BLOGG

30. November 2013 FREDACHSKVELD MED FEIRING AV JAN-HELGE

ULF HAR ALLEREDE DRADD, DA HAN STÅR FOR DAGENS MIDDAG

FØR DET RAKK VI Å FÅ PYNTET LITT TIL ADVENT

OG SELV OM VI IKKE ER HELT I MÅL, HAR DACHSEHYTTEN BLITT JULEPYNTET FOR FØRSTE GANG

ENN SÅ LENGE FÅR DE KOSE SEG MED INNENDØRSPYNTEN I STUEN

 Tiden løper fra meg nå. Det blir tidligere mat og kveldsrunde  på hundene, men skal putte en ekstra godbit med de til sengs. 

Og så er jeg klar til bursdagslag.

 

 

 

29.November 2013 TILBAKE TIL GRESSHOLMEN OG EIRA OG DAISY,….

....som nå også har blitt to fine adventsprinsesser takket være Kristin. Hun syntes det var for galt at de måtte låne Aino og Atie sine gensere (som hun også har strikket) Dermed satte hun i gang igjen, og se så flotte de ble. Tusen takk Kristin, og voff , voff fra de to små.

HADDE DET IKKE VÆRT FOR AT MIN BROR SKAL FEIRES DENNE HELGEN,...

 ...HADDE JEG UTSATT HJEMTUREN FRA JULEBYEN BERGEN

Arkivbilde av Julegaten som ble tent i ettermiddag.

Julestemningens voktere

Pepperkaker, lysfest og dansende nisser har vært synonymt med jul for bergensere i en årrekke. Dette er sakset fra Bergens Tidende.

 

Du tuller ikke med juletradisjonene i tradisjonenes by. Og et stort apparat sørger for at det blir "same procedure as every year" i sentrum. 

Jeg har allerede fått med litt av pepperkakebyen her på siden, Sundtnissene kommer her:

 SUNDTNISSENE 

 
 
 
 
 
 
 
 
I over femti år har dette nisseparet sett noenlunde lik ut. Siden de debuterte i 1955 eller 1956, har de vært plassert i ett av utstillingsvinduene til Varehuset Sundt. Der har de hatt sine daglige forestillinger i førjulstiden. 
Jeg vokste opp i nærheten av Sundt, og som så mange andre barn, har jeg blitt fulgt dit, for senere å følge brødrene mine, egne barn og nå også egne barnebarn.
Riktignok var nissene borte noen år, men tradisjoner brytes ikke så lett i Bergen, og i 1996 var det på'an igjen. 
Så gikk det noen år, før nye diskusjoner og innlegg for og imot nissene, dukket opp i avisene. Men folk ville ha nissene sine, og da ble det sånn. Imidlertid hadde tidens tann satt sine spor, og en dukkemaker ble innleid, for å fornye nissene. 
Pukkelryggen til nissefar ble fjernet, og paret fikk også et mer menneskelig uttrykk. Nissemor fikk erstattet alle rynker og porer i ansiktet med frisk farge i kinnene og en rikelig dose med brunkrem. Begge to fikk ordnet håret og fikk nye klær. Kritikerne mente at de gamle nissene var for skumle, og nå skulle dette elimineres.
Håper de har lyktes bedre med det, enn jeg opplevde første gang jeg hadde med Aino. Disse skapningene likte hun ikke. Da var alt mye bedre hos matmor, og det på tross av at jeg ikke har gjennomgått et eneste kosmetisk inngrep, for å dekke over tidens tann.
 
 
 
 
 
 Og så får det så langt bli et gjensyn med fjorårets lysfest, for den er først i morgen.
 
Juletreet på Lille Lungegårdsvann er tent, og det hele avsluttes med et stort fyrverkeri.

 

 

28.november 2013 TUSEN TAKK TIL BLOGGVIKAREN FOR DENNE GANG!

En liten portrett hører med på siden, i dag Varris Aino

En rolig og blyg Aino, sitter portrett for meg.

Her har de slått seg sammen, Eira og Daisy, for å…..

..gå på spor etter elg

I går ble ei elgku, med to kalver skremt av en gravemaskin og en stor lastebil, som er i full sving med å grave, og legge en ny hovedvannledning fram til hyttene her. Nå skal vi over fra privat vannverk og over på kommunalt vann.

To bilder av Daisy

Futt, fart og gøy på snøen for Daisy

Daisy i fint driv, det er herlig å bevege seg

I dag har vi fått frost på snøen som er igjen etter to dager med regn, for de to små var dette herlig, de to var så lette at de fløt oppå skaren.

26.november 2013 STILLSTAND, men kommer snart igjen.

25. November UTE OG INNE FOR MANN OG HUND

Det er mye snø og vind, noe som gjør at vi må holde oss inne en god del. Da er det greit å kunne leke litt med seg selv, eller ...

Så lenge Eira og Daisy har hverandre går det greit

Dersom man ikke leker med "pedagogiske riktig hundeleker", så kan man leke med hverandre, og det gjør man i rikelig mon. Det er mulig at de tenker på dette diktet av Hans Børli:

DET ER IKKE MULIG

Det er ikke mulig
å være rask nok. For
neste sekund er NÅ
allerede fortid.

Hans Børli

Under her er veien

Dette bildet gir en viss pekepinn på hvordan vi har det for tiden, snøen bare drysser ned, og er mer en 50 cm på flat mark. Det er ikke lett for små hunder med korte bein, nå er det kun på veien vi kan gå tur.

Vi har løst problemet, med snøen,jeg tråkker sti.

I påvente på at traktoren skal komme og brøyte, måtte jeg trakke opp en løype slik at jeg fikk luftet hundene.

24. November 2013 PEPPERKAKER

STOR STAS I BARNEHAGEN TIL INGER, MATMOREN TIL AMI, DA HUN HADDE MED EN DACHSEFORM.

HER SKULLE DET VIRKELIG BAKES OG ALLER HELST AMIPEPPERKAKER

AT DET FERDIGE RESULTATET IKKE AKKURAT HOLDT RASESTANDARDEN BRYDDE DE SEG MINDRE OM

Helt ærlig, så brydde de seg ikke om det i det hele tatt. Sikkert lurt at Ami ikke var med i barnehagen på den store bakedagen og heller venter til han får gå på tur med de små vennene sine. Det er litt av et syn. Barna blir delt opp i små grupper, som veksler på å gå hver sine runder med han. Og siden de holder i det lengste bånder og Inger det korteste, har hun full kontroll. Og Ami er med på notene og koser seg minst like mye som ungene.

 

FØRJULSTRADISJON I BERGEN

Pepperkakebyen

Pepperkakebyen

Verdens Største Pepperkakeby ble åpnet for 23. gang i går av pepperkakebyborgermester Trude Drevland.Takket være at barnehager, skoler, bedrifter og mange tusen privatpersoner har bidratt har Bergen hver jul siden 1991 hatt verdens største og flotteste pepperkakeby

BONUSSTOFF, ET GJENSYN MED AMI FRA

3.mars 2010. JEG SNØRER MIN SEKK, JEG SPENNER MINE SKI,....

 
 
 

Ami og Inger tar en pust i bakken.
 
 

......NÅ LYSER DET SÅ FAGERT I HEIEN....

 
 
 

Fra Ibestad med fjelltoppene Sula og Drangen.Kommunen består av to øyer. Rolla er Norges vannrikeste øy, med sine utallige ferskvann. Andørja er Nord Europas fjellrikeste øy,14 topper på over 1000m. Langetind12777 er høyeste fjelltoppen på øy i Skandinavia.
 
 

...FRA OVNSKROKEN VEKK! SÅ GLAD OG SÅ FRI,....

 
 
 

Skal, skal ikke? Det verste er nå ikke å gå ut, men det derre dekkenet de tar på meg i kulden.
 
 

...MOT STORE, HVITE SKOGEN TAR JEG VEIEN.

 
 
 

Klar og kledd for vær og føre.
 
 

Tilbake til min barndoms vinter.

 
Da jeg fikk disse bildene  fra Inger i går kveld, begynte en sang  av Margrethe Munthe å surre i hodet mitt. Det er sangen: Jeg snører min sekk. Den sang vi ofte på skolen og like gjerne fordi vi ønsket snø og skiføre, som at vi hadde det. 
I ettertid har nok antallet vintre med snøføre i Bergen blitt sterkt overdrevet. Det slipper vi i år, for hverken vi eller meteorologene, med sine statistikker, har opplevd makan. 
I Harstad varte og rakk det, før de kunne ta skiene fatt. På bloggen fra 9.febr. , viser bildet, at det er forsatt snøfritt. Til stor glede for skientusiastene fikk også Nord Norge skiføre. Da var det også tid for Ami sin første "skitur"
Dagens tur for Ami og Inger gikk til Folkeparken. Den ligger like i nabolaget og er et av Ami sine faste turområder. 
Forsto jeg Inger riktig. gikk Ami både pent i båndet sitt og stort sett også utenfor løypen, slik at de kom seg fremover, om enn med litt stopp for snusing og lukting. Det hører liksom med. 
Jeg begynte i dag med en sang fra min skoletid. For også å avslutte på samme måten og på gammel skolestilvis sier jeg: " Og alle var enig om at det hadde vært en fin tu
r".
 
 
 
 

TUSEN TAKK TIL ULF OG KIKKI! MENS JEG HAR EN FIN HELG HOS SILJE OG FAMILIEN OG PAUSE I GJØREMÅLENE MINE, STILLER DE OPP OG SØRGER FOR NYTT PÅ SIDEN.

23. november 2013 Vi har vinter og snø, og mer blir det nok

Det er en kveld med snø og vind. Snøen laver bare ned, og det ser ut som det kommer mer.

Slik så det ut i starten av snøføyka

Nå fylles hundegården med snø, så i morgentidlig er det bare å hive seg på den stor snøskuffen.

Daisy, Atie og Eira trosset vær og vind

Her er de tre på altanen, der de koser seg med solsikkefrø, som er falt ned fra fuglemateren.

Men vi hygger oss inne med vafler

Jeg lager vafler som trøst for dårlig vær, (legg merke til kjøkkenviduet er helt blåst igjen med snø), og at hundene ikke kunne være ute, nå som det blåste og snødde avsindig.

Hei alle to- og firbeinte!

Hendigvis hadde jeg mobilkamera klar, for idag hadde Ante igjen ett av sine morsomme øyeblikk. Jeg hadde fått det for meg at jeg skulle vaske teppene til Ante, før de ble alt for "aromatisk". Det var Ante ikke helt enig i. Det var stas at jeg hentet teppene, men hvorfor jeg tok de inn i den rare hvite boksen var et mysterium! Han synes det var helt unødvendig at de skulle inn der - det var jo ikke hans seng? Så han begynte å dra teppene ut igjen! Når jeg endelig fikk lukket døren ble maskinen nøye inspisert. Nå er det bare å vente om teppene er like gode når de kommer ut igjen???

God helg fra Ante og de 2-beinte fra Salhus

HVA SKJER MED SENGEN MIN ?????

 

 

 

 

22.nov. 2013 HEI IGJEN FRA DEICA "STUDENT"

NÅR MARIA GJØR LEKSER, SÅ ER DEICA SOLIDARISK

OG IVRIG TURKAMERAT PÅ FANAFJELLET

I DAG MIMRER JEG OG GÅR ET ÅR TILBAKE I TID, TIL …….

22.november 2012 "LANGTUR" TIL VIKEN FOR LITEN PIKE

FØRSTE ETAPPE GIKK MED HUNDEVESKE; GODT OG VARMT PÅ SKINNFELLEN

DEICA VAR RASK MED Å KOMME SEG UT PÅ EGENHÅND

OG BEGI SEG UT PÅ HELT UKJENT GRUNN

DET MÅTTE LUKTES PÅ TANG OG TARE

OG SELV OM HUN TOK SMÅ AVSTIKKERE BORT TIL VESKEN, VILLE HUN IKKE OPPI

AINO KOM OGSÅ MED SMÅ INNSPILL

OG BÅDE PASSET PÅ OG VILLE HA HENNE MED PÅ LEK

FØR VI FORLOT VIKEN, VAR DEICA BLITT RIKTIG SÅ "VÅGAL"....

...og radiusen hennes ble stadig større, ettersom hun beveget seg stadig lengre unna Aino og meg. Men jeg ville ikke overdrive denne første turen vår ned i Viken. Derfor ble Deica lagt tilbake i vesken, mens Aino og jeg tok beina fatt.  

Deica var nok både full av nye inntrykk og litt trøtt også, da vi kom hjem. Hun sovnet i hvert fall momentant. 

NY RUNDE

...for "hjertet må ikke blø" og jeg syntes det ble litt upraktisk med begge Varriene, Deica i veske pluss kameraet. Og snakk om å være heldig, for da Aino, Atie og jeg tok turen ned igjen til Viken, var det både opplett, litt blå himmel og med litt velvilje, i hvert fall en aning av solen.

Og selv om bildet bare viser to dachser på hodet og med rumpen i været, måtte jeg bare ta med solglimtet.

I tillegg oppdaget jeg en "feil", da jeg skulle lage til dagens bilder. Jeg hadde forbyttet halsbåndene deres. Alle bilder med synlig halsbånd ble makulert, så da ungår vi alle misforståelser. Da ga valget seg, og Atie fikk være "fotomodell" alene.