BLOGG

 

23.oktober er en av Ungarns tre nasjonaldager. Bortsett fra at det var merkbarmindre morgenrush, merket jeg ikke at det var noe spesielt, da jeg dro til tannlegen i morges. Det må i så måte være, at mange hadde tatt langhelg, for det var svært mange med bagasje på både trikken og metroen. Butikkene er stengt, men ikke tannlegen, hvor jeg bare skal ta en tannrens.Skal leite etter nasjonaldagsfeiring, når jeg er ferdig her.

Because og this National Day, My Hungarian Daisy is on the front page. She moved to Norway almost a year ago, and negler that I spent 3 danys with her, Tamas and friends in Budapest. IT was a great time with restaurant visitt and tips to the countrysideand a last check at the wet. Best wishes to all og you from Daisy and me.

Det blir ingen pet in cabin med tilbake til Norge denne gangen, bare en liten dachs til samlingen min. Og skulle jeg ramle over flere, er det stor fare for at de og får plass i kofferten.

I dag overlater jeg turiststoffet til andre, som kan det bedre enn meg.

Bonusstoff om dagens nasjonaldag hentet fra en artikkel i Wikipedia

Oppstanden i Ungarn var en oppstand mot de sovjetiske okkupantene i Ungarn mellom 23. oktober og 4. november 1956. Oppstanden ble slått ned av sovjetiske tropper. Mellom 2 500 og 5 000 ungarere, og ca. 700 sovjetiske soldater ble drept. Mange tusen flere ble skadet, og nesten en kvart million mennesker flyktet fra landet.

Oppstanden i Ungarn var en spontan nasjonal revolt mot det autoritære kommuniststyret i Ungarn og dets sovjetiske politikk, som varte fra 23. oktober til 10. november 1956. Oppstanden startet som en studentdemonstrasjon, hvor tusenvis av mennesker marsjerte til parlamentet. En studentdelegasjon gikk inn i rikskringkastingen og forsøkte å få kringkastet sine krav, men ble anholdt. Da folkemassen utenfor krevde deres løslatelse, løsnet sikkerhetspolitiet skudd mot demonstrantene. Nyheten om dette spredte seg raskt i byen, og førte til voldelige opptøyer omkring i hovedstaden.

Oppstanden spredte seg raskt til resten av Ungarn, og regimet falt. Tusenvis av mennesker organiserte seg i militser og kjempet mot sikkerhetspolitiet og sovjetiske tropper. Pro-sovjetiske kommunister og medlemmer av sikkerhetspolitiet ble ofte henrettet og satt i fengsel, samtidig som tidligere fanger ble løslatt og ble bevæpnet. Spontant etablerte lokale råd overtok makten fra kommunistpartiet, og krevde politiske forandringer. Den nye regjeringen oppløste sikkerhetspolitiet, og erklærte at de aktet å trekke seg fra Warszawapakten og tillate frie valg. Mot slutten av oktober hadde kampene i landet nærmest gitt seg, og en normaltilstand var i ferd med å komme tilbake.

Etter først å ha annonsert en vilje til å forhandle om en tilbaketrekning av sovjetiske styrker, endret Politbyrået sin mening og sendte store styrker til Ungarn. 4. november invaderte Sovjetunionen Budapest og Ungarn, under kampene som fulgte ble tusenvis av sivile drept. Den organiserte motstanden tok slutt 10. november, etterfulgt av massearrestasjoner. Anslagsvis 200 000 ungarere flyktet fra landet, blant disse kom omkring 1200 til Norge.[3]Innen januar 1957 var all offentlig opposisjon effektivt knust. Sovjetunionens handlinger fikk mange vestlige marxister til å ta avstand fra regimet, samtidig som kommunismen ble styrket i Øst-Europa, ettersom hendelsene i Ungarn styrket en oppfatning om at de kommunistiske styreformene var kommet for å bli.

Krans ved minnemarkering, 50 år etter oppstanden

Offentlig diskusjon om oppstanden i 1956 ble undertrykket i Ungarn i over 30 år, men siden 1980-tallethar emnet vært intenst studert og debattert. I dag er 23. oktober nasjonaldag i Ungarn.

 

 

 

Kan ikke klage på været så langt og opp mot 25 grader. Men i dag har det pøst ned, og da passet det godt at jeg hadde time på klinikken. Jeg har også fått klippet meg, og med de prisene som det opereres med her, hadde jeg gått mye hyppigere, enn hjemme.

Dagens turisstoff:

Dette er noe av det, som er VERDT Å FÅ MED SEG I BUDAPEST

SLOTTSHØYDEN Slott er ruinert tre ganger og reist igjen etter epokens arkitektoniske stil. Bygningene rommer Det Ungarske Nasjonale Galleriet, Det Historiske Museet i Budapest og Det Nasjonale Széchenyi Biblioteket

PARLAMENTET er med sine 691 rom, Ungarns største bygning. Den er 268m lang, og kuppelen er 96m høy. Arkitekten var Imre Steidl, og han var inspirert av Westminster Palace, da han tegnet Parlamentet. Byggearbeidet startet i 1884 og fullført i 1904. Parlamentet har rik utsmykning med gavler, spir og saler med kongestatuer dekorert med rent gull. Fra 2000 av kan publikum selandets kronregalier i Parlamentet: St. Stefans krone, spiret, rikseplet og sverdet fra renessansen.

HELTENES PLASS med Milleniumsmonumentet på sin 36m høye søyle. Mellom Kolonnadens søyler får de betydeligsteskikkelsene i ungarsk historie plass. Hjørne pilarene erutsmykt med symbolske statuegrupper (arbeid, velstand, kunnskap, ære og fred)

Det er lett å komme seg rundt til byens severdigheter. Metroen er førstevalget når jeg vil raskt frem, og kombinert med trikk, så kommer jeg meg raskt og greit frem.

Mens jeg bare er gjest på Fortuna, styrer Ulf skuten utmerket i nord. Dagens bildebidrag fra han er enmor og sønn tur med Atie og Girko.

Girko er blitt en skikkelig linselus.

Og mamma Atie behøver ikke å se langt etter hvor sønnen er blitt av. Det være seg en hver form for forflytning , så er han klar og midtpunktet. ( sett med egne dachseøyne )

Det skulle ikke forundre meg om Girko dukker opp igjen så når det kommer bilder igjen fra "gressenkemannen" i nord. Uansett om, hvis og når,  tusen takk så langt, Ulf!

 

Dagens Girkobilder er selvfølgelig fra Ulf, som har fullt opp med alle hundenene....

Men som likevel passer på, at de får litt ekstra utenom daglige. At det i tillegg faller enda litt ekstra på små sjarmtroll, er det ingen tvil om. Ja, han skal bli skikkelig bortskjemt til jeg kommer hjem.

Og enda er jeg bare på starten av oppholdet, men godt i gang.

Nå blir sikkert utsikten fra hotelbåten hvor jeg bor, snart enda bedre. I dag er nemlig øynene sjekket på alle bauger og kanter. Så nå er det bare å vente på nye briller. Og når jeg bare kommer over morgendagen skal det bli bedre påfyll av bilder på bloggen. Håper bare jeg slipper å fortsette med å legge siden ut fra MC Donald for å komme på nett.

 

Tidlig oppe, ja, faktisk både før sol og hane. Men månen lyste , og det var så stjerneklart og fint.

I går ettermiddag var Inger, svigerinnen min, innom en tur. Det er hun som har tatt det fine bildet av Gressholmen.

Sammen med Jan-Helge og Ami hadde hun vært på tur fjelltur til Kvitnesveten. Og mens de to karene dro tilbake til hytten for nye "snekkerverksted" og andre prosjekter, fikk vi både besøk og fine bilder. Tusen takk!

Men tilbake til hvorfor Ulf og jeg var på landeveien kl 05.15, jeg skulle rekke "rødøyeflyet", som første avgang fra Evenes kalles på folkemunne. Nå sitter jeg og venter på Gardemoen. Jeg skal til Budapest og blir der ut måneden, først nyttige gjøremål og deretter forhåpentligvis fine feriedager. Bloggen blir oppdatert etter beste evne og nett-tilgang. På "gjensyn" fra Budapest.

og i dag var finværet tilbake, riktignok frost og kuldegrader, men det var bare forfriskende både for første, andre og tredje pulje, som besto av…...

Eira…….

og Aino.

Da gikk vi motsatt retning av Ulf, som også var ute med sin siste runde. Og mens han gikk oppover og inn i skogen, tok vi turen mot Tjeldsundet.

Tror ikke dagens turterreng har hatt så mye viltbesøk i det siste, men så likevel ikke ut å mangle på spennende lukter for tispene.

Utsikten er det heller ikke noe å utsette på her, men det er vel heller tilfeldigheter og nysgjerrighet, som får Eira til å skue over fjell og fjord.

Men hvem vet? Kanskje de er større naturelskere enn vi vet?

Vi hadde en fin og stille morgenrunde. Dachsene har fått sitt, frokost og tur.

Da er det Ulf og min sin tur, og vi kan innta en god og lang søndagsfrokost med verdens beste samvittighet.

 

Den fine solnedgangen er hentet fra arkivet mitt, for har det bøttet og pøser fortsatt ned. Men været har ikke hindret dachsenes faste turer. Dagens høydepunkt ble scoringen etter reven, som besøkte oss i dag. De rutinerte fikk starte, og etterpå fikk nybegynnere prøvelser. Og de var minst like stolt av jobben sin, som de eldste.

Dachsene interesserer spenner vidt, og i dag har de fordypet seg både i litteratur og hekling.

Ja, hva utsetter man ikke seg selv for, bare for å få fangplass. Og etter hvert som antallet firbeinte økte, ble det stadig verre både å få lest og heklet. Spesielt til heklingen hadde jeg trengt litt bedre armslag. Har måtte ta håndarbeidspause i mange år, bare oppskriften på en heklet dachs fikk fristet meg og stive fingre til å starte opp dette prosjektet.

Girko er vel fornøyd og har tatt kvelden.

So ro, lillemann nå er dagen over.

Alle mus i alle land ligger nå og sover.

So og ro og tipp på tå, sov min vesle pode.

Reven sover også nå med halen under hodet.

 

 

Litt ruskevær er ingen hindring, når Ulf byr Eira...

Og Girko på skogstur.

Bare de kom seg trygt over veien, var det slutt på både halsbånd og kobbel. De tofirbeinte var ikke seine med å utnytte friheten fullt ut.

Eira og Girko er søsken med Atie som mamma, men forskjellig pappa, Dachmeister's Jens og Zack Hycon.

Nå er dachsene våre en sammensveiset flokk, som bryr seg lite om hel,- og halv søsken og hva det ellers måtte være av brøkdels familie. Og at Girko snur ryggen til søsteren midt i leken, er nok bare ...

Fordi han har oppdaget enda noe spennende. Gjelder å få med seg mest mulig og helst på en gang.

Men når enden er god, er allting godt, og det var i hvert fall to glade og fornøyde søsken som vendte hjem.

ALLTID PLASS TIL EN TIL

EIRA HOPPET OPP TIL CERINNE,.....

OG DE HADDE DET RIKTIG SÅ KOSELIG

DA AINO OPPDAGET DETTE, VILLE HUN OGSÅ VÆRE MED,MEN OMBESTEMTE SEG LIKE FORT

FIKK OGSÅ FØLGE AV CERINNE OG EIRA

OG DA VAR BÅDE STOLEN OG FANGET TIL ULF FULLT med:

CERINNE, AINO, ATIE og EIRA.

Og hadde det ikke vært for at Daisy, Frid og Girko var opptatt med å leke, hadde vel de klart å presse seg til en liten plass.

ØNSKER ALLE EN FORTSATT FIN KVELD FRA TO,- OG FIRBEINTE I HYTTE OG HUS!

DACHSHUNDHYTTEN THE DACHSHUNCABIN

Bloggen er slettet av meg ved et uhell, men her er i hvert fall bildene og utdrag av mailen jeg fikk av Tonje.

Hei!

Sender noen bilder fra høstferien hvor vi var så heldig å få tilbringe sammen med Leah. Ikke så lett å få de med på lange turer da de brenner mesteparten av kruttet innendørs ; ) De stortrives i hverandres selskap! 

 

 

 
Estelle Leah på høstferie hos Enya
Enya og Leah
Morgenstund
Enya
Ut på tur

Ja, de får med seg mye, når, Ulf og Girko, en stor og en liten legger ut på tur. Og det vet de andre dachsene så altfor godt og var ikke fornøyd med egen situasjon. Alle hadde valget mellom å være ute eller inne. I tillegg var de bestukket med tyggebein. Har de sterkt mistenkt for å fortrenge, at de fortrengte, at de allerede hadde vært på tur. Nekter nemlig å godta, at dachsene er så glemsomme.

Girko var uten tvil den mest fornøyde av dachsene, der han la i vei, første biten i bånd, og deretter ligger hele store marken for små labber, som virkelig vet å få opp farten.

Gamle naust og bare et mellomstopp på vei ned til sjøen….

og verken glatte berg eller .....

eller våt og sleip tang, sinker Girko på vei ned mot stranden.

Der synes han det er topp med  myk og god sand. Det er ikke alltid Girko bryr seg om å grave så mye, selv om han synes at det er tøft når sandsprupen står høyt.

Men Girko lar aldri sjansen til å ta en skikkelig sprint bortover stranden. Og nå som vi stort sett har stranden for oss selv, er det bare Ulf sin innkalling som setter stopper for den morroa.

"Mye vil ha mer", men Girko er bare 14 uker, så enda må vi styre aktivtetsmengden for den lille karen.

 

Da var Aino, Atie og jeg tilbake. Ja, det var allerde i går, men så stilte vi oss så pent på vent og lot Girko få bloggen helt alene. Til gjengjeld får det bli en formiddagsblogg fra gårsdagens fotorunde.

Prøver å ta noen avstikkere fra kjente og opgååte stier, og det falt visst i smak hos Atie, som også tok seg tid å nye utsikten. (velger jeg i hvert fall å tro)

Men alt for lange pauser blir det ikke når søstrene kommer på sporet av noe. Selvfølgelig skjedde det akkurat i et skyggelagt terreng, og jeg hadde mer enn nok med å både å holde følge og holde meg på beina.

Heldigvis var vi raskt ute i solen igjen, men denne gangen var det ingen dachs som hadde tid å nyte utsikten midt i sporingen, mens jeg knipset i vei og håpte på det beste.

Hadde Atie fått det som hun ville, hadde vi avluttet runden med å hilse på så mange som mulig av de andre som var på søndagstur.

Da hadde vi blitt værende der ute til langt på kveld, og selv om det kan kanskje kan se slik ut på det siste bildet, skyldes det bare motlys.

Ingen tur utover holmene uten en liten svipp nedom fjæren, men etter det satte både jeg og ikke minst frosne fingre for en rask retur hjem.

Kan et blikk virkelig si mer enn 1000 ord?

Hver eneste dag sender vi ut blikk og ansiksutrykk vi kanskje ikke tenker så mye over. Andre kan oppfatte oss som sure, overlegen, glade osv uten at vi helt selv er klar over det. Noen ganger møter vi mennesker, som straks dømmes etter hvordan de så på oss, hvilket blikk vi fikk eller hvordan vi følte oss i nærvær av den personen... uten at personen kanskje er klar over det. Kanskje vi burde blitt flinkere, meg selv innkludert, å se hele mennesket før vi dømmer? ungå å trekke forhastede konkluksjoner og prøve å bli flinkere til å prate sammen, slik at ikke misforståelser blir til konflikter og uvennskap. Kanskje vi også bare må akseptere at ikke alle får med seg alt til enhver tid... det trenger ikke bety noe negativt.

 

Tror i hvert fall at det var egen oppfatning etter dagens skogstur i helt nytt terreng for Girko. Vi rakk akkurat en treningsøkt på blodspor i samme området med Frid, før bonden flyttet sauene sine dit, men nå er det tomt for sauer overalt, så nå står vi fritt til å velge tur,- og treningsterreng.

Egentlig skulle dette være Aino og Atie sin dag på bloggen, men nå får de og stå på vent til i morgen, for her står Girko klar til innsats.

Det gjelder å få full oversikt,….

før man kaster seg uti lek, morro og ikke minst snusing og sporing, og her skulle det være rikelig av lukter av både rev, elg og ikke minst utallige sauer.

Til å begynne med holdt Girko seg i nærheten av Ulf,….

trygt for den lille karen og ikke minst praktisk for Ulf, som fikk tatt noen fine bilder av Girko.

Og godt var det, for både motet og overmotet slo inn for fullt. Girko trodde nok han var kjempemodig og tøff, der han "forsvant" bak en knaus eller inn i et kratt. Ulf lot han leve i den troen, for han hadde full kotroll over hvor han befant seg. Kjempefornøyd med seg selv og full av inntrykk, tok Girko seg en skikkelig lur da han kom hjem.

 

….og i denne sammenheng betyr dette bytrening for Frid og Girko i strålende høstsol. Starten ble mer eller mindre gå-et-par-skritt, stoppe opp og de firbeinte som får mye oppmerksomhet, klapp og kos og vi som får spørsmål om både de to og dachserasene generelt.

Og enda så mange nye oppmerksomhet de to fikk, sto de løpet fullt ut og hadde sikkert gått noen ekstrarunder om så var.

Etter et besøk hos bokhandleren, var vi klar for en lengre runde i sentrum. Gjett om dachsene ble overveldet av de nye og spennende luktene,…..

Og høstløvet var minst like spennende her, føk så lett bortover astfalten, men helt umulig å grave skikkelig dypt, slik som på markene hjemme.

På vei bortover mot torget hadde Ulf allerede advart meg mot glassbiter på fortauet, så da tenkte jeg det var lurest at han satte seg med dachsene på benken utenfor kjøpesenteret, mens jeg stakk innom.

Var nesten glad butikken var utsolgt for det jeg skulle ha, for tror du ikke at det også var fullt av knust glass under benkene.

Bare å komme seg derifra og samtidig passe på at Frid og Girko verken trakket på glassbiter eller fikk i seg sigarettsneiper eller snusputer. Utrolig hva folk bare slipper rett ned.

Men vi gikk fra vondt til verre, i hvert fall når det gjaldt knust glass.

Vi reddet" oss med en runde utover kaiene,….

før vi satte kursen hjemover. Harstad Tidende er tipset om et grisete og lite innbydende sentrum. Om det hjelper er en annen sak. men ikke egnet sted for hunder så lenge det flyter med knust glass overalt.

 

Hej

Nu har hösten kommit med regn och rusk. Nova tycker inte om regn trots att hon har fått fina regn- och värmetäcken. Om det regnar redan på morgonen är det OK att gå ut i hagen och kissa om matte håller ett paraply så jag slipper bli våt. Sedan rusar jag in i huset och ruskar av mig och gör en lite glädjedans att det hela är över.

Sedan avvaktar vi tills det blir uppehåll och går längre promenad. Lite otäckt är det på kvällen när det är mörkt och löv som blåser omkring. Är det regniga dagar så sitter jag gärna och tittar ut på gatan om något händer, t ex en hund går förbi, annars är det mysigt att ligga i soffan.

Matte tränar att jag får gå utan koppel på en stor äng. Matte visslar och då ska jag titta och komma till henne. Gör man det får man godisbit. Det är så svårt att komma ihåg det när jag möter andra hundar eller barn men vi jobbar på det.

Hälsningar Karin & Nova

<img class="cmppicture magnify_cursor" src="http://d2b4wtkw5si7f7.cloudfront.net/81/a9/i96512385._szw565h3500_.jpg" alt="" width="565" height="561" data-bigimag

Kan ikke si at dette flotte høstværet er forventet, men desto mer velkommen. At vi ikke har de samme høye temperaturene som i forrige uke, gjør ingenting. Det ble nesten litt unaturlig.

Da var Girko og med på morgenrunden, men nå er det så rimet i gresset på morgenkvisten at det er bedre å vente til solen får tint unna det meste.

Men da er den lille karen overmoden for tur, enten i bånd utover holmene....

eller i frilek, slik som i ettermiddag.

Da er det ekstra koselig å få med seg en av de andre, og i dag var det Eira, som holdt lillebror med selskap.

Tiden går bare så altfor fort, og Girko kan liksom ikke forstå at Ulf og Sigrun er så opptatt av at man ikke må overdrive fysisk aktivitet på små karer.

Det bekymrer ikke den lille herremann på samme måte. Men ingen avledningsmanøvre så ut til å hjelpe, så da var det bare å slå følge med Ulf og Eira hjemover. 

Det var første tanken min, da jeg åpnet mailen med alle de lekne og koselige bildene av Geela. Tusen takk til Siv Tone og Linda for nok en hyggelig hilsen fra dere tre. Alltid like kjekt, og vi har allerede begynt å glede oss til neste besøk . Og klaffer det ikke å stoppe denne gangen, satser vi bare på neste. Velkommen uansett når det måtte bli.

Hilsen fra Geela

Her er et knippe bilder fra fotosession i går med en leken Geela.

Her drives det med kontakttrening for tiden, samt innkalling og vi går en liten runde i bånd i nabolaget et par ganger om dagen. for gårdsplassen, er begynt å bli (litt) kjedelig,selv om det er stas å kunne løpe løs der.

Her vil det utforskes! Veldig praktisk for pottetreningen, er den uansett fortsatt.

Geela er kjempeflink med de andre valpene på valpekurset, hun er trygg og bruker masse "språk" når hun interagerer med de andre. Hun klarte tilogmed å lokke en veldig usikker chihuaua til lek nå sist, det var utrolig gøy å se på. Vi har ikke noe annet enn skryt å komme med, Geela lever opp til navnet sitt og er en sann gledesspreder.

 

 

 

Geela er klar til lek med tauet sitt.

Minner meg slik om gamle og lekne Ares vår. Han er på tross av sine 13år like stolt og fornøyd, når han kommer bærende på et av sine tau. han har et rikelig utvalg, så han ikke kaster bort tiden med å leite. det er nemlig hans måte å ta imot oss på. Og når vi skryter, vet han til slutt ikke hvilken labb han skal stå på.

Geela har heller ingen problemer med å aktivisere seg selv.

Det bedende blikket er nok mest for å få være sikker på interesserte tilskuere,...

og der har hun ingen grunn til å klage,….

der hun blir fotografert fra alle bauer….

og kanter.

Det er ikke uten grunn, at dagens blogg har fått tittelen:

Tema med variasjoner. Vet at jeg har brukt den tidligere også og har kopiert den her. Dette er Varris C-kull med Celeste Luna (også kjent som prinsessekapteinen), Caïssa, Canto og Corrado.

 SKJØNNHETSSØVN,....

 
 
 
 
 
 

ET TEMA MED VARIASJONER,......

 
 
 
 
 
 

HVOR HJERTEROM, BÅDE GIR "HUSROM"....

 
 
 
 
 
 

OG NÆRHET

 
 
 
 
 
 
 
 
 
Wenche Foss uttalte en gang at:
Taster skaper avstand mellom mennesker. Småprat, varme og
nærhet er noen av de verdiene, som taster og plastkort ikke kan
formidle. Jeg kom på disse ordene, da jeg satt og betraktet valpene.
Det ble en "studie" av nærhet og kroppskontakt i de underligste
posisjoner. 
De som kjenner meg, vet at jeg alltid har vært så fasinert av hunder,
som ligger i en eneste stor haug, det være seg valper eller voksne
hunder. Deres ro og velvære smitter liksom over på meg. Ja, det vil si 
hvis ikke fanget mitt utgjør bunnen av haugen.Etter en stund nedlastet
med hunder og i samme stilling, føles behovet sterkt for å få beveget
på seg, men det blir som regel motarbeidet av de firbeinte, som "svarer"
med å gjøre seg tunge. Akkurat nå går det greit, for nå ligger bare Ares 
og Atie der.
Alle de andre har tatt kvelden, og det skal jeg også snart. Men først skal 
jeg få med meg et opptak fra helgens isdanskonkuranse. Det synes er 
er flott, og jeg glemmer aldri Torvill og Dean sin gulldans fra OL84.
De danset til Ravels Bolero. Dette stykket er et godt eksempel på et tema
med variasjoner.
Som bonus til dagens tema, legger jeg ut en link både til denne dansen
og stoff om Ravels musikkstykke Bolero
 
 TORVILL OG DEAN I OL 84
 
Ravels Bolero
 
 
 

 

 
 
 
 
 

...og i dag hadde jeg dachseflokkens yngste Varrier, Eira, Frid og Girko i tankene.

Eira og Frid var mer enn ivrige å komme seg av gårde, så Girko fikk en brå start, der han satt så pent og ventet på anmarsj.

Det tok ikke lang tid før han var like ivrig og fullt på høyde med de to andre da vi bega oss utover moloen.

Eira og Frid er så rutinerte, at de vet hvor det er lurt å ta avstikkere i håp om for eksempel å treffe på en oter.

Den avstikkeren fristet ikke Girko, som satte seg pent ned og ventet.

Slike øyeblikk er verdt å ta vare på. Så snart Eira og Frid var tilbake, sørget jeg for å ta turens gruppebilde,....

før vi fortsatte vi fortsatte videre gjennom skogen.

Vet ikke om dachsene vet å nyte utsikten, men Eira skuer i hvert utover mot...."

..og det er i hvert fall ingenting å utsette på denne utsikten, verken for dachsene eller oss andre.

Litt "felles-scoring" ble det også tid til, før vi satte nesen hjemover.

Ulf sto klar med kameraet på altaner og sørget for å få dokumentert at vi var minst like sprek som da, som ved turstart.

Vi velger i hvert fall å leve i den troen.

 
 
 
 
 

Har nok hatt altfor mange baller i luften samtidig de siste dagene. Etter at alt arbeid i huset og med hunder var unnagjort på fredag, gikk jeg i gang med bloggen mens jeg ventet på helgegjestene våre.

Fredagens forsidebilde med bortredigert dato og tittel

Forsidebildet var på plass,….

Girko

…og Girko lå på gulvet og ladet opp til lek og morro. Her skulle battermet virkelig være på topp, da brodereren kom. Planen var å få med et gjensynsbilde av brødrene, før jeg publiserte bloggen. Heldigvis ble jeg "stoppet" av Kristin. Jeg var vel den eneste som fortsatt opererte med 3.september på fredag.

Varris Frid

Lørdagen var vi utstillingshallen allerede 06.30. Da var dachsene matet og luftet, mens gjestene måtte ordne seg selv med frokost. Ulf skulle være vakt, stille på kommisjonsmåling med Frid og senere stille henne i ringen.

Jeg var blitt anbefalt å stille grytidlig i kø for øyelysing av tre hunder, og dette måtte vel kalles det. Satt fortsatt i kø, da Ulf ringte om at Frid var målt ned til kanin. Øyelysingen gikk også som håpt og forventet.

Deretter var det Frid sin tur i ringen, og der må vi nok påta oss mest av skylden for resultatet. Dommeren likte henne meget godt, og det understrekes av den flotte kritikken Men vi har nok trent litt for ivrig på blodspor i det siste, så i ringen vekslet hun mellom å gå med snuten i bakken og valpete bevegelser, som det er veldig lenge siden vi har sett. Derfor ble det VG.

Men vi fortsetter med ringtrening samtidig som vi holder blodsportreningen ved like. Ser dårlig ut med å få dommer til bevegelig prøve på disse kanter i år. Frid er bare akkurat fylt 9mnd. og det kommer mange flere sjanser både i ringen og på spor.

Et av de få rolige øyeblikk for brødrene. Ikke beste bildekvalitet, men et av de få som ble "reddet" fra utilsiktet sletting på kameraet.

Helgen sett under ett var flott. Ulf dro tidlig på vakt om søndagen også. Kristin, Jan-Erik og Gárgán dro hjem på formiddagen.

Litt senere kom Marianne og Trond Are fra kennel Halvmeteren på kaffebesøk. Og etter at utstillingen var ferdig i Harstad, dro Ulf tilbake dit og hentet Wera. Dermed ble det nok en hyggelig kveld med mye hundeprat. Likevel var vi fornuftige og tok en tidlig kveld, for Wera skulle dra med første fly i morges. Tusen takk for hyggelig samvær med hver og en av dere. Selv om vi ikke treffes så ofte, er det like trivelig hver gang.

 

 

…men først litt om flaks og uflaks. Onsdag fylte Frid 9 mnd. også prøveklar for blodsporprøve. Men uansett hvem vi kontaktet, var det umulig å finne en dommer, som kunne dømme en bevegelig prøve før NKK Harstad.Da blir det ikke brukshundklasse på henne denne gangen. Uansett er ikke treningen forgjeves, så det blir bare å holde treningen ved like og ta en prøve så snart anledningen byr seg.

Da hadde jeg mer flaks, da jeg tok en ekstra fotorunde med Atie og Girko. I utgangspunktet var bildene kun tenkt til hjemmebruk. Tok nemlig bare med et kompaktkamera, og det er mye tregere enn Nikonen, så det ble mange halve dachser, bare bakparter, store snuter og mye annet ubrukelig.

Vi gikk utover holmene, Atie flink å gå i bånd, (men veldig opptatt av spennende lukter utenfor vår allfarvei.) og Girko, som ikke er så flink å gå i bånd (og vil klare alt og helst samtidig)

Fra badeviken fortsatte vi inn i skogen,….

Titt tei, Girko nesten helt skjult av mamma

og i et heldig øyeblikk fikk jeg øyekontakt med begge samtidig og til og med knipset det.

1 2 3 knips, men så vil vi videre.

Men Atie var ivrig og ville videre.

Atie er utålmodig leder an.

Jeg innså fort at det da ikke var noen vits å fortsette å ta bilder.

Små firbeinte som nesten forsvinner i lyng og kratt.

De skulle jeg heller ta i i åpent landskap, men så var det dette med øyekontakten da.

Ikke helt som planlagt.

Men enkeltvis går det mye lettere,...

Atie, godt "fortøyd"

og Atie var veldig så samarbeidsvillig.

og i nærbilde

Det var Girko og i starten…..

Girko vil være like flink

og poserte fra både ene og andre siden.

…men synes fotograferingen blir litt kjedelig.

Ja, det ble også et "jeg ligger pent bilde"

Legger seg like godt ned

Men det påfølgende gjespet var ikke å ta feil av. Nok var nok. Jeg var også fornøyd, og med dagens vekslende vær med syndeflod, lyn, torden, strøm,-og nettbrudd, var det godt å ha bilder i reserve til dagens blogg.

Et langt gjeeesp, så kanskje Sigrun gir seg.
 
 
 
 
 

I DAG HADDE JEG TENKT Å TILBRINGE KVELDEN MED EN GOD BOK OG FANGET FULLT AV DACHSER

MEN SÅ FIKK JEG DÅRLIG SAMVITTIGHET, FOR JEG HADDE JO MED MEG KAMERAET PÅ EN AV DAGENS RUNDER

 

 

 DA VAR DET IKKE BARE VAR OPPLETT, MEN OGSÅ ANTYDNING TIL NOEN SMÅ SPREKKER I SKYDEKKET

HADDE TENKT MEG NOEN FINE PORTRETT AV DE TRE, MEN IKKE LETT Å FÅ ØYEKONTAKT MED VARRIENE......

NÅR JEG ER SÅ DUM Å TA BILDENE PÅ REVESTEDET VÅRT,.....

FORKLARINGEN ER SÅ ENKEL, SOM BILDET VISER; EN SKIKKELIG STOLPE TIL Å FESTE BÅNDENE I.

DA GÅR JEG TILBAKE TIL MIN OPPRINNELIG PLAN OG TAR KVELDEN SAMMEN MED BOKEN MIN.