BLOGG

28.februar 2013 JOBBER MED SAKEN,.....

AINO

MEN NÅ ER KAMERAET KJØPT OG IKKE MINST INSTALLERT AV EN, SOM IKKE KAN,....

AINO OG ATIE, DAGENS "PRØVEKLUTER" FOR DET NYE KAMERAET

...men gjør så godt jeg kan. Det vises tydelig med fargevariasjoner på dagens bilder, men satser på at det kommer, når jeg bare får satt meg ned og lest bruksanvisningen. 

 

DAGENS "EGENTLIGE" FOTORUNDE MED NIKONEN MIN, KORTREIST

MEN DU VERDEN HVOR GØY DET KAN VÆRE I HAGEN

I FULL FART, SÅ ØRENE FLAGRER

SELV ET ENKELT BLAD KAN VÆRE SPENNENDE

FØR EIRA OMBESTEMMER SEG OG KOMMER LØPENDE MOT MEG

 

 

BARE LITT TIL,....

 

 

OG ETTER ENDA NOEN RUNDER,.....

VAR EIRA FORNØYD, HUN TOK EN LENGRE BLUND, OG JEG FIKK MED MEG DAMESTAFETTEN.

 

27.februar 2013 BYTUREN BLE IKKE HELT SOM PLANLAGT

En liten hvil før vi gjør oss klar til bytur, og Eira skal kjøre buss for første gang.

Hadde jeg visst hvor mye kluss det skulle bli med dagens fotografering, hadde jeg så klart tatt med meg det vanlige speilreflekskameraet mitt. Men jeg syntes det ble så upraktisk og tungt med det i tillegg til Eira i hundeveske og skulderveske, at jeg valgte et kompaktkamera i stedet. Visst er det av eldre dato og vært lite brukt i det siste, men at det enten skulle legge et skarpt "rosa slør" over de fleste bildene, forvrenge andre, for deretter å streike helt, hadde jeg aldri drømt om.

Heldigvis var gjensynet de tre søstrene adskillig mer vellykket enn bildene viser. Jeg håper på et bedre billedmessig resultat neste onsdag, så får det bli som det ble i dag, da dette dårlige mobilbildet, er det eneste , jeg har med alle tre samlet......

Fra venstre: Eira, Enya og Estelle Leah

Klarte også å "tyne ut" et bilde til av Enya, som kom litt heldigere ut enn......

ENYA

 mens det hjalp lite at Leah sto så pent, når jeg bare fikk med "baksiden"

LEAH

Det gamle kompaktkameraet har nok gjort sitt, så i morgen drar jeg og ser etter et alternativ, når jeg ikke vil dra på flere kilo fotoutstyr for å få tatt bilder.  

 

 

26.februar 2013 KLAR FOR BYTUR......

OG SIDEN JEG ER LITEN OG HUNDEVESKENE STORE......

HAR SIGRUN GJORT EN VRI......

OG FUNNET UT AT JEG PASSER AKKURAT I EN AV DACHSEVESKENE HENNES

 

 

MEST SANSYNLIG KOMMER VI TIL Å TREFFE ESTELLE LEAH

  

JA, BARE PASS GODT PÅ TAUET DITT LEAH

DET SKAL BLI VELDIG KJEKT Å TREFFE BÅDE HENNE....

OG ENYA IGJEN

Men nå er det sengetid for de små. Og når vi er velsignet med et nydelig vær dag etter dag, blir det lettere å ta de ut. Eira elsker å være ute, enten vi er i hagen eller "går" tur rundt i Salhus. 

Ingen sele betyr allerede at hun får løpe fritt, og hun kommer seg ikke fort nok ned på beina, når jeg bærer henne ut.

Med sele og bånd på er hun mer tålmodig og fornøyd med å veksle mellom å bli båret og få gå på egne bein.

Ellers går det i napping her i huset. Cerinne har sikkert funnet ut at det nærmer seg hennes tur, så hun gjør lite av seg og ligger lavt i lendet. I ettermiddag var hun helt "forsvunnet" og hørte ikke at jeg ropte på henne. Behøver jeg å fortelle at jeg slapp å lure på hvor hun hadde gjemt seg, da jeg begynte med pannekakesteiking?

 

 

25.februar 2013 DACHS FOR EN NY DAG

Og første dag i vinterferien har vært flott for alle parter. Nok en dag med sol fra skyfri himmel, så man nesten blir bortskjent. Morgenstellet til hundene og første runde gikk unna både raskt og effektivt. Det merkes at flokken er halvert for tiden. Ulf og "den andre halvparten" med dachser kom foresten frem til Gressholmen sent i ettermiddag.

Jeg hadde avtale med Silje og de tre eldste barnebarna om kinobesøk i formiddag. Og mens de tre koste seg med film og den "obligatoriske" bøtten med pop corn, ruslet Silje og jeg en tur i sentrum. Men først ble det innkjøp av dachsestoff. Silje har øynene med seg og hadde oppdaget en butikk som hadde både kjøkkenhåndle, matpakkeposer og krus, alt med dachser på.

Dagen ble dachsefullkommen, da vi helt tilfeldig traff på Belize sin matmor, Jutta, som var på Bergensbesøk. Så godt å høre og få bekreftet, det vi allerede vet. Belize har det så bra hos sine. En ekstra hilsen til henne og Jonas, som er aller beste "broren" hennes.

På vei hjem ble det pizzastopp, før vi skiltes. 

DET ER SÅ KJEKT Å KOMME NED I VIKEN,.....

AT EIRA IKKE HAR TID Å VENTE PÅ AT JEG FÅR TATT AV BÅNDET HENNES,.....

 

 

MEN BÅDE LØPER RUNDT......

 

 

OG BÅDE HOPPER OG SPRETTER LITT MED BÅNDET PÅ SLEP.

ALLER BEST ER DET Å LØPE HELT FRITT, MEN PÅ DELER AV HJEMOVERVEIEN ØVER VI PÅ Å GÅ I BÅND.

TID FOR KVELDSMAT, OG HER ER ENYA IGJEN

HILSEN OG TAKK FOR FINE BILDER.

 

 

ET NYDELIG TREKLØVER

 Og når kveldsstell og lufting er unna her, skal jeg ta en tidlig kveld med tv-titting på sengen. Har savnet det. Først streiket parabolkortet og ble byttet ut. Så takket TV-en for seg og ble også byttet ut. Nå gjenstår det bare om jeg klarer å holde meg våken, når jeg kommer meg under dynen, så jeg garderer meg med å ønske dere alle en riktig god natt.

 

 

 

24.februar 2013 KUNNE IKKE HA VÆRT BEDRE

ESTELLE LEAH

Jeg har skrevet om det beste med å være oppdretter opptil flere ganger tidligere, men konklusjonen min er fortsatt den samme. Det er spennende når et nytt kull planlegges. Jeg er ute i god tid med å finne passende hanhund, for det bruker jeg langt tid på. Når hannen er bestemt og "tiden" til tispen er inne, får jeg som regel en lang reise, for enten har hannen bodd i Sverige eller helt på en annen kant av landet. 

Så følger spennende uker, om tispen har tatt seg og deretter drektighetstiden. Fødselene har heldigvis gått fint hver gang. Og tiden med valper i huset, er like stort og givende hver eneste gang. Vi gleder oss over hvert fremskritt fra de åpner øynene, første måltid med fast føde og helt til de løper rundt i hagen og ikke vil fanges inn igjen.

Det betyr også, at nå har de blitt så gamle, at flyttingen nærmer seg. Da grugleder jeg meg. Men også denne gangen skjedde det som gleder meg mest, som oppdretter:

Jeg synes jeg får de beste valpekjøperne.

Valpene får de aller beste familier.

Familiene synes de har fått "verdens beste valp"

Jeg setter sånn pris på at jeg får lov å holde kontakt "følge med" valpen videre i livet. Tusen takk til hver og en av dere!

Og dagens bilder kommer alle fra Leahs matmor. 

 Enda er jeg bare liten og søt, men bare vent. Her trener jeg i bakken min, og utenom at jeg da tøffer meg litt,......

 

LEAH OG MATFAR KRISTIAN

...satser jeg på å bli så sprek, at matfar blir imponert. For han og jeg har planene klare. Bare vent og se.

Ellers blir det ikke så mye mer å se i kveld. Sigrun er blitt så gniten, at hun "sparer" på noen av bildene både av Enya og meg. Men hun har lovt at de kommer. 

 

23.februar 2013 TING TAR TID

JEG STARTET MED Å BÆRE EIRA NED I VIKEN....

HUN LURTE NOK PÅ HVA VI SKULLE........

 

 

MEN FØRST LITT LEK......

OG NOEN RUNDER "FOR Å GJØRE SEG KJENT".....

FØR VI VAR KLAR FOR HJEMTUREN, OG DA FIKK EIRA GÅ I BÅND FOR FØRSTE GANG

Der overrasket hun stort, men om det går like fint neste gang, er en helt annen sak. Innlæringen av en valp tar tid og krever masse tålmodighet, men i dag gikk det som smurt. Og da jeg syntes hun hadde gått langt nok, bar jeg henne resten av veien hjem. Der ventet bare Ares, Cerinne, Atie og Aino på oss, for resten av flokken dro nordover med Ulf i morges. Det merkes godt på de som er igjen, men de har fått ekstra turer, godbiter og tyggebein, men hadde helt sikkert byttet det ut mot å få være med til Gressholmen. 

 

 

BONUSSTOFF PÅ EN NESTEN VÅRLIG FEBRUARDAG

Aftensang om våren

Tekst:Nordahl Grieg Melodi: Thomas Beck

Det var en deilig, deilig dag, 
men tenk nå er den over, 
og alle som er riktig snill`, 
de ligger nå og sover. 
Og himlen som var blid og 
blå med mange tusen smil i, 
begynner først å le igjen 
en gang i morgen tidlig.

 

 

Og ingen knopper gresser mer 
på luftens solblå enge, 
de ble så trette stakkars små, 
nå skal de sove lenge. 
Og alle hvite, søte lam, 
de ligger på en låve 
og slikker på en liten bror. 
Og hyss, nå skal de sove.

 

 

Det var en deilig, deilig dag, 
men tenk nå er den over, 
og alle som er riktig snill`, 
de ligger nå og sover. 
Og alle stjerner blir så glad`, 
for alle stjerner liker 
en knopp i blund, et lam i ro 
og sovende småpiker!

 

22.februar 2013 HALLO FRA ANTE.......

Hei!

Jeg håper at dere klarer å se den vedlagte filmsnutten, for den er bare så morsom! Ante har lært seg å si "hallo". Han er jo en smart gutt som lærer rask og nå hilser han på alle som kommer inn døren og ned trappen med et entusiastisk "Hallo!".

Klem fra oss og Ante, den snakkende hunden :)

Tusen takk Kikki!

FRA ENYA.......

Enya og sin nye "søster" Sanna

 Bare positive tilbakemeldinger fra både Enya og Estelle Leah. Begge to har "skutt innertiere" med familiene sine, og jeg er så glad på deres vegne. 

Tusen takk både for tilbakemeldinger og bilder. Har spart et par for magrere dager, så blir det litt avvekskling på siden og ikke bare Eira opp og ned i mente.

 

Enya og Kasper, som er veldig så staselig, etter å har vært med og feiret hattens dag på skolen

EIRA.....

HVOR ER ENYA OG ESTELLE LEAH BLITT AV?

Vi har merket på Eira at hun lurer på hvor søstrene har blitt av. Inne har hun kastet seg inn i leken med de andre dachsene, men alene ute i hagen, letet hun etter søstrene sine. Og da hun ikke fant de på de stedene, de pleide å leke sammen, sjekket hun ekstra godt under den største rhododendroen. Den ble flittig brukt, som gjemmested, av alle tre.

Enn så lenge, er alle tre lykkelig uvitende om at de treffes igjen om veldig kort tid.

IKKE SÅ MYE SOM EN ENESTE SØSTER "Å SNUSE OPP"

ULF HAR FANGET VÅRTEGN I HAGEN

 

Visst skal våren komme, visst skal jorden bli ny,
visst skal solen flomme fra en himmel uten sky,
visst skal noen danse, visst skal noen le,
visst skal barna klatre høyt i livets tre!

 

 
 

21.februar 2013 DAG 2 MED PÅ GJENSYN

Så da sitter alene igjen foran dataen, Eira og jeg. Estelle Leah har nok ikke rukket hjem enda, for det er bare en liten stund siden hun dro med sin nye familie. Og det har vært en lang ventetid for hele familien.

VIDA OG ESTELLE LEAH

Og for Vida har det vært hennes eneste år uten hund, for Kasper som gikk bort for et år siden, kom til familien, før Vida ble født. Nå skal Estelle Leah bli hennes nye bestevenn. Det kommer til å bli så bra, og Estelle Leah er minst like heldig , som Vida.

 

SAMMEN MED MATFAR

Hele familien kom for å hente Estelle Leah, og det er min skyld, at det bare er bilder Vida og pappa Kristian sammen med Leah (i dagligtale) 

ENYA

Dette er bare barnemat mot gårsdagen, da jeg helt glemte å ta bilder. Lover å ta det igjen ved vårt første møte. 

Men matmor Tonje har sendt et bilde av Enya i den nye sengen sin. Hun har funnet seg godt til rette. Det kom bare noen få pip fra hundeburet, og etter noen beroligende ord og en kjærlig klapp, sovnet hun igjen. 

God natt, og lykke til Enya og Estelle Leah og begge familiene! 

 

 

 

20.februar 2013 IKKE FARVEL, MEN PÅ GJENSYN

Når E-kullet nå flytter ut, kommer alle tre søstrene til å bli boende i Bergen. Dermed kan vi både treffes og få fulgt opp valpene mye tettere, alt etter ønske og behov hos de nye eierne. 

Da bildene til dagens blogg ble tatt i formiddag, var alle tre lykkelig uvitende om at tiden under samme tak, ubønnhørlig nærmer seg slutten.

ENYA

Enya blir den første, som flytter. Nedtellingen til det nye familiemedlemmet skal komme, har pågått lenge. Og spesielt for barna i familien, har dagene sneglet seg avsted. Derfor passer det ekstra godt, at familien har vinterferie, når Enya kommer. 

 

EIRA

Eira blir jo værende her, og alt rundt henne er hun vel vant med, både omgivelser, folk og hunder.

Men hun kommer nok til å savne Enya og Estelle Leah. Det har vært en glede å følge søstrene. Husker hvor spent jeg var, da jeg dro hjem fra Tromsø og lurte på om det ble valper på Atie. Med bakgrunn i hvor mange som ønsket seg hanvalp, tøyset jeg med, at jeg for første gang, sikkert fikk et helt kull med bare tisper. Og det holdt stikk.

ESTELLE LEAH

Og nå er alle E-ene klar til å flytte ut. Estelle Leah ble knipset i et rolig og ettertenksomt øyeblikk. Ellers er valpene snar å løpe og spre seg, når de skjønner de skal inn. I dag ble ene uterunden altfor kort, etter søstrenes mening. Ulf likte ikke at nabokatten ble så interessert, så han bar like godt alle tre inn. Det kom så brått på de små, at de ikke rakk å spre seg. Men den tapte utetiden og vel så det, fikk de igjen senere på dagen. 

 

 

19.februar 2013 HOS VETERINÆREN


Kl 10.00 var vi klar på Frekhaug Dyreklinikk http://www.frekhaugdyreklinikk.no/med valpene. Der sto full helsesjekk, vaksinering og ID-merking på programmet. 

Som vanlig ble de undersøkt i alfabetisk rekkefølge.
EIRA

Derfor var Eira først ut, men aller først får hun både hilse på Erik og en en liten kosestund, før alvoret begynner.

ENYA

Alle tre ble lyttet på, og det kom bare "godlyder" i stetoskopet hans. Det var foresten digitalt og kunne sende resultatene til pc via bluetoth. Helt nytt for oss.

ENYA

Tannstilling og bit ble også nøye studert.

ESTELLE LEAH

Ja hele kroppen ble saumfart, før Erik kunne konstatere, at dette var et pent og jevnt kull, uten en eneste anmerkning på noen.

Deretter ble valpene vaksinert og id-merket. "Sprøytebilder", veken liker eller tar vi, så jeg hopper galant over til scanningen av Estelle Leah. Der kom chip.nr like greit opp, som hos de to andre, og da var vi nesten ferdig hos Erik.

Men Astra gjenstod. Hun er etter hvert blitt det man må kalle en meget moden tispe. Vi hadde bestilt time for en ekstra helsesjekk av henne. Gjett om vi ble glad, da Erik ikke fant noe som plager eller reduserer livskvaliteten hennes. 

 

ESTELLE LEAH

 

18.februar 2013 DACHS MED ET TILBAKEBLIKK,.....

Fra venstre: Enya, Estelle Leah og Eira

 

 

OG STARTER MED FØRSTE MÅLTID, SOM BESTOD AV HJORTEKJØTT

 


ESTELLE LEAH

Estelle Leah var først ut, og da hun først fikk smaken av dette nye, gikk resten ned på høykant.

ENYA

Enya var på hugget fra første stund, så her gikk maten raskest ned av alle sammen. 

Mamma Atie fulgte spent med, men sikkert mest fordi hun vet at det drypper litt på henne også. Ikke av valpenes mat, for deres porsjon med finhakket hjortekjøtt spiser de opp selv. Men   der er alltid en bit til Atie også, og den glir ned så fort, at gudene må vite, om hun rakk å kjenne smaken i det hele tatt.

EIRA

St Eira var sist til bords. Hun kjente nok godt smaken på kjøttet, for hun holdt det lenge i munnen, før hun svelgte unna. Og siste biten nøt hun ekstra lenge, så der skilte hun seg ut.

ENYA

Alle tre fikk både kos og godsnakk, før de ble lagt tilbake i valpegården. Tungvint å bruke liten, stor, lys og mørk. Navnene er klare, men ikke hvem som skal hete hva. Har kjøpt inn valpehalsbånd i ulike farger, men enda er det for tidlig å ta de på. (synes nå jeg i hvert fall) Derfor blir det enda en stund med lys, mørk osv.

 

 

FØRSTE MØTE MED SNØEN FOR TRE UNGE DEBUTANTER

Må lov å være litt skeptisk til å forlate den varme og trygge hundevesken.

NYSGJERRIGHETEN TAR OVERHÅND

Dessuten hjalp det med noen oppmuntrende ord.

SKAL, SKAL IKKE ?

Tror det er best å snu, men da kan jeg jo gå glipp av noe.

NÅ HAR I HVERT FALL ALLE TRE SAMME RETNING

Hva er det dere hvisker og tisker om? Jeg er ikke feig og snur.

OG DA TOK DET IKKE LANG TID, FØR ALLE VAR HELT UTE PÅ PLENEN

Ikke lurt å legge seg ned på snøen.

Alt var nytt. De var ikke bare utenfor valpegården, for det har de vært før, men bare innendørs. Her var alt ukjent. Ikke bare underlaget, det var kaldt i tillegg. Og selv om vi hadde finsiktet inn tiden i forhold til været med både temperatur og vind, var dette noe helt annet enn en god og varm stue. Likevel ga nok det første møtet med "friluftslivet" både mange inntrykk og mersmak. Dessverre kan det gå litt tid til det. Værvarslingen melder mye vind og nedbør fremover. Derfor var det ekstra viktig å komme seg litt ut i dag.

Enig, varmen kaller.

Vel inne igjen gikk maten ned på høykant, og middagsluren etterpå ble veldig laaaaang. Da var batteriene skikkelig ladet for lek og morro. For tiden har de nok med å leke med hverandre, så lekene ligger foreløpig bare "på pynt"

 

 

 

 

 

FELLESBILDE, KURVEN FULL

MED SMÅ ATIE-DØTRE

OG DET HELE STARTET 29/12-2012 MED ATIE, DEN NYBAKTE MOR,......

OG EN HÅNDFULL SØTE SMÅ....

 

 

I MORGEN SKAL VI TIL VETERINÆREN

 

 

Da gjenstår det ikke mange dager igjen av tiden deres i Salhus. Heldigvis har jeg rikelig med bilder å se på mens jeg mimrer, og så håper jeg at det også kommer inn noen nye bilder av Enya og Estelle Leah på mailen min. 


 

 

17.febuar 2013 MÅTTE DET BLI EN ROSABLOGG

NÅR ENYA VELGER Å LA HAGE VÆRE HAGE,.....

FOR Å GI SEG I KAST MED TRAPPEN,.....

OG JAMMEN SATT TEKNIKKEN SÅ GODT,.....

AT HUN KOM SEG OPP PÅ FØRSTE FORSØK,....

TIL OG MED KLARTE RETUREN, OG ALT UTEN HJELP.

EIRA

For første gang var ikke valpene like begeistret for luftingen etter frokost. Det sier jeg ikke noe på, for vi har fått både all vinden og nedbøren som Yr lovte oss. Da oppførte de tre seg på dachsevis og var mest opptatt med å komme seg inn i varmen igjen.

Men det tok ikke mange timene, før griseværet var glemt, og de var kjempeglad for å komme ut. For sikkererhets skyld løp Enya og Estelle Leah ut i en dam. Forbauselsen var stor, men ikke  mer enn at de like etterpå løp videre, som om ingenting var skjedd. 

Og det var mens Estelle Leah og Eira fortsatte med sitt i hagen, at Enya bestemte seg for å "gå i høyden" Det måtte jo gå an å komme seg lengre opp, enn til første trinn. Ulf var raskt ute med fotoapparatet og fikk med seg det hele. 

ESTELLE LEAH

De to andre brydde seg verken om Enya eller trappen, så i dag får de nøye seg meg å være litt i bakgrunnen, mens Enya får vist seg frem til fulle og til og med "være rosablogger" for en dag.

 

16.februar 2013 ET FARGERIKT FELLESSPAP, ENN SÅ LENGE,....

FOR SNART FLYTTER ESTELLE LEAH....

ESTELLE LEAH

OG ENYA TIL SINE NYE FAMILIER

ENYA

EIRA BLIR VÆRENDE HOS OSS,....

EIRA

Heldigvis flytter ikke valpene lengre unna, enn at vi kan holde jevnlig kontakt. Og kanskje kan det også bli råd om mere lek og morro sammen for søstrene. De elsker å være ute, og de har fått benyttet det fine vinterværet fullt ut. Ulf kan ikke ta i hundevesken, fotoapparatet eller nærme seg hundegården med yttertøyet på, uten at de er mer enn klar og overmoden på å komme seg ut.  Og Ulf nyter å være han "høye og gøye", slik han har for vane med valpekullene. Selv om vi trener på at de skal tisse ute, skjer det "uhell" i valpegården, så da får jeg vasket og ryddet der, mens valpene er ute.

Når de kommer inn igjen, gjør det godt med "lading av batteriene" og en liten lur, så vil tiden vise om det blir innelek eller de greier å smelte Ulf til nok en runde ute. 

EIRA OG ENYA

 

15.februar 2013 TAR JEG SKRIVEFRI....

FOR Å NYTE ET BEDRE MÅLTID OG AVSLUTTE DET HELE MED KAFFE OG KAKE.

 

 

HA EN FIN FREDACHSKVELD, OG PÅ GJENSYN I MORGEN!

 

 

14.februar 2013 ALLTID ROM FOR EN TIL

ENTEN DET ER HJERTEVENNER

 

 

Fra venstre: Enya, Estelle Leah og Eira

SØSTERBESTEVENNER

ELLER EN NYKOMLING TIL SAMLINGEN MIN

Jeg pleier å si at det eneste som barnebarna synes er mer stas å få enn Lego, er enda mere Lego. Nå burde ikke jeg snakke så høyt om det, for uansett hvor mange dachser det etter hvert har blitt i samlingen min, blir jeg like glad hver gang jeg får en ny. Og det gjelder ikke minst når jeg er så heldig å få en i gave. Tusen takk for nydachsen, som jeg tror må kalles "Sølvfachs" etter hovedpersonen i Gabriel Scott sin kjente barnebok, så får de heller være at der var hovedpersonen en katt. Derfor skrev jeg navnet med en liten "dachsevri" Og mens Sølfachs er flyttet inn, har vi to, som snart flyyer ut.

 

 

VARRIS ENYA

 Her ser hun litt trist ut, men det har sin naturlige forklaring. For det første var det få dachser i hundegården, og for det andre var de opptatt med sitt og overså totalt et bedende blikk fra sidelinjen.

Men Enya visste råd. Hun "klarer selv" og tok seg en runde på egenhånd. Utrolig hvor mange lukter det kan være i tørt kratt og gress.

VARRIS EIRA

Hun holdt seg på plenen, midt mellom søstrene, den ene som "sporet"......

OG VARRIS ESTELLE LEAH.....

som så seg lei på en stakkers svarttrost, som bare ville forsyne seg litt fra fuglebrettet. Men slike hensyn tok ikke Estelle Leah,......

og når hun i tillegg kunne imponere omgivelsene med hvor rask hun er blitt til å løpe, ble det trosten som fikk ungjelde og ble skremt langt vekk. 

 

13.februar 2013 MED KURS FOR HUNDEGÅRDEN,....

DER ER DE VOKSNE DACHSENE NYSGJERRIG PÅ VALPENE FORETAR SEG PÅ UTSIDEN AV GJERDET,.....

 

 

DA GJELDER DET Å GJØRE SEG TIL OG INNYNDE SEG,......

HER ER FARGO OG FLICKAN "TILSKUERE"

MEN PLUTSELIG FÅR VALPEN DET TRAVELT. TENK OM DE ANDRE TO HAR OPPDAGET NOE SPENNENDE INNIMELLOM GREINENE....

DE SØMFARER I HVERT FALL HELE OMRÅDET,.....

EN FORSIKTIG BEGYNNELSE PÅ NYE FLINKE SPORHUNDER?

 

 

Foreløpig er hagen mer enn stor nok tumleplass for de små, selv om de radiusen deres stadig utvides. Så lenge de ikke er vaksinert vegrer vi oss for å slippe de andre steder, enn i hagen. Nå skal de til veterinær for "full pakke" på tirsdag. Her er Viken et av favorittstedene for Aino og Atie. Snart kommer også Eira å slå følge, mens Enya og Estelle Leah  får sine favorittsteder, der de flytter. Mens jeg teller ned til at de to skal leveres og synes at dagene flyr, vet jeg om to familier som synes at ventetiden snegler seg avsted. 

 

BONUSSTOFF FRA ARKIVET

 

 

FLØYEN, ET MEGET POPULÆRT TURTERRENG, HVOR ANTE VAR PÅ NYE EVENTYR

 
 
 
Ante på Rundemanen
 
 
 
 
Dette er fra Kikki og Ante sin tur i går. De har vært på velkjente bergenske turstier. For "utenbys lesere" med spesiell interesse, legger jeg ut linker til disse kjente stedene.

Mailen fra Kikki:
I dag var det nydelig vær, og to turlystne venner satte ut på langtur. 
Vi begynte nede i Eidsvåg ( i Åsane bydel) og fulgte stien forbi Langevatnet, Munkebotnsvannet og så til venstre oppover mot Kvitebjørnen og Rundemanen.http://www.utdanningibergen.no/Natur+og+friluft/Byfjellene
Fra Munkebotnsvannet og til Rundemanen, så vi ikke et eneste menneske.
Der var det helt stille, og snøen som lå der, var helt hardfrosset.
Men på Rundemanen traff vi plutselig på mange to,- og firbeinte!
Vi fortsatte nedover mot Brushytten,http://www.visitbergen.no/turer-bergen hvor mange småbarnsfamilier koste seg....
 
Brushytten anno 1933
 
 
 
 
.....og videre nedover mot Fløien, der dette bildet er tatt. Ante fikk sitte på fanget mitt på Fløibanen. http://www.floibanen.no
 
Ante har Bergen for sine føtter fra Fløibanen
 
 
 
 
Deretter tok vi en tur innom en venninne, som har åpnet en herlig ny interiørbutikk, som heter "Drømmehuset"
Så syntes vi at vi hadde gått nok tur, og vi tok Bybanen til Krohnstad, der matfar jobber.
Dette ble mange nye opplevelser for oss begge to.
Klem fra Ante og Kikki
 
 
 

 

12.februar 2013 Å NYTE STUNDEN

Selv om jeg vet at det nærmer seg flytting for de små, ble det liksom forsterket i dag. Veterinærtime for helsesjekk, vaksinasjon og id-merking er bestilt. Jeg har også vært og hentet valpepakkene. Mapper til valpenes papirer har også kommet i hus og allerede begynt å fylles opp. 

Da er det lett for å bli litt rørt, når de tre søstrene ligger så godt sammen i sengen sin, og det ser ut som om de ikke får nok av hverandre.

 

Heldigvis er det enda vel en uke til vi skal ta "siste-kvelden-med-gjengen-bilde" For første gang med et kull, blir alle tre boende innen Stor Bergen, så da kan vi enkelt treffes igjen. Og er vi riktig heldige, passer det også for storebror Corrado og Deica, som er kusine til alle fire. Det hadde vært stor stas.

Men å stå på stas, er en helt annen sak. Mye mer spennende å få løpe fritt ute i hagen, men må man, så må man. Da er det like godt å være så pass samarbeidsvillig, at det tar minst mulig av utetiden.

SÅ OPP PÅ BORDET

SE PENT PÅ FOTOGRAFEN

OG HÅP DE ER FORNØYD.......

 

 

I HVERT FALL I DENNE OMGANG.

 

11.februar 2013 DACHS FOR UTETID

BEHØVER VEL IKKE Å TA BILDER NÅR JEG ER PÅ VEI TIL DO

I FARTEN

FØRST ET SØSTERLIG BASKETAK

 

 

OG SÅ ER VI SØTE SMÅ......

OG BEDÅRENDE SMÅ FRØKNER

Det vil være en overdrivelse å si at vi ikke klarer å samle valpene, når de skal inn igjen, men de gjør sitt ytterste for å spre seg, når de forstår at de skal i hus igjen. Nå er de blitt så utevant. Vi tar de ut både til "pottetrening" og til lek og morro. Det har gitt merkbar "utferdstrang". Nå er de klar så snart vi finner frem hundevesken. Vel ute har de ikke tid til å vente til de blir sluppet løs, så nå er de lynsnar å komme seg ut av vesken på egenhånd. Vi har fortsatt et nydelig vintervær, til glede for både to,- og firbeinte. 

Ellers holder Atie for fullt med på avvenningen, så nå får de mesteparten av dagsbehovet sitt av valpeforet. Ammingen begrenser seg mest til kos, selv om vi kan høre hvor kraftig valpene suger. Uheldigvis blir det av og til litt for voldsomt når ivrige valper med små skarpe tenner gir på for fullt. Da er hun snar til å komme seg ut av valpegården, og tilbake står de små og lokker av hjertens lyst, for å få Atie til å komme tilbake. 

Men akkurat nå har de tydeligvis forstått, at lokkingen deres var til ingen nytte. Dessuten er de nok også trøtte etter kveldsrunden sin. Og om de ikke akkurat tar kvelden, har i hvert fall roen senket seg.

 

10.februar 2013 KAMPEN OM VESKEN

EN RIVAL NÆRMER SEG

MEN JEG SKAL FORSVARE VESKEN

BARE SÅ DET ER SAGT

GIR DU DEG?

 

 

DEN ER MIN, BARE MIN

VILLE JO BARE LEKE JEG

Bildene tok Ulf i morges, men da hadde valpene allerede vært ute på "tissetur" etter frokosten, men da var det så mørkt at det ble en kort runde. Ikke sånn å forstå. Valpene hadde gjerne drøyet returen, men det er nå en gang triveligere å være utedørs i dagslys og sol, så da ble det valpegård for de små, mens vi først spiste frokost og deretter koste oss med kaffe og søndagsavisen. 

I går var vi i besøk. I dag hadde vi besøk av Hans Christian og Madde til deilig middag, som Ulf sto for. Dachsene var bare opptatt at vi skulle bli ferdig med kaffe og kake, så de kunne plass sammen med oss, og ikke minst full oppmerksomhet fra HC og Madde. Det har vært en svært koselig dag for både oss og dachsene. 

Nå har jeg tenkt å finne godstolen og finne roen. Da passer det godt å avslutte med:

SOV DU VESLE SPIRE

 

 
 
 
 
 
Sov du vesle spire

Sov, du vesle spire ung, 
ennå er det vinter, 
ennå sover bjørk og lyng, 
roser, hyasinter.
Ennå er det langt til vår,
langt til rogn i blomstring står.
Sov, du vesle spire,
ennå er det vinter.

Himlens sol ser ned på deg,
solskinnskyss den sender.
Snart blir grønt langs sti og vei,
småblomst varmen kjenner.
Enn en liten solskinnsbønn:
Vesle spire, bli snart grønn!
Himlens sol ser ned på deg,
solskinnskyss den sender.

Zacharias Topeliu
 
 
 
 
 

 

9.februar 2013 KLAR?.....

FERDIG......

GÅ.....

 

 

OG SÅ KAN LØPINGEN.....

OG LEKEN STARTE....

I ettermiddag skal vi feire barnebarna, en på etterskudd, en til rktig tid og en litt på forskudd, og da kunne vi ikke holde minstejenten utenfor. Og hvem sier ikke nei til en ekstrarunde med bursdagsfeiring og presang, når man bare er 3 1/2 år. 

Jeg tror nesten det er første gangen på årevis, at vi ikke har med Lego til de to guttene. Det var/er alltid på ønskelisten, og jeg pleier å si, at det eneste som er bedre enn Lego, er enda mere Lego.

"Enda mere" er også innstillingen til valpene nå til "dachs" De nyter det flotte vinterværet, og det blir bare kjekkere og kjekkere å få være ute. Det går i full fart rundt busker, under, greiner der det går an og gjennom hekken, både frem og tilbake. Men å se Ulf "forsvinne" for å hente avisen, ble både skummelt og altfor langt å gå. Heldigvis varte valpenes bekymringen kortere, enn det tok å hente avisen, så da var alt trygt og godt igjen. 

Vi er ikke så godt vant med stabilt vintervær her vestpå. Det veksler oftere mellom snø, regn, frost og mildvær, og selv om unger "trenger" lite snø, for å finne frem ski og akebrett, er det ikke hvert år de er særlig i bruk. Det finnes untak:

Fra snøvinteren 2010 med snø, snø og enda mere snø.

 
 
 
En liten snøprinsesse
 
 

Med liv og lyst.

 
Hvor mange cm det har snødd i dag, tør jeg ikke gjette på, men det har kommet ned anselige mengder. Det ble til glede for noen og medførte et alvorlig problem for andre. Småfuglene som Ulf har vært så påpasselig med å mate, "kom" seg ikke ned til maten. 
vanligis har jeg sørget for nødvendig påfyll i løpet av dagen, men det holdt ikke i dag, for snøen lavet ned hele tiden, og det gikk bare en kort stund , før all maten var begravd i snø. Det var bare å etterfylle og etterfylle og prøve å holde tritt med med snømassene.
Hver gang jeg hadde vært ute med mat, var fuglene der. Frøautomaten ble nok benyttet litt mer enn vanlig, men der var ingen trengsel av sultne småfugler. De foretrakk visst maten på sin faste plass.
 
Et vennskapelig basketak.
 
 

Noen som virkelig koste seg..........

 
.....var valpene. Først på dagen var de ute sammen med alle de andre hundene. Senere hadde de seg en lang økt bare de to og Cerinne, mammaen deres, og da tok jeg dagens bilder. 
Det var full rulle hele tiden, og det varte og rakk, før de ville innendørs. Til slutt var de så fulle av snø, at det nesten var umulig å se, hvem som var hvem der de føk rundt, så snøføyken sto.
 
Her går det unna.
 
 
 

 

 

8.februar 2013 "VINTER OG SNE",....

FOR VALPENE,....

 

 

SOM HVER PÅ SIN MÅTE,......

VILLE UTFORSKE NYE KRINKER OG KROKER I HAGEN,....

OG SLETTES IKKE HADDE DET TRAVELT MED Å KOMME SEG I HUS IGJEN.

 JEG SNØRER MIN SEKK, JEG SPENNER MINE SKI,....

 
 
 
Ami og Inger tar en pust i bakken.
 
 

......NÅ LYSER DET SÅ FAGERT I HEIEN....

 
 
 
Fra Ibestad med fjelltoppene Sula og Drangen.Kommunen består av to øyer. Rolla er Norges vannrikeste øy, med sine utallige ferskvann. Andørja er Nord Europas fjellrikeste øy,14 topper på over 1000m. Langetind12777 er høyeste fjelltoppen på øy i Skandinavia.
 
 

...FRA OVNROKEN VEKK! SÅ GLAD OG SÅ FRI,....

 
 
 
Skal, skal ikke? Det verste er nå ikke å gå ut, men det derre dekkenet de tar på meg i kulden.
 
 

...MOT STORE, HVITE SKOGEN TAR JEG VEIEN.

 
 
 
Klar og kledd for vær og føre.
 
 

Tilbake til min barndoms vinter.

 
Da jeg fikk disse bildene  fra Inger, begynte en sang  av Margrethe Munthe å surre i hodet mitt. Det er sangen: Jeg snører min sekk. Den sang vi ofte på skolen og like gjerne fordi vi ønsket snø og skiføre, som at vi hadde det. 
I ettertid har nok antallet vintre med snøføre i Bergen blitt sterkt overdrevet. Det slapp vi i 2010, for hverken vi eller meteorologene, med sine statistikker, har opplevd makan. 
I Harstad varte og rakk det, før de kunne ta skiene fatt. På bloggen fra 9.febr 2010 , viser bildet, at det er forsatt snøfritt. Til stor glede for skientusiastene fikk også Nord Norge skiføre. Da var det også tid for Ami sin første "skitur"
Den turen for Ami og Inger gikk til Folkeparken. Den ligger like i nabolaget og er et av Ami sine daglige turområder i ukedagene, mens hytten er utgangpunkt for alt friluftliv i helgene. 
Forsto jeg Inger riktig, gikk Ami både pent i båndet sitt og stort sett også utenfor løypen, slik at de kom seg fremover, om enn med litt stopp for snusing og lukting. Det hører liksom med. 
Jeg begynte i dag med en sang fra min skoletid. For også å avslutte på samme måten og på gammel skolestilvis sier jeg: " Og alle var enig om at det hadde vært en fin tur".
 
 "VINTER OG SNE": http://youtu.be/wAMB-I1R0Rg 
 

 

 

7.februar 2013 SEND VIDERE......

For hver dag som går, øker både mot og frimodighey veldig for valpene. Og i dag var de i sitt ess. For valpene gikk det helt i hundre, mens jeg kom på "etterskudd" og fikk det hele fortalt og dokumentert via Ulf sine bilder. 

Jeg var nemlig akkurat kommet hjem fra handletur med Silje, da Ulf var på vei ut med valpene. I dag er det Henrik, barnebarnet, som har bursdag, Jakob følger like etter, og i dag kjøpte jeg gaver til begge fra besten, dachsene og meg. Da er det greit å ha med Silje, så det gavene blir blir til nytte og etter ønske. Nå gleder vi oss til helgen hvor begge to skal feires, først med hver sitt guttebeøk, og etterpå blir det besøk for familien.

Så utenom å ha en koselig formiddag med Silje, kom jeg hjem til "ferdigluftete" hunder, Atie og valper om var matet og deilig middag. Mer om den nederst på siden. 

 

KIKKER OVER KANTEN........

JEG STIKKER......

DER STAKK HUN.....

 

 

VI RØMMER !!!!!

  Følgende scenario utspant seg, da Ulf skulle samle valpene og ta de inn igjen. I dag hadde de inntatt lunchen innendørs, vært ute på pottetrening og fått seg en lang leke,- og oppdagelsesstund ute i hagen. Da mente Ulf at nok var nok og ville samle gjengen og ta de inn i varmen igjen. Tydeligvis frøs de ikke og inn ville de heller ikke. Og hadde det ikke vært for at Ulf syntes dette var morsomt og ville forevige det hele, hadde de møtt sin overmakt på et langt tidligere tidspunkt. For da bildene var tatt, ble rømlingene samlet, og det er jo heller ikke å forakte å komme inn i varmen heller.

BILDER FRA DAGENS "FRILUFTSTID".....

LENGE FØR BÅDE "INNSAMLING".....

OG "RØMNINGSFORSØK"

BONUSSTOFF: DAGENS MIDDAG, SKREIMØLJE

 

Mat som smaker
 
 
 
 
Pleier ikke vanligvis å skrive om hva  Ulf og jeg er spiser til middag, men gjør et untak for dagens måltid, nydelig skreimølje med alt som følger med av tilbehør. Den smakte så godt. 
Mølje er gammel norsk tradisjonskost og omfatter både kjøtt,- og skreimølje.
For de spesielt interesserte følger en link til skreifisket i Lofoten.http://www.lofoten-startside.no/lofotfisket.htm
Ikke visste jeg at det også arrangeres VM i skreifiske med utgangspunkt i Svolvær. Dette mesterskapet fant sted første gang i 1991 og har siden blitt arrangert årlig. I 2013 er det VM-helg 15. og 16. mars. http://www.vmiskreifiske.info 
 

 

 

6.februar 2013 UTE TIL LUNCH

NYTT, MEN OGSÅ SPENNENDE

Det har vært mye uteservering i hagen vår, og da fortrinnsvis i den varm(ere) årstid. Men midt på dagen tok solen så godt, at Ulf kombinerte lufting og mating av valpene. Og da de først hadde vent seg til det kalde "underlaget" smakte tydeligvis maten like godt i friluft. Dachsene i hundegården fulgte seansen med den største interesse. 

 Og det tok ikke lange stunden fra matfatet var tomt, til de små var raskt borte ved gjerdet. Det ble utvekslet kjærlig slikking gjennom gjerdesprinklene, og kanskje en liten matrest fra valpenes munnvik til de aller heldigste. 

 

Og mens de voksne dachsene var interesserte tilskuere til lunchserveringen, satt de tre små og betraktet de store og flinke dachsene mens de løp rundt i hundegården. Det vil si utenom Ares, som var på steinarbeid og Astra som holdt katt,- og skjærevakt. Nabokatten elsker å erte dachsene, men skjæren forsyner seg av småfuglene sin mat. Ingen av delene blir godtatt av de firbeinte.

 Skulle nesten tro at denne valpen også jakter på noe, men når man er på nytt og ukjent sted i hagen, gjelder det å gå forsiktig frem. Nå ble den tilnærmingen av det korte slaget, for selv om vi nøt finværet alle sammen, er det best å gå trinnvis frem og ikke overdrive. Og inne ventet sengen med nyvasket sengetøy, og det er ikke å forakte etter en fin uteøkt. 

 

SAMEFOLKETS DAG

 

 

LINKKU BEIVVIN! Gratulerer med dagen!
 
 
 
 
Da jeg bestemte meg for å begynne med dvergdachser, i tillegg til standardene i kennel Captator, trengte jeg et nytt kennelnavn. Captator betyr jeger/den som jakter, og da ble det helt feil for oss å bruke dette navnet på begge oppdrettene.
Men så var det å finne et passende navn da. Jeg hadde flere tanker om hva jeg ikke ville ha, enn hva jeg skulle velge. Jeg tenkte mye rundt hund, natur og friluftsliv. Der var det nok av ord å velge mellom, og jeg havnet på FJELL. 
Og mens Captator er latin, valgte jeg samisk til den nye kennelen.
 
I forgrunnen for Blåfjellet ligger bygden Tennvik, og like før vI kommer dit, gården Furnesvik, hvor vi har navnet fra og hvor Ulf er født.
 
 
 
 
Fra stuevinduet vårt på Gressholmen har vi flott utsikt over Tjeldsundet. Over på fastlandet kan vi se Blåfjellet. Det er en samisk bygd. Selv om familien til Ulf alltid har bodd ved sjøen, har den alltid hatt flere hyttetomter like ved det store  

Blåfjellvatnet /Sáttiidvuomjávri 

 I sin tid overtok vi disse tomtene, men vi har aldri hatt noen byggeplaner der. 
Da jeg tenkte på dette stedet og det naturskjønne Blåfjellet, var kabalen med kennelnavn løst.
Det måtte bli: Kennel Varri. (Varri er samisk for fjell)
 

BONUSSTOFF MED TILKNYTNING TIL DAGENS BLOGG

 

 

5.februar 2013 PÅ "LANGTUR"

Så sant vær og føre tillater det, får valpene komme ut i hagen. Da går det ikke lange stunden før de setter seg ned og får gjort sitt fornødne. Men så kommer den gøye og spennende delen. Da går det i lek og morro, pluss noen avstikkere til ukjent sted. Rosebusken var først forlokkende, men tornene sørget for en rask retrett. Da var det bedre med plommetreet. Valpene skulle bare visst hvor mange plommer som har havnet i dachsemager fra det treet. Dachsene er om seg når det kommer nedfallsfrukt inn i hundegården. Men det ligger langt frem i tid. Naturen går sin gang, og akkurat nå kan vi glede oss over snøklokkene,( så lenge vi holder hundene våre langt unna disse giftige blomstene.)

Foreløpig er hagen ikke bare gøy, men også litt skummel, så det kan være tryggest å være litt samlet.....

 
 

...og heller ta små avstikkere på egenhånd. Men bare vent. Det tar nok ikke lang tid, før de sprer seg for alle vinder, så snart vi kommer ut. Da gjelder det å ha full oversikt både under rhododendronbusker og i og bak hekken eller rett og slett lufte de puljevis. Det har jeg måtte ty til flere ganger, når vi har hatt store kull med Captator-dachser.

 De tre små frøknene oppførte seg så fint på denne runden med Ulf og tok det heller igjen inne. Atie holder på å avvenne valpene, og derfor forsøker de å kalle på moren med stadig økende lydstyrke. Selv om mor blir mer og mer restriktiv med ammingen, får de fortsatt både melk og kos av Atie. 

 

 

 
 

Snøklokka og snøen som fikk farge


Det var en dag tidlig i fortellingen om jorden. Alle ting hadde fått farge. Bladene var grønne, himmelen blå, reven var rød og alle de vakre blomstene strålte med sine farger i sollyset. Bare en var blank og fargeløs. Det var snøen. Den måtte vandre fra blomst til blomst og spørre så fint han kunne om han ikke kunne få litt farge av dem. 

Først gikk den til Blåklokken
- Kjære, vakre blåklokke, kunne du gi meg litt av blåfargen din?
Blåklokken grøsset og snudde klokkene sine vekk fra den kalde snøen.
- Nei, tenk. Den vil jeg ha for meg selv!

Så gikk den til smørblomsten
- Kjære skinnende smørblomst, kunne di gi meg litt av din gullgule farge?
Smørblomsten likte ikke den kalde snøen og lukket blomstene sine
- Nei, tenk den er min og bare min. Ha deg vekk!

Nå var snøen så trist og lei at han måtte sette seg ned. Der fikk han øye på en vakker liten blomst. Det var en snøklokke.
- Nå er det bare deg igjen å spørre. Jeg har ingen farge fått. Ville du gi meg litt av din hvite farge?

Snøklokken syntes synd på snøen
- Ja, det vil jeg, svarte hun, like mild som en vårbris

Snøklokken skrapte forsiktig av en liten bit hvit farge. Da fargen traff snøen bredte den seg ut og snart stod han i den vakreste hvite kappe en kan tenke seg.

Som takk lar snøen snøklokken være den første blomsten som gleder oss om våren. Selv om snøen legger sitt slør over den blir den ikke skadet slik andre blomster gjør.

Hvis man ser nøye etter vil man oppdage at i midten av snøklokken mangler det fremdeles en liten bit med hvitfarge.

(Etter Dan Lindholm)

 

 

 

 

 

4.februar 2013 TRE SØTE SMÅ

MED HELT ANDRE PLANER ENN Å HOLDE SEG I VALPEGÅRDEN

OG NÅR EN FØRST HAR PRØVD, ER DE NESTE TO KLAR TIL Å FØLGE PÅ

FØR ALLE TRE TAR ET "RØMNINGSFORSØK" PÅ FELLESEN

 

 
 

BEST Å SE OG LÆRE AV DEN SOM HAR BESTE TEKEN

REDNINGEN VAR IKKE LANGT UNNA....

 

 

...så da ble det leke,-/kosestund på noen, mens andre måtte prøve å komme i gang med bloggen. Og den gjør jeg enkel i dag, for det har blitt en typisk innedag. Det har vært mye både vær og vind, og lysten til å være ute utover nødvendigheter og "pliktlufting", har vært totalt fraværende. Så jeg lurer på hva naboens fyrverkeri i 19-tiden var feiring av. Ikke akkurat det man forventer en tidlig kveld i februar.

 

MENS JEG FØRST ER I SIGET, NOK EN MIMREHISTORIE OM MINA OG KATHA

Vi er meget godt fornøyd med både hundegårderne og hundehytten, som vi har i Harstad. Så vel utstyrt var vi ikke i Mina og Katha sin tid, men de hadde nå sin egen pensjonistring med Mina som selvutnevnt sjef. Der tronet de med hver sin seng, hver sitt bur og ikke minst solparasoller. Gjett om de koste seg, og de kom seg ikke fort nok på plass. Lenge var det fred og fordragelihet mellom de to gamle bestevenninnene. 
En dag skjedde det imidlertid en dødssynd i pensjonistringen. Til Minas store bestyrtelse gjorde Katha fra seg inni ringen. Isfronten fra henne mot Katha var total. Først måtte vi bare ta synderen ut. Deretter tok Ulf vekk skiten, og vi godsnakket med den forulempete. Katha ble satt på vent et annet sted, og så tok vi tiden til hjelp.
Nå tok det ikke lang tid, før Mina savnet venninnen sin, og Katha fikk komme tilbake. Det hører med til historien, at Katha aldri mer gikk på do i Mina sin ring.
Vi savner de begge, men sitter tilbake med mange  gode minner.

 

 

3.februar 2013 MED SLUDD I PELSEN, OG DET VAR IKKE POPULÆRT,.....

SÅ DA BLE DET BÅDE HVISKING

SKAL VI PRØVE Å STIKKE INN IGJEN?

OG SLIKKEHJELP FOR Å FÅ VEKK DET EKLE VÅTE

 

 
 
DET BLIR BARE ENDA VERRE, HVIS VI BLIR STÅENDE HER

ET TYDELIG KROPPS-SPRÅK, SOM VISTE EN UTILPASS LITEN DACHSEFRØKEN

HAR DERE SAMVITTIGHET TIL DETTE?

FREM OG TILBAKE, LIKE LANGT,....

 

 

OG NÅ FRYSER VI OG VIL INN

DER LA DE SEG GODT INNTIL HVERANDRE I DEN GODE SENGEN SIN. IMENS "SERVERER JEG GAMLE, GODE MINNER

Her startet alltid turen vår langs diket
I veldig mange år reiste vi fast til sommerleiren til Hedmark Dachshundklubb på Grundset like ved Elverum, og Mina og Katha vokste opp med denne leiren. Veldig ofte kom vi nordenfra og hadde en lang reise bak oss, da vi ankom leiren. Likevel var det ingen bønn. Mina og Katha hadde sitt faste rituale. For de begynte ikke leiren, før de hadde gått en tur frem og tilbake på diket. Neste post på programmet var å vente på to,- og firbeinte leirdeltagere. Deretter kunne leiren både begynne og nytes.
En høst vi reiste til Elveum, for at Ares skulle delta på NM i hi, var Eva Moen var så hyggelig å tilby oss campingvognen sin, som sto fast på Grundset, siden vi hadde valper med oss. 
Vi var innforstått med at helgen måtte starte med en tur på diket, men å fremskaffe leirdeltakere og dachser var verre. Skuffelsen og forvirringen sto å lese i øynene til Mina og Katha, og den økte bare ettersom helgen gikk, og vi fortsatt var de eneste på campingplassen. 
Selv om vi ikke har deltatt på sommerleiren de siste årene, fikk disse to med seg flere fine opphold hvor alt gikk etter "oppskriften."

 

Mina og Katha tar en forfriskende dukkert på vei sørover. Da kjørte vi gjennom Sverige og opplevde en sommervarme som tilsa mange og hyppige stopp for å lufte og avkjøle hundene.
De koser seg når vi kommer frem til Gressholmen, og da er det stor stas med første turen over på holmene. Det er et eldorado som de vet å nytte fullt ut. Likevel er det annerledes enn da vi gikk med Mina og Katha. Disse to trodde visst de eide området og var ventet, slik at andre firbeinte kunne slappe av. Overoppsynet med hele Gressholmen var nå overtatt av Mna og Katha, og gudene skal vite at de var fornøyd både med "jobben" og ikke minst egen innsats. 
Til sommeren skal vi igjen gå turer på Gressholmen med barn, barnebarn og oldebarn, og for første gang også med Eira, et tippoldebarn av Katha.....

 

PÅ VEI OVER MOLOEN TIL ALLE HOLMENE, MINA OG KATHAS "RIKE"

 

2.februar 2013 I GÅR HADDE ATIE

MAMMA ATIE

EIRA, ENYA OG ESTELLE LEAH BESØK

TRE SØTE SMÅ

Da fikk valpekjøperne hilse på de små for første gang. Atie er veldig så sosial og å få folk hjem på besøk, er bare toppen. At de primært var kommet for å se på valpene, var helt i orden for henne, samtidig som hun nøt all oppmerksomheten og kosen som hun fikk, mens hun "gikk" fra fang til fang. 

Valpene var også i sitt ess. De har blitt riktig så selskapssyke i det siste, og plutselig var det kø for å låne hver sin. Det var ingenting å si på kontakten, utrolig godt å se og enda bedre med tanke på hvor godt de små valpene kommer til å få det i sine nye hjem.

Jeg vet at ventetiden, før levering, snegler seg avsted, for enda er de bare 5 uker og har en viktig tid sammen med Atie foran seg.

EN TRINN LITEN VALPEMAGE

"VERDEN" SETT FRA VALPESENGEN

 

 
 
DET SOM IKKE GÅR I BREDDEN, GÅR I HØYDEN
MEN KAN SE BESKJEDEN UT OGSÅ

 

 

ELLER POSERE, HVIS DET ER ØNSKELIG
OG SAMTIDIG HILSE TAKK FOR SIST OG PÅ SNARLIG GJENSYN TIL HVER OG EN AV DERE, SOM VAR OG HILSTE PÅ I GÅR.