Blogg

Heisann!

Nå er deg lenge siden sist Ante sendte en liten hilsen, og vi tenkte at det var på tide men noen ferske bilder.

Vi var en liten tur i Viken i dag, der Ante fikk gå litt fritt. Han elsker å være i Viken: snuse, grave og "jakte" etter steiner som han kan dykke etter og ta med hjem.

Og hjemme er det rett under pleddet for å varme opp den lille isbaderen!

Klem fra Ante og de 2-beinte

Og jeg takker, hilser og klemmer tilbake og ønsker dere en fin førjulstid.

 

Selv om vi nå bor langt unna Bergen og ikke kan være tilstede på dagens lysfest, sørget jeg for å få med meg direktesendingen på web-TV og fikk dermed "ta del" i den førjulstradisjonen i år og.

Førjulsstemning på Gressholmen.

"Julestemningens voktere"

Pepperkaker, lysfest og dansende nisser har vært synonymt med jul for bergensere i en årrekke. Dette er sakset fra Bergens Tidende.

Du tuller ikke med juletradisjonene i tradisjonenes by. Og et stort apparat sørger for at det blir "same procedure as every year" i sentrum. Pepperkakebyen (etter sigende, verdens største) ble høytidelig åpnet allerede forrige lørdag.

En annen og mye eldre tradisjon er:

 

 

 

SUNDTNISSENE

I over femti år har dette nisseparet sett noenlunde lik ut. Siden de debuterte i 1955 eller 1956, har de vært plassert i ett av utstillingsvinduene til Varehuset Sundt. Der har de hatt sine daglige forestillinger i førjulstiden.

Jeg vokste opp i nærheten av Sundt, og som så mange andre barn, har jeg blitt fulgt dit, for senere å følge brødrene mine, egne barn og nå også egne barnebarn.

Riktignok var nissene borte noen år, men tradisjoner brytes ikke så lett i Bergen, og i 1996 var det på'an igjen. Så gikk det noen år, før nye diskusjoner og innlegg for og imot nissene, dukket opp i avisene. Men folk ville ha nissene sine, og da ble det sånn.

Imidlertid hadde tidens tann satt sine spor, og en dukkemaker ble innleid, for å fornye nissene. Pukkelryggen til nissefar ble fjernet, og paret fikk også et mer menneskelig uttrykk. Nissemor fikk erstattet alle rynker og porer i ansiktet med frisk farge i kinnene og en rikelig dose med brunkrem. Begge to fikk ordnet håret og fikk nye klær. Kritikerne mente at de gamle nissene var for skumle, og nå skulle dette elimineres. Håper de har lyktes bedre med det, enn jeg opplevde første gang jeg hadde med Aino. Disse skapningene likte hun ikke. Da var alt mye bedre hos matmor, og det på tross av at jeg ikke har gjennomgått et eneste kosmetisk inngrep, for å dekke over tidens tann.

 
 

 

Når det gjelder dagens begivenhet, får det først bli et gjensyn med et bilde fra en tidligere lysfest.

...og her er en link med bilder fra dagens lysfest:

http://www.bt.no/spesial/fotoreportasjen/#!/3251515

Juletreet på Lille Lungegårdsvann er tent, og det hele avsluttes med et stort fyrverkeri.

 

Forside: Daisy vom Schwarenberg

Nå merkes det at vi går mot mørketid. Vi må virkelig drøye morgenrunden, hvis vi skal vente på dagslys, så det er utelukket.

Etter første runden med Aino og Eira, fant jeg ut at jeg skulle ta med det lille kameraet, da Frid, Daisy og jeg skulle i vei.

Heldigvis har jeg en ypperlig hodelykt, så vi både ser hvor vi går og også om det dukker opp lysende øyne i det fjerne, for da griper jeg dachsene og trekker jeg meg raskt tilbake med en liten under hver arm.

Det hadde nok vært mindre sjanse å treffe på elg og andre dyr, hvis vi bare holdt oss etter landeveien. Men det er på langt nær så spennde på de små, og det blir nok turer der uansett. Det er bare et tidsspørsmål, når elgen kommer, og da får den i hvert fall ha turterrenget vårt i fred for dachsene og meg.

Daisy

Vel tilbake ved porten vår, og enda to små har fått første runden sin,….

Frid

…men det skal både flere runder til etterfulgt av frokost på Ulf og meg, før det blir så lyst som her. Og det er på en finværsdag.

Det eneste stedet vi går mot "lysere tider", er innendørs. Nå står siste etappe av malingen for tur. Da blir det dobbelt kjekt å pynte til jul, i første omgang med adventsstjerne og lys. Der ligger dachsene et hestehode foran meg, for de har både lysslynge på hundegården og et helt nytt og lysende juletre på ene ytterveggen.

Trenger ingen Girkohjelp til malingen.

 

Forside: Varris Girko

Ulf skal bare nærme oss kameraet sitt, før en stor og velvillig dachsegjeng er klar for tur. Det virker som om de tror det går etter "først til møllen" og står på deretter, som om dette er dere første, eneste og siste sjanse til en runde i det fri.

Frid og Girko

Frid og Girko ble dagens heldigste og var storfornøyd med det. Heldigvis går det ikke lang tid før de andre dachsene glemmer "eget nederlag" og finner igjen roen.

En tankefull Frid

Noen av de firbeinte og jeg følger med Ulf og de små fra stuevinduet helt til de forsvinner av syne.

Og en like tankful Girko

Inni skogen er det så mange spennende lukter, og også i dag måtte de bort for å kontrollere fisken som oteren har dratt på land og lot bli liggende. Nå var det bare bein igjen, men som like fullt måtte undersøkes.

Girko is almost as fast as Frid now.

Turen gikk videre ned mot fjæren og Tjeldsundet fra en annen kant, enn de pleier. Slik forflytting innbyr til å løpe om kapp, og gjett om Girko var kry?

Nå holder han nemlig nesten farten til Frid, så nå spørs det bare hvor lenge hun får beholde den ledelsen.

Best friends

Også denne gangen ble fine bilder av fin stund i fjæren, og det kommer av at Ulf er mye flinkere enn meg, til å fotografere i dårlig lys.

Girko

Hvor lenge fremover,han greier å få fine "dagslysbilder" med så lite lys ute, aner jeg ikke. Jeg er glad og fornøyd så lenge det går. Bildefri blogg skal det i hvert fall ikke bli.

Girko and Frid´s butt

To all my American friends:

  
 
Forsidebilde: Varris Frid

Dagens vær har ikke fristet til de lange turene i dag. Da er det greit å kunne leke litt med seg selv, eller ...

 

 

eller finne seg minst en dachsevenn.Så lenge Eira og Daisy har hverandre, er de fornøyd.

Dersom man ikke leker med "pedagogiske riktig hundeleker", så kan man leke med hverandre, og det gjør man i rikelig mon. Det er mulig at de tenker på dette diktet av Hans Børli:

DET ER IKKE MULIG Det er ikke mulig å være rask nok.

For neste sekund er NÅ allerede fortid.

Hans Børli

Aino har funnet seg en godstol og betrakter Eira og Daisy som leker og Frid og Girko som vekselvis jakter på leketauet. Endelig har jeg funnet små tauknuter, og benyttet jeg virkelig muligheten til å hamstre.

Bare ett er tatt i bruk, for får de hver sitt, stilner leken raskt. Ingen bryr seg om de gamle tauene, som ligger spredt rundt om i stuen.Det er dette ene, som frister og som de gjør hva som helst for å snappe til seg.

Og når leken er slutt og alle er trøtte, er tydeligvis trengsel på mitt fang bedre enn både hundesenger og andre tilgjengelige liggeplasser.

  

Enda en dag kan vi glede oss over koselig hilsen og fine bilder av Nova. Tusen takk Karin og klapp, klem og kos til Nova

Lars, Nova och jag har varit på Fårö över veckoslutet. Nova är numera en van resenär i djursalong och uppskattar att få sista delen av glasspinnen. Hon går mycket systematiskt tillväga när hon slickar i sig glassen med sin rosa tunga.

Väl framme så njuter Nova att springa fritt på stranden och i skogen. Vi hade hela stranden för oss själva. En blek novembersol lyste ibland på oss. I skogen luktar det det spännande från alla kaninhål.

I skogen luktar det det spännande från alla kaninhål. Innan vi åkte hem igår fick vi påhälsning av Doris, en fyra månader gammal standard tax, med husse. Nova och Doris tittade först lite förvånat på varandra men sedan satte leken igång.

Hälsningar Karin & Nova

 

 

Girko er en glad og kjekk liten herremann, fornøyd med seg selv og en liten "klarer jeg og"

Selv om han tror han er på høyde med alt og alle, så er han ydmyk og en stor beundrer av Fargo. kan godt tenke meg hvor stort det var for han, da han alene fikk være med Fargo.

Fargo var også i sitt ess der han for høyt og lavt. Det var Girko også, om ikke så fort. Dessutenmåtte han jo kontroll-lukte både her og der, som Fargo hadde vært først.

Med Fargo som den store forbilde og helt,.....

Tar det nok ikke lang tid, før Girko også flyr over stokk og stein. 

 

 

I dag smakte det med hundekos igjen, da jeg var på besøk hos Hans Christian og Madeleine.

Chuck er en 6år gammel old english bulldog, og Queen er en 11 år gammel dame.

Selv om jeg har vært dachseløs, så har jeg ikke vært uten dyr disse dagene. Her er to fine puser. Isak er en stor og skikkelig kosete gutt, som hadde en tøff start i livet. Heldigvis havnet han hos Dyrebeskyttelsen i Bergen, og der var alle her og hentet han i august 2013.

Hjemme ventet Tigerlilje, som tok litt tid å godta å dele hus med karen, men det var da. Nå er ikke alt bare såre vel, til glede både for hverandre og ikke minst for barnebarna. Og jeg kan skrive under på, at det ikke bare er dachsene, som er spesielle. I sengen sin ligger hun på tre saueskinn, men på dagplassen sin har hun bare et.

Det var spente og forventningsfulle jenter som gjorde seg klar til dagens oppvisning. 

Og det ble en fin stund for alle oss som var der. Selv var jeg dobbelt heldig, for Stella har holdt daglige oppvisningen med vimpelen jeg hadde med meg. Som variasjon til regnbueturndrakten og gymskoene, ble også kofte og nye støvletter tatt i bruk sammen med et rikelig utvalg av smykker. Bare å nytte og nyte de stundene vi er sammen.

I dag er det Eira, Frid og Girko , som har svingt seg på fotorunden i nord.

Girko er heldig som har så mange søte tipser rundt seg.

De operer med alt fra selskap, lek, omsorg og en ekstra rundvask. Der har Frid gått i gog skole hos mamma Aino og mener at renslighet aldri kan overdrives.

Om ikke de andre dachsene alltid er enig der med Aino og Frid, så er alle samstemte når det gjelder å få komme ut og løpe fritt.

Det er godt at vi bor slik til, at dette lar seg gjøre rett utenfor hageporten

og med Eira og Frid i full fart, ønsker jeg alle en fortsatt fin helg.

Dagens bonus. Bare jenter på høstens dansekurs og dermed heller ingen slike triste hendelser på dagens avslutning.
 
 
 
I storsalen på folkets hus,
med ei sløyfe som er rød,
sitter danseskolens minste mann,
og vet han snart skal dø.

For fru Sveveland har sagt,
"små piker engasjer",
men de er slett ikke så små,
og dessuten er de flere.

Og nå hører han den fjerne,
torden av bøffelflokk.
Det hamrer stillett mot parkett,
når horden går amok.

I stum forferdelse griper han naboens hånd,
og hvisker et stille; "mor må det ende sånn?"

Én, to, tre.
Til siden frem, og;
En fot ned.
Parketten knirker,
noe tungt er på vei.

Og med tennene blottet,
som til et smil,
nærmer det seg.

Og på én, to, tre.
Så har hun, festet sitt grep,
hvis slikt kan kalles hun.
Hun på størrelse med en liten traktor,
og heter Gunn.

Hun er kretsmester i alt,
som er tungt og skal hives langt.
Han ser på henne tenker,
"dette kan bli interessant."

Én, to, tre.
Til siden frem, og;
En fot ned.
Parketten knirker,
noe tungt er på vei.

Og med tennene blottet,
som til et smil,
nærmer det seg.

Og på én, to, tre...

Om morningen er det stille
i storsalen på folkets hus.
Bare vaktmester Løv,
som suger ettertenksomt på en snus.
Han har nettopp vaska gulvet,
utenfor faller snø.
I hånda, så holder han,
ei sløyfe som er ... rød.

Én, to, tre.
Til siden frem, og;
En fot ned.
Og ingen her har hørt,
fra ham på en stund.

Siste sett i en brennhet,
rumba med Gunn.

Og på én, to, tre.

Én, to, tre.
Til siden frem, og;
En fot ned.
Parketten knirker,
noe tungt er på vei.
 

 

Bortsett fra forsidebildet, er alle de andre tatt i dag og mottatt på mail fra Ulf i dag.

Lett å se at det har vært en våt dag i nord. Det bildene ikke viser, er at nå nærmer vi oss raskt mørketiden. Først var det så mørkt under morgenrundene, at han måtte brukehodelykt, men at det ikke ble skikkelig dagslys senere, var litt uventet. 

Heldigvis er han føre var og stiller inn kameraet deretter og slipper å komme hjem med ubrukelige bilder.

Lysten til uteaktivitet var på ekte dachsevis, begrenset i dag. Verken regn eller mangel på dagslysvar særlig fristende, men Girko er alltid lysten og klar til en runde , og lekefølge mangler det heller aldri. I dag var Daisy med. 

Jeg har også fått lekt mye i dag, og med gode råd fra Stella, har jeg blitt mye flinkere på Lego Family,...

I går "vannet" jeg for eksempel blomstene uten å ha fylt opp vannkannen først. Den feilen gjorde jeg ikke i dag. Det går fremover .

God fredagskveld til dere alle!

  

......når jeg får så mye fint uten at det er noen spesiell grunn. Vet ikke om Ulf var redd for at lengselen etter dachsene skulle bli for stor denne uken. 

Tenom at han er (mer) enn flittig bidragsyter til bloggen, har jeg fått både krus og plate med bilder av Frid.

Jeg har visst at det kan bestilles, men ikke at jeg skulle få. Men at det gikk an å få laget ur med personlig urskive, verken visste jeg om, eller at jeg skulle få. Tusen takk! Nå har jeg med meg Girko overalt og sjekker nok tiden litt hyppigere , ennrent nødvendig.

Som om ikke det var nok, fikk jeg også en nydelig dachsekopp i dag. Den må bli med hjem som pet in cabin, så den kommer trygt frem til dachseskapet, for å bruke den, har jeg ikke råd til. Tusen takk for både den og en koselig kaffestund. 

Trenger litt flaks om "lysdachsen" rekker å bli med nordover, er enda usikkert, men da blir han en ventedachs her til neste gang jeg skal til Bergen.

Da er jeg sikrere på at denne karen venter på meg i nord.

Og igjen har jeg sikret meg enda en Kongelig Dansk fra ønskelisten min.