BLOGG

31. Desember 2013

29. Desember 2013 FEIRING OG VENTING

26. Desember 2013

ER JEG BARE INNOM BLOGGEN MED NOEN BILDER FRA EIRA OG DAISY SIN 2.JULEDACHSTRIM

HØYDREKTIGE AINO VAR OGSÅ MED, BARE IKKE PÅ BILDENE

OG MENS UNGDOMMENE RASTE RUNDT, TUSLET HUN RUNDT MED ULF, MENS HAN FOTOGRAFERTE

Hadde tenkt å ta bloggefri i romjulen, men oppdaterer så snart vi har noe nytt å fortelle om  Aino .

Romjulen for 2 år siden tok jeg morgentoget fra Bergen med to valper, Caïssa og Celeste Luna. De nye familiene deres ventet på oss i Oslo, og det ble et gjensidig hjertelig møte.

Har tenkt mye på disse to i det siste, og da det dukket opp en koselig....... 

HILSEN FRA CAISSA

.... i dag, bestemte jeg meg for at hun skulle få være dagens på forsidebildet. 

Caïssa har det i Oslo hos familen sin. De går lange turer i skog og mark, drar på hytten og besøker familie og venner. Ekstra hyggelig er det å få komme på liggebesøk, enten det er fordi de hjemme skal utenlands eller bare fordi hun og morfar skal få noen kosedager i lag. Heldige Caïssa, som har så mange som er glad i henne.

Da jeg hadde lest hele mailen fra matmor Ann Kristin, ble jeg både glad, lettet og takknemlig, for at alt er bra med Caïssa. Takket være dyktige brannmenn, ble hun reddet uskadd ut fra rommet sitt under husbrannen i høst. Resten av huset var så røyk,-og sotskadet, at det var helt ubeboelig. 

Tenker det var ekstra godt å få flytte tilbake tidsnok til å få feire jul der. Varme tanker og en god juleklem til dere alle.

 

TUSEN TAKK FOR ANN KRISTIN FOR KOSELIG HILSEN OG MANGE FINE BILDER

MEN DET KOM OGSÅ HILSEN FRA CELESTE LUNA I DAG

...og da måtte ikke hjertet blø, så hun fikk også sitt eget julebilde. Kan vel ikke akkurat kalle dette forsidebilde.

Luna har også en storfamilie rundt seg, og  nok en gang var hilsenen ført i penn av  mormor Irene. Tusen takk til deg.

Det er veldig kjekt med besteforeldre, som bor så nærmt, at  Luna treffer de daglig.

Men ikke bare det, for hun får også være med hytten, enten alene eller sammen med de andre i.

Og er det rart hun koser seg i slike omgivelser ? 

på andre årstider er stranden et yndet utfartsmål.

 

SKITNESØNDAG

 

 


I dag er det skitnesøndag, eller skitten-søndag. 
Det er et utrykk jeg husker godt fra min barndom. Det var siste søndagen før julaften, og man fikk lov å arbeide. Ellers i året gjaldt regler om ting man ikke skulle gjøre på søndagen, så som å vaske klær, aller minst henge dem ut (!), vaske bilen, reparere tøy eller gjøre rent i huset. 
Men på skitnesøndag var alt dette lov. Det kunne være vasking, baking, rydding og alt man måtte ha igjen av juleforberedelser. 
Nå har vi vel skitnesøndager hele året? Vi har riktignok stengte butikker, og en viss helgefred holder vi, men vi kan godt vaske huset eller bilen på en søndag. Eller pusse opp, eller arbeide i hagen. 
Men i min barndom skulle man altså ikke det. Man skulle ikke engang strikke på søndager, mente min mormor, så dette var forbudt i hennes hus. Hun regnet det som arbeid. Hun kunne til nød brodere, siden det regnet hun som en fritidsyssel..:-)
Utrykket stammer muligens fra den gangen man pyntet seg med rene klær på søndager. Da fikk man denne ene søndagen i året lov å gå i skittent tøy. Det var for å spare det rene tøyet til julen som kom et par dager senere.
Vi er stort sett ferdig til jul, så skittensøndagsaktiviteten min har begrenset seg til å vaske sengetøy og å bytte på sengene .

ØNSKETENKNING

....men det blir visst med det. Bortsett fra at man på grunn av glatte, gikk med hjertet i halsen, da man skulle ut på morgenrunden, er det bare spredte noen snøklatter  her og der. Ikke mye som  henspeiler på at vi heller får hvit jul. Hvem hadde trodd det så langt nord.

Har ikke tatt noen bilder i dag, så her kommer nok et arkivdykk. Og selv om snøen  glimret med sitt fravær i Salhus og, så var det i hvert fall en kald dag.

22.DESEMBER 2012 HER VAR DET VAR DET SVÆRT KALDT I VIKEN

 
 
 
 
 
 

AINO SØKTE LY MELLOM NOEN STORE STEINER

 
 
 
 
 
 

OG MENINGEN VAR DELT OM DE BARE SKULLE GÅ HJEM IGJEN ELLER BLI

 
Jeg må innrømme at jeg "stemte" for rask retur. På slike kalde dager er det ikke trivelig verken for folk eller fe å oppholde seg ute lenge om gangen. Selv om jeg var godt kledd og hadde votter med saueskinnsfor, gikk det ikke lange stunden, før jeg hadde "mistet kontakten" med beina mine, og fingrene var helt livløse. Derfor løste jeg dilemmaet for Aino og Atie og bestemte at vi skulle hjem.
Jeg så frem til pause med avis og varm drikke, men det måtte jeg se langt etter i dag. Kaffekruset kom jeg innimellom  frem til, men å lese avisen var helt nytteløst. Tror jeg satte personlig rekord i dag, men dessverre ingen bilder til å bekrefte dette. Jeg hadde nemlig kaffepause med seks dachser på fanget, og eneste grunnen til at de to siste ikke var der og, var nok regelrett plassmangel. Jeg kan ikke si det var direkte behagelig, men hvem orker å kaste ned dachser med blikket: "Har vi det ikke koselig"?
 
 
 

 

DEN SKUMLE NISSEN

HAR FORELØPIG STÅTT BORTGJEMT OG UTEN BATTERIER, MEN I DAG BLE DEN BÅDE HENTET FREM OG FIKK NYE BATTERIER

ÅRETS FØRSTE MØTE FOREGIKK NEDE I DACHSEHYTTEN. DER VAKTE DEN VERKEN BEGEISTRING ELLER SÆRLIG AVSKY.

DET GIKK IKKE LIKE LYDLØST, DA ULF TOK DEN MED OPP I STUEN

DA VAR ALT SOM FØR, OG EIRA OG DAISY, SOM IKKE HADDE SETT DEN FØR, KASTET SEG MED FOR FULL HALS

OG SLIK HAR DET VÆRT FRA DEN KOM I HUS

30.nov.2010 KOM NISSEN NED FRA LOFTET,...

 
 
 
Nærkontakten med nissen skyldes kun at det er strødd tørrfor på gulvet.
 
 

MEN HAN VAR LIKE SKUMMEL SOM I FJOR.

 
 
 
En meget skeptisk og motvillig Aino i fjor.
 
 
 
 
I ettermiddag var jeg oppe på loftet og hentet ned vår "syngende og dansende" noisse. Jeg husker ikke når dette eksemplaret kom i hus. Ett er iallefall sikkert; hundene har vekselvis vært nysgjerrig og skeptisk til nissen. 
Når noen lager en lyd eller hundene setter i et bjeff, begynner nissen å spille og danse. Da er kaoset totalt hos de firbeinte, og jo mer lyd de lager, dess ivrigere blir nissen. 
Heldigvis har nissen en av-, og påknapp. Hundene forstår ingenting, når det ikke kommer lyd av nissen, men de blir ikke modigere av den grunn. Bortsett fra noen skarpe bjeff fra Ares og gjentatt dytting fra Cerinne, ville ingen bort til nissen. Da var jeg litt sleip og strødde litt tørrfor på gulvet, der nissen sto. Bildet røper noen av de som lot seg friste. Det gjorde hverken Aino eller Atie. De trakk seg tilbake fra "udyret" og var kjempeglad for at nissens retur tilbake til loftet, ble like rask som i fjor.
 
Aino og Atie var lettet da nissen "flyttet" opp igjen på loftet.