BLOGG

I motsetning til andre i familien min, har jeg aldri drevet med sang utover hjemme  og i lærerjobben min. Men jeg har alltid vært glad i å synge, og jeg var så heldig at det var mye sang i hele oppveksten min. Vi sang mye og lærte et utall sanger i barneskolen. De sitter som støpt, og selvfølgelig minst like godt, da barna våre var små. Det voldte både glede og besvær for egne barn, da de ble sunget for. Da de var helt små, var de nok mer ukritisk , mens de senere kom med den slående kommentaren: " og så sier vi takk til kandidat A" 

 

Fikk denne assosiasjonen nå i kveld, da jeg satt og koste meg med å betrakte de sovende søstre. Nå skal ikke jeg forstyrre idyllen, verken for de eller dere. 

Bare nyt de små. Til slutt tar jeg med en av mine yndlingsvuggeviser. Og siden den kommer helt uten min sangstemme, skulle det gå greit.

VOGGESONG FOR REINKALVEN

Simle dier reinkalv

"Voggesong for reinkalven" 

Langt innpå vidda under fjell,
ein reinkalv ligg og blundar.
Med mulen gjøymd i mor sin fell,
mens dagen bort seg skundar
Hør vinden suser gjennom lyng
og til den tonen mora syng
ein voggesong for ungen.

God natt god natt, no er det ti'
for alle små å drøyma
snart luskar reven fram frå hi
kvar skal seg haren gjøyma
Kan hende kjem han hit til meg
og spør om han kan bli hos deg
den lange mørke natta.

Og oppi rogn heng flaggermus
og held seg fast med tåa.
Er redd for ørna vil i hus
og stenge dør med slåa.
Så slår ho ned sin paraply,
kryp inn i den å finn seg ly
I aller innste kråa.

På høge hamar ørna sit
og skrik si song mot fjellet
Men vær 'kje redd ho kjem ikke hit
Ho reiret sitt skal stelle
For der ligg hennar ungar tre
Ho vaktar dei som eg gjer deg
Så inkje vondt skal hende

Sjå dagen daler steg for steg
frå fjelltopp lyser snøen.
Og solen går og bader seg
kvar natt i svale sjøen.
No harepus
og flaggermus
og ørneungar
Er i hus..då kan me alle sove! 

 

 

Bonusstoff om bildet

Kunstner:
Werenskiold, Erik
Tittel:
Reinkalv dier simle
Datering:
Første halvdel av 1910-tallet
Teknikk og materiale:
Akvarell på papir
Mål:
225 x 242 mm
Ervervelse:
Kjøpt 1915
Inventarnr.:
NG.K&H.B.05059
 

Vis tilleggsinformasjon

Om museet

Museum:
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
Museets nettsted:
www.nasjonalmuseet.no

Nasjonalmuseets samling av eldre kunst har hovedvekt på norsk maleri og skulptur fra 1800-tallet, i tillegg til en omfattende samling av tegning og grafikk. Samlingene innen moderne kunst og samtidskunst viser utviklingen innen norsk billedkunst gjennom det 20. århundret.

 

HER GÅR ALT SOM NORMALT, MEN IKKE TAKkET VÆRE MEG,....

...og selv om jeg stadig prøver å få Ulf til å stå mindre på når det gjelder stell og omtanke for rekonvalisenten, så serveres det  alt fra omelett til frokost, 3 retters middager til oppskåret  frukt, før han avslutter dagens servering med  bare litt godt til kvelds. Er det rart at jeg gleder meg til hvert måltid, selv om jeg innerst inne synes det er flaut å bare nyte uten å bidra med noe selv.

Det eneste "fornuftige" jeg utretter er å holde Aino og valpene med selskap, når Ulf tar  de ned i stuen. Da flytter de fra valpekassen og fraktes ned i Aino sitt bur. Ingen tvil om at Aino setter pris på disse stundene, og valpene får en gradvis tilvending til å flytte fra valperommet og ned til oss. Det er tross alt her de skal tilbringe mesteparten av tiden, de skal bo med oss. 

Valpegrinden som vi setter opp rundt valpekassen, er klar, men vi drøyer nok den endelige flyttingen, enda vel en uke. Nå venter vi spent på at de skal åpne øynene. Det er like stor stas hver gang. Da blir de liksom straks små personligheter og dachs for å presentere de to små frøknenes navnginavngi

10.januar 2014 AKKURAT SOM SIST OG GANGEN FØR OG GANGEN FØR DET OG........

 Tidligere i dag mimret jeg litt fra Aino sin første tid med Deica, og du verden så likt det er. Aino gjør ting som sist og som vi har sett hos alle tispene våre. Selv da Aino bare hadde Aino, fulgte hun  rutinene med å dele opp valpesengen i soner, akkurat som vi første gang så hos oldemor Astra. Der blle de plassert i grupper , ferdigmatet og klar til blund, neste pulje til full pupping og ikke minst ble alltid minste valp tatt frem igjen for en ekstra påtår. 

Det er dette jeg har sittet og erfart på nytt igjen nå i kveld. Da har Aino og valpene vært nede i stuen med Ulf og meg. 

bildene i dag er tatt med IPaden og er ikke i samme kvalitet som til vanlig. Resten av siden er et arkivdykk, som jeg har kost meg med i dag . 

Fortsatt fin fredachskveld fra oss alle!

23. oktober 2012 MURER, STENGSLER OG GRENSER

Deica er ligger og sover på "riktig plass.

For å forstå hva dagens overskrift dreier seg om, velger jeg å starte med et tilbakeblikk på rutiner i valpekassen hos tre av våre tisper, Astra, Cerinne og Atie

 

 

 

FØRST PUPPING......

 
 
 
....OG VALPENE ER SAMLET.
 
 

NÅR MÅLTIDET ER OVER,....

 
 
 
....ATIE ER BEGYNT MED "SORTERINGEN"
 
 

INNDELING ER GJENNOMFØRT....

 
 
 
...OG VALPENE SOVER GODT
 
 

DACHS FOR EKSTRASERVICE,......

 
 
 
...OG DENNE GANGEN BLIR DET ENDA MER MAMMAKOS PÅ EN AV VALPENE
 
 

ASTRA, CERINNE OG NÅ ATIE

 
Vi forundret oss veldig, da Astra begynte med den veldig bevisste inndelingen i valpekassen. Da fleipet vi både med nye Berlinmurer og andre grensesetettende stengsler. Det virket som om de tyske genene slo ut med det velkjente; Ordnung muss sein" Og det tok ikke lang tid, før vi oppdaget systemet hennes. 
I begynnelsen fikk alle valpene pupp samtidig. Senere ble de delt opp i "bordsetninger"
Deretter var det om å gjøre å få valpene til å sove.
Men Astra selv var ikke helt ferdig Nå var det tid for den valpen, som enten trengte en påtår eller som hun ønsket ekstra hudkontakt med.
Disse rutinene har gått i arv, og Cerinne fulgte utmerket i Astra sine fotspor (burde vel heller skrevet potespor) med sine to kull.
 
                           CERINNE OG VARRI_GUTTENE
Tiden går fort, og i dag er valpene en uke. Det har vært en fin tid for alle. Etter en grei og ukomplisert fødsel, fikk Cerinne ansvaret for tre fine gutter, og den oppgaven består hun med glans. Hun er flink og omsorgsfull. Guttene vokser og trives. 
Dagene går som forventet, til spising og soving. Cerinne har rikelig med melk, og valpene vet å ta for seg. Hvis valpene hadde fått bestemt, hadde de nok vært påkoblet hver sin pupp hele tiden, mer der har Cerinne gått i god skole hos Astra, sin egen mor. Hun er nemlig ekspert på å dele inn sengen i adskilte "avdelinger".
Det er nok både nødvendig og godt for Cerinne med en liten ammepause, og valpene har vel heller ikke vondt av et lite avbrekk i sugingen.
 
                      
Det gjelder å ordne seg, en avdeling for mor og en annen for barna.
 
ATIE gjør ingen skam på verken mamma Cerinne eller bestemor Astra. Hun gjør en utmerket jobb med de små, og bortsett fra småturer, er hun stand by.
Da er det godt med litt selskap og mammafri om kvelden. Når de andre er lagt, åpner vi opp, slik at hun kan gå fritt mellom valperommet og stuen. Men hun er hele tiden på allerten og inne hos valpene ved den minste lyd, eller når hun synes de har ligget for lenge alene.
Aino er i gang med å re opp sengen på sin egen måte.

Med sin ene valp har jo ikke Aino verken behov eller grunn til denne inndeling, men det var hun tydeligvis ikke enig i, for inndeling ble det. Den kom raskt og like systematisk som hos de andre tispene. 

Deica får hjelp til å komme på plass......

Da jeg byttet på sengen i dag, la jeg som vanlig to pledd oppå hverandre. Det tok ikke lang tid, før Aino hadde ordnet teppene og plassert de side om side.

...og en ekstra puf når det trengs.

Deretter blir Deica dyttet på plass, og når Aino er fornøyd med plasseringen hennes, fortsetter Aino systemstisk med å "lage en kant rundt henne. Først da er mamma Aino klar til egentid, enten det er tissepause med en ekstra runde i hagen eller bare et lite mammaavbrekk, før neste runde med pupping, vasking eller rett og slett bare kosing.

9. Januar 2014 ENYA OG ESTELLE LEAH

Leah og Enya

Kan ikke akkurat si at det for tiden  så mye i hverdagen min.  Ulf har fullt opp med hunder, valper og meg. Derfor tenkte jeg at han i hvert fall skulle slippe å ta bilder av valpene nå i kveld. De og Aino er sammen med oss i stuen hver kveld når de andre er lagt. Da tør jeg og bevege meg rundt uten å være redd for å stumpe i de firbeinte. 

I det jeg setter meg ned for å skrive noen få ord på bloggen, dukker det opp en koselig hilsen på Mail-listen. Den er fra Solveig, som forteller at Enya er kommet på helgebesøk. 

Dobbel lykke for Vida også

Snakk om heldige søstre. Først har de hver sin flotte familie. Der begge to det som plommen i egget og får være med på all slags aktiviteter. Det er ikke mye de ikke er med på, men noen ganger er det bedre å slippe å være med. Da reiser Enya og Estelle Leah på liggebesøk hos hverandre. Går det an å ha det bedre for både to,- og firbeinte?

Tusen  takk for mai, bilder og god bedring hilsen Solveig!

Enya

Har foresten dårlig samvittighet for Tonje. Hun sendte bilder, da E-ene fylte år. Først ble det utsatt å bruke de, da vi bare gikk og ventet på Aino og etterpå mitt knall og fall. Beklager, for jeg setter slik pris på å få bilder, men her er Enya......

 

...og verdens beste søsken. At storebror er litt skummel her, skyldes at skikken med Julebukk fremdeles lever i Bergen.

tusen takk til deg og Tonje!

 

8.januar 2014 OFFISIELL FOTOGRAFERING AV F-KULLET,….

OG DENNE GANGEN SYNTES JEG DET VAR RIKTIG Å GJØRE LITT STAS PÅ PAPPA JENS OG HANS ANER

Derfor ble disse valpene fotografert på en Dirndl-kleid.

Aino var svært tålmodig, så Ulf fikk tatt flere bilder.  

 

SLIK BEGYNTE DET MED FOTOGRAFERING AV VALPENE PÅ FOLKEDRAKT:

 BLOGG FRA JUNI 2009 OM A-KULLET, DA ULF BÅDE VAR FØDSELSHJELPER OG HUNDEVAKT MENS JEG VAR TIL BEHANDLING I BUDAPEST

I dag debuterer valpene på egenhånd på foto. Kennel Captator har med jakthorn og gevær på det første bildet av valpene alene. Sigrun hadde derfor også et ønske om at det skulle være noe som var knyttet til henne. Jeg tenkte på hennes store interesse for håndarbeid og bunader og folkedrakter. Det tenkte jeg kunne være en passende bagrunn for valpene. Jeg var og letet i hennes store samling, og valgte en folkedrakt fra Hallingdal som jeg synes, hun er ekstra fin i. Jeg satte opp bakgrunnen med alt utstyret som hører med. Jeg synes at resultatet ble brukbart med hensyn til at det er fire valper med på bildet. De ville ikke det samme som jeg ,det er helt sikkert. Det kommer nok flere bilder, så det kommer nok noen som blir bedre. 
Ulf
A-kullet: Ami, Ante, Aino og Atie
B-kullet: Boe, Brigg og Brage
C-kullet: Canto, Corrado, Caissa og Celeste Luna
D-kullet: Deica
E-kullet: Eira, Enya og Estelle Leah

BONUSSTOFF OM DIRNDL-KLEID

Dirndl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
 
 
Unge kvinner fra Bayern poserer med løvetanner iført ulike varianter av Dirndl-kleid («bondejentekjole»), tradisjonell, sørtysk kvinnedrakt med skjørt og snøreliv (eller tilsvarende kjole), bluse og forkle.

Dirndl, også kalt Dirndl-kleidDirndlgewandDiandlgwand og annet på tysk, er en type kjoledrakt som tradisjonelt blir båret av kvinner og jenter fraBayernSør-TirolØsterrike[1] og Liechtenstein. Dirndl-antrekket består vanligvis av en forholdsvis kort kjole eller et skjørt med stramt livstykke av mørkt, blomstrete bomullstøy med knapper eller snøring som blir båret sammen med et forkle og en hvit bluse med korte puffermer.[2] Stoffene er vanligvis av bomulllin og silke. Drakten kan være dekorert med mønstre, sløyfer og bånd, ha ulik farge, lengde og snitt innenfor grunnformen. Plaggene kan lukkes og festes med knapper og snøring, men også hekter og hemper og glidelåser. Kjoledrakten bygger på historiske folkedrakter som ble båret i de små landsbyene i Alpene på 1800-tallet og særlig brukt av bonde- og tjenestejenter. Ordene Dirn og Dirndl betyr «småjente» og «tjenestepike» på flere bairiske og østerrikske dialekter.[2]

Klær og plagg som likner på dirndlen og tilsvarende Tracht-antrekk, tradisjonelle, tyske «bunader», kan på tysk kalles Landhausmode, «mote fra landet». Mens tyske folkedrakter omfatter lokale, historiske varianter og markerer en sosial status, er dirndlen mer uformell og uten klare regler. Dirndl og Landhausmode var mindre i bruk en periode etter andre verdenskrig, men har blitt en populær kjolemote de seinere åra [3] og vanlig festantrekk under oktoberfestene, årlige ølfestivaler som opprinnelig ble holdt i München. Det gjelder både dirndlkjoler i mer tekkelige varianter og drakter med kortere skjørt, livstykke som bare rekker til under brystene, og dirndl-bluser med dyp utringning og nakne skuldre. Det finnes også pushup-BH-ersom løfter og samler bysten i utringningen.[4] Overdrevent dekorerte, korte og «sexy» varianter forekommer også, ofte som et karikert kostyme for rollelek som tysk «ølpike» og liknende.

Skjørt og kjoler med vestformede livstykker, forkleer og bluser var vanlig i den europeiske kvinnedrakten på 1600- og 1700-tallet. Ulike formvarianter av dette antrekket er beholdt i en mengde europeiske folkedrakter, ikke bare i den tyske Dirndl, men for eksempel også i norske kvinnebunader.

  • Johanna Spyris berømte barnebokfigur «Heidi» i en illustrasjon fra 1922 iført tradisjonell sveitsiskjentedrakt fra 1800-tallet i dirndl-snitt.

   
  • Blond, tysk jente i Dirndl, med to gutter som leker.
 
  • To jenter i tradisjonell tysk dirndl
 

07. Januar 2014 Sigrun er kommet hjem fra sykehuset

I dag kom Sigrun hjem igjen fra sykhuset, til stor glede for både meg og hundene. For hundene falt brikkene på plass, og roen har senket seg igjen. Det blir vel også siste runde med hjemmeside fra vikarens hånd.

 

Aino er meget glad for at Sigrun er kommet hjem

For at Sigrun skulle få litt fred og ikke ble nedlesset, eller hoppet på av hunder som skulle hilse på henne og gi både kos og komme så nær henne så mulig, så hadde jeg noen i hundegården, og noen i andre rom. 

Jeg hentet Aino og de to små valpene ned fra 2. etg, slik at Sigrun skulle slippe å hompe seg opp trappen på krykker. Gleden var stor for både for Sigrun og Aino, valpene derimot nyttet høvet til å snike seg til litt ekstra melk fra mor, når de lå på fanget til Sigrun.

Valpene sier " melkebaren er åpen"

Her skulle bildet tale for seg selv når de ubeskjedne benyttet høvet til litt ekstra melk.

Valpene

Nå er det bare kos og ingen melk, men det er godt å ligge inntil mor også.

06 Januar 2014 Mor Aino er omsorgsfull og flink med valpene

Aino har rørende omsorg for valpene, de får alt de trenger av pass, mat og vask. I denne perioden er hun ennå nøye på at jeg skal begrense meg med å ta og se på valpene, hun tillater det, men om enn motvillig. 

Men hvordan valpesengen skal se ut har hun egne meninger om

Her nytter det ikke å glatte på tepper og annet i valpesengen. Fotografen hadde lagt teppet slett og fint, slik at valpene skulle komme godt fram på bildene, men nei! Mor gikk løs på teppet, hun skulle ha senget etter sitt design. Her er det jeg som bestemmer!

Valpene får sitt daglige stell

Begge valpene har en god og normal utvikling. De kommer begge til å fordoble vekten sin i løpet av den første leveuken, som er både normalt og godt. I løpet av den neste uken kommer de også til å få øyner, noe som også er med på øker mobiliteten.

Men allerde nå kryper og kravler de rundt i valpesengen og finner fram til mors pupp ved hjelp av luktesansen. Neste store steg for valpene er fra 20 levedøgn, da begynner de å få fast føde, noe som ytterlig øker på veksten.

Valpene har gått i kull

Når mor ikke er der, så er det godt å ligge inntil sin søster

Eira venter på at Sigrun skal komme hjem

Daisy venter også

Det gjør vikaren på denne siden også. Vi venter alle på at Sigrun skal komme hjem fra sykhuset. For hundene og hele flokken, så er det slik at den beste dagen er lik dagen i går. Det  er alltid en fin balanse i flokken, men når noen mangler, så merkes det og det blir uro. Derfor er gleden stor når Sigrun kommer tilbake og flokken er samlet igjen.

5. Januar 2014 TIL HVER OG EN....

...og det skulle selvfølgelig være opptrening. 

 

4. Januar 2014 Fra vikarens hånd

Det gikk ikke så bra med Sigrun i går, hun gled på isen og slo seg kraftig. Etter en heller dårlig natt, og store problemer med å stå på den ene benet, var det tid for å dra til legevakten. På Harstad Sykhus ble det konstatert brudd i hoften/ lårhalsbrudd. Hun er derfor operert i dag, og ligger nå, mens jeg skriver dette, på overvåkningen.

En fryktelig lei hending for henne, nå mens hun skulle kose seg med Aino og valpene. Jeg håper derfor at det ikke går så lang tid før hun kan få komme hjem igjen. 

Vekst og framgang

Valpene, selv om de er i to forskjellige formater, så har begge utviklet seg normalt, de spiser og legger på seg som de skal. Det beste tegnet på at valpene har det bra er at det er stille i valpesengen, og det er det. Disse valpene er både friske og sterke og får rikelig med mat fra mor Aino, så disse kommer til å leve og vokse opp.

Valpene

Her har jeg fått sneket meg til et bilde av valpene, mor Aino er fortsatt meget påpasselig med de små, og vil bare motvillig at de skal fotograferes.

Det er kortversjonen av dagen, som begynte fint. Våknet opp sammen med valpene og Aino. Hun fikk både frokosten og en kort tisserunde, før det var resten sin tur. Da var hun tilbake til de små, som forøvrig virker sradio like fornøyd. Det går vekselvis i patting og soving. Innimellom flytter de på seg, finner en ny liggestilling og strekker seg litt. Da er Aino raskt ute med rundvasken sin. Ingen går skitne til sengs hos Aino.

etterpå var det resten av gjengen sin tur, frokost og en god morgenrunde. Nå som Aino ikke er med, veksler Atie mellom å gå sammen med Ares og Astra, våre to eldste eller ungtispene Eira og Daisy.

Resten av formiddagen gikk også som smurt, helt til jeg  bare måtte ringe Ulf og be han snu og komme tilbake til bussholdeplassen og hente meg. 

Burde helt sikkert hørt på han, som ville kjøre meg direkte til legevakten . Det gjorde jeg ikke, og ikke noe annet heller. For her ligger og må ha hjelp til enda mer enn dachsene, som Ulf må styre med alene. 

 

De nye bildene fra valpekassen er det også han som har tatt . Han rapporterer også fra valpekassen, for nå som jeg må ha hjelp bare til å forflytte meg i sengen, så sier det seg selv, at jeg ikke kommer meg opp i 2.etg.

Får se an natten  og ta det derfra. 

Det nye året kunne ikke ha begynt bedre for vår del. Aino fødte to velskapte og fine tisper, den første kl20.20 og den andre 40 min. senere. Da ble en tung bør løftet fra skuldrene våre. Vi har aldri tidligere opplevd en lignende drektighet hos noen av våre tisper. 

Først ble vi fortalt at røntgenbildene viste, at hun var tom. Det trodde verken Ulf eller jeg på, for så godt kjenner vi Aino. Hun viste alle tegn, inkl. valpemage. 

Derfor oppsøkte vi en annen veterinær, som tok ultralyd, som også var det vi hadde bestilt ved første besøk på dyreklinikken. 

Ultralyden bekreftet det vi hadde ment hele tiden, Aino var drektig.

Første dyreklinikk ville gjøre godt igjen, så de tilbød ny time uken etter, og denne gangen med  sjefsveterinæren selv og ikke en assistent, som sist.

Veterinæren så en valp, og vi innsilte oss mentalt, at det da kunne bli keisersnitt i julen. 

Samtidig mente Ulf at han kunne kjenne to. Det var en liten trøst, som minket ettersom dagene gikk, og ingen tegn på fødsel.

Nettene var ikke stort bedre, for vi våknet ved hver minste lyd i huset, forberedte oss på valper, og slik gikk alle juledagene og romjulen med.

 

 

 

Derfor var det nesten for godt til å være sant, da Ulf og jeg byttet på å sitte vakt for Aino, som endelig viste så gode tegn på at vi kunne forvente fødsel på årets første dag. Skal ikke unslå at vi var bekymret for om hun skulle greie å føde den forespeilede ene valpen på naturlig måte.

 

Det gjorde hun og gjorde med glans, ikke bare en, men to velskapte og fine tisper, en utrolig følelse over at den lange ventetiden endte så godt. 

De eneste lydene som hørtes fra mor og døtre i natt, var patting og lyder av ren velvære.

Alt gikk som på skinner helt til vi skulle veie de små. Da sviktet den digitale kjøkkenvekten. En ny ble innkjøpt i dag, og den viste 145g på den minste og 216g på søsteren.

Aino er samme gode moren som sist. Hun koser seg med de små. Valpene har næringsvett, så de forsyner seg selv. Etterpå sørger Aino for at de blir slikket rein fra topp til tå,......

.....før alle tre legger seg til ro. Vi kan knapt se oss mett på trekløveret, som voldte oss så mye bekymring i ventetiden. 

 

 

1. januar 2014 EN GLEDENS DAG, To tisper født i kveld