Blogg

Ikke barehar vi hatt tidenes julivær, og bare 8 dager ut i måneden ble Varris G-kull født. Selv de har fått små ( og solskjermete) utendørsmøter i dette flotte sommerværet.

I tillegg har jeg fått verdens beste nyhet om Varris Boe, men det kommer jeg tilbake til i morgen på bursdagen hans.

Nå har det vært flere dager uten uten Eira og Frid, så her kommer bilder fra ettermiddagsrunden med Ulf. Aino og Daisy hadde nok også lyst å være med. Den lysten forsterket seg ytterligere da de oppdaget hva jeg hadde i gjære, napping av Varrier. Til alt hell for de to utvalgte, så klarer jeg ikke så lange stunder om gangen og ikke våger jeg heller dagen før jeg skal på sykehuset til røntgen og kontroll.

Men over til de to små Eira og Frid, som tok turen utover alle holmene, så de fikk en lang runde. I dag holdt de seg mest langs fjæren. 

Bortsett fra gås og andre fugler var det smått med annet i dag, men det finnes både rev og oter på holmene. 

Avutter med bilder av Frid…...

….og Eira. De var helt sikkert enig om at de hadde hatt en flott tur.

Dessuten var de nok lettet, da de oppdaget hva vi andre hadde holdt på med på altanen. Bare jeg vet at de er de neste, som står for tur.

 

 

Som lovt tidligere i dag, legger jeg ut bildene Ulf tok av valpene i ettermiddag. Jeg synes de ble så fine og trenger ingen kommentarer. Derfor jeg foreslår, at dere gjør, som meg, bare koser dere med bildene av Gárgán, Gaup, Girko og Geela

 

Måtte rette litt på dagens overskrift, for Nova har ikke bare en, men to øyer, som hun forflytter seg mellom. Og jeg er ikke mindre heldig, som får "være med" både til Fårö og Ingarö, fordi Karin sender både bilder og koselige mail. Tusen takk! fortsatt god ferie til dere alle, og kos, klapp og klem til Nova.

Nu är vi åter på Ingarö efter tre veckors på Fårö. Nova gillar långa promenader längs stränderna där det finns mycket att nosa på och upptäcka.

Hon fick även vara med och rensa nät efter fisketur. Det var spännande att lukta på flundrorna (plattfisk) och hon fick även smaka på de rökta flundrorna så småningom.

Idag var det premiär för båttur på Ingarö med Nova i sin nya flytväst. Hon tyckte det var OK på sjön men var nöjd att få fast mark under tassarna.

Hon tycker om att svalka sig i vattnet. Helst vill hon gå och nosa och undersöka vad som finns på stranden

Vi har ,haft värmebölja i flera veckor och vi söker skugga allihop. I söndags blev det plötsligt ett ordentligt åskoväder. Det blixtrade och dundrade i ett men det verkade inte bekymra Nova ett endaste dugg.

 

TRADISJONEN TRO.... hos både Captator-, og Varri-valpene, ble det servert hjortefilét i dag. Det gjør vi alltid når valpene inntar sitt første måltid med fast føde den dagen de er tre uker. Vi har enda tilgode at ikke dette er en fulltreffer hver eneste gang. Sånn var det i dag og.

Så snart de fikk teften av kjøttet, "koblet" innstinktet seg inn. Valpene visste hva det gikk i, og de begynte umiddelbart å slikke i seg kjøttet, som Ulf hadde finhakket på forhånd. Vi synes at det er litt ekstra stas med dette første måltidet og koser oss like mye hver gang. Nå ligger Varri-firkløveret mette og gode i sengen sin.

Kanskje drømmer de om det deilige hjortekjøttet, men i morgen venter Puppie-startervelling. Så får vi se om matlysten er like stor da.

Maten falt i smak hos:

GÁRGÁN

GAUP

GAUP I REPRISE FORDI ULF BEGYNTE Å LE.

GIRKO

GEELA

Og hvis noen lurer på hvorfor jeg var så sen med bloggen i kveld, så var grunnen meget god.

Forrett:Pastasalat med ruccoli, spekeskinke , fetaost og plommetomater.

Hovedrett: entrecôte, bakte poteter, traktkantareller ( plukket i Sverige av en kjær dachsevenn og sendt til Gressholmen) sukkererter, steikt squasch og tomater.

Dessert: Da la jeg inn årene og har den heller tilgode til i morgen.

 

…fra fine dager i på Vestlandet

Bare en siste titt, før skyene dekker for utsikten.

Slik fortsatte flyreisen, men like før landing, rakk vi å få med et rakst blikk,….

…før vi landet på Evenes flyplass. Der hentet Ulf Sofie og meg. Det var ikke bare Atie som var overbegeistret for at Sofie og kom, men i kveld er det hun som får all oppmeksomheten hennes alene. Sofie sitter på gulvet med Atie og valpene, som en etter først får kloklipp og deretter blir fotografert enkeltvis.

La meg få presentere:

Varris Gárgán

Varris Gaup

Varris Girko

Varris Geela

Alle fire er allerede forhåndsregistrert med disse stamtavlenavnene og har fått sitt registreringsnr. i NKK.

 

I anledning Stellas bursdag hadde jeg tenkt å ta bloggefri. Men når Ulf både tar og sender valpebilder til meg, er det altfor galt, at bare vi her skal ha glede av de.

Det er i hvert fall tydelig at det ikke bare er oss, som har hatt en fin dag. Valpene setter tydeligvis pris på å være stuen og flokkens midtpunkt.

I dag hilste også valpene og Fargo på hverandre. Han er en av standardene våre og en kjær, velvillig og utholdende lekekamerat til de små. Men disse var visst altfor små. Han tok et overblikk på valpekassen og gikk deretter rett bort og la seg i en lenestol. Men bare vent, Fargo kommer sterkere igjen.

Titt tei! Det er jeg som har fått æren av å ønske alle en fortsatt fin søndagskveld.

Sistemann håper dere likte dagens bilder, og jeg slenger meg med å takker så mye til Ulf. Selv om jeg kommer hjem i morgen, sier jeg ja takk til fortsatt mange fine valpebilder.

 

....med aktørene Deica, Luna og Ante

Både forsidebildet og de to neste er av Deica, og "lillematte" Maria har vært fotograf. Ingen tvil om at Deica trives som fisken i vannet.

Neste ut er Luna, som har ferierer med mormor og morfar på fjellet. Der går de fine turer, og ingenting smaker som friskt vann fra en fjellbekk

Litt strekk og sprell på setervollen er heller ikke å forakte, ......

men ingenting kan måle seg med bading, og der tror jeg Luna har satt personlig rekord i sommer. Bildet er fra hennes femte bad på samme dag. Godt gjort Luna, og tusen takk til mormor Irene, som har sendt de koselige bildene av Luna.

Matmor Kikki fikk en lur idé, og vips så hadde Ante en flott badestamp. At yndlingsballen og fikk være med, var helt topp. Men siden man ikke kan være helt trygg på , at Ante ikke tar noen smakebiter av ballen sin, får han bare leke med den under oppsyn. Tusen takk til Kikki og for koselig sommerhilsen og bilde.

Kampen for føden

......er navnet på den første bildeserien fra Ulf. Først brøytes dere bare korteste vei til puppen. Her både tråkkes det over og blir tråkket over, uten at det ser ut å plage noen.

For oss som ikke kan se oss mett på de små, skjer det også rett som det er, små episoder, som får oss til å trekke på smilebåndet. Bare ta en titt på valpen til høyre, kanskje ikke fotografert fra sin beste side, men det får i hvert fall meg til å trekke på smilebåndet.

God og mette er alle klar for en liten dupp, og da klarte Ulf også å få tatt en liten serie med.....

Trøtt i trynet

Uten å ta munnen for full, våger jeg å påstå, at de er nå søte og sjarmerende da også.

Da gjenstår det bare å si, takk for bildene til Ulf og for følget til dere som leser bloggen min.

Kan ikke huske sist jeg tilbragte store deler av dagen på badestranden slik som i dag. Den delen lar jeg være privat, og i mangel på dachsferske bilder, får dere kose dere med de, som er på gårsdagens blogg. Det andre alternativet er å ta et arkivdykk sammen med meg. Og selv om det til tider blogges " trangt og intimt", går det ikke mange dagene før man savner dachsegjengen hjemme.

23.juli 2010 HJELPSOMME DACHSER,....

 
 
 

Klar til innsats.
 
 

"JOBBER" MED DAGENS BLOGG.

 
Hjelpen er aldri langt unna, når jeg setter meg ned med pc-en. Uheldigvis ble det ikke plass til flere på fanget i dag, så flere måtte nøye seg med sofaplass ved siden av meg. Stort sett behersker både hundene og jeg dette "opplegget". Det er sjelden noen gir fra seg plassen eller faller ned fra fanget, og de som er blitt for sein til fangplass, godtar å ligge på nestbeste plass, sofaen.
Nå er jeg heller ikke så naiv at jeg ikke innser at det er "hun med kveldsmaten" som sitter og skriver, og fra fanget, har de full kontroll med alle mine bevegelser. Nei, dumme er de i hvert fall ikke. 
Med forberedelsene til dagens hjemmeside unnagjort, ble det akkurat som de ønsket; kveldsmat, luftetur og hver sin godbit og natta til alle sammen. Da kan jeg fortsette med dagens skriving, og skal jeg være helt ærlig, går det enklere uten dachsehjelp.
 

Trangt , trivelig, men du verden så upraktisk.
 

 

 

 

Takket være Ulf blir det kveldsferske bilder av valpene. Det setter jeg stor pris på at han tar seg tid til midt oppi å ha hele hunde,- og valpestellet alene.

Han har kalt bildene før og etter mat, og egentlig er vel mine kommentarer overflødige.

Regner ned at melken gjør ekstra godt for de små i varmen. Og mens Atie sørger for de små, sørger Ulf for at resten både for ekstra væskepåfyll , skygge og avkjøling .

Jeg velger å la de siste bildene tale for seg.

Varmen plager tydeligvis ikke de små, der de ligger tett inntil hverandre.

Og slik ligger de gjerne til Atie er der og ordner opp og lager "Berinmur" det krever en litt nærmere forklaring, og jeg tar en enkel vri og bruker en tidligere forklaring fra:

23. oktober 2012 MURER, STENGSLER OG GRENSER

Deica er ligger og sover på "riktig plass.

For å forstå hva dagens overskrift dreier seg om, velger jeg å starte med et tilbakeblikk på rutiner i valpekassen hos tre av våre tisper, Astra, Cerinne og Atie

 

 

 

FØRST PUPPING......

 
 
 
....OG VALPENE ER SAMLET.
 
 

NÅR MÅLTIDET ER OVER,....

 
 
 
....ATIE ER BEGYNT MED "SORTERINGEN"
 
 

INNDELING ER GJENNOMFØRT....

 
 
 
...OG VALPENE SOVER GODT
 
 

DACHS FOR EKSTRASERVICE,......

 
 
 
...OG DENNE GANGEN BLIR DET ENDA MER MAMMAKOS PÅ EN AV VALPENE
 
 

ASTRA, CERINNE OG NÅ ATIE

 
Vi forundret oss veldig, da Astra begynte med den veldig bevisste inndelingen i valpekassen. Da fleipet vi både med nye Berlinmurer og andre grensesetettende stengsler. Det virket som om de tyske genene slo ut med det velkjente; Ordnung muss sein" Og det tok ikke lang tid, før vi oppdaget systemet hennes. 
I begynnelsen fikk alle valpene pupp samtidig. Senere ble de delt opp i "bordsetninger"
Deretter var det om å gjøre å få valpene til å sove.
Men Astra selv var ikke helt ferdig Nå var det tid for den valpen, som enten trengte en påtår eller som hun ønsket ekstra hudkontakt med.
Disse rutinene har gått i arv, og Cerinne fulgte utmerket i Astra sine fotspor (burde vel heller skrevet potespor) med sine to kull.
 
                           CERINNE OG VARRI_GUTTENE
Tiden går fort, og i dag er valpene en uke. Det har vært en fin tid for alle. Etter en grei og ukomplisert fødsel, fikk Cerinne ansvaret for tre fine gutter, og den oppgaven består hun med glans. Hun er flink og omsorgsfull. Guttene vokser og trives. 
Dagene går som forventet, til spising og soving. Cerinne har rikelig med melk, og valpene vet å ta for seg. Hvis valpene hadde fått bestemt, hadde de nok vært påkoblet hver sin pupp hele tiden, mer der har Cerinne gått i god skole hos Astra, sin egen mor. Hun er nemlig ekspert på å dele inn sengen i adskilte "avdelinger".
Det er nok både nødvendig og godt for Cerinne med en liten ammepause, og valpene har vel heller ikke vondt av et lite avbrekk i sugingen.
 
                      
Det gjelder å ordne seg, en avdeling for mor og en annen for barna.
 
ATIE gjør ingen skam på verken mamma Cerinne eller bestemor Astra. Hun gjør en utmerket jobb med de små, og bortsett fra småturer, er hun stand by.
Da er det godt med litt selskap og mammafri om kvelden. Når de andre er lagt, åpner vi opp, slik at hun kan gå fritt mellom valperommet og stuen. Men hun er hele tiden på allerten og inne hos valpene ved den minste lyd, eller når hun synes de har ligget for lenge alene.
Aino er i gang med å re opp sengen på sin egen måte.

Med sin ene valp har jo ikke Aino verken behov eller grunn til denne inndeling, men det var hun tydeligvis ikke enig i, for inndeling ble det. Den kom raskt og like systematisk som hos de andre tispene. 

Deica får hjelp til å komme på plass......

Da jeg byttet på sengen i dag, la jeg som vanlig to pledd oppå hverandre. Det tok ikke lang tid, før Aino hadde ordnet teppene og plassert de side om side.

...og en ekstra puf når det trengs.

Deretter blir Deica dyttet på plass, og når Aino er fornøyd med plasseringen hennes, fortsetter Aino systemstisk med å "lage en kant rundt henne. Først da er mamma Aino klar til egentid, enten det er tissepause med en ekstra runde i hagen eller bare et lite mammaavbrekk, før neste runde med pupping, vasking eller rett og slett bare kosing.

Nå kan Ole Lukkøye bare komme.

OG DET SER SLETT IKKE UT SOM DEICA TRENGER EN LITEN VUGGESANG