BLOGG

Sigrun, er i Budapest, og har problemer med nettet på hotellet. Hun kommer med ny blogg når hun kommer hjem.

28.0kt.2013 PÅ TREDACHSTUR I BUDAPEST

 

 

27.okt.2013 TUSEN TAKK !

SNØDEKTE FJELL MOT ASTAFJORDEN OG GROVFJORD.

Ikke verst å bli forsynt med bilder til dagens blogg. Først tok Ulf en ekstra fotorunde med de to minste Varriene, Eira og Aino. Eira er både yngst og minst. Aino og Atie er fra samme kull, men det er en liten forskjell i størrelsen, og Aino er minst.

Det ble en fin tur i et nydelig vær.  

AINO SNUSER I VEI.

De to små har alltid fullt opp å finne på, på vei utover holmene. Det snuses i vei, og det er rikelig med lukter å ta av fra rev, oter, røyskatt, elg og villsau, i tillegg til lukten fra andre hunder, med og uten følge.

AINO HAR NÅDD TOPPEN

Utsikten er det heller ikke noe å si på, selv om jeg ikke tror det er den, som får dachsene klatre opp på berg og knauser.

EIRA ER KLAR FOR NEDTUREN

Og mens de kommer seg galant både opp og ned, har i hvert fall jeg mer enn nok med å holde i båndene deres, passe på kameraet og samtidig komme meg velberget ned.

Ante er i hvert fall vel nede fra sin tur i høyden. Og mens han har inntatt horisontalen, får jeg vel fortsette forberedelsene til morgensdagens tur. Det blir en tredachstur til Budapest. 

"SO, RO LILLE MANN,……"

Hei på dere 2- og firbeinte!

Her kommer en søt liten søndagshilsen fra syvsoveren Ante. Han har vært med på gården, har gått på tur der, vært med på å mate hestene, og når han kommer inn, under et mykt pledd, "slukner lyset". Det ser jo ganske behagelig ut, der han ligger, så kanskje jeg stjeler et lite hjørne av pleddet og kryper på sofaen med en god bok og en kopp te!

Søndagshilsen fra Kikki og alle oss i Salhus.  

 

 

26.okt.2013 ALLTID PLASS TIL EN TIL

EIRA HOPPET OPP TIL CERINNE,.....

OG DE HADDE DET RIKTIG SÅ KOSELIG

DA AINO OPPDAGET DETTE, VILLE HUN OGSÅ VÆRE MED,MEN OMBESTEMTE SEG LIKE FORT

OG FIKK OGSÅ FØLGE AV CERINNE OG EIRA

OG DA VAR BÅDE STOLEN OG FANGET TIL ULF FULLT med: ........

CERINNE, AINO, ATIE og EIRA.

Og hadde det ikke vært for at de to andre "puljene" ikke hadde adgang til stuen pga den pågående løpetiden, hadde vel de også klart å presse seg til "en plass i solen" i stolen. Da føler de seg virkeliget, for det er stas å trone på fars fang.

 

BONUSSTOFF I DAG BLIR FAKTA OM.......

En plass i sola - den norske solforskningen

Det er ikke i nord sola skinner mest, men norske solforskere skinner internasjonalt.
Gigantisk Coronal Mass Ejection på sola i 2002

Alt liv på jorda er avhengig av lyset og varmen fra sola. Vår nærmeste stjerne påvirker klima og miljø over hele kloden.

Men stormer på sola kan gi farlig stråling for astronauter og skade satellitter og annet elektronisk utstyr i bane. På bakken kan sterke solstormer slå ut strømnettet, med de samfunnsmessige problemene det innebærer. Derfor er forskningen på sola en viktig del av aktivitetene til de ulike romorganisasjonene.

Norske forskere ligger helt i verdenstoppen når det gjelder solforskning.En nylig internasjonal evaluering ga det norske miljøet toppkarakter. I seks år var nestlederen for Soho fra Norge Datasenteret til den japanske solsatellitten Hinode, ligger ved Universitetet i Oslo.

Det var arven etter nordlysforsker Kristian Birkeland som førte til den store interessen for sola blant norske forskere. Observasjoner av sola fra verdensrommet begynte med Olav Kjeldseth-Moe. I dag er han professor emiritus ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo.

På 1970-tallet jobbet han i USA med solteleskopet som var ombord på den amerikanske romstasjonen Skylab. Da Kjeldseth-Moe kom tilbake til Norge, fortsatte forskningsgruppen hans å undersøke sola ved hjelp av sonderaketter som ble skutt opp i USA.

Pål Brekke, solfysiker og seniorrådgiver for romforskningskoordinering ved Norsk Romsenter

På den tiden fantes det ikke digitalkamera, så bildene fra sonderakettene måtte digitaliseres for hånd før de kunne analyseres med datamaskin. Solforskerne bygget et eget instrument, et fotometer, spesielt for dette formålet. Det scannet fotografiene punkt for punkt, som så ble satt sammen til et digitalt bilde. Hvert bilde tok 24 timer å digitalisere og fylte flere av datidens harddisker.

Bilde for bilde bygget de norske solforskerne opp en database med unike observasjoner av sola. Men det er bare mulig å gjøre cirka syv minutter med observasjoner for hver oppskyting med sonderakett. Derfor ønsket solforskerne seg lengre observasjoner.

Da romfergen Challenger skulle skytes opp med solteleskopet HRTS (High Resolution Telescope and Spectrograph) i 1985, grep de norske forskerne sjansen. Gjennom sine kontakter i USA fikk Kjeldseth-Moe og professor Oddbjørn Engvold være med å styre solteleskopet ombord i romfergen.

Solforskerne fikk en uke med observasjoner av sola, tatt på fotografisk film, som ble digitalisert og lagt til databasen på Blindern. Dette arbeidet gjorde at de norske forskerne ble verdensledende på databehandling og analyse av solobservasjoner.

Solsatellitten Soho

Dermed var det naturlig at de norske solforskerne ble spurt om råd og ekspertise da den europeiske solsatellitten Soho (Solar and heliospheric observatory) skulle bygges på begynnelsen av 1990-tallet.

De norske solforskerne konstruerte programmet som analyserte dataene fra et av Sohos instrumenter. Forskningsrådet bidro med 20 millioner kroner til prosjektet.

Også norsk industri leverte teknologi til Soho for rundt 80 millioner kroner. Bo Andersen, Norsk Romsenters nåværende direktør, bygget sensoren til kameraet på Soho som måler solas intensitet.

? Vi plasserte oss i den spisse enden av satellitten, der dataene kom ut, dermed fikk vi lettere og hurtigere tilgang på informasjonen og kunne presentere forskningsresultater raskt, sier Pål Brekke

? De første fire årene hadde vi også en mann stasjonert i operasjonssenteret ved NASA Goddard Space Center utenfor Washington DC. Dermed fikk vi utført nøyaktig de observasjonene som norske forskere ønsket seg.

Solsatellitten SOHO

I seks år var Brekke nestleder for Soho-prosjektet ved kommandosenteret i Washington. Etter to år ble en annen nordmann, Stein Vidar Hagfors Haugan, leder for koordineringen av Soho-observasjonene. Da var to av gruppens fire ledere norske. I dag leder Hagfors Haugan datasenteret for den japanske solsatellitten hinode ved Universitetet i Oslo.

Da boken med de første forskningsresultatene fra Soho kom ut, var det ingen andre land som hadde flere forfattere enn Norge. Bildene fra solsatellitten var spektakulære og populære. Hver måned hadde Sohos nettsider mer enn 20 millioner treff. I dag er trafikken kommet opp i 60 millioner treff per måned.

? Med Soho så vi vår nærmeste stjerne med helt nye øyne, og vi kom nesten skremmende nær sola og de voldsomme utbruddene fra overflaten. Det var umulig å ikke bli fascinert av den voldsomme dynamikken og av hvordan sola hele tiden påvirker vårt teknologibaserte samfunn, sier Brekke.

For første gang så forskerne også tvers gjennom sola og kunne se når store solflekker ble dannet på den andre siden.

Solteleskopet Hinode

Da den japanske romorganisasjonen JAXA skulle bygge Hinode (Solar-B) rundt år 2000, ønsket de å få mest mulig data tilbake fra solsatellitten.Fra Japan kunne de bare lese ned data i fire av 15 satellittomløp hvert døgn. Det kunne heldigvis Norge endre på.

Ved hjelp av nedlastingsstasjonen SvalSat på Svalbard tas nå informasjonen fra Hinode ned hele 15 ganger i døgnet. Dataene lagres og bearbeides i et eget datasenter, Hinode Science Data Centre, på Blindern. Forskerne som bruker dataene fra Hinode logger seg på dette datasenteret.

Solsatellitten Hinode (Solar-B)

? Igjen har vi plassert oss i spissen av datastrømmen, der vi får mest og raskest vitenskapelig utbytte av det vi investerer i solprosjektene, sier Brekke.

Da Hinode ble skutt opp i 2006, var den en av de mest avanserte solobservasjonssatellittene i bane rundt jorda. Hinode har tatt spektakulære nærbilder av sola, med fantastiske detaljer.

Å varsle det viktige romværet

Sola og solvinden, strømmen av partikler som sola hele tiden sender ut, strekker seg til de ytterste grensene av solsystemet Solvinden danner et eget vær i rommet. Når sola har kraftige utbrudd, gir det solstormer og dårlig romvær.

Solstormer har forårsaket brudd i radiokommunikasjon, navigasjonssystemer og strømbrudd med ujevne mellomrom de siste 50 årene, men ingenting har lignet på stormen som skjedde i september 1859. Da eksploderte et monster av en solstorm.

En voldsom skur av ladede partikler ble avfyrt mot jorda, og 15 timer senere lyste himmelen opp i et fyrverkeri av grønne, røde og fiolette nord- og sørlys over hele planeten. Lyset ble sett så langt sør som Karibia, Hawaii og Mellom-Amerika. Nettverket med telegraflinjer ble slått ut på grunn av det kraftige nordlyset.

solstormjord-394.jpg

Skulle en slik solstorm skje i dag, vil vi bli langt hardere rammet enn i 1859. Kraftlinjer og telefonkabler, radarer, mobiltelefon og GPS-kommunikasjon kan enkelte steder bli slått helt ut. Skjer det, kan det ta lang tid og kreve store ressurser før alt er på fote igjen.

Derfor ønsker den europeiske romorganisasjonen ESA å opprette et eget program for varsling av været i rommet Med sin ekspertise innen solforskning og nordlys, ønsker Norge å bli det ledende nordiske landet i dette programmet.

I dag er Soho fortsatt den satellitten som best kan se inn i solas indre og varsle solstormer. Men Soho er nå så gammel at de fleste instrumentene er skrudd av. Solforskerne håper derfor at ESAs romværsprogram vil føre til en ny satellitt som skal holde godt øye med været på sola.

Skjer det, er det naturlig at verdens sterkeste solforskningsgruppe ved Universitetet i Oslo blir en del av dette programmet, i nært samarbeid med andre miljøer i Norge som studerer romvær ved Universitetet i Bergen, Tromsø og på Svalbard.

18. august 2012 er det 50 år siden den første forskningsraketten ble skutt opp fra Andøya Rakettskytefelt. Denne artikkelen finnes i et magasin som er publisert i forbindelse med jubileet.

Last ned en pdf-versjon av magasinet "Norge - 50 år som romnasjon" her.

 

25. okt. 2013 MORGENSTEMNING

OG UT PÅ TUR FOR AINO

MIDT PÅ DAGEN VALGTE VI HELLER LEK I SNØEN

MENS ULF SØRGET FOR AT VI FIKK ET STEMNINGSBILDE PÅ SEN ETTERMIDDAGSTID.

NÅ HAR MØRKET SENKET SEG, OG ASTRA DELER YNDLINGSPLASSEN SIN MED AINO.

BONUSSTOFF OM MØRKETIDEN I NORD NORGE

 

Mørketid

Mørketid er et fenomen som inntrer om vinteren, og bare nord for den nordlige polarsirkelen og sør for den sørlige polarsirkelen. I en periode er sola under horisonten, selv når den er på sitt høyeste. De områdene som har mørketid om vinteren, vil ha midnattsol i et tilsvarende langt tidsrom om sommeren.

På grunn av skumringseffekten innebærer mørketid ikke nødvendigvis at det er mørkt 24 timer i døgnet, på samme måte som det ellers blir lyst noe før soloppgang.

I Harstad-regionen har vi mørketid i perioden 2. desember - 10. januar - da er det kun grålysning noen timer midt på dagen. Spesielt vakkert kan det 'blå lyset' mot sør være like før det blir mørkt.

Når er det mørketid i nord...??

Harstad 2. desember 10. januar
Svolvær 7. desember 5. januar
Bardufoss 30. november 12. januar
Andenes 29. november 13. januar
Tromsø 27. november 15. januar
Alta 25. november 17. januar
Hammerfest 22. november 20. januar
Berlevåg 21. november 21. januar
Nordkapp 20. november 22. januar
     
     
© Ivan Arntzen

Vinter

- er en av de fire årstidene i tempererte og arktiske soner på kloden, og består i tradisjonell sammenheng av månedene desember, januar og februar.

Den astronomiske vinteren er perioden fra vintersolverv til vårjevndøgn, og de sammenfallende astrologiske vintertegnene er steinbukken, vannmannen og fiskene.

Innen meteorologien defineres vinteren gjerne som den perioden da normal døgnmiddeltemperatur for det aktuelle stedet under 0 grader.

© Ivan Arntzen

Tussmørke

- er tiden før soloppgang, som kalles demring, og tiden etter solnedgang, som kallesskumring. Ordet tussmørke brukes særlig om skumring. Sollys spredt og reflektert i jordas øvre atmosfære lyser opp den lavere atmosfære, og jordas overflate er hverken fullstendig opplyst eller helt mørk. På norsk sier vi ofte skyming om kveldsmørket ogdagninggryning eller grålysing om daggryet.

På grunn av den uvanlige, romantiske kvaliteten på lyset ute denne tiden, har tussmørket lenge vært populært bland fotgrafer og malere, som omtaler den som "den blå timen", etter det franske uttrykket l`heure bleue.

Halvmørket skaper en særegen, trolsk stemning, og om vinteren varer tussmørket ofte et par timer hver dag. I denne tiden er lysfenomenene ofte helt fantastiske, med rosa skyer og fjell. Mennesker i Norden var redde for denne tiden, da de mente at tusser og troll beveget seg rundt i verden mellom mørket og lyset..!!

 

24.okt. 2013 AINO OG JEG ER VEL HJEMME IGJEN

ETTER TUREN VÅR FRA HARSTAD

TIL TROMSØ

FOR Å MØTE DACHSMEISTERS JENS

BESØKET BLE FULL KLAFF, ......

SÅ DA LIGGER I HVERT FALL ALT TIL RETTE FOR AT AINO SKAL BLI MAMMA IGJEN.

 

22. okt. 2013 EN GOD NATTS SØVN

OG AINO OG JEG KLAR FOR EN KJÆRLIGHETSTUR, OG DA ER DET BARE Å HÅPE PÅ VALPER

HVIS ALT GÅR ETTER PLANEN, KAN VI GLEDE OSS OVER ET NYTT VALPEKULL I JULEFERIEN

I natt tar jeg alle  Varriene inn på soverommet. Ares og  Fargo plasserer jeg henholdsvis  i  2.etg. Her og i dachsehytten, for å dempe både lyst og hormoner. Det tror jeg er best for alle parter, meg inklusiv. 

Ulf er på vei nordover, men det blir nok bare hei, ha det og vaktskifte i forbifarten på oss denne gangen. Bare å håpe at siste etappen hans hit, går som planlagt

 

21.okt. 2013 ET VINTERALBUM

OG I FARE FOR Å GJENTA MEG SELV MED LØPETID OG LOGISTIKK, LAR JEG DET BLI MED BILDER I DAG

VARRIENE SINE PLANER FOR TUREN SPRIKET I LIKE MANGE RETNINGER SOM DE SELV

TIL BADESTRANDEN, SOM AINO FIKK HA HELT FOR SEG SELV

EIRA HOLDT SEG MIDT IMELLOM

MENS ATIE VAR NEDE I MOTSATT FJÆRE

SÅ DET SIER SEG SELV AT DET IKKE VAR SÅ LETT Å FÅ TATT ET GRUPPEBILDE

MEN EIRA VAR I HVERT FALL KLAR

OG PÅ DETTE BILDET AVSLØRES DET,.....

HVA SOM MÅTTE TIL, FOR Å FÅ TIL ET BRUKBART BILDE,....

FØR VI HASTET HJEMOVER, VARRIENE TIL EN VARM STUE, MENS TO NYE TURGRUPPER VENTET PÅ MEG.

 

20. okt. 2013 SÅ MYE "LOVE IS IN THE AIR" I OG RUNDT AINO,.....

AT JEG HAR DELT OPP FLOKKEN I TRE GRUPPER OG I TILLEGG PLASSERT DE PÅ FORSKJELLIGE STEDER.....

AINO HAR STILT SEG OPP I FRONT, MEN I VIRKELIGHETEN ER HUN LIKE LITEN SOM ATIE OG EIRA

....med Ares og Astra i loftsstuen, Fargo fikk selskap av Cerinne i dachsehytten og de tre løpske Varriene var under min kontroll. Her overvåker de arbeidet mitt med hjemmesiden, ikke noe å skryte av. Det har foresten ikke helgen vært heller, for selv om det er vakkert med snø og sol, den stunden det ikke har lavet ned, har det vært veldig upraktisk. Kommunen synes tydeligvis at de har gjort sitt med å sette opp brøytestikkene. Dermed har jeg ikke kommet meg noe sted, og selv om jeg har mat nok, hadde det vært kjekt å komme seg på butkken for å handle inn litt ekstra til helgen.

Så hundene og jeg har trasket og vasset på tur. De små Varriene forsvant nedi snøen. Bare halen og tidvis også hodet stakk opp. 

TREKLØVERET ENYA, EIRA OG ESTELLE LEAH

Heldigvis er det meste en overgang. Samme dag som Ulf kommer tilbake, drar jeg for å parre Aino. Får håpe at vi har så gode kort på hånden, at vi snart kan ønske et nytt kull velkommen.

19.okt.2013 HILSEN FRA ESTELLE LEAH OG SOLVEIG

SKAL, SKAL IKKE ?

Hei Sigrun!

Her har du Leah som ikke vil ut i regnvær, men gjørmebading i høstsolen er visst bare deilig. Ha en god helg. Solveig

Ikke ukjent fenomen her heller. Untaket er turer i skog og mark, for da spiller ikke været noen rolle. Gjørmebad er gøy uansett, og det samme er snøbad. Når det gjelder sjøbad, er de ikke like begeistret fra de som ikke vil, kan ta potebad til Ares som hopper uti og legger på svøm uansett temperatur og årstid. Isflak heller ingen hindring.

DET VAR FORT GJORT!
VAR IKKE MENINGEN....
Å BLI SÅ SKITTEN

FÅR BARE VÆRE GLAD AT DET IKKE VAR LIKE MYE GJØRME PÅ LEAH SIN VEI, SOM SNØ HOS OSS,.....

FOR DA HADDE HUN VIRKELIG SETT UT.

MEN SNØEN VAR LETT Å RISTE AV,......

OG SÅ KLAR TIL ET NYTT SNØBAD.

SÅ KANSKJE DAGENS OVERSKRIFT HELLER BURDE VÆRT: "EBONY OG IVORY"

«Ebony And Ivory» er en sang skrevet av Paul McCartney. Sangen er i dag en av hans mest kjente solosanger etter hans dager medThe Beatles. Den ble en verdenshit og en nummer 1-hit både i England og USA.

Sangen er hentet fra McCartneys suksessfulle 1982-album Tug of War og er en duett med Stevie Wonder. Tidligere Beatles-produsentGeorge Martin produserte selve albumet, i tillegg til selve sangen.

MED DAGENS "SVARTE OG HVITE DACHSER"

 

18.okt.2013 BARE EN LITEN FREDACHSHILSEN FRA ET VINTERLIG NORD,....

HVOR DACHSENE VALGTE Å TREKKE I HUS MELLOM TURENE VÅRE. NÅ MÅ LOGISTIKKEN VÆRE PÅ TOPP MED ENDA FLERE LØPSKE TISPER.

AINO

DET GÅR GREIT SÅ LENGE JEG ER I SAMME ROM, MEN IKKE DA JEG MÅTTE UT FOR Å MÅKE. DET HAR JEG GJORT FLERE GANGER I DAG, MENS KOMMUNEN VISST HAR GLEMT OSS HER.

GODT MED ET PLEDD, SELV OM DET ER GODT OG VARMT I STUEN.

SÅ NÅ INNVILGER JEG MEG PAUSE FRA BÅDE MÅKING OG SKRIVING RESTEN AV KVELDEN

OG ØNSKER ALLE EN FORTSATT FIN KVELD!

 

17.okt. 2013 "KVELDEN LISTER SEG PÅ TÅ....."

ETTER EN FLOTT SOLSKINNSDAG, BÅDE UTE......

...OG INNE,.......

FARGO HAR ET GODT ØYE TIL EIRA.

...hvor Ares og Fargo (på bildet) har sin fulle hyre med å kurtisere alle tispene. De håper vel å fremskynde løpetiden deres, men så langt er det bare Aino, som er i gang.

AINO SOM VI HÅPER OG TROR BLIR MOR TIL VARRIS F-KULL

Hun er også den eneste som skal på herrebesøk og forhåpentlig få valper rundt juletider. 

Vi har benyttet finværet så godt i dag, at jeg må innrømme at jeg kjenner det godt, både her og der. Skal bli godt å sette seg ned etter kveldstellet.

Kveldsmaten har jeg tenkt å servere her oppe og så ta en runde, før Fargo, Cerinne, Atie og Aino tar resten av kvelden og natten i dachsehytten. Ares, Astra og jeg får holde hverandre med selskap. Eira hadde nok sikkert helst valgt å holde liv i leiren i dachsehytten, men det får bli med den lysten 

.....for:  "Himlen har tatt stjerner på
             Alle barn skal sove nå
             Sove søtt i sengen"

 

16.okt. 2013 GÅR DET FORTSATT I LOGISTIKK,....

...MEN NÅ SATSER PÅ AT DET ORDNER SEG.

AINO

Har ingen grunn til å klandre Aino, at hun har kommet med løpetid, for den er som forventet. Det er bare det at tispene vanligvis går litt over tiden, når de skal parres. Men da jeg gamblet på det denne tiden, var Aino i rute. 

Ulf er på jakt på Østlandet, skal videre til Sverige og rekker akkurat vaktskifte på Gressholmen, slik at jeg får reist med Aino.

ATIE HAR DET FULLE OVERBLIKKET

 Så langt, så godt, og denne gjengen kommer til å sette pris på, at flokken er samlet. Men det varer ikke lenge, det vil si at dachsene blir samlet, mens jeg har en avtale i Budapest. Den er avtalt, slik at jeg rekker tilbake til neste vaktskifte i heimen. 

Derfor bestilte jeg flybilletter og hotel i god tid. På avreisedagen min har Norwegianflygerne varslet mulig storstreik. Det kan ikke jeg resikere, og for å komme avgårde den 28. måtte jeg beestille en stykkevis og oppdelt reise med henting av bagasje, ny innsjekking og sikkerhetskontroll flere ganger underveis. Bedre det , enn å komme midt i en streik og ikke komme seg avgårde i det hele tatt.

EIRA OG FARGO

Siden det meste var i boks sent i går kveld, gjensto det bare noen detaljer. De tok jeg da dachsene tok en formiddagslur i stuen. I dag har vi hatt et vekslende vær med sol, snø, regn og  hagl.