BLOGG

OG NÅR HAN GJØR SEG KlAR, ER ALLE DACHSENE PÅ ALLERTEN

Fotoapparatet er et slikt sikkert tegn, at det blir tur. Og hvis Ulf i tillegg bare tar med seg noen få hunder, er det enda bedre. Da er hundene overbevist om at de skal på ut-å-løpe-fritt- tur. Utvilsom toppers.

Eira og Daisy er det ene faste paret, og det er også de som får være med på dagens blogg.  

Hadde det vært opp til de to, hadde turen i dag gått i dyp løssnø. Det kan de se langt etter. Vi har heller ikke hatt nedbør for hele januar, og det som ligger igjen av snø, er hardt som sement. Ja, kan vel trygt påstå det, når snøen til og med bærer elgen. 

Lengre nede mot badeviken har vinden blåst vekk det meste av snøen, men  der er det rikelig med is. Det så ikke ut som om føret la en demper på de to små, som føk imellom, mens Ulf var flittig med kameraet, slik at det skulle bli ferske utebilder på bloggen.

Min uteaktivitet begrenser seg til fysioterapibesøk. Nå har jeg også fått hjemmeøvelse. De er jeg tenkt å følge skikkelig opp, slik at jeg har best mulig utgangspunkt  når jeg  skal begynne å gå igjen på foten. 

Men det er nå koselig å kunne følge med Eira og Daisy fra stuevinduet. Derfaring kan jeg se nesten hele marken, en bit av badeviken og en liten del av skogen. Et godt alternativ. Når jeg ikke kommer meg  ut på tur.

Uansett hvor mye jeg trener, kommer jeg ikke til å ha noe å sette opp mot disse to. Heldigvis kommer de på innkalling, så de er trygg, før de krysser veien  hjem igjen. 

Der venter neste pulje ivrig på Ulf. Og mens de får sin tur, koser småtispene og jeg oss med Aino og valpene. I morgen må de få vise seg igjen på bloggen.

I DAG BLIR DET FØRST EN TITT PÅ GAMLE VINTERBILDER AV AINO. ATIE ER OGSÅ MED PÅ NOEN FÅ.

OG MENS VI ALLEREDE ER I SIGET

 

 
 
 

                          Scener fra et valpeliv

 
I dag har jeg funnet frem bilder fra små og store hendelser i lille Ainos liv. Av og til synes jeg det er koselig å ta frem gamle bilder og "oppleve" det jeg ser, på nytt. Håper at disse gamle bildene kan glede flere 
 
Dagens fotomodell er Varris Aino født 23. juni 2009.
 
 

                           13/7-2009 Første måltid med fast føde.

 
 
 
Det slår aldri feil. Indrefilét går ned på høykant.
 
 

                           10/8-2009 Lek og morro i hagen.

 
 
 
Aino nyter friheten utenfor valpegården.
 
 

                            10/9-2009 På tur i Viken.

 
 
 
Nå behersker Aino også tterreng.
 
 

                       12/10-2009 Utstillingstrening

 
 
 
Aino har vært på flere treninger, og nå står trening på bordet for tur.
 
 

                            6/11-2009 Bytur

 
 
 
Begynner å bli dreven både på bussturen inn til sentrum og å oppføre meg i byen.
 
 

                           16/12-2009 Litt uskikkelig og

 
 
 
Jeg har ikke lov å gå på bordet, men det er jo lov å prøve seg.
 
 
 
 
 
 

24.mars 2010 BLITT JUNIOR OG PÅ VEI TIL RINGTRENING 

 
 
 
På vei til ringtrening
 
 
 
 
 

11/4-2010 STOR PIKE, MEN FORTSATT HJERTEKNUSER

 

                   

 
Hjerteknuseren og linselusen Aino.
 
 
 
 

23/6-2010 BURSDAG

 

 
 Aino i full fart på bursdagen sin.
 
 
 
 
 

27/6-2010 RINGEN ER SLUTTET

 

 

 
Aino, rolig og fin, sammen med oldemor, Katha.
Dette er siste bildet av Aino og oldemor Katha, som gikk bort 2 dager senere. Nå er Aino den neste som skal bringe slekten og de gode egenskapene etter Katha videre. Det gleder vi oss til.

OPPDATERING

Etter at denne bloggen ble skrevet, har Aino fått både sitt første og andre kull, som faktisk er 4 uker i dag. Atie har også hatt et kull, og hun  skal parres  på førstkommende løpetid.

DET ER FELIZ NOVA ENIG I

De  ligger godt inntil mamma Aino og fyller seg opp. Innimellom sørger de for litt påfyll eller bare ligger godt inntil og koser seg. Nå, som de er blitt så mobile, er det en enkel sak, så de forfølger Aino både rundt i valpegården og også inn i buret. Og Aino er velvilligheten og tålmodigheten selv. 

Eneste ulempen er at valpene også fyller seg med melk før de får valpefor. Så langt er det ikke favorittmaten , og det går både sent og minker lite fra matskålene deres. Aino er den eneste som er pågående. Hun vet at hun får restene

Eneste ulempen er at valpene også fyller seg med melk før de får valpefor. Så langt er det ikke favorittmaten , og det går både sent og minker lite fra matskålene deres. De både vokser og trives, så det er ikke noe problem. 

Likevel prøver Ulf å hjelpe litt til med spisingen, men uten at apetitten ser ut å øke av den grunn.    

Nei, vi får nok bare ha tålmodighet og la naturen gå sin gang. Så snart valpene får tenner pleier det å ordne seg selv. Da er det ikke like kjekt lenger å være levende smukk. Og når de små ikke går stappmette til matfatet, smaker sikkert også  maten mye bedre.

At det er bare Nova, som er med på dagens bilder, er bare en tilfeldighet. Begge to er enig om at melk er best, enn så lenge.

OG DAISY VAR FØRST UT I DENNE RUNDEN

 Ulf hentet opp utstillingsbordet opp i stuen fra dachsehytten. Vanligvis bruker vi å ta nappingen der nede eller aller helst utendørs, men begge deler uaktuelt i dag. 

Før Ulf startet med selve nappingen, klippet han pelsen mellom tredeputene. Godt å få det vekk, selv om dachsene ikke har problemer nå med at det fester seg snøklumper der. Den snøen vi har nå, er hard som sement. Den bærer både folk og hunder. I dag så Ulf til og med nye elgspor oppå snøen, så det sier jo sitt.

Bordet var det neste for Daisy. Dette var første  nappingen etter areisen fra Ungarn. Vet ikke hvor tålmodig og samarbeidsvillig hun var da. Her var det i hvert fall ingenting å utsette på noen av delene.

Det var heller ikke min utålmodighet, som gjorde at jeg bare tok bilder til å begynne med. Heller at det bare ble slik. Uansett godt med det som er gjort og spesielt nå som alt faller på Ulf. 

Heldigvis er værgudene på vår side. Vi har fortsatt  tørt og fint vintervær, så det hjelper på, verken våte eller skitne hunder etter at de har vært ute. 

FELIZ NOVA OG FRID

Det er utrolig hvor fort tiden går, og det merkes spesielt på den oppvoksende slekt. Det gjelder såvel for dyr, som for mennesker.
Årstidene deler opp året, og selv om vinteren, her vestpå, er ferdig i denne omgang, verken vet vi eller kan forvente, om den i det hele tatt kommer tilbake i år. Vi kan uansett se frem til en ny vår. Det er den fineste årstiden på Vestlandet. 
Enn så lenge får vi smøre oss med tålmodighet. 
 

 Dette skrev jeg på bloggen for et år siden. Det meste er likt i år også. Her er valper, vi har vinter, ikke bare stykkevis og delt. Og vi skal helt sikkert forvente påfyll av snø, så enda vil det nok gå månedsvis før vi kan begynne å tenke på  vår og vårtegn. Vet også at både vårtegnene og våren blir både senere og annerledes her nordpå men helt sikkert verken dårligere og mindre velkommen av den grunn. Så får jeg heller ta meg en Bergenstur, for å oppleve rhododendronblomstringen og de japanske kirsebærtrærne hvis det virkelig røyker på.
 
 
 
 
 
 
Sov du vesle spire

Sov, du vesle spire ung, 
ennå er det vinter, 
ennå sover bjørk og lyng, 
roser, hyasinter.
Ennå er det langt til vår,
langt til rogn i blomstring står.
Sov, du vesle spire,
ennå er det vinter.

Himlens sol ser ned på deg,
solskinnskyss den sender.
Snart blir grønt langs sti og vei,
småblomst varmen kjenner.
Enn en liten solskinnsbønn:
Vesle spire, bli snart grønn!
Himlens sol ser ned på deg,
solskinnskyss den sender.

Zacharias Topeliu
 
 
 
 

 

 

ER ALLTID PÅ ALLERTEN NÅR DE ANER AT DE ER FRILEK I SIKTE

EIRA

DA ER DET FULL FART SÅ FORT DE FÅR AV HALSBÅNDENE SINE. NÅR VÆRET  OGSÅ ER SÅ FINT SOM NÅ, BLIR DE ALDRI LEI OG FÅR DE HELLER IKKE VÆRT LENGE NOK UTE.

EIRA LOVES RUNNING IN THE FIELD.

EIRA OG DAISY ER ETTER HVERT BLITT SÅ LOMMEKJENT I DETTE OMRÅDET. ENE ØYEBLIKKET ER DE PÅ MARKEN, NESTE NEDI VIKEN ELLER EN RUNDE INN I SKOGEN.

EIRA AND DAISY IN THE ICY BAY.

MULIGHETENE ER MANGE, SÅ DET BLIR GJERNE BÅDE EN AVSTIKKER OG EN EKSTRA RUNDE, FØR DE HØRER AT ULF KALLER DE INN.

DAISY: RUNNING, BECAUSE I CANNOT HEAR YOU ARE CALLING FOR ME.

DET ER IKKE BARE KULDEN SOM GJØR AT ULF VIL HA DE TO I HUS. INNE VENTER AINO OG TO SMÅ, SOM OGSÅ TRIMMER LITT

RIKTIGNOK BARE PÅ STUEGULVET

FELIZ NOVA

MEN BARE VENT, DET KOMMER, DET KOMMER, SELV OM FRIDS GJESP TYDER PÅ DET MOTSATTE. DET SKYLDES NOK BARE AT MAMMA AINO BARE VILLE HA HENNE TILBAKE PÅ TEPPET. IKKE RART AT FRID LEI.

FRID IS TIRED OF AINO BRINGING THEM BACK ON THE BLANKET, BUT NOT NOVA .
 
 

......VERKEN LENGE ELLER LANGT AVGÅRDE, MEN DU VERDEN SÅ GODT OG FORTJEN t

Nå har hun utvidet radiusen på lufterundene, så i dag  ble hun med Ulf en runde  på 15-20 minutter. Ikke en lyd fra de små, som sov søtt gjennom hele Aino sin mammapause. 

Kom over et innlegg på dachshundens venner i går kveld. Den ene etter den andre fortalte, at deres hunder verken likte den ene eller andre form for musikkinnstrument. et sted måtte til og med musikerfari  øve utenfor hørevidde for husets ulmende dachs.

Der er Ami det store untaket. og sitter han ikke på fanget, når min bror Jan-Helge, spiller piano, med hodet i fanget ved gitarspill, på gulvet ved siden av kontrabassen, så hopper han like godt opp på orgelet. 

Kjører reprise på to blogger av om ikke musikalske, så i hvert fall musikkglede Ami. Dessverre fant jeg ikke bildene fra konserten, hvor Ami på egenhånd forflyttet seg fra tilhørerplass og opp på scenen. Der la han seg pent ned. Mormor Erna mener at han både kan synge med og trø takten, men det tror jeg vi skal ta med en klype salt.

5.april 2012 PÅSKERAPPORT FRA AMI....

 
 
 
Ami titter etter organisten
 
 
 
 
...som sitter klar og venter på Jan-Helge. I yr glede over solen, som viste seg, bestemte nemlig matfar at det var dachs for sesongåpning av "Holbergstuen" Denne begynte som en terasse i tilknytning til hytten, men er med tiden både utvidet og påbygget med levegger og tak. Av alle ting som er der ute, finnes et gammelt trøorgel.
 
Godt med klær må til, når det er "utendørskonsert"
 
 
 
 
Og Ami er ikke sen om å innta orkesterplassen, øverst på orgelet, når det skal musiseres. I det hele tatt vil ikke Ami gå glipp av en eneste musikkstund. Spiller Jan-Helge på gitaren eller kontrabassen, har Ami sin faste faste tilhørerplass. Når gruppen "Folk" øver, er han alltid med, og han har "deltatt" på korøvelser fra han var valp og i hvert fall ikke gått glipp av en eneste pause. Da er det servering på nordnorsk vis og mye klapp og kos fra Ami sine korvenner.
 
 
 
 
 
 
Navnet Holbergstuen "tok" Jan-Helge med seg fra Bergen.Siden 1927 har Holbergstuen hatt det gledelige formål å gi Bergensere og besøkende det de vil ha, god mat og god drikke i en restaurant med nostalgisk og folkelig atmosfære. Det var jo Riksmålsforeningen som etablerte Holbergstuen, sammen med Wesselstuen, i 1929. Motivet var at byens fruer skulle slippe å lese menyer på nynorsk, på alle BUL-sjappene i Bergen.
Restauranten har alltid hatt sine faste stamgjester, og Nordahl Grieg og Arnulf Øverland var blant disse. Det har i alle år pågått herdige politiske diskusjoner rundt bordene, og hete rykter vil ha det til, at Holbergstuen en tid var et viktigere politisk forum enn bystyresalen i Bergen. 
 
 

10.aug.2011 INGER BLE FEIRET MED FULL MUSIKK

 
 
 
Eneste damen i gruppen og Inger
 
 

AV GRUPPEN "FOLK"......

 
 
 
Matfar Jan-Helge på bass
 
 

OGSÅ KJENT UNDER NAVNET "FOLK OG EN HUND"

 
 
 
En sliten festdeltager
 
 
 
 
...men i går meldte gruppens minste og yngste medlem pass. Dette var nemlig en helt annerledes øvelse enn Ami var vant med. Her fyltes huset av kjente og kjære fjes, og alle ville hilse, klappe og kose med han. Det ble så rent for mye, for i tillegg overgikk de hverandre med ros. Ami måtte legge seg ende ned for å hvile mellom slagene. Han hadde jo tross alt vært dårlig i magen tidligere på dagen og en usikker "festdeltager" 
 
Utdeling av våte kyss
 
 
 
 
Nå trenger ikke Ami så lang "ladetid", før han er klar til dyst igjen. Han var stadig oppom fanget mitt, og det manglet heller ikke på utdeling av våte kyss, en av hans "spesialiteter" ifølge datteren i huset. Og siden både Anja og jeg ikke bor fast i Harstad, får vi så rikelig med kyss, at det rekker til neste besøk.
 
Den skal tidlig krøkes,....
 
 
 
 
Heller ikke Ulf slapp unna, og i tillegg til all kosen, stilte Ami opp som "støttespiller", da Ulf skulle dele en historie med oss alle. 
Og hadde det ikke vært for at Jan-Helge bar Ami til soveplassen sin, hadde han nok "festet videre", til siste gjesten gikk hjem.

 

MED DEICA OG MARIA

Akkurat som resten av landet, lot snøen vente på seg  også på Vestlandet, så da benyttet Maria og Deica anledningen til å fortsette med blodsportrening. Deica viste stor interesse  for dette, da hun fikk prøve det første gang sent i høst.  Morfar  Øystein var både inspirator, veileder og sporlegger. 

Jeg visste at Maria hadde planer om å fortsette treningen, men trodde at snøen nå hadde satt en stopper  for dette. Men så kom disse fine bildene, og da måtte jeg spørre Maria selv. nei, hun trente bare der det var minst snø, og det så jeg også på videoen hennes. Nesten ingen snø i selve sporet , før sporslutt.

Deica gikk sporet så fint og kom uproblematisk til sporslutt. Lykke til videre!  Dette er jo så lovende. Ikke rart med så flinke og målrettede jenter, som Maria og Deica.

BARE NED I STUEN, OG HER STARTER EN NY, SPENNENDE OG VIKTIG EPOKE I VALPENES LIV

Dette blir noe helt annet enn å få komme ned på kveldstid og de andre dachsene var lagt. Nå er Aino og valpene omgitt av mange og ikke minst nysgjerrige firbeinte. der er noen mer frempå enn andre. Atie har mest betraktet , Eira beundret, mens livlige Daisy virkelig har gjort seg til, men uten ønsket reaksjon. Feliz Nova og Frid kommer helt sikkert til å ville leke med deg, men det ligger enda frem i tid.

I dag måtte alle nøye seg med å hilse på valpene fra utsiden. Planen var å ta Feliz Nova og Frid ut på teppet sitt nå i kveld. Men det tar på og være så omsvermet og populær, så nå må de ro sove i fred. Så får vi heller ha gå-bildene til gode og satse på at vi snart får tatt noen foto, som viser hvor flink de er blitt til å komme seg rundt. 

SOL OG SOLSKINNSHISTORIER

Ingenting å utsette på det fine vinterværet vi har For tiden. Solen har kommet tilbake, og de siste dagene har vi til og med sett hele solskiven på himmelen. Selv om jeg må nyte  alt dette fra stuevinduet, hjelper det på. Nå går det raskt mot lengre og lysere dager. 

EIRA OG DAISY

Hva er vel kjekkere da, enn å få ta en tur ut og få løpe fritt. Vi er så heldig å ha store store områder, som de kan løpe på. Da er det full gass hele tiden.

ATIE

Atie liker å være med på dagen, men innimellom tar hun seg pause, for å få fullt overblikk over de små. 

EIRA OG DAISY

De er ikke vanskelig å finne, for se man den ene, er den andre ikke langt unna.

EIRA

Det var nok ikke Daisy her heller, men dette fine bildet, som Ulf tok,  er  Eira alene.

AINO OG ATIE

MINA OG KATHA

Forholdet mellom Aino og Atie minner meg mye om våre første dachser, Mina og Katha. Mina var eldst, et år eldre enn Kathe og ikke i famile, men bestevenner, tvillingsjeler, turtelduer, kall det hva du vil.
De var sammen i ett og alt, bortsett fra når Katha hadde valper. Da vekslet Mina sin innstilling mellom: Stakkars Katha, som har det slitsomt og trenger hjelp, eller det er dine valper og ditt ansvar. Men det oppsto aldri noe problem eller konfrontasjon pga Minas væremåte.
Nei, det var bare to ganger at det oppsto antydning til skurring mellom de to. Første gang var på tur nordover, da vi hørte sure lyder fra buret deres. Derfor skilte vi de to damene. Da vi tok neste stopp, ble vi møtt av de tristeste og "angrende" utrrykk, vi noen gang har sett og gjensynsglede uten like, da de fikk fortsette turen i samme bur, og det fortsatte de med resten av livet.
Den andre episoden skjedde på Gressholmen. Der hadde disse to tispene en egen hundegård i teksil. Den passer best for valper og gamle damer, og vi "døpte" den for pensjonistringen. Der hadde de hvert sitt bur (uten dør) senger og parasoller mot solen. Gjett om de nøt livet og den nord norske sommeren fullt ut. 
Men en dag ble idyllen brutt. Katha gjorde fra seg inne i ringen. Det ble for mye for Mina. Hun var kjempesur og oppgitt over Katha, og hvis blikk kunne drepe, hadde Katha ligget tynt an. Vi måtte gi Katha et par dagers karantene fra pensjonistringen, og selv om hun ble tatt inn i varmen igjen av Mina, glemte nok aldri Mina episoden. 
Og Katha gjorde aldri mer en slik brøler.
 

 

EIRA OG DAISY

Hvilken lykke for Eira, da Daisy kom i hus. Kan ikke påstå at hun manglet verken selskap eller lekekamerater. Disse to ble raskt hjertevenner i ett og alt, og det er ingenting som tyder på at det ikke kommer til å vare.

Eira er en av trillingene til Atie. Vi rakk flere valpetreff med alle tre, før vi dro nordover. Du verden som de koste seg da. 

ENYA OG ESTELLE LEAH

Over til EIras søstre. Går det an å ha det bedre? De har jevnlig kontakt, og eierne har funnet en trygg og veldig praktisk ordning. Først var det Enya, som ferierte hos Leah. Leah var hos søsteren i høstferien, og nå i januar tilbragte Enya en helg hos Leah.

Neste gang vi er i Salhus med hundene, må vi la alle søstrene få treffes. Enn så lenge, koser jeg meg med gamle bilder og de koselige bildene fra Tonje og Solveig. 

Det vet jeg at mange andre også gjør.

OG TRADISJONEN TRO....

 
hos både Captator-, og Varri-valpene, ble det i dag servert hjortefilét til valpene. Det gjør vi alltid når valpene inntar sitt første måltid med fast føde. Vi har enda tilgode at dette ikke er en fulltreffer.
Sånn var det i dag og. Så snart de små fikk teften av kjøttet, "koblet" innstinktet seg inn. Både Feliz Nova og Frid visste hva det gikk i og begynte umiddelbart å slikke i seg kjøttet, som Ulf hadde finhakket på forhånd.

FØRST UT VAR FELIZ NOVA

DET GIKK IKKE LANGE STUNDEN, FØR DETTE NYE GIKK NED PÅ HØYKANT

OG BÅDE ULF OG NOVA VAR FORNØYD

SÅ VAR DET FRID SIN TUR, OG HUN VAR ENDA MER GLUPSK

DETTE VAR VIRKELIG GODT

 
 

OG DAGEN FØR DAGEN, FOR I MORGEN ER DET TID FOR Å FÅ SMAKE PÅ "FAST FØDE"

STORESØSTER DEICA

DET KOMMER HELT SIKKERT TIL Å FALLE I SMAK HOS NOVA. OG FOR OSS ER DET I HVERT FALL LIKE STOR STAS HVER ENESTE GANG, VALPENE FÅR SKAL FÅ SIN FØRSTE SMAK,….

DU GJØR DUMT I Å GJEMME DEG FRID

DETTE KOMMER DEFINITIVT Å FALLE I SMAK

ET NYTT KAPITTEL I VALPENES LIV, BEGYNNER NÅR DE BEGYNNER MED MAT, OG DA TAR DET IKKE LANG TID, FØR DET BLIR LIV, RØRE OG FULL FART I VALPEGÅRDEN.

 

 
 

OG I DAG HANDLER DET OM DE SOM BOR I DACHSESKAPET

Folk samler på mangt og mye. Jeg samler på dachseting. Det er jeg ikke alene om. Utvalget er stort, men også konkurransen om å få de virkelige godbitene. Det gjelder ikke minst, når vi kommer inn på andre samleren arenaer, F.eks. de som samler Kongelig Dansk eller Royal Dalton.

Kjekt å få fatt i og flotte i en hver dachsesamling, men jeg samler på alt og setter like mye pris på hva som dukker opp. Det er denne dachsen laget av en sokk. Som jeg har forstått det, er dette en like vanlig sokk, som Ulvangsokken hos oss.

Har også dachseting, som er i daglig bruk. De kjøpte jeg første gang på en tur til Praha. Da fikk jeg tak i matskåler til nesten alle dachsene. På neste tur kjøpte jeg til de siste, og samtidig fikk jeg tak i make krus til oss og noen ekstra, som ble brukt som gaver.

Slik er flere av dachsetingene kommet i hus hver gang. Jeg blir like glad hver gang, og det blir aldri for mange. Får omskrive det som to av barnebarna sier om Lego: Det eneste som er bedre enn dachseting, er enda flere.

Ja, det finnes mangt og mye i dachsesamlingen min, ikke bilder av alle gjenstandene enkeltvis , og noen er heller ikke kommet med. Men det kommer etter hvert. Har ikke andre ambisjoner enn å glede meg med å samle. Og hvis andre er interessert, er det bare å ta en titt  

MINE DACHSER.     

 

 

HILSEN FRA ANTE: ENDELIG HELG

Hei,

Ville bare sende en avslappet helgeklem til alle 2- og 4-beinte fra Ante som mener at deg er dachs for en liten helgestrekk på sofaen. 

Klem fra Ante og de 2-beinte

DE SMÅ VOKSER OG TRIVES . MAMMA AINO SØRGER FOR MAT , STELL OG MASSE KJÆRLIGHET. RESTEN SØRGER ULF FOR. JEG ER FOTSATT BARE TILSKUER OG SKUMMER FLØTEN

FRID

....når Ulf tar alle tre ned på kveldstid. Da ligger valpene på et teppe mellom  oss, mens  Aino nyter litt mammaperm og veksler mellom våre fang og og rundt i stuen. Hun tar jevnlige avstikkere bort til jentene sine. 

I TLLEGG STILLER HAN OPP SOM FOTOGRAF…...

FELIZ NOVA

ELLER SOM MODELL SAMMEN MED SMÅ, NÅR DET TRENGS

FRID

EN KJÆR LITEN BOK,.....

BOKEN MÅLER 3,5cm X 5cm X 2cm

...julegave fra gode svenske hundevenner. Boken er liten i format, men full av hundebilder og gullkorn om hunder. Har fast plass i dachseskapet, men tar den regelmessig ut. Skal ikke se bort fra at jeg kommer til å dele flere av gullkornene fra boken. 

Diktet Mauren av Inger Hagerup har fulgt meg mye lengre enn her på hjemmesiden. Jeg glemmer aldri, da  Marianne kom og ville fremføre dette diktet på sommeravslutningen, vi hadde for foreldrene. Det kunne ikke passet bedre, og hvilken fremføring av  store, lille Marianne.

Da jeg startet opp Kennel Varri, var jeg aldri i tvil, at det skulle med på hjemmesiden. For å være helt ærlig, så lurer jeg på om ikke det var klart, før jeg bestemte og søkte om kennelnavnet.

TANKER SOM ER GJORT RUNDT DIKTET: Inger Hagerup vil få oss til å innse at man er som man er, og en skal godta andre for det de er. Mauren stiller flere spørsmål til seg selv i diktet, og for å konstatere at han er akkurat ”passe” på alle måter, og at han ikke har noe imot det. Den sier også at man kanskje burde se på seg selv før man går ut og kritiserer andre.

 

Jeg tror grunnen til at Inger Hagerup valgte at diktet skulle bli fortalt av en maur, er fordi vi ser på mauren som liten og forsvarsløs. Men selv om den er liten klarer den å bære 50 ganger sin egen kroppsvekt. Det kan få oss til å tenke over at selv om man ikke har like gode muligheter som mange andre i utgangspunktet har, kan man fortsatt oppnå det man ønsker hvis man har integritet, slik som mauren.

OG HVIS HUNDENE I OVERSKRIFTEN VIRKER KJENT,.....

så er de også òmed i dachsesamlingengen min. Dette er et service Med tegninger av Andy Warhol. Ble så overrasket, glad og rørt, da jeg fikk askjetten i gave. Senere spanderte jeg kruset på meg selv.. 

 
 

I følge gode råd fra min mann, trenger jeg ikke å følge matoppskriftene slavisk. Her er det om å gjøre å improvisere . Har man ikke alt som trengs, gjelder det å bruke det man har. 

I dag overfører jeg dette rådet til bloggen.

 

Med en radius som strekker seg fra soverom, til stue og bad, sier det seg selv , at bloggen må bli litt ensformig. Har ikke forsøkt enda å komme meg opp til Aino og valpene, men Ulf tar de ned hver kveld, men tenkte at de skulle få fotofri i kveld. I stedet blir det et gjensyn med storesøster Deica. 

Benytter samtidig sjansen til å hilse til hele Deicas familie.

14.januar 2013 DEICA ER BLITT 3MND OG EN STOR PIKE MED MANGE JERN I ILDEN

Tiden har gått så utrolig fort fra nyfødt i valpekassen med mamma Aino.....

Aino og Deica

....til hun måned gammel hadde lært seg kunsten å bedåre både Ulf og alle oss andre med sitt søte og behagelige vesen.

Ulf og Deica

Kontakten med sin nye familie var også på topp fra de hilste på henne første gang og ikke minst da de kunne hente henne hjem. 

Maria og Deica

Siden den gang har det skjedd mye i Deicas unge liv sammen med matmor Aina, matfar Geir, Martin, Deicas aller beste venn og "storesøster" Maria. Hun har tatt disse fine bildene av Deica. Tusen takk nok en gang Maria!

 

I fullt firsprang,.....

Deica har også begynt på valpekurs, og det er både nyttig , lærerikt og gøy for små valper. I tillegg er hun "skolejente" hver fredag. Da er hun med Maria, som er elev på dyrelinjen på Stend videregående skole. Der har de også egen kennel, så i tillegg til disse, er det ekstra fullt av firbeinte den dagen elevene har med egne hunder. Deica stortrives i hvert fall som "skoleelev""

så ørene flagrer.

Men Deica har stor tumleplass og også fint turterreng hjemme, og de siste dagers fine vintervær har gledet både to,-og firbeinte her vestpå. Det var på tide og meget etterlengtet.

Alt må undersøkes

Og hadde ikke jeg rotet og "mistet" noen fine bilder, hadde jeg kunne vist mormor Wigdis også, for der bor de aller beste hundevennene til Deica, dachsene Ludvik og Mocca, og Nala, som er en flott hygenhund.  Enn så lenge får dere lese om henne i den nyeste utgaven av Hundesport. 

Gratulerer så mye med alt hun har oppnådd dette året!

Takk for i dag Deica! Like koselig som alltid å få Følge med deg.

 

Herlig, friske, og fargesprakende tulipaner bringer våren inn i stuen og hjelper oss med å tenke på at våren snart er her. En så populær blomst som tulipanen, har selvsagt fått en egen dag: Tulipandagen feires 15. januar. Denne dagen markerer starten på tulipansesongen. Vi var nok litt for tidlig ute med det siste tulipankjøpet, så i dag måtte de trofaste porselenstulipanene våre, gjøre samme nytten.

 

 
 

NESTEN SYND Å BRYTE OPP IDYLLEN MED FRID, SOM SOVER SÅ GODT OPPÅ SØSTER FELIZ NOVA,….

MEN NÅR KLOKLIPP STÅR PÅ DACHSPROGRAMMET, MÅ BEGGE TIL PERS, FØRST FRID…….

OG DERETTER FELIZ NOVA UNDER OPPSYN AV MAMMA AINO

Dette gikk helt knirkefritt hos begge to. Nå sover begge to igjen, mens Aino har lagt seg godt til rette på Ulf sitt fang. Disse kveldsstundene er gull verdt for oss alle. 

 

Kloklipping på valper
Begynn tidlig å venne valpen til at du på å håndtere poter og klør. Man trenger ikke klippe hver gang, men prøv å gjøre det til en hyggelig opplevelse.
Kloklipp skal ikke gjøres når valpen er lekelysten siden den da er lite samarbeidsvillig, vent heller til den har lekt fra seg og har roet seg ned. Vær vennlig men bestemt når du vil at noe skal gjennomføres.

LA MEG FÅ PRESENTERE:

Nova (stjerne)

 
 
Tegning av en nova

En nova er en stjerne, vanligvis en hvit dverg, som i løpet av en periode øker sin lysstyrkekraftig.

En dvergstjerne som ligger svært nær en annen stjerne kan attrahere så mye gass fra sin kompanjong at denne gassen begynner å fusjonere. Energiutviklingen er tilstrekkelig til at stjernen skal kunne øke sin lysstyrke med mellom 7 og 16 størrelsesordener. Denne fusjonerende gassen, opp i mot en tusendels solmasse, sprenges bokstavelig bort fra stjernens overflate da den har en hastighet som er større enn unnslipningshastigheten fra stjernen.

Om den andre stjernen ligger tilstrekkelig nær og er tilstrekkelig stor, kan dette gjentas med noen titalls års mellomrom.

 

OG SØSTEREN:

Et jentenavn av norrøn opprinnelse. Frid var på sitt mest populære i 1942 og er for tiden på 536. plass på listen over jentenavn i Norge. Betydning: norrøn:fager, evt 'fred'. Frid har navnedag 10. oktober. Det er 270 personer i Norge som har dette navnet. 

FELIZ NOVA GIR MAMMA EN GOD NATTSUSS

Nå  åpner det seg en spennende hverdag for de små og for oss. 

BONUSSTOFF, og jeg falt før denne søte versjonen til den velkjente sangen