 |
|
|
 |
|
I motsetning til andre i familien min, har jeg aldri drevet
med sang utover hjemme og i lærerjobben min. Men jeg har alltid vært glad i å synge, og jeg var så heldig at det var mye sang i hele oppveksten min. Vi sang mye og lærte et utall sanger i barneskolen. De sitter som støpt,
og selvfølgelig minst like godt, da barna våre var små. Det voldte både glede og besvær for egne barn, da de ble sunget for. Da de var helt små, var de nok mer ukritisk , mens de senere kom med den slående kommentaren:
" og så sier vi takk til kandidat A"
Fikk denne assosiasjonen
nå i kveld, da jeg satt og koste meg med å betrakte de sovende søstre. Nå skal ikke jeg forstyrre idyllen, verken for de eller dere. Bare nyt de små. Til slutt tar jeg med en av mine yndlingsvuggeviser.
Og siden den kommer helt uten min sangstemme, skulle det gå greit.
Bonusstoff
om bildet - Kunstner:
- Werenskiold, Erik
- Tittel:
- Reinkalv dier simle
- Datering:
- Første
halvdel av 1910-tallet
- Teknikk og materiale:
- Akvarell på papir
- Mål:
- 225 x 242 mm
- Ervervelse:
- Kjøpt
1915
- Inventarnr.:
- NG.K&H.B.05059
Vis tilleggsinformasjon - Museum:
- Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
- Museets nettsted:
- www.nasjonalmuseet.no
-
Nasjonalmuseets samling av eldre kunst har hovedvekt
på norsk maleri og skulptur fra 1800-tallet, i tillegg til en omfattende samling av tegning og grafikk. Samlingene innen moderne kunst og samtidskunst viser utviklingen innen norsk billedkunst gjennom det 20. århundret.
Det
eneste "fornuftige" jeg utretter er å holde Aino og valpene med selskap, når Ulf tar de ned i stuen. Da flytter de fra valpekassen og fraktes ned i Aino sitt bur. Ingen tvil om at Aino setter pris på disse stundene, og valpene får
en gradvis tilvending til å flytte fra valperommet og ned til oss. Det er tross alt her de skal tilbringe mesteparten av tiden, de skal bo med oss. Valpegrinden som vi setter opp rundt valpekassen, er klar, men vi drøyer
nok den endelige flyttingen, enda vel en uke. Nå venter vi spent på at de skal åpne øynene. Det er like stor stas hver gang. Da blir de liksom straks små personligheter og dachs for å presentere de to små frøknenes
navnginavngi
10.januar 2014 AKKURAT SOM SIST OG GANGEN FØR OG GANGEN FØR DET OG........
Tidligere i dag mimret jeg litt fra Aino sin første tid med Deica, og du verden så likt det er.
Aino gjør ting som sist og som vi har sett hos alle tispene våre. Selv da Aino bare hadde Aino, fulgte hun rutinene med å dele opp valpesengen i soner, akkurat som vi første gang så hos oldemor Astra. Der blle de plassert
i grupper , ferdigmatet og klar til blund, neste pulje til full pupping og ikke minst ble alltid minste valp tatt frem igjen for en ekstra påtår. Det er dette jeg har sittet og erfart på nytt igjen nå i kveld.
Da har Aino og valpene vært nede i stuen med Ulf og meg. bildene i dag er tatt med IPaden og er ikke i samme kvalitet som til vanlig. Resten av siden er et arkivdykk, som jeg har kost meg med i dag . Fortsatt
fin fredachskveld fra oss alle! 23. oktober 2012
MURER, STENGSLER OG GRENSER Deica er ligger og sover på "riktig plass.
For å forstå hva dagens overskrift dreier seg om, velger jeg å starte med et tilbakeblikk på rutiner i valpekassen hos tre av våre tisper,
Astra, Cerinne og Atie
....OG VALPENE ER SAMLET. NÅR MÅLTIDET ER OVER,....
....ATIE ER BEGYNT MED "SORTERINGEN"
INNDELING ER GJENNOMFØRT.... DACHS FOR EKSTRASERVICE,......
...OG DENNE GANGEN BLIR DET ENDA MER MAMMAKOS PÅ EN AV VALPENE
ASTRA, CERINNE OG NÅ ATIE
Vi forundret oss veldig, da Astra begynte med den veldig bevisste inndelingen i valpekassen. Da fleipet vi både med nye Berlinmurer og andre grensesetettende stengsler. Det
virket som om de tyske genene slo ut med det velkjente; Ordnung muss sein" Og det tok ikke lang tid, før vi oppdaget systemet hennes. I begynnelsen fikk alle valpene pupp samtidig. Senere ble de delt opp i "bordsetninger" Deretter
var det om å gjøre å få valpene til å sove. Men Astra selv var ikke helt ferdig Nå var det tid for den valpen, som enten trengte en påtår eller som hun ønsket ekstra hudkontakt med. Disse
rutinene har gått i arv, og Cerinne fulgte utmerket i Astra sine fotspor (burde vel heller skrevet potespor) med sine to kull. CERINNE
OG VARRI_GUTTENE Tiden går fort, og i dag er valpene en uke. Det har vært en fin tid for alle. Etter en grei og ukomplisert fødsel,
fikk Cerinne ansvaret for tre fine gutter, og den oppgaven består hun med glans. Hun er flink og omsorgsfull. Guttene vokser og trives.
Dagene går som forventet, til spising og soving. Cerinne har rikelig med melk, og valpene vet å
ta for seg. Hvis valpene hadde fått bestemt, hadde de nok vært påkoblet hver sin pupp hele tiden, mer der har Cerinne gått i god skole hos Astra, sin egen mor. Hun er nemlig ekspert på å dele inn sengen i adskilte "avdelinger".
Det er nok både nødvendig og godt for Cerinne med en liten ammepause, og valpene har vel heller ikke vondt av et lite avbrekk i sugingen.
Det gjelder å ordne seg, en avdeling for mor og en annen for barna. ATIE gjør ingen skam på verken
mamma Cerinne eller bestemor Astra. Hun gjør en utmerket jobb med de små, og bortsett fra småturer, er hun stand by. Da er det godt med litt selskap og mammafri om kvelden. Når de andre er lagt, åpner
vi opp, slik at hun kan gå fritt mellom valperommet og stuen. Men hun er hele tiden på allerten og inne hos valpene ved den minste lyd, eller når hun synes de har ligget for lenge alene. Aino er i gang med å re opp sengen på sin egen måte. Med sin ene valp har jo ikke Aino verken behov eller grunn til denne inndeling, men det var hun tydeligvis ikke enig i, for inndeling ble det. Den kom raskt og like systematisk som hos de andre tispene. Deica får hjelp til å komme på plass......
Da jeg byttet på sengen i dag, la jeg som vanlig to pledd oppå hverandre. Det tok ikke lang tid, før Aino hadde ordnet teppene og plassert de side om
side. ...og en ekstra puf når det trengs.
Deretter blir Deica dyttet på plass, og når Aino er fornøyd med plasseringen hennes, fortsetter Aino systemstisk med å "lage en kant rundt henne. Først
da er mamma Aino klar til egentid, enten det er tissepause med en ekstra runde i hagen eller bare et lite mammaavbrekk, før neste runde med pupping, vasking eller rett og slett bare kosing.
9. Januar 2014 ENYA OG ESTELLE LEAH Kan ikke akkurat si at det for tiden så mye i hverdagen min. Ulf har fullt opp med hunder, valper og meg. Derfor tenkte jeg at han i hvert fall skulle slippe å ta bilder
av valpene nå i kveld. De og Aino er sammen med oss i stuen hver kveld når de andre er lagt. Da tør jeg og bevege meg rundt uten å være redd for å stumpe i de firbeinte. I det jeg setter meg ned
for å skrive noen få ord på bloggen, dukker det opp en koselig hilsen på Mail-listen. Den er fra Solveig, som forteller at Enya er kommet på helgebesøk.
Dobbel lykke for Vida også Snakk om heldige søstre. Først har
de hver sin flotte familie. Der begge to det som plommen i egget og får være med på all slags aktiviteter. Det er ikke mye de ikke er med på, men noen ganger er det bedre å slippe å være med. Da reiser Enya og Estelle
Leah på liggebesøk hos hverandre. Går det an å ha det bedre for både to,- og firbeinte? Tusen takk for mai, bilder og god bedring hilsen Solveig!
Har foresten dårlig samvittighet for Tonje. Hun sendte bilder, da E-ene
fylte år. Først ble det utsatt å bruke de, da vi bare gikk og ventet på Aino og etterpå mitt knall og fall. Beklager, for jeg setter slik pris på å få bilder, men her er Enya...... ...og verdens beste søsken. At storebror er litt skummel her, skyldes at skikken med Julebukk fremdeles lever i Bergen.
tusen takk til deg og Tonje!
8.januar 2014 OFFISIELL FOTOGRAFERING AV F-KULLET,…. OG DENNE GANGEN SYNTES JEG DET VAR RIKTIG Å GJØRE LITT STAS PÅ PAPPA JENS OG HANS ANER Derfor ble disse valpene fotografert på en Dirndl-kleid. Aino var svært tålmodig, så Ulf fikk tatt flere bilder. SLIK BEGYNTE DET MED FOTOGRAFERING AV VALPENE PÅ FOLKEDRAKT: BLOGG
FRA JUNI 2009 OM A-KULLET, DA ULF BÅDE VAR FØDSELSHJELPER OG HUNDEVAKT MENS JEG VAR TIL BEHANDLING I BUDAPEST I dag debuterer valpene på egenhånd på foto. Kennel Captator har
med jakthorn og gevær på det første bildet av valpene alene. Sigrun hadde derfor også et ønske om at det skulle være noe som var knyttet til henne. Jeg tenkte på hennes store interesse for håndarbeid og bunader
og folkedrakter. Det tenkte jeg kunne være en passende bagrunn for valpene. Jeg var og letet i hennes store samling, og valgte en folkedrakt fra Hallingdal som jeg synes, hun er ekstra fin i. Jeg satte opp bakgrunnen med alt utstyret som hører
med. Jeg synes at resultatet ble brukbart med hensyn til at det er fire valper med på bildet. De ville ikke det samme som jeg ,det er helt sikkert. Det kommer nok flere bilder, så det kommer nok noen som blir bedre.
Ulf A-kullet: Ami, Ante, Aino og Atie B-kullet: Boe, Brigg og Brage C-kullet: Canto, Corrado, Caissa og Celeste Luna E-kullet: Eira, Enya og Estelle Leah BONUSSTOFF OM DIRNDL-KLEID Dirndl Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Dirndl, også kalt Dirndl-kleid, Dirndlgewand, Diandlgwand og annet på tysk, er en type kjoledrakt som
tradisjonelt blir båret av kvinner og jenter fraBayern, Sør-Tirol, Østerrike[1] og Liechtenstein. Dirndl-antrekket består vanligvis av en forholdsvis kort kjole eller et skjørt med
stramt livstykke av mørkt, blomstrete bomullstøy med knapper eller snøring som blir
båret sammen med et forkle og en hvit bluse med
korte puffermer.[2] Stoffene
er vanligvis av bomull, lin og silke. Drakten kan
være dekorert med mønstre, sløyfer og bånd, ha ulik farge, lengde og snitt innenfor grunnformen. Plaggene kan lukkes og festes med knapper og snøring, men også hekter og hemper og glidelåser.
Kjoledrakten bygger på historiske folkedrakter som ble båret i de små landsbyene i Alpene på
1800-tallet og særlig brukt av bonde- og tjenestejenter. Ordene Dirn og Dirndl betyr «småjente»
og «tjenestepike» på flere bairiske og østerrikske dialekter.[2]
Klær og plagg som likner på dirndlen og tilsvarende Tracht-antrekk, tradisjonelle, tyske
«bunader», kan på tysk kalles Landhausmode, «mote fra
landet». Mens tyske folkedrakter omfatter lokale, historiske varianter og markerer en sosial status, er dirndlen mer uformell og uten klare regler. Dirndl og Landhausmode var mindre i bruk en periode etter andre
verdenskrig, men har blitt en populær kjolemote de seinere åra [3] og vanlig festantrekk under oktoberfestene,
årlige ølfestivaler som opprinnelig ble holdt i München. Det gjelder både dirndlkjoler i mer tekkelige varianter og drakter med kortere skjørt,
livstykke som bare rekker til under brystene, og dirndl-bluser med dyp utringning og nakne skuldre. Det finnes også pushup-BH-ersom
løfter og samler bysten i utringningen.[4] Overdrevent dekorerte, korte og «sexy» varianter forekommer også, ofte som et
karikert kostyme for rollelek som tysk «ølpike» og liknende. Skjørt og kjoler med vestformede livstykker, forkleer og bluser var vanlig i den europeiske kvinnedrakten på 1600- og 1700-tallet. Ulike formvarianter av dette
antrekket er beholdt i en mengde europeiske folkedrakter, ikke bare i den tyske Dirndl, men for eksempel også i norske kvinnebunader. -
Johanna Spyris berømte
barnebokfigur «Heidi» i en illustrasjon fra 1922 iført tradisjonell sveitsiskjentedrakt
fra 1800-tallet i dirndl-snitt. -
Blond, tysk jente i Dirndl, med to gutter som leker. Foto: NSDAPs rasepolitiske avdeling, etter 1933 -
To jenter i tradisjonell tysk dirndl Foto: 2006 -
Ung kvinne iført kort
dirndl med snøring og grønt forkle. Blusen har forsiktige puffermer, rysjeformede blonder og stor . utringning. Foto: 2011
07. Januar 2014 Sigrun er kommet hjem fra sykehuset
I dag kom Sigrun hjem igjen fra sykhuset, til stor glede for både meg og hundene. For hundene falt brikkene på plass, og roen har senket seg igjen. Det blir vel også siste runde med hjemmeside fra vikarens hånd.
Aino er meget glad for at Sigrun er kommet hjem
For at Sigrun skulle få litt fred og ikke ble nedlesset, eller hoppet på av hunder som skulle hilse på henne og gi både kos og komme så nær henne så mulig, så hadde jeg noen i hundegården, og noen
i andre rom. Jeg hentet Aino og de to små valpene ned fra 2. etg, slik at Sigrun skulle slippe å hompe seg opp trappen på krykker. Gleden var stor for både for Sigrun og Aino, valpene derimot nyttet høvet til å
snike seg til litt ekstra melk fra mor, når de lå på fanget til Sigrun.
Valpene sier " melkebaren er åpen"
Her skulle bildet tale for seg selv når de ubeskjedne benyttet høvet til litt ekstra melk.
Valpene
Nå er det bare kos og ingen melk, men det er godt å ligge inntil mor også.
06 Januar 2014 Mor Aino er omsorgsfull og flink med valpene
Aino har rørende omsorg for valpene, de får alt de trenger av pass, mat og vask. I denne perioden er hun ennå nøye på at jeg skal begrense meg med å ta og se på valpene, hun tillater det, men om enn motvillig.
Men hvordan valpesengen skal se ut har hun egne meninger om
Her nytter det ikke å glatte på tepper og annet i valpesengen. Fotografen hadde lagt teppet slett og fint, slik at valpene skulle komme godt fram på bildene, men nei! Mor gikk løs på teppet, hun skulle ha senget etter
sitt design. Her er det jeg som bestemmer!
Valpene får sitt daglige stell
Begge valpene har en god og normal utvikling. De kommer begge til å fordoble vekten sin i løpet av den første leveuken, som er både normalt og godt. I løpet av den neste uken kommer de også til å få
øyner, noe som også er med på øker mobiliteten. Men allerde nå kryper og kravler de rundt i valpesengen og finner fram til mors pupp ved hjelp av luktesansen. Neste store steg for valpene er fra 20 levedøgn, da
begynner de å få fast føde, noe som ytterlig øker på veksten.
Valpene har gått i kull
Når mor ikke er der, så er det godt å ligge inntil sin søster
Eira venter på at Sigrun skal komme hjem
Daisy venter også
Det gjør vikaren på denne siden også. Vi venter alle på at Sigrun skal komme hjem fra sykhuset. For hundene og hele flokken, så er det slik at den beste dagen er lik dagen i går. Det er alltid en fin balanse
i flokken, men når noen mangler, så merkes det og det blir uro. Derfor er gleden stor når Sigrun kommer tilbake og flokken er samlet igjen.
5. Januar 2014 TIL HVER OG EN....
...og det skulle selvfølgelig være opptrening.
4. Januar 2014 Fra vikarens hånd
Det gikk ikke så bra med Sigrun i går, hun gled på isen og slo seg kraftig. Etter en heller dårlig natt, og store problemer med å stå på den ene benet, var det tid for å dra til legevakten. På Harstad
Sykhus ble det konstatert brudd i hoften/ lårhalsbrudd. Hun er derfor operert i dag, og ligger nå, mens jeg skriver dette, på overvåkningen. En fryktelig lei hending for henne, nå mens hun skulle kose seg med Aino og valpene.
Jeg håper derfor at det ikke går så lang tid før hun kan få komme hjem igjen.
Vekst og framgang
Valpene, selv om de er i to forskjellige formater, så har begge utviklet seg normalt, de spiser og legger på seg som de skal. Det beste tegnet på at valpene har det bra er at det er stille i valpesengen, og det er det. Disse valpene
er både friske og sterke og får rikelig med mat fra mor Aino, så disse kommer til å leve og vokse opp.
Valpene
Her har jeg fått sneket meg til et bilde av valpene, mor Aino er fortsatt meget påpasselig med de små, og vil bare motvillig at de skal fotograferes.
Det er kortversjonen av dagen, som begynte fint. Våknet opp sammen med valpene og Aino. Hun fikk både
frokosten og en kort tisserunde, før det var resten sin tur. Da var hun tilbake til de små, som forøvrig virker sradio like fornøyd. Det går vekselvis i patting og soving. Innimellom flytter de på seg, finner en ny liggestilling
og strekker seg litt. Da er Aino raskt ute med rundvasken sin. Ingen går skitne til sengs hos Aino. etterpå var det resten av gjengen sin tur, frokost og en god morgenrunde. Nå som Aino ikke er med, veksler Atie mellom
å gå sammen med Ares og Astra, våre to eldste eller ungtispene Eira og Daisy.
Resten av formiddagen gikk også som smurt, helt til jeg bare måtte ringe Ulf og be han snu og komme tilbake til bussholdeplassen og hente meg. Burde helt sikkert hørt på han,
som ville kjøre meg direkte til legevakten . Det gjorde jeg ikke, og ikke noe annet heller. For her ligger og må ha hjelp til enda mer enn dachsene, som Ulf må styre med alene.
Det nye året kunne ikke ha begynt bedre for vår del. Aino fødte to velskapte og fine tisper, den første
kl20.20 og den andre 40 min. senere. Da ble en tung bør løftet fra skuldrene våre. Vi har aldri tidligere opplevd en lignende drektighet hos noen av våre tisper. Først ble vi fortalt at røntgenbildene viste,
at hun var tom. Det trodde verken Ulf eller jeg på, for så godt kjenner vi Aino. Hun viste alle tegn, inkl. valpemage. Derfor oppsøkte vi en annen veterinær, som tok ultralyd, som også var det vi hadde bestilt ved
første besøk på dyreklinikken. Ultralyden bekreftet det vi hadde ment hele tiden, Aino var drektig. Første dyreklinikk ville gjøre godt igjen, så de tilbød ny time uken etter, og denne gangen
med sjefsveterinæren selv og ikke en assistent, som sist. Veterinæren så en valp, og vi innsilte oss mentalt, at det da kunne bli keisersnitt i julen. Samtidig mente Ulf at han kunne kjenne to. Det var en liten trøst,
som minket ettersom dagene gikk, og ingen tegn på fødsel. Nettene var ikke stort bedre, for vi våknet ved hver minste lyd i huset, forberedte oss på valper, og slik gikk alle juledagene og romjulen med.
Derfor var det nesten for godt til å være sant, da Ulf og jeg byttet på å sitte vakt for Aino, som endelig
viste så gode tegn på at vi kunne forvente fødsel på årets første dag. Skal ikke unslå at vi var bekymret for om hun skulle greie å føde den forespeilede ene valpen på naturlig måte.
Alt gikk som på skinner helt til vi skulle veie de små. Da sviktet den digitale kjøkkenvekten. En ny ble
innkjøpt i dag, og den viste 145g på den minste og 216g på søsteren. Aino er samme gode moren som sist. Hun koser seg med de små. Valpene har næringsvett, så de forsyner seg selv. Etterpå sørger Aino for at de blir slikket rein fra topp til tå,......
.....før alle tre legger seg til ro. Vi kan knapt se oss mett på trekløveret, som voldte oss så mye
bekymring i ventetiden.
1. januar 2014 EN GLEDENS DAG, To tisper født i kveld
|
|
|
|
|
|