BLOGG

30.april 2013 IKKE EIRA SIN SKYLD........

...at de ble minimalt med napping i går, og ikke går det an å skylde på Ulf heller. Det var meningen å ta en skikkelig nappeøkt etter bloggskrivingen, men først laget Ulf deilig pizza. Etterpå hadde vi napoleonskaker til kaffen. Da var jeg mildt sagt "segen" Da var det godt å ha Ares og Astra å skylde på. De hadde lagt seg så godt til rette på fanget mitt. Lysten til napping var langt unna og ikke hadde jeg samvittighet til å flytte de to heller, så det ble heller kosekveld.

Ares pleier å holde oss med selskap etter at de andre dachsene har tatt kvelden, så han kommer rett inn i stuen til oss etter kveldsrunden. I det siste har Astra også ønsket å være der sammen med oss. Men hun har en egen vri. Hun legger seg samtidig med de andre dachsene, får kveldsgodbiten med seg inn i buret og står opp igjen når den er spist. Og når hun så virkelig tar kvelden, forventer hun godbit på nytt. Sånn er det bare, og vi er bløthjertet med vår gode og gamle Astra.

FØRST LITT BØRSTING

I dag var det på'an igjen for Eira. Ulf nappet, mens jeg var håndtlanger og sto for fotograferingen. Eira var både samarbeidsvillig og tålmodig. 

Men vi vil heller ikke tøye dette for langt, så vi lot finpussingen stå igjen til i morgen. 

DA ER DET DIN TUR OGSÅ SVEA

NÅ KAN VI IGJEN GLEDE OSS OVER HVITVEISEN

...OG DENNE FANT ULF PÅ EN AV DACHSERUNDENE

Hvitveis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
 
 
Hvitveis
Hvitveis
Vitenskapelig(e)
navn
:
Anemone nemorosa
Carl von Linné
Norsk(e) navn: hvitveis, kvitveis, hvitsymre
Hører til: symreslekta,
soleiefamilien,
egentlige tofrøbladede planter
Habitat: skog og kratt
Utbredelse: Europa

Hvitveis eller hvitsymre (Anemone nemorosa) (dansk: hvid anemone, svensk: vitsippa) er en flerårig urt i soleiefamilien. Hvitveisen er vanligvis en av de plantene som blomstrer først om våren.Utseende [rediger]

En utvokst hvitveis er 7-20 cm høy, og vokser opp fra en horisontal jordstengel. Midt på stengelen kommer tre grønne, trekoblede blader som er 3-6 cm lange. Hvitveis har normalt kun en blomst per skudd. Blomsten har ofte fra 6-8 blomsterblader, men flere og færre er ikke uvanlig. Blomsterbladene er hvite innvendig og svakt rosa til lilla utvendig. Ulike sjatteringer av rosa er heller ikke uvanlig innvendig slik at blomsten framstår som rosa. Fargeendring mot rosa er også vanlig mot slutten av enkeltblomstens liv. Hele blomsten er 2-4 cm i diameter. Hvitveis blomstrer fra april til juni.

Spesifikasjoner

Plantene sprer seg med horisontale jordstengler slik at den raskt kan danne store bestander, og på marken kan du se store tepper av hvitveis. Den forbereder seg så tidlig som på høsten til blomstringen neste vår, og på vinteren under snøen bruker den smeltevannet og lyset slik at den kan springe ut i blomst lenge før trærne får blader.

Arten finnes over nesten hele Europa, unntatt lengst nord og sør. I Norge er den svært vanlig til et stykke opp i Nordland, mens den er sjelden lenger nord. Planta er heller ikke vanlig på øvre Østlandet og i indre fjordstrøk på Vestlandet. Hvitveis vokser ofte på moldjord i både løv- og barskoger, på enger, i kratt og en del andre steder.

Hvitveis er giftig. Plantesaften kan gi blemmer og sår.

 

 

29.april 2013 TIDEN FLYR, E-KULLET ER 4 MND

EIRA ELSKER Å FÅ LØPE FRITT I SKOGEN

Og selv om det ikke kan kalles noen stor milepæl, har valpene hatt en veldig utvikling i denne perioden. Ja, nå kan de også stille på valpeshow i yngste klasse. Nå er nok det ikke aktuelt, for det er ingen utstillinger her i området, som kan ta med dachsevalper. Men øve kan vi, og vi har begynt forsiktig, på blodspor, og ringtrening skal det også bli. 

Regner med at Eira kunne tenkt seg en annen feiring av dagen enn pelsstell, men slikt hører med, og mens vi jobber videre med nappingen, får dere kose dere videre. Holder med til 4-tallet i dag

Første gjensyn: Valpene er 4 uker

Andre gjensyn: Valpene er 4 dager

Siste gjensyn: Kan ikke garantere at de var nøyaktig 4 timer, men ikke langt unna i hvert fall.

27.januar 2013 TAKK SOM BYR!

Ikke akkurat på rød løper, men på mitt dachseskjerf

Når Ulf har en idé og jeg en annen om dagens fotografering av valpene, velger jeg hans, når jeg synes den er best. Dermed fikk også noen av dachsene mine i skapet komme seg ut en tur.

Her blir Praha-dachsen min "undersøkt"

Valpene er kjent og vant med husets dachser, men dette var noe nytt og måtte sømfares nærmere. Ja, ikke hele tiden da, for nå er de blitt så mobile, at det var mye gøyere å ta seg en avstikker ut på gulvet og gi blaffen i hele fotoseansen.

Skal vi stikke en tur ut på gulvet?

Men det tar vi ikke så tungt, og vi har alltid tid til både lek og kos. Og etterpå er det mat. Fortsatt er melkebaren favoritten, men de har også fått smaken på valpeforet. Det varierer hvem som spiser mest til måltidene, men det er ingen tvil om at alle tre spiser seg mette og gode.

OK, vi orker litt til fotografering.

BONUSSTOFF I DAG

 LINK TIL DACHSENE I SKAPET https://www.facebook.com/media/set/?set=oa.274628325926271&type=1

OG

 HISTORIEN OM DACHSEN TIL "BESVÆR"

 

1.januar 2013 MED BLANKE ARK

Nyttårsaftenen forløp stille og rolig her. Ulf og jeg gikk puljevis lange ettermiddags/kveldsturer med dachsene. Regnet bøttet ned, men får så være, for så var alle skikkelig luftet, før fyrverkeriet satte inn. I tillegg ble det servert festmåltid til hundene. Her i huset er det kylling ved alle merkedager. Da bruker de ikke lang tid på å få i seg sin porsjon, og etterpå er optimismen like stor hver gang når de flytter blikket over på neste matskål. Men til ingen nytte, for uansett iherdig kryss-sjekking av hver eneste matskål, er alle like tomme og "blankpolerte"

Litt senere enn vanlig, men i god tid før fyrverkeriet satte inn for fullt, ville hundene legge seg. Bare Ares valgte å bli igjen i stuen, og Atie tok seg også noen små avstikkere inn til oss. Jeg hadde gjort klar ekstra gode tyggebein, som hundene skulle få og være opptatt med rundt midnatt. Men jeg er jo ikke så dum, at jeg har utdeling for dachser, som sov seg gjennom det hele. Bare Ares sendte noen små boff, der han lå i armkroken min og tittet mot lyset og lydene  fra fyrverkeriet gjennom stuevinduet.

Hos Atie og valpene var det også full ro. Det gikk sin vante gang i mat og soving.

Valpene lå vekselvis i klynge og spredt utover, alt ettersom Atie ordner til. Da flytter hun rundt på både tepper og valper, slik at hun får de inn i sitt eget "system", hvem som skal sove, vaskes eller få en ekstra påtår. Like imponerende hver gang, og jeg slutter aldri å forundre med over dette, som skjer og fungerer like godt, uansett hvem av tispene våre som har kull.

VÅRE TRE HÅPEFULLE E-ER, SOM KOMMER TIL Å FYLLE MANGE BLOGGER PÅ NYÅRET

Jeg ser frem til en fin valpetid sammen med de små og gleder meg til å dele små og store øyeblikk sammen med dere.

GODT NYTT ÅR!

 

29.desember 2012 VALPER 1

Atie fødte i natt 3 velskapte, fine og mørke tisper. Alt vel med alle fire. Atie er i full gang med morsrollen, valpene veksler mellom patting og soving. Og i valpekassen er det ro og harmoni. 

 

29.desember 2012 VALPER del 2.

Snart kan vi se tilbake på den første dagen i valpenes liv, og den har forløpt like fint og knirkefritt, som nattens fødsel. Atie kan sakene sine og skikkelig nyter å være sammen med sine små. De eneste lydene som høres fra valpekassen, er lettere misnøye hvis en av de små  ikke rekker fram til mammas pupp så fort som ønsket. Da er Atie raskt ute med et lite puff i riktig retning. Og etter måltidet blir de vasket og pusset på etter alle kunstens regler.

Det gir også rom for litt "spredning" av de små, og i et slikt øyeblikk fikk Ulf tatt et "helfigurbilde" av ene tispen. Ikke lenge etter fikk den lille selskap av neste nyvaskete søster. Da gjensto bare en siste rundvask, før alle tre var samlet igjen rundt melkebaren. Atie er fornøyd, valpene er fornøyd, og vi er fornøyd. Hva mer kan man da ønske seg på valpenes første dag? 

 

BONUSSTOFF: C-KULLET (VALPER DEL 1 følger etterpå)

Ved frokostbordet snakket Ulf og jeg om at i dag var det akkurat et år siden jeg dro med Celeste Luna og Caïssa til de nye eierne. Senere på dagen minnet Lunas eier, Elin, meg på det samme. Derfor tar jeg med litt arkivstoff om disse to. Selve reisen og møtet med de nye familiene er på bloggen fra 30/12- 2011

28.des.2011 RINGEN ER SLUTTET,.....

 
 
 
 
 
 
 
 
.....og nå er både vår og Atie sin tid med valpene over. Atie har vært en kjærlig og dyktig mor. Bestemor Cerinne har fulgt interessert med på barnebarnas utvikling, mens oldemor Astra har hatt full oversikt, akkurat slik som hun imponerte oss med sine egne kull.
Tilbakemeldingene om Corrado og Canto er bare opløftende og positive. Valpene har funnet seg vel til rette både med sine nye familier og i sine nye hjem. 
 
Caïssa og Celeste
 
 
 
 
Nå er også tispene reiseklare. Alle forberedelser er unnagjort, og sakene deres er ferdigpakket. NSB har fått ryddet vekk problemene på skinnegangen, så i morgen tidlig tar Caïss, Celeste og jeg plass på morgenekspressen til Oslo. Jeg vet at der venter to spente familier på oss. De siste dagene har nok gått spesielt sakte for barna, men nå er alt i boks og valpene bare timer unna.
Ulf og jeg skal nyte siste kvelden med de her hos oss. Det blir så tomt hver gang valpene flytter og valpegården skal pakkes vekk. Men vi ønsker jo gode familier for valpene våre. Vi sittter igjen med gode minner fra den første valpetiden og setter like stor pris på det hver gang vi får "følge" med i livene deres, enten det er på tlf.,mail, bilde eller at vi treffes.
 
Lykke til alle C-ene våre!
Klapp og kos fra Sigrun og Ulf
 
 
 

 

 

 

28.april 2013 LETT BLANDING PÅ EN SKIKKELIG UFYSELIG SØNDAG

JAN-HELGE MÅKER, OG AMI TROR HAN HJELPER TIL

Men været er det ikke mye å gjøre med, verken snøen som har lavet ned i nord denne vinteren eller regnet som er tilbake i gammel vane/uvane. Det både bøtter ned, og sammen med kraftig vind, frister godstolen mer enn friluftsliv på slike dager.

SÅ KOSELIG, MEN ER DETTE LOVLIG DA, AMI?

Dachsene vet også å innrette seg på slike dager og tar bare nødvendige turer ut. Jeg har nettopp delt godstolen min med 5 stykker, men da mente tydeligvis de sist ankomne, at det var fullt, så de fylte bare på hos Ulf.

Da er det er enklere for Ami, som er alenehund og ikke må dele med noen. Men hva gjør han? Hopper stilt og diskret opp i den sofaen, hvor han vet at han ikke skal ligge. Og det hjelper ikke å tro at han går i ett med hundeputen, for han ble oppdaget. Men hvor lenge Ami fikk ligge etter at matmor Inger tok bildet, forteller historien ingenting om-

Vi var skikkelig heldig med gårsdagens samling med skittvær både før og etter. Det er så mye enklere og ikke minst triveligere å "ha været med oss" 

De små Varriene fikk rkelig med støtte, ros og oppmuntring underveis, så bildet under har ingenting med uttrykket; å få så ørene flagrer. Her var rein og skjær glede av å treffes igjen og bare en knapp uke etter sist.

MED ØRER I HYTT OG PINE

For helt ferske Eirabilder www.kennel-captator.com 

 

27.april 2013 TIDLIG KRØKES......

...er sant og visst og selfølgelig ønskelig, men å produsere små blodsporstjerner var ikke hensikten med dagens treff. Vi fortsetter bare der vi startet sist helg. Da vi så hvor kjekt og trivelig både søstrene og vi voksne også hadde det sammen, avtalte vi like godt et nytt treff. Og mens det første var blott til lyst og glede, skulle vi valpene få forsøke seg på et lite blodspor denne gangen.

Ulf var oppe på Ulsetåsen i morges og la to spor, et for Enya og det andre til Estelle Leah. Gjensynet mellom søstrene var like hjertelig som sist, så Kristian og jeg måtte flytte oss godt unna, så Enya ikke ble distrahert av søstrenes elleville lek. Ikke like lett å forstå, at hun ble tatt vekk fra gjengen, men det ordnet seg greit. 

ENYA OG RUNE VED OPPSPARK

Blodspor var helt nytt både for Rune og Enya, men her var både interessen og pågangsmotet  på topp, og dagens smakebit, bare forsterket dette. De kommer til å trene videre på egenhånd og gi beskjed når de ønsker at Ulf skal legge et nytt spor til Enya. 

ENYA FÅR STØTTE, OPPMUNTRING OG ROS

Så var det Leah sin tur. Der var det en debutant, mens Christian har gått blodspor tidligere, da de hadde basset hound. Sporet til Leah startet der Enya sitt sluttet, og da ble det så langt fra oss som holdt avstand for ikke å forstyrre, at vi fikk lite med oss. Regner med at Ulf tar det med på sin blogg. 

GODT Å FÅ HJELP, STØTTE OG ROS

Det som må nevnes, er at Leah hadde fått helt ny sporsele, kjøpt på XXL. Den var spesielt designet for å passe til dachs. Den satt i hvert fall veldig bra på Leah, så denne vil jeg også selv prøve ut. 

Da var begge sporene gått, og det var tid for kaffepause mens valpene fikk seg en etterlengtet lekestund. Det var nok vel optimistisk å tro at de ville leke pent rundt meg, da mannfolkene gikk for å legge et siste spor. Så om enn noe motvillig, fikk alle tre bånd på seg og la seg like godt pent på fanget mitt. Det ble mye vennskapelig slikking frem og tilbake på hverandre, og de nøt virkelig stunden.

"PAUSELEK" ER HELT TOPP
FRA VENSTRE: ENYA, EIRA OG LEAH

Selv om vi ventet en stund, fikk Eira et veldig fersk spor, men det var viktigere at de som skal trene videre hjemme, fikk også prøve seg som sporleggere. I tillegg fikk de hver sin klauv og litt blod til han som ikke hadde. Gleder meg virkelig til fortsettelsen.

EIRA OG ULF

Jeg valgte å trekke meg raskt tilbake, da Eira skulle prøve seg, slik at hun ikke ble så opptatt av om jeg hang med.

 

 

26.april 2013 DE GODE HJELPERNE

CELESTE LUNA

En av disse er mormor Irene, og heldige Celeste Luna som har så hundekjære "besteforeldre" i nabolaget. Det blir verken lange eller kjedelige dager, når de henter og går lange turer med henne, mens de andre i huset er på jobb og skole.

 

LUNA, EN SKIKKELIG SOLSLIKKENDE PÅSKETURIST
Noen ganger er Luna også på overnatting hos besteforeldrene, og hun har til og med vært med de på seiltur. I påsken var tregenerasjoner sammen på påskeferie, og Luna koste seg både i skiløypen og i solveggen. Og hun var alltid rask å sikre seg en godstol,.......
GODT Å HVILE SMÅ LABBER

....hvis ikke hun først ville ha en liten høneblund godt innepakket i myke og varme pledd. Det kan ta på å være liten skiturist på påskeferie.

Tusen takk til mormor Irene for alle de koselige hilsener fra deg og ikke minst disse fine bildene.

 

25.april 2013 EIRA OG ATIE PÅ TUR MED ULF

EIRA PÅ NYE TRAKTER

Turen gikk oppover lien fra Salhus. Og med alle de bildene som Ulf tok, kan ikke min regnværsrunde i Viken konkurere. Derfor lar jeg Ulf "føre ordet i kveld" og legger bare ut et par bilder av Eira i hjorteskogen. Vil du ha med mer, finnes det på Ulf sin side www.kennel-captator.com

EN LITT BETENKT EIRA
 Og imens tar jeg meg en frikveld fra skriving og takker så mye for hjelpen. 

 

24.april 2013 MER FRA AMI

Og i dag er det Inger som både sender bilder og fører pennen for Ami. Og siden Ami er familiens midtpunkt og eneste "barn" etter at Anja og Johan har flyttet hjemmefra, er han med overalt og med på alt. Alt er like gjevt, som f.eks da Inger fikk ny varmedress, overtok Ami den gamle. Og som Inger skriver: Ami på platten i min gamle slitte varmedress, - har 1 hovedinngang og 4 nødutganger !!!

Store deler av året er varmedress Inger sitt arbeidsantrekk i barnehagen. Det er stor stas, når  Ami kommer på besøk. Da sitter barna pent på rekke og venter på at det blir deres tur å gå med Ami. Da har han alltid to kobbel på, et som barna "deler" på og et for Inger, som holder kontrollen.

Ami på årets første og siste sparketur til Gjøvika i begynnelsen av april.... med mor-Inger (i "ny" varmedress) Han drog godt... lille karen - det var bare å stå rolig på meiene. 
Vi endte opp nede ved sjøen og naustene i sola, - her lukta det visst både Hereford-okser og elg oppi lia.....

 

Mens Ami fortsatt har rikelig med snø nordpå, kan vi her sørpå glede oss over stadig flere vårtegn. Jeg har ventet med lengsel etter at vårens første rhododendron i Salhus skulle stå i blomst. Jeg venter fremdeles, men i går så jeg en akkurat lik. Og den måtte selvfølgelig  foreviges og deles.

EIRA VIL OGSÅ VÆRE MED

Våren er ikke kommet så langt at våre rhododendron viser tegn på blomstring. Det er bare oss voksne som går og venter på slikt. Eira er vel fornøyd med tingenes tilstand og finner mer enn nok å ta seg til utendørs. Akkurat nå er det kjekkeste å løpe på baksiden av huset, når hun skjønner at det nærmer seg tiden til at hun blir tatt inn. Da er det så mange spennende lukter, at vi må bare forstå at det er helt umulig å løsrive seg.

Da gjelder det å stålsette seg og være bestemt, slik at Eira forstår at innkalling også gjelder søte, små og bedende dachsevalper.

 

23.april 2013 HILSEN FRA JAN-HELGE OG AMI

Å reparere gulv på hytta, kile og legge inn ekstra list, presse sammen og renske bort gammel skitt er drømmeprosjekt for hund og eier. Det er alltid en tunge mellom der hundeier skal se og arbeide.

Sånn er det bare. Jan-Helge har alltid prosjekter på hytten, og siden Ami er fast hyttefølge, får han mye og like "god hjelp" hver eneste gang. Men så lenge begge to er fornøyd og vel forlikte,     blir det nok ingen forandring heller.

ANTE MALER PÅ SIN MÅTE

Broren Ante er også mye på hytten med sin familie. Vanligvis tar de båten ut, og da får Ante på redningsvesten sin, slik at han er trygg, når han sitter "høyt til rors", som en annen styrmann. Og når de kommer frem, er han så gjerne med å ta i et tak, bare ikke alltid så lett å forstå hvor og hvordan de vil at det skal males eller at jorden i blomsterkrukkene ikke skal flyttes rundt.

Ami og Ante får meg til å tenke på en barnetv-serie, som gikk, da barna var små. De vil så gjerne hjelpe, er så fornøyd selv og er langt fra at de hjelper til, så nær fra en ting:

Verdens beste og mest trofaste selskap man kan ønske seg.

Pompel og Pilt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
 
 

Pompel og Pilt er de to hovedfigurene i den surrealistiske dukketeater-serien Reparatørene kommer! Serien gikk som Barne-TV på NRK og ble første gang sendt i 1969. Den var produsert av Bjørg og Arne Mykle i samarbeid med Ebbe Ording. Serien ble deretter sendt på NRK i 1973, 1976,[1] 1979, 1985 og 1994. Det lange oppholdet skyldes at NRK mente at serien var uegnet for barn. Serien ble lansert som «pre-ironisk» i Programbladet i 1969.

Hovedpersonene er de to lett forvirrede reparatørene og en innpåsliten Gorgon vaktmester. Samme hvor mye Pompel og Pilt roter og ødelegger, blir han aldri sint. Gorgon er vaktmester i et merkelig bygningskompleks, og Pompel og Pilt klarer aldri å reparere noen ting. Moffedillen og Migrantene er andre gjennomgangsfigurer. Gorgon vaktmester ser ut til å ha en hel familie; i en episode møter vi en veldig sulten baby, i fjerde episode møter vi fru Gorgon og hennes dyrebare esker, og i femte episode møter vi den sinte Gorgon Assistentvaktmester, som på det bestemteste skal ha seg frabedt enhver hjelp fra Pompel og Pilt. Vi ser aldri disse figurene samtidig, så det er uvisst om fru Gorgon er i familie med Gorgon vaktmester eller hvem babyen tilhører; i tilfellet Gorgon Assistentvaktmester er det en viss sjanse for at han ikke eksisterer, og at det bare er Gorgon Vaktmester som har tatt på seg en løsbart.

Pompel og Pilt ser ut til å kjenne Gorgon Vaktmester, og de vet også navnet på Moffedillen, men ellers er det ikke mye de vet om husene (huset?) de stadig kommer til.

I hver episode leter Pompel og Pilt etter noe å reparere. Hver gang de forsøker å reparere noe, så ender det med totalt kaos – ganske naturlig når de var verdens mest håpløse reparatøre

 

 

 

 

 

22.april 2013 "KAMPEN" OM ET PAPPKRUS

HVOR LEAH ER I TET MED "BYTTET"....

FØR EIRA OVERTAR EN STAKKERS STUND,......

FØR KRUSET ER TILBAKE HOS LEAH.....

SOM ER I DET ERTNE HJØRNET

TIL SLUTT LAR DE KRUS VÆRE KRUS OG TAR DE NESTE KRUMSPRING UTEN

Det er så typisk å få fatt i "det ene" og slår i hvert fall aldri feil her i huset. Står det hundensenger på rekke og rad, er det ingen dachser som bryr seg om å legge seg der. Men er det bare en seng, blir den umiddelbart populær og den fylles raskt opp av dachser, som ikke vil innse at "det er fullt, når det renner over" 

Slik er det med lekene deres også. Jeg er altfor opptatt at der skal være nok til alle, men ser jo at da mister hundene interessen. Men kom igjen når det bare finnes en. 

Ikke rart at Enya storøyd betraktet søstrene som løp som galne med og etter et tomt pappkrus.

Både hun og Estelle Leah er enehunder, så de får ha alt sitt i fred. 

 

ENYA ER TILSKUER TIL SØSTRENES VILTRE LEK

 

21.april 2013 HJERTELIG GJENSYN

JEG LUFTER VARRIENE MENS VI VENTER

MELLOM ESTELLE LEAH, EIRA OG ENYA

Bortsett fra en kraftig og bitende kald vind, kunne ikke formiddagens valpetreff gått bedre. Det ble et rørende  og ikke minst livlig møte mellom søstrene. Dette var første gang de traff hverandre igjen, men de fant tonen igjen umiddelbart. Og mens vi voksne lot (hunde)praten gå, storkoste Eira, Enya og Estelle Leah seg. Jeg tror de satte pris på at vi i minst mulig grad grep inn og styrte aktiviteteU bortsett fra en listen innføring om utstilling. 

Innimellom koste vi oss med kaffe og noe å bite i. 

Og siden dette treffet ble så vellykket, avtalte vi like godt et neste. Da skal valpene ut i skogen for å få prøve deg på blodspor for første gang. Ulf drar opp et par timer på forhånd og legger hver sitt enkelt spor for valpene. dette gleder vi oss til og ser frem mot kommende helg med spenning.

MÅLT OG FUNNET AKKURAT PASSE ETTER ALDEREN

ENYA OG LEAH VENTER PÅ DRIKKE

TRE SØSTRE I FARTA

Det er vel unødvendig å si at Eira har tatt en svært rolig ettermiddag og kvelden, så snart hun hadde fått i seg kveldsmaten.

Ulf har tatt dagens bilder, og det finnes flere på siden hans www.kennel-captator.com

Det ligger også to små videoer på siden VIDEOER. 

 

20.april 2013 INGEN LØRDACHSVANE/UVANE

EIRA OG AINO

Det har gått flere måneder siden sist jeg kunne ta en bytur på en lørdag og helt slippe å tenke på tiden og hunder hjemme som trengtes å lufte og Eira, som skal ha mat midt på dagen også. Jeg visste på forhånd at det ble mer enn folksomt i sentrum pga "bylørdag", men det var nå trivelig også. I tillegg var det musikk og underholdning fra flere scener, og det var spesielt fullt ved Brann sitt arrangement. Flere tilhengere tok nok dette som oppladning til dagens hjemmekamp.

Vel hjemme igjen, tok jeg "mine runder" med hundene, men uten kamera . Ulf tok så mange fine innebilder i formiddag, og han tilbød seg å dele. Snakk om luksusturer. Ingenting som dinglet rundt halsen, og jeg følte nesten at jeg hadde hender til overs. 

Gleder meg til i morgen. Da skal de tre søstrene og kanskje Deica også møtes, og da blir i hvert fall kameraet både med og flittig brukt.

 

TAKK FOR BILDER, SOM BLE TATT LIKE FØR ULF OGSÅ FIKSET PÅ EIRA SIN "SVEIS"

 

19.april 2013 EN GOD TING KAN IKKE SIES FOR OFTE

RIKKE OG EIRA

Og derfor gjentar jeg det så gjerne igjen. Jeg setter sånn pris på kontakten med valpekjøperne mine. Rikke kjøpte valp av oss for snart 10 år siden. Hun driver med oppdrett av Maine Coon katter, og Celeste og disse kattene var ingen god kombinasjon, så vi kjøpte Celeste tilbake etter 10 mnd. Men vennskapet og kontakten har vi beholdt. 

I ettermiddag tenkte jeg meg en tur ned i båthavnen med Eira. Plutselig ser jeg en bil svinge ut til siden og parkere rett foran oss, og ut kommer Rikke.

REN NYTELSE FOR BEGGE PARTER

Vi fikk oss en lang og god prat, mens Eira fikk all den oppmerksomhet og kos hun bare kunne ønske seg.

Eira og jeg fortsatte nedover i Salhus, forbi Norges eneste fredete ferjeleie, museene og helt bort i båthavnen. Båtsesongen er nok ikke i skikkelig i gang, og mange drev fortsatt på med båtpussen. 

Det ble dårlig med bilder, for jeg hadde glemt hanskene hjemme, og da "virker" fingrene mine dårlig. Ulf har fine Eirabilder på bloggen sin i dag, så gå gjerne inn der. www.kennel-captator.com

LETT BLANDING AV GAMLE OG NYE BÅTER

Det er nesten for dumt å innrømme at neste runde også gikk uten hansker, for det man ikke legger fra seg, er der selvfølgelig heller ikke når man kler seg igjen. Men det ble nå både tur og noen bilder også, og for første gang i år, så jeg tjelden nedi Viken. Og selv om en enslig tjeld sikkert ikke gjør mer sommer, enn en enslig svale, bærer den bud om en etterlengtet årstid.

AINO OG ATIE

 

18.april 2013 KRAFTIG VIND OG STORE NEDBØRSMENGDER, FINT INNEVÆR

CERINNE, AINO OG ATIE

Og da gjelder å innrette seg mest mulig behagelig og begrense "utetilværelsen" til et minimum. 

BARE LÅNER ARES SITT KJÆRE TAU

Eira vil helst få alt med seg og helst på en gang. Derfor gikk det ikke lange stunden fra lek med Ares sitt tau, til Eira oppdaget at hun "manglet" på fanget til Ulf og sørget både for å komme seg opp, fremst for en skikkelig omrokkering av de andre dachsene.

VI SER IKKE AT DU VIL HA PLASSEN DIN SIGRUN

Mens Fargo, Flickan og Svea som valgte hundesengene sine, ovetok Astra og Ares min stol. Og i stedet for å velge sofaen eller en annen ledig stol, ligger de bare og venter på at jeg og skal komme å sette meg. Når jeg så er på plass, er alt som det skal være. Ja, hvis ikke flere dachser skulle dukke opp da, for de som ikke får plass i bredden, plasserer seg elegant i høyden. På toppen av det hele, er det liksom jeg som blir det forstyrrende element. Uansett hvor koselig ( og ikke minst varmt det hele er) må både det ene og andre gjøres i huset. Og bortsett fra lett "stolgymnastikk" ligger de firbeinte trofast og venter.

En våt dag på Torgalmenningen. Foto: Marit Hommedal / Scanpix

Hvor mye regner det egentlig i Bergen?

 

Det kommer an på hvor i regnbyen du måler. Variasjonen er enorm!

Det offisielle tallet fra Meteorologisk institutt forteller at det normalt faller 2250 mm nedbør over bergenserne årlig. To meter og tjuefem centimeter! Temperaturnormalen viser plussgrader hver eneste måned, også om vinteren. Så det aller meste faller som regn.

Den udiskutable regnbyen

Til sammenligning får Oslo skarve 763 mm, Kristiansand 1380 mm,Stavanger 1250 mm, Trondheim 895, og Tromsø 1031. Bare småtterier i forhold altså, det er Bergen som er regnbyen!

Noen påstår at det alltid regner i Bergen. Det stemmer bare nesten. Det dypper litt i 242 av årets 365 dager, men høsten og vinteren er våtest, med mellom 15 og 21 nedbørdager per måned fra september til mars.

Vi du ha sol i Bergen er det sikrest å besøke byen i mai!Roar Hansen fotograferer regnvannet som kommer opp av kumlokkene på Laksevåg i et skikkelig regnvær i oktober 2007.Roar Hansen fotograferer regnvannet som kommer opp av kumlokkene på Laksevåg i et skikkelig regnvær i oktober 2007. Foto: Marit Hommedal / Scanpix

Hvorfor er det så vått?

Det aller meste av nedbøren kommer med lavtrykkene som feier inn fra Nordsjøen. Åtti prosent av regnet kommer med vind mellom sør og vest, og «sønnavind og vatten» er to sider av samme sak i Bergen.

- Når den fuktige luften treffer land løftes den opp av fjellene, forteller Storm-meteorolog Roar Hansen. Da kjøles luften ned, og klarer ikke å holde på fuktigheten lenger. Det dannes dråper, som plasker ned på brosteinen.

Bergenserne har nesten like mange ord for nedbør som eskimoene har for snø. Sjekk listen til høyre!

Enorm variasjon

Men Bergen er stor. Kommunen strekker seg fra salt sjø i vest, til det nesten tusen meter høye Gullfjellet i øst.Branns Eirik Bakke spiller noe som kan minne om vannpolo mot Suduvas Tomas Miklinevicius
 på Stadion i 2007. Branns Eirik Bakke spiller noe som kan minne om vannpolo mot Suduvas Tomas Miklinevicius på Stadion i 2007. Foto: Marit Hommedal / Scanpix

- Det er terrenget som avgjør hvor det regner mest, sier Hansen, og variasjonen innen kommunen er enorm.

De våteste bergenserne må tåle nesten to meter mer regn enn de tørreste!

De smarte sørger for å bo slik at det ikke er høye fjell øst for dem. Bor du på Kokstad ikke langt unna Flesland noen kilometer sør for byen, regner det 1900 mm.

Bor du i fasjonable Fjellveieninnunder Fløyen regner det 2350 mm. Forskjellen er altså like stor som halve årsnedbøren i Trondheim!

Laksevåg på vestsiden av Byfjorden nøyer seg med 2200 mm, mensMunkebotten på østsiden får 200 mm mer!

Tre og en halv meter

Jo lenger øst du kommer, jo mer regner det. Aller mest nedbør får de som bor inn mot Gullfjellet . I enden av Haugsdalen plasker det ned 3100 mm, mens Brekkedalen får søkkvåte 3600 mm!

- Faktisk enda mer, sier Hansen, som har undersøkt nedbøren i Bergen i detalj de siste årene. Normalen for Brekkedalen nærmer seg 3700 mm!

Kanskje det er derfor det ikke en gang bor bergensere akkurat der?

Alle nedbørdata: Storm Weather Center

Artikkelen er fra storm.no 

 

 

 

17.april 2013 EN HUND ETTER SANG OG MUSIKK

Helt fra Ami var valp, har han vært fast med Jan-Helge på kor,-og musikkøvelser. Når Tovik korforening øver, ligger han enten fint inne i buret sitt eller i bilen når vær og temperatur tillater det. Men han er høyst med i  pausen, og da er han virkelig i sitt ess. Han nyter all oppmerksomheten og ikke minst det som serveres til kaffen. Ikke rart at han er et ivrig og trofast "kormedlem"

Korøvingene har han fast på torsdager, og øvingslokalet ligger like ved hytten deres. Der har Jan-Helge et oppkomme av instrumenter, både inne og ute. Og på den overbygde terassen står et gammelt orgel, som er flittig  i bruk. Ami er fast publikum,.......

.... han sitter øverst på orgelet. Da har han også full oversikt over omgivelsene. Denne gangen var det ingen som kom, men han og Jan-Helge skulle på besøk til kordirigenten. 

Det ble et hjertelig møte, i hvert fall for Ami. Berner Sennen hunden var tålmodigheten selv med gjesten, som ikke bare lånte og smakte på tyggebeinet hans, men ovetok hele beinet og hadde ingen hensikt å gi det tilbake heller.

UTSIKT FRA HYTTEN I GJØVIKA

 

16.april 2013 ENDA EN BLÅSBORTDAG

Og i dag har det vært mer inneaktivitetter enn friluftsliv. Bare de mest utholdende av dachsene ( les Flickan) sto av været i dag. De andre enten tok livet med ro inne, aktiviserte seg selv eller lekte sammen. Eira synes alt er gøy og er snar å kaste seg med. Atie og hun holdt lenge på å leke rev og hund. Eira var reven, og så liten som hun er, finner hun gjemmesteder overalt. Atie hadde det visst minst like morro. Bildet ble dårlig og uskarpt, men viser nå litt av leken. Hvilken rolle sofaputen spilte, har jeg ingen anelse om.

Sper på med litt reprise fra......

24.juli 2012 DEN STORE BLÅSBORTDAGEN

En dag blåste det kraftig i Hundremeterskogen.
Ole Brumm bestemte seg for å besøke tenkestedet sitt,
men fant ikke på noe å tenke på.
Da kom Molde Varp opp av hullet sitt,
og minnet ham på at i dag var blåsbortdagen.
Dermed tenkte Ole Brumm at han skulle gå og ønske alle en god blåsbortdag.


God blåsbortdag, alle sammen!

 
 

....så da var det bare å trosse vær og vind og komme oss avgårde. Aino og Atie var som vanlig mer enn ivrig og syntes det var helt unødvendig å fotograferes først. 

Selv om vinden hadde tatt mindre om vi hadde gått oppover, valgte vi turen over moloen og utover holmene. Først på returen kom et skikkelig skybrudd, så vi var heldige tross alt.

 

 

..i både folk og fe, og Aino får flagrende ører.
 

 

KLAR TIL AVMARSJ
PÅ VEI OVER MOLOEN
VINDEN HAR FÅTT TAK I ØRENE TIL AINO
MENS ATIE SER UT TIL Å GÅ FRI
AINO HAR VÆRT OG SETT PÅ BØLGENE

Vel tilbake i hus var det godt å finne tilbake til plassene sine. I dag har nemlig de fleste dachsene vært oppe hos oss. Bare de mest hardhudete valgte å være korte stunder i hundegården, for så å bli lukket inn i dachsehytten. Det blåste altfor mye til at vi kunne la hyttedøren stå åpen. 

Det bekymret ikke stuegjengen i det hele tatt, for de fant roen i en varm og god stue og var helt uten interesse for å bli avbrutt til "unødvendig forflytning."

 
STUEGJENGEN
AINO
ATIE
GODT VÆR Å VÆRE INNE I

 

15.april 2013 EN GRÅVÆRSDAG MED TUR I REGN OG BLÆST

Tilbake i hverdagen etter en fin helg i Oslo. Og allerede før vi landet, ble vi "møtt" av et skikkelig Bergensregn. Vi har vært så bortskjemt med utrolig fint vær, men visste at så langvarig og stabilt vær, måtte vi 50 år tilbake, for å finne tilsvarende. 

Men det var ingen vegring fra Varrienes side, da vi la ut på dagens runde. Uheldigvis stolte jeg på termometeret som viste 10,4 grader, men det hadde gjort seg med en lue i vinden. 

Turen startet i samlet flokk, og det er praktisk når jeg både skal ungå at båndene henger fast i busk og kratt og at jeg har en hånd fri til kameraet.

ATIE PÅ VEI OPPOVER

Det var i hvert fall godt så lenge det varte, for ikke lenge etter luktet Atie noe oppover på ene kanten,......

EIRA VIL AVGÅRDE PÅ EGENHÅND

Eira noe til andre kanten,.......

mens Aino er i fullt firsprang nedover mot fjæren. Og med tre meget stramme kobbel, er det ikke så lett å holde hånden stabil for å ta skarpe bilder. Hadde mer enn nok med å få hundene med på bildene.

ATIE SER UTOVER SALHUSFJORDEN

Siste del av runden tok vi på asfalt,- og grusveier langt vekke fra greiner, som de kunne henge fast i.

Og hjemme ventet bestemor Cerinne, sprek og fortsatt veldig leken. Og Eira er mer enn gjerne med på notene på denne videosnutten, som Ulf har tatt opp. Heldigvis foregikk leken denne gangen på hundesengen, for det er vanskelig å følge de med kameraet når de løper under bord og bak stoler og sofaen.

 

 
CERINNE OG EIRA I VILTER LEK

13.april 2013 I OSLO PÅ BURSDAGSFEIRING

 

 

12.april 2013 STOR I EGNE ØYNE,.....

....så da vi var på ettermiddagstur og møtte andre i samme ærend, tok Eira det som en selvfølge at hun kunne slå følge. Nå har hun hilst på både mopsen og den franske bulldogen tidligere, men da har det vært møte over hagegjerdet. Og Eira så beundrende på de store guttene.

I dag følte Eira seg tydeligvis som en av de store, for hun fotfulgte de to. Heldigvis godtok hannene å ha tispen på slep. 

Da vi kom frem til fotballbanen skiltes veiene våre, og vi valgte en kortere rute.

 Men selv om snarveien var litt brattere enn jeg beregnet, kom vi oss vel ned begge to. Og i dag har det virkelig gått opp og ned for Eira. Nå behersker hun, til sin store tilfredshet, også trappen utenfor inngangsdøren. Og gjett om hun føler seg for hver eneste ferdighet hun kan legge til registeret sitt. Selvtilliten er på topp.

 

ET VÅRTEGN TIL GLEDE, MEN OGSÅ TIL BESVÆR FOR ALLERGIKERNE

 

11.april 2013 HJERTEVENNER

Gjett om det var stor stas for Eira å få de andre hundene hjem igjen. Selv om de har vært borte i nesten 7 av hennes 15 uker, kunne ikke det merkes i det hele tatt. Det ble heller slik at det var mer stas med de hjemvendte, som også fikk ekstra oppmerksomhet av Eira.

Eira var snar med å finne seg en liten liggeplass og innynde seg hos Svea. Hun er aldri vanskelig å be og er venn med alle. Og valper er helt topp, så der tar hun initiativet selv så snart valpemammaen tar en liten pause.

 

SVEA OG VARRI-GUTTENE (fra sept. 2010)

Da lå Svea klar i startgropen, og på de forunderligste måter klarte hun å komme seg inn i valpegården. Etter at vi kjøpte ny valpegård, kommer ikke Svea seg inn på egenhånd. Men vi må alltid passe på at det ikke står en stol like ved, for da er Svea raskt på pletten og ankommer som valpepasser fra oven.

Fargo har også vært i vinden i dag. Svea synes han er gøy, og Fargo nyter oppmeksomheten. Nå er det også mye enklere for Eira å sjekke ut om det skjer noe spennende i hundegården eller heller være inne. Eira går både ned og opp stigen til hundeluken. Men hvor mange ganger hun ombestemmer seg og snur på halvveien, når vi tror hun vil inn, er en helt annen sak.

VÅREN ER KOMMET I SALHUS

Og til alle dere som fortsatt har snø og vinter er dette ment som en oppmuntring om hva som er i vente

"Han e lang vinter'n men ikke evig"

http://youtu.be/wi-MVjGxiIE

 

 

Krokus (Crocus) er en planteslekt med ca. 70 arter i sverdliljefamilien (Iridaceae). Slekten kommer opprinnelig fra områdene rundtItaliaBalkan og Tyrkia. De er for det meste høyfjellsplanter. Krokus er vanlige hageplanter, særlig vårkrokus (Crocus vernalis) og høstkrokus (Crocus speciosus). For produksjon av krydderet safran dyrkes safrankrokus (Crocus sativus). Krokus er løkplanter.

                                          fra Wikipedia

 

 

10.april 2013 VEL HJEMME

Og det tok ikke lang stund før Astra og jeg var "sammenkoblet" Sånn er det bare med Asra, aller mest godt og koselig, men til tider også veldig upraktisk. Men det tenkte jeg ikke på i dag, for jeg var ikke sikker på om det ble retur til Salhus på henne. Hun var så tjusk tidligere i vinter. Vi hadde henne til veterinæren, men bortsett fra at Astra er blitt en moden dame, kunne heller ikke han sette fingeren på noe. 

Astra har ikke pleid å reise nordover utenom sommerferiene, men vi fant det tryggest og mest praktisk at hun ble med denne gangen, siden jeg er billøs i Salhus. Der har vi også en fast veterinær.

Astra har hatt godt av oppholdet og virkelig blomstret opp. I tillegg laget hun seg noen nye seniorrettigheter, men de var ikke til sjenanse for noen. 

HILSEN FRA ESTELLE LEAH

LEAH

Den kom i forgårs, men kom ikke med fordi bloggen var ferdigskrevet. I tillegg klarer jeg å glemme den i går, da jeg liksom skulle "redde" siden til Ulf.

Beklager så mye Solveig, og jeg som gleder meg like mye hver gang jeg får bilder og ikke minst får dele de på siden.

 

 

12.april 2010, MEN LIKE AKTUELT: BLÅSKJELL

 
 
 
To ivrige blåskjellplukkere
 
 

Tilfeldighet.

 
Det var aldri meningen eller planlagt at dagens blogg skulle handle om blåskjell. Her var det tilfeldighetene som spilte inn. 
På gårsdagens tur med Celeste var alt som vanlig, med litt snusing her og litt der. I dag var det som Aino, Atie og jeg var havnet midt i "blåskjell-land." Det lå blåskjell overalt, og hundene var snare å forsyne seg. Vi setter svært liten pris på denne selvbetjeningen, for skjell som har ligget på tørt land blir fort bedervet. I dag har også solen vært med på å fremskynde forråtningsprosessen.
Derfor var jeg snar å kaste blåskjellene så snart jeg så de. Jeg følte at hundene hele tiden lå et hestehode (eller riktigere;et hundehode) foran meg. De hadde jo stor hjelp av sin utmerkete luktesans og snuste seg frem til stadig nye skjell. 
Dette ble en fin trim på både hunder og ho mor, som i tillegg var fornøyd med at bare "smuler" havnet i hundemagene.
 
Her jobbes det for "føden."
 
 

Fakta om blåskjell

 
Latinsk navn: Mytilus edulis
Familie: Mytilidae
Levetid: 20år eller mer
Størrelse:Opp til 10cm lengde
Leveområde: Lever hovedsakelig i tidevannsonen festet til stein eller annet fast underlag med en sterk, men elastisk byssus tråd. Blåskjell er utbredt i hele nordlige Atlanterhavet, langs hele norskkysten
Gytetid: Hovedsakelig i sommerhalvåret
Føde: Planteplankton, dyreplankton, bakterier, andre microorganismer og dødt organisk materiale
Legger ut en link til de som vil lese mer om livet i havet.
www.wwf.no/bibliotek/wwf_naturfakta/hav/blaskjell/
 
Ingenting å si om innsatsen her, mens....
 
 
 
 
 
 
...Aino har gitt opp, fordi Sigrun bare ødelegger hele morroa.
 

 

9.april 2013 KVELDSRO

"KVELDEN LISTER SEG PÅ TÅ......"

Da er det siste kveld med "delt dachseflokk" for denne gangen. Ulf startet sørover på mandag, og første stopp tok de i Mosjøen, hvor de overnattet på samme hotel, som på nordover. Ulf laget til både bilder og blogg fra turen, men fikk ikke lagt det ut da, og ingen kommer heller inn på siden hans, før Webhuset ordner opp.

NAMSKOGAN

I morges fortsatte turen sørover, og dette bildet er tatt på Namskogan i vakker vinterprakt i motsetning til at vi vanligvis kjører her i den lyse årstid. 

FARGO

Skulle tro Fargo hadde fått ulystet seg i snøen, men snøen er visst like spennende og gøy på hvert sted Ulf stopper for å lufte hundene.

SISTE: Siden til Ulf er "oppegående" og oppdatert, så da linker jeg heller over han

www.kennel-captator.com og kommer heller tilbake i morgen.

 

8.april 2013 HELT DAGLIGDACHS

Aino, Atie og Eira

Morgenens første oppgave er å få Eira ut i hagen, slik at hun får "tømt seg" Og på tross av at jeg er en skikkelig frysepinne, stiller jeg i morgenkåpe. Eira er så flink, og det er tørt i buret hennes hver morgen, så det er om å gjøre å ikke drøye tiden og utfordre sjebnen. 

Så følger det frokost med påfølgende lufting i hundegården på hele gjengen. Da først er det min tur å ta en kaffekopp til dagens nyheter. Dette intaes med dachser på fanget, og her går det etter først til mølla-prinsippet. Til tider er det vanskelig å lese avisen med fanget fullt, og i grunnen er det mest paktisk å ta nyhetene på tv eller iPad. Den brukte jeg også til dette bildet, så kvalteten ble deretter.

Ares

Ares vil helst ha fanget for seg selv, men deler til nød med de andre voksne. Han venter i hvert fall til jeg har vært på badet og stelt meg, men da legger han seg riktig så godt til rette. Men hvem har tid til å sitte slik i evigheter, når pliktene kaller. Cerinne hadde ikke tid å komme inn i det hele tatt i formiddag. Hun drev psykologisk krigføring med et skjærepar, som ikke fikk komme for nærmt og slett ikke spise av småfuglenes mat. Men til Cerinne sin store frustrasjon, brydde skjærene seg fint lite om det.

Aino og Atie er bundt til pålen mens jeg prøver å få tatt noen bilder av Eira

Minst en tur i Viken hører også med til våre dagligdachse rutiner. Vanligvis pleier Eira å få løpe løs, når vi kommer ned dit, men damen i bakgrunnen var redd hunder, så da tar man hensyn. Det gjorde ikke mannen som kom opp fra Viken med to store løshunder. Jeg følte meg ikke trygg, for den gode kontrollen over hundene, som mannen påsto han hadde, virket ikke i praksis.

Ekstrem stor fjære i dag

Eira kunne ikke komme seg fort nok frem, og bildet er tatt i et av de få korte stundene hun satt i ro. 

Atie og Eira

Hun var høyt og lavt, alene og sammen med Aino og Atie, i den grad kobbelet tillot det. For det skal ikke underslåes, at kobbelene til de tre små, både henger seg opp i busk og kratt eller floker seg sammen. Ser ikke noe smart alternativ heller. 

Og hjemme ventet neste turgruppe. Men først trengte "turlederen" en kaffepause.

 

 

 

7.april 2013 ØVELSE GJØR MESTER

FRA ARKIVET

SÅ FLINKE BEGGE TO. MED UTGANGSPUNKT I KRITIKKEN "TISPE AV MEGET GOD TYPE" PÅ DEICAS FØRSTE VALPESHOW, BLIR NESTE STEG ENDA MER TRENING I RING OG PÅ BORD NÅR HUN SKAL OVER FRA VALPESHOW TIL JUNIOR PÅ UTSTILLING

FRA TRENING MED AINO

KOSELIG SNARVISITT AV ANTE

SOM BARE MÅTTE HILSE PÅ TJUKKE SLEKTA

FØR HAN SKYNDTE SEG VIDERE PÅ SØNDAGSTUREN SIN

MENS SØSTRENE FORTSATTE MED SIN LEK

I dag tror jeg ikke de hadde byttet ut nysnøen i hundegården med bytur og en runde i Musehagen sammen med Ante. Både Kikki og jeg mente at det ville være lite eller ingen snø der. Da er det stor sjanse til å få en skikkelig forsmak på våren blomster. Og hvis det slår feil, er veksthuset med blant annet orkideavdelingen, alltid verdt et besøk.

 

ORKIDEER ER OGSÅ DAGENS BONUSSTOF

2.mars 2010 Aldri så galt,......

 
 
 
Coelogyne cristata eller Snødronning vokser som snylteplante eller på klipper i Himalayas fjellskrenter.
 
 

.....at det ikke er godt for noe.

 
Pga stort snøfall, nullføre og ingen brøyting, måtte dagens ringtrening utsettes. Dermed blir dagens side preget av en annen utsettelse. 
Etter søndagens bomtur til "Bananhuset", gjentok vi turen i dag. Jeg fikk prøvd ut den nye linsen min. I tillegg fikk jeg med meg en rikelig dose med flotte kjente og ukjente planter. 
I dag vil jeg konsentrere meg om orkidéene. De er godt dokumentert allerede fra 600år f. Kr. Konfutius (551-470 f. Kr.) skrev om "kongen blant duftende planter".
Navnet "orkidé kommer trolig fra det greske ordet "orchis", som betyr testikkel. Mange Middelhavsorkidéer har to rotknoller, og det sies å være årsaken til navnevalget.
 
Snødronningen i all sin prakt.
 
 

Coelogyne (Dronningorkidé).....

 
...er en av slektene i Veksthuset. Denne slekten, som inneholder mer enn 100 ulike arter, kommer fra Asia. Spennet er fra fjellarter som tåler kulde, til de artene som trives, det det er varmt og fuktig. Felles for alle er, at de enten vokser på andre planter sine greiner/stammer eller på berg.
 
Dendrobium sp.
 
 

Dendrobium

 
Dette er en stor og variert slekt med mellom 900-1400 arter, som finnes i deler av India, Japan, Stillehavsøyene og sør til Australia og New Zealand. Størrelsen på plantene varierer fra 5cm til 2,5m. 
Blomstene kan holde seg åpne fra 1 dag til 8-10 mnd, og det er rekord i planteriket. Vekstkravene er også ulike, fra rimelig kaldt til tropisk klima.


www.orkideer.no
 
I Norge er interessen for orkidéer ganske ny, og Norsk Orkidéforening ble ikke etablert før1988.
 
 
 

 

6.april 2013 HELDIGVIS ER IKKE DISSE VÆRSYKE

OG DET HAR VI HELLER INGEN GRUNN TIL....

VÆRMELDER HOS TV2.

SKULLE TRO FOLK ER BLITT INNESNØDD.....

OG IKKE BARE FÅTT LITT PÅFYLL

HER BLE SNØFALLET EN VELKOMMEN OG KORTVARIG GLEDE FOR HUSETS DACHSER.......

FØR SOLEN IGJEN FIKK OVERTAKET, OG ALL SNØEN TINTE BORT.

Vi må tilbake til 10.februar 2010, hvis vi skal klage eller skryte over mye snø.

 

Aino og Atie "tester" snørekorden.

 
I dag ble det satt snørekord i Bergen. Snøen la seg 19/12-09 la snøen seg i Bergen. Dermed ble dagen i dag den 63. dagen på rad med snø på bakken i Bergen sentrum. 
Den forrige rekorden skriver seg fra den kalde vinteren 1986/87. Da var det snødekket mark 62 dager på rad. 
Hundene har nydt denne snøvinteren i fulle drag. Snøen er like gøy hver dag med eller uten rekorder.
 
Ser du rekorden,Atie?
 
 
MEN TILBAKE TIL NÅTIDEN:

Vi har hatt et aldeles nydelig vær, så "etterleveringen" av snø krydret bare lørdagen for noen og irriterte andre.

Hilsen Sigrun og dachsene i Salhus, hvor snøen er borte og solen igjen har gledet og varmet oss. 

 

 

 

Overskrift

5.april 2013 BLIR DET PÅ DACHSEVIS,....

FOR NÅR HELE GJENGEN, FRA ELDSTEMANN ARES,......

TIL BESTEMOR CERINNE........

TANTE AINO......

OG ATIE MED MAMMAGULLET EIRA HAR TENKT Å TA EN BEDAGELIG FREDAGSKVELD,.......

BLE FRISTELSEN TIL Å GJØRE DET SAMME SÅ STOR,........

AT ET INDERLIG ØNSKE OM AT ALLE FÅR EN FIN FREDAGSKVELD, BLIR DET ENESTE FRA "MIN PENN" I DAG.

 

 

4.april 2013 BLÅTT HAV SÅ LANGT DU SER

LITT OVERDREVET, MEN I HVERT ET VAKKERT BLÅTT SKUE I ALLE RETNINGER

EIRA VAR NOK VELOPTIMISTISK, DA HUN SKYNDTE SEG NED TIL VANNKANTEN

STAKK SNUTEN NEDI,.......

MEN TRAKK SEG LYNRASKT TILBAKE,.......

Badeviken så kanskje innbydende ut, men bortsett fra badegale Ares vår, hadde nok resten av dachsene våre vegret seg, akkurat slik som Eira.

Enn så lenge får det holde å leke på land. Utenom det nydelige vårværet og behagelig temperatur, fant vi ikke andre vårtegn i Viken. Hørte i dag at flere trekkfugler ville komme ca tre uker senere enn normalt, så da var det nok ikke så rart at vi ikke så tegn til tjelden heller.

 Men i hagen dukker det stadig opp vårtegn, og rabarbraen har kommet så godt i gang, at vi sikkert kan høste innen 1.mai i år og. Det har liksom gått tradisjon i å servere rabarbrapai som dessert denne dagen.

I Musehagen har nok våren kommet enda legre, men siden jeg ikke har kommet meg dit nå, bruker jeg bilder fra april 2010.

Muséhagen er en botanisk hage ved Universitetsmuseet i Bergens naturhistoriske avdeling på Nygårdshøyden i Bergen.



EN VÅRHILSEN FRA MUSEHAGEN

 

 
 
 
Blomster hvite, gule, blå titter opp av uren,......
  
nikker nå så blidt, de små, etter vinterluren.......
  
Skog og mark i grønne skrud kler seg nå på Herrens bud.....
  
Knopper små de springer ut. Her er sol og glede.
 
 

3.april 2013 KJEMPEKOSELIG MED BESØK AV DEICA

FÅR BARE HÅPE HUN SYNES DET SAMME,.....

FOR DEICA LIKTE IKKE HELT Å MÅTTE DELE SIN MORMOR MED AINO,......

DET GIKK HELDIGVIS FORT OVER,......

....da Deica fikk en liten hvile,-/ kosepause hos mormor Wigdis. Det gjorde godt, for da hadde de to kusinene løpt og lekt intensivt og lenge i stuen. Jeg ga snart opp å få tatt brukbare bilder. Det er lett for de to små å komme seg raskt innunder bord og stoler, men mye verre for fotografen. Jeg kom i hvert fall stadig på etterskudd. Dessuten er det noen ganger godt bare å nyte øyeblikket, helt uten kamera.

MEN DA HADDE SIGRUN TING PÅ GANG, IKKE RART AT DEICA SER SKEPTISK UT

Deica skulte på meg da hun forsto hva som var på gang, men var både flink og tålmodig, så jeg fikk "ordnet" litt på pelsen hennes. Men hun er bare valpen enda, så helnappingen er litt på vent.

TRIST Å TA FARVEL OG PREGET AV AVSKJEDSSTUNDEN,......

SOM BLE FORSEGLET MED ET SKIKKELIG DACHSEKYSS

 




BEDRE MOTIV ENN KVALITET, MEN MÅTTE BARE TA MED.

TUSEN TAKK FOR BESØKET TIL DEICA, AINA OG WIGDIS

OG TUSEN TAKK AINA FOR TILVEKSTEN TIL DACHSESAMLINGEN MIN.

 

Sarah Brightman & Andrea Bocelli -- Time to say goodbye

http://youtu.be/Nl9WMIPzd6w

(Sarah:)
Quando sono sola
sogno all'orizzonte
e mancan le parole,
si lo so che non c'e luce
in una stanza quando manca il sole,
se non ci sei tu con me, con me
Su le finestre
mostra a tutti il mio cuore
che hai accesso,
chiudi dentro me
la luce che
hai incontrato per strada
Time to say goodbye
Paesi che non ho mai
veduto e vissuto con te,
adesso si li vivro
Con te partiro
su navi per mari
che, io lo so,
no, no, non esistono piu,
it's time to say goodbye

(Andrea:)
Quando sei lontana
sogno all'orizzonte
e mancan le parole,
e io si lo so
che sei con me, con me,
tu mia luna tu sei qui con me,
mio sole tu sei qui con me,
con me, con me, con me
Time to say goodbye
Paesi che non ho mai
veduto e vissuto con te,
adesso si li vivro
Con te partiro
su navi per mari
che, io lo so,
no, no, non esistono piu

(Both:)
con te io li rivivro
Con te partiro
su navi per mari
che, io lo so,
no, no, non esistono piu,
con te io li rivivro
Con te partiro
Io con te

 




 

2.april 2013 "OG JULA VARER HELT TIL PÅSKE"

MEN I SALHUS HAR DEN VART TIL OVER PÅSKE,.......

....for se hva som dukket opp med dagens post, påskepakke fra Sverige. Jeg som ikke visste om påskegaver og enda mindre, at jeg skulle få. Og det gjorde absolutt ingenting, at den kom over høytiden. For hvem kan vite at vi ikke har postombæring fem dager på rad i påsken.

Fra den koselige boken om Kringel

TUSEN, TUSEN TAKK!

Jeg blir helt satt ut av slike overraskelser, men samtidig så kjempeglad og rørt.

EN PLASS I SOLEN

Kjekt så lenge det varer

MED INNLAGT SPABEHANDLING AV BESTEMOR CERINNE

Dette ble lite action

I dag har dachsene nytt solen både ute og inne. Vi kan begynne å kjenne at luften og er på vei mot vår. Særlig Cerinne benytter en hver anledning til å nyte sol og varme, så da hun var ferdigsolt ute, fortsatte hun inne.

Og Eira var ikke langt unna. Først lå hun pent og stille ved siden av bestemoren, men enten ble var for kjedelig eller så ble detfor varmt, for  da gikk hun i gang med behandling av bestemoren.

Cerinne 

Cerinne ble rundvasket, og ørene fikk opptil flere omganger. Ørevask er vanligvis Aino sin spesialitet, men nå har hun fått en ny og meget ung konkurent.

( er så vant til at det er Atie som blir rundvasket av Aino, at jeg automatisk skrev Atie. Feilen er rettet opp. Var ikke meningen å forvirre. Beklager.)

BONUSSTOFF MED TILKNYTNING TIL DAGENS BLOGG

....og alt fra vårt naboland Sverige

 

http://youtu.be/OtxCbQEOeLw

Den 30 juni 2010 ger Kent ut sitt nionde studioalbum “En plats i solen”. 

Albumet skrevs under tidig vår och spelades in och mixades i Psykbunkern/Park studio i Älvsjö. Det är producerat av Kent och Stefan Boman.




En svensk familie blir funnet myrdet i sitt hjem på Costa del Sol i Spania. Alle utenom den 16 år gamle datteren som er sporløst forsvunnet. Først tror politiet at det er et innbrudd. Men jo mer saken etterforskes, desto merkeligere fortoner den seg. Når også innbruddstyvene blir funnet døde, stopper hele etterforskningen opp. Selv om området har mye kriminalitet, sender forbrytelsene sjokkbølger over hele Solkysten. Journalist Annika Bengtzon sendes til Spania for å dekke mordene. Hun reiser motvillig, for hun har egentlig ikke tid. Hun har akkurat fått ny leilighet, og flyttekassene er ennå ikke pakket opp. Forholdet til eksmannen Thomas er spent. Annika savner familien så det verker i kroppen. Når Thomas og Annika tilfeldigvis befinner seg i Malaga samtidig noen tropehete maidager, viser det seg at kjærligheten mellom dem kanskje ikke er død likevel. Men under den varme solen dras Annika inn i et skjebnesvangert drama om kokain, hvitvasking av penger og hevn gjennom generasjoner. Annikas leting etter den forsvunne 16 år gamle jenta fører henne til slutt til Afrika. En plass i solen er en bredt anlagt kriminalroman som spenner over 70 år, fra Nazi-Tyskland og bonde-Sörmland på 50-tallet til nåtidens Stockholm, Malaga og Marokko. Boken handler om hva mennesker er i stand

 

OG OGSÅ DEN STORE NARREDAGEN

 

I dag er det 1 april, den store narredagen. Lurte litt på hvor det kom fra så måtte inn på wikipedia å finne det ut. Her er et lite utdrag derfra:
 
Aprilsnarr er en gammel skikk som går ut på å lure noen den 1 april. Den nordiske formen for aprilsnarr stammer fra Frankrike, hvor de «ga noen aprilfisken».  Det gjorde de ved å feste en papirfisk i all hemmelighet på ryggen til den som ble narret, og denne skikken skriver seg tilbake til sent på 1500 tallet. Frankrike gikk da som en av de første europeiske landene over til den gregorianske kalenderen som innebar at det nye årets start ble flyttet fra vårjevndøgn til 1. Januar. De som fortsatt brukte den gamle kalenderen ble offer for lureri fra resten av befolkningen, og de lurte fikk kallenavnet Poisson d’Avril, det vil «aprilsfisk».
Aprilsnarr er idag en kjent og tradisjon som praktiseres over hele Europa.

 

April – i april blir sommeren til

April er den første måneden i sommerhalvåret! 14. april er selveste sommerdagen. Fra denne dagen starter sommerhalvåret. April er ikke en sommermåned, men markerer starten på sommerhalvåret. Derimot er april synonymt med vår og vårmåneden fremfor noen. Den er lys og full av liv over alt. På Svalbard er det midnattssol fra 20. april. 

MEN MED SNØEN SOM KOM PÅ GJENVISITT I GÅR KVELD.......

Eira som snuser etter vårtegn?

VAR VI LANGT UNNA Å SE VÅRTEGN, OG JEG TROR IKKE EIRA LUKTET NOEN HELLER.

Eira og Atie

Men det tok ikke lang tid i morges før solen dukket opp. Da var ikke innedachsene sen å komme seg ut. Og mens Varriene var full av liv og leven, trakk Ares seg unna "ungdommenes galskap" Cernne ønsket visst å bli påskebrun og satte seg i stigen til hundeluken.

EKSEMPLETS MAKT

Innimellom solingen koste hun seg med å iakta avkommet sitt, som raste frem og tilbake. Eira hadde det helt topp, for tok Aino en pause, var Atie rask på pletten og omvent. 

 

De voksne dachsene går fritt ut og inn gjennom hundeluken. Frem til i dag har jeg tatt med  Eira inn fra  hundegården. Det hadde jeg tenkt å gjøre i dag og, men så ville plutselig Atie inn. Og hun går ikke inn luken, bare ut. (forstå det fortsatt den som vil) Derfor skyndet jeg meg for å slippe henne inn og samtidig legge fra meg kameraet.

Rett bak moren dukket Eira opp. Stor og flink jente. Så spørs det bare hvilket eksemplets makt hun skal følge; alle de dachsene som takler luken begge veier eller mamma Atie, som forlanger  lukeåpner.