BLOGG

Selv om jeg visste at Estelle Leah skulle være hos Enya i høstferien, ble jeg overrasket og ikke minst veldig glad for hilsen og bilder. Tusen, tusen takk Tonje!

Så det sier seg selv, at mine bilder fra pannekakefesten i dachsehytten ble forkastet. Og det bryr i hvert fall ikke dachsene seg om. De hadde spist (les: slukt) sin porsjon og ventet forhåpningsfullt på mer. Sikker på at de kunne forspist seg, om de hadde fått fri tilgang, så her må det porsjoneres ut og deretter overse alle bedende og triste dachseøyne.

Men tilbake til søstrene. Går det an å ha det bedre? de har jevnlig kontakt, og eierne har funnet en trygg og veldig praktisk ordning. Forrige gang var det Enya, som ferierte hos Leah. Neste gang vi er i Salhus med hundene, må vi la alle søstrene få treffes. Enn så lenge, koser jeg meg med gamle bilder og de koselige bildene fra Tonje og Solveig. 

Det vet jeg at mange andre også gjør.

Har hatt så dårlig samvittighet, at jeg ikke har fått tatt og sendt bilde av Varrivesken sammen med en av de små, at det var første post på dagens program. 

Flere av dachsene valgte å bli igjen ute etter morgenrundene, men Ares , Astra og Eira ble med meg. Da hadde jeg jo både de eldste og den yngste, veldig passende syntes jeg og tok også frem den første Dachshund Handbags by Cathy sydde til meg. 

Jeg plasserte først Eira og siden Astra i en av stolene sammen med vesken. Hvem kunne vite at det tydeligvis var ingen-dachs-i møblene-dagen. Jeg løftet, og de forsvant i neste nuet. Ikke hjalp det med godbiter heller. Jo, godbitene for ned, men mer bilder av bakender som skjulte vesken, enn pent oppstilte dachser.

Men så plutselig var vi på lag igjen, jeg fikk mine bilder, og de fikk gjøre det de hadde mest lyst til. Det gjør like godt hver gang, når oldemor Astra på 11 år, ikke bare byr opp til lek, har det minst like gøy som avkommet og også står distansen fullt ut. 

Ulf, Svea og Flickan startet turen sørover tidlig i morges. Jeg ventet litt, før jeg startet mating og turgåing med, først med Ares, Astra og Eira, neste pulje med Cerinne, Aino og Atie, og til slutt en lengre tur med Fargo. Da var det en nydelig soloppgang og opplett, så både hundene og jeg nøt turene.

Men det tok ikke lang tid, før det begynte å regne. Det bare fortsatte og økte på, så hundegårdene sto ubrukt, og de neste rundene hadde blitt enda kortere, hvis dachsene hadde fått bestemt returen til dagens hovedaktivitet........

.... og kost oss i finværet. hundene har vært på flere turer, men også vært valgt å være ute på egenhånd i hundegårdene. Da har Svea hatt dachsehytten helt for seg selv og virkelig prøvd ut sofagruppen. Har visst allerede funnet sin favorittstol, og det lå hun i så dyp søvn, at det var leit å vekke henne. Men Svea har løpetid og må i sikkerhet, før Fargo får komme inn. I disse tider er det full logistikk og kontroll, som gjelder. Ares er minst like forelsket, men han var trygt plassert i stuen. 

Ellers har det verken vært trening eller snekkerier i dag, bare en bytur inn på Posten. Da var Ares snar med å snike seg med, og Ulf tok heller en runde med han, enn å måtte være med inn på kjøpesenteret. Men jeg var snar,......

  ....og da skyndte vi oss tilbake til Gressholmen. Nå er det om å gjøre å nyte hver eneste solskinnsdag. Det gjør tydeligvis også sommerblomstene våre. Bare en eneste georgine har frosset, selv om vi har hatt nattefrost. Derfor har vi fortsatt noen av utemøblene stående ute , og med en god jakke, smaker det fortsatt med en kaffepause utendørs.

I dag stod Eiras debut i utstillingsringen for tur. Riktignok fikk hun med seg et valpeshow i Tromsø, første helgen i juni, men nå er hun akkurat blitt junior og klar for tellende resultater. 

Gjett om vi var spent. Ikke bare, bare å skulle trene intensivt og vekselvis på blodspor og ringtrening og yte topp i begge grener på en og samme helg.

Det klarte hun med glans. Av praktiske grunner, har Ulf tatt seg av treningen, vært fører på blodsporprøven og også handlet henne i ringen. Tusen takk!

Og da Ulf kom ut av ringen med både BIR og storcertet i boks, kunne jeg ikke ha vært gladere. Snakk om en kjempehelg for lille Eira.

Jens, pappaen til Eira hadde også en stor dag, ble også BIR, fikk CACIB og ble dermed int. UCH. Eira enda vente i 6mnd for å bli gammel nok til å konkurere om CACIB. Men gratulerer så mye til Jens.

Eira fylte 9 mnd sist søndag, så dette var første sjansen hennes til å bli brukspremiert. Hun fikk også med seg en svært god kritikk, så vi er meget godt fornøyd.

Og siden vi ikke har mere morro enn vi lager selv, ble det både kaffe og ostekake (toppet med rød gele) og en delig treretters middag i kveld, for å feire alle helgens flotte resultater.

Kveldens meny:

Fylt acocado

Villsvin,- og dåhjortfilét med italienske poteter, brocolli, mais og championsaus

Pære belle Helene

Australsk Cabernet - Merlot

 Da sier vi oss fornøyd, i hvert fall i denne omgang. Alt det elektriske er på plass, både innedørs og utendørs. Den nye lyskasteren lyser opp begge hundegårdene og slusen, som kan skimtes bak den hvite porten. Dette utelyset er nytt av året, mens de andre to, fikk vi montert, da vi bygget hytten og fikk lagt ned strøm til hytten.

I sommer har vi hatt elektrikere som trekte rør og la opp bokser, slik at vi kunne fortsette å isolere og legge plater på vegger og tak. Og da vi var ferdig med vår jobb, kom de tilbake og avsluttet arbeidet. Nå har hytten fått både taklys og rikelig med stikk-kontakter, så nå er det blitt både lyst og varmt. Ovnen går på termostat, men med all isoleringen i tak og vegger, har den knapt vært i bruk.

 At Svea er eneste fotomodell i dag, skyldes at hun har fått løpetid. Da er det godt med litt fri fra innpåslitne artsfeller og heller en tur og litt særbehandling av Ulf. 

Regner med at flere av dachsetispene følger på med løpetid, nå som Svea har startet. Den eneste som skal parres er Aino. 

Men snart er det tid å samle sammen matskålene og lage til kvelds. 

Vanligvis glir den fort ned, men med løpsk tispe i flokken, blir det lite spising på Ares og Fargo. Men det tar de igjen senere, og de sier aldri nei takk til kveldsgodbiten.

Da gjenstår det bare GOD NATT til alle de små......

........ mens Ulf og jeg skal kose oss med pizza. 

Mens dachsene tok en formiddagsstrekk, fylte vi opp storbilen, og nå for  blant annet sofagruppen til dachsehytten avgårde. Vi syntes ikke lenger den passet inn, så nå har de fått ned vår utegruppe, så får vi se om det blir de eller oss, som får ny til våren. Den passet i hvert fall fint inn i hytten og dessuten langt mer praktisk, med løse puter som kan vaskes. Ulf monterte ny gardinstang, og jeg kjøpte også et nytt gulvteppe så nå begynner det å bli skikkelig på stell.

Eira hadde en økt ringtrening med Ulf på den store parkeringsplassen, som ligger like ved oss. Vi rakk noen runder på våt asfalt mellom bygene. 

Vi har fremdeles ting å jobbe med, men treningene hjelper på. Og så får vi gjøre så godt vi kan. Eira fylte 9mnd. på søndag, så det blir debut, både i ring og på spor.

Og da Eira hadde fullført treningen,....

.....overtok jeg henne. Belønningen ble en kosetur for bare oss to, mens Ulf gikk inn og laget middag. Den smakte som vanlig godt, med desserten, amerikanske bondepiker, ( brownies, vaniljeis og pærer) som mitt høydepunkt.