oss. Og klokka på sykk’len følger glad vår sang som akkompagnement, som bryllupsklokkeklang.Og er du glad i meg så si’r jeg ikke nei, så        sykler vi sammen på livets landevei.

Trille på hjul for å finne et skjul hvor vi to i fred og ro kan bli helt inkognito. Det er vel herlig, det tilstår jeg ærlig. Fra hverdag og fornuft ut i sol og sommerduft.

 

 

Det gjelder å nytte seg av finværet, og med fritt leide ut på terrassen, kan småttingene fritt velge hvor de vil være. Det vet de å benytte seg av

"Pene og oppstilte bilder" blir gjerne tatt mellom slagene, for når småttingene setter full fart på lek og morro, er det ikke så godt å få knipset av i rett tid.

Ikke det, de er noen solbedere og helst i våre møbler. Vi synes de er ganske så behagelige å sitte i, mens dachsene foretrekker å legge ned ryggputen, før de virkelig troner på toppen. At vi blir stående og lure på hvor vi skal sitte, ser ikke ut å bekymre de i det hele tatt.

Akkurat nå er tunnelen populær. Ellers er både tomme brusflasker og klomsterpotter langt mer spennende enn pedagogiske hundeleker. De får stort sett ligge like myei fred som hundesengene.

I dag hadde hadde de også selskap av vår "spanske dachs", populært kalt problemdachsen. Det skyldes ikke selve dachsen, for den lå pent og pyntelig på bunnen av vesken min. Utenom 2 seranoskinker, fotoutstyr og vanlig innhold i en dameveske, så var det en helt " vanlig veske" Det eneste jeg fryktet var alle kiloene med seranoskinke, mens sikkerhetsfolkene bare fokuserte på dachsen og hva som kunne skjule seg inni. Vesken ble tømt, dachsen frifunnet og jeg fikk utrolig nok alt tilbake i vesken. Ikke spør om stressnivået mitt, tror jeg hadde sprengt all måling.

Det var Ulf, dagens fotograf, som minnet meg på hendelsen, da han plasserte Spania-dachsen inne hos de små, og de var lykkelig uvitende om alt.

 

Nå er det lek, morro og full fart igjen på Leah,…..

som er tilbake til sitt gamle jeg.

Det hele startet med en helt vanlig løpetid,...

etterfulgt av falsk drektighet. Da fikk Leah det travelt med å samle bamser,…..

og små dvergdachser kan jo bli trøtt av mindre.

Nå er alt bare lykke og glede, i hvert fall til hun nå skal under nappekniven. Tante Aino fant den borteste kroken, da hun oppdaget at vi og hadde napping på gang. Selv ikke belønningsgodbitene som hun vet jeg har i lommen, kunne friste henne frem. Nå er det tydeligvis værre å være tilskuer, enn å bli nappet, for det går greit både med henne og de andre.

Tusen takk til Solveig for alle de fine bildene og en hyggelig prat i går kveld. Hilser også så mye til Kristian,kapteinen selv og til Ole og Vida. Og så må Estelle Leah få klem, klapp og kos fra mamma Atie og oss.

 

Kveldsoppdatering

Fineste Leah, nynappet og klar for sommervarme.

Det må nødvendigvis bli en del gjentagelser, både når det gjelder turer og fotomotiv. Noen dager har det også sine fordeler, slik som i dag. 

Har holdt på og pakket nede vinterklær og optimistisk funnet frem sommergarderoben. Her er det snarere snakk om kryp-inn, enn walk-in garderobe, så selv om seansen der sikkert er et syn verdt, kommer det ikke på tale å dele den med andre. 

Men Aino og Atie er stort sett alltid fotogene, selv om vi begynte litt trått på bloggen fra......

 

26.mai 2011 AINO OG ATIE....

(Den kunne like godt vært skrevet i dag, så da velger jeg en enkel løsning i dag og fortsetter heller å leite etter noe, som jeg har lagt på et lurt sted. Tenk om jeg bare kunne huske hvor det var.)

 
 
 

 
 
 
 
 
....likte ikke at jeg bandt de fast til grindstolpen. Det er derfor de ser så betuttet ut, så planen min om det pene oppstilte bildet av de to, ble det aldri noe av. Jeg burde jo forstått bedre, for begge to hadde allerede fått teften av noe.
 
 
 
 

AINO OG...

 
 
 

 
 
 

ATIE ....

 
 
 

 
 
 
 
 
strakk hals og var veldig så ivrige. Verken jeg eller Varriene har tatt turen utover disse holmene i sommer, men dyrelivet er rikt på alle disse holmene, og uansett gjorde dette turen ekstra spennende for de små. 
Etterpå tok vi avstikkere ned i fjæren.
 

 
 
 
 
 
Da hadde vi god utsikt nedover Tjeldsundet og mot broen som forbinder Hinnøya med fastlandet. I det fjerne skinte solen på snødekte fjell. Det vat altfor langt borte til å se om det var kommet nysnø der også. Det har det nemlig kommet på de høyeste toppene her, men vi har "stått han av" og fullført planting av sommerblomster. Vi tar heller merarbeidet med å bære krukkene innomhus om kvelden, og så satser vi på at sommeren også kommer hit. Det gjorde foresten solen, da vi nærmet oss slutten av turen vår, men det fikk ikke hjelpe. Hjemme ventet Cerinne og Svea, i dobbelt forstand, på tur. Vi nøt solstrålende på vår runde, men den turen gikk uten fotoapparat. 
 

 

Idag tenkte jeg å dele noen av de siste tilskuddene i dachsesamlingen min. På forsidebildet er en "moderne"dachs laget av Jonathan Adler. De neste bildene viser dachser av eldre dato.

Begge saltskålene og skjeene er av sølv, og jeg har kjøpt alt på auksjon.

Dachshundringen er også i sølv,...

…mens bake/ geleformen er i silikon. Gjenstår å teste den ut.

Da kan det vel også bli bruk for denne dachsemuggen .

Denne lille dachseboken med koselige illustrasjoner er også signert av forfatteren.

Dette bokmerket er laget av en dame i Skotland

Denne dachsen som skal hindre ledningsrot på mobilen, kommer fra Australia.

Dachsesjalene kommer fra litt rundt omkring.

Og selv om det er jeg, som har denne formen for dachsedilla, var ikke Ulf akkurat misfornøyd med å få noen par med dachsesokker.